Ny nasjonal retningslinje for elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Helsedirektoratet publiserte i juni en ny retningslinje for bruk av ECT. Behandlingen har gitt gode resultater ved alvorlige psykiske lidelser.

Retningslinjen beskriver metodiske, juridiske og etiske aspekter ved ECT. Ill.foto: jtyler, iStockphoto

 

Det er strenge krav til bruken, blant annet på grunn av faren for hukommelsesproblemer. I utgangspunktet kreves det skriftlig samtykke fra pasienten.

I den nye retningslinjen beskrives det som i dag anses som den beste kunnskapen om ECT. Retningslinjen beskriver hvilke pasienter som kan ha nytte av behandlingen, hvilke undersøkelser som bør gjøres før behandlingen tilbys, hvordan behandlingen bør gjennomføres, hvilket utstyr som bør være tilgjengelig og hvilken kompetanse behandlere bør ha. I retningslinjen beskrives også juridiske krav og etiske problemstillinger knyttet til behandlingen og hvilke rutiner for informasjon og samtykke som skal og bør foreligge.

Ved elektrokonvulsiv behandling (ECT) gis en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet som gir et generalisert krampeanfall, et såkalt «grand mal»‐anfall. Pasienten får narkose og muskelavslappende midler før behandlingen.

ECT har blitt brukt til behandling av en rekke psykiske lidelser, men er best
dokumentert for behandling av depressive tilstander. Det er en del faglig uenighet om hvordan
ECT gir symptomlette.

Statistikken for bruk av ECT i Norge er usikker. Tallene knyttet til omfang og hvilke pasientgrupper som får behandling varierer. Teknisk utstyr, rutiner og formell kompetanse knyttet til administrering av ECT varierer også.

Les retningslinjen

Aktuelle søkeord: ECT, elektrosjokk, elektrokonvulsiv terapi, elektrokonvulsiv behandling, retningslinjer

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om akuttpsykiatri og depresjon og mani, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/ny-nasjonal-retningslinje-for-elektrokonvulsiv-terapi-ect)