Rusmestring er grunnlaget som muliggjør mestring av øvrige rehabiliteringsmål. Trygge rammer for pasienten med tett samtaleoppfølging, relasjonsbygging og trygge utleveringsordninger er avgjørende for å oppnå best mulig rusmestring. Når en indre struktur og motivasjon for å utforske en rusfri tilværelse er etablert, kan rammene for kontroll endres over tid.
Legemidler som brukes i LAR, kan skade pasienten dersom det ikke tas på foreskrevet måte. De utgjør også en betydelig fare dersom de kommer i hendene på personer som ikke har utviklet toleranse for opioider. Grensen mellom nødvendig kontroll og hjelp til normalisering av tilværelsen i et rehabiliteringsforløp er vanskelig å trekke og må vurderes både individuelt og i et samfunnsperspektiv.
I dette kapitlet beskrives anbefalinger knyttet til utlevering av substitusjonslegemidler og kontrolltiltak knyttet til rusmiddelbruk. Oppføling for øvrig blir nærmere beskrevet i kapittel 10 om rehabilitering og individuell plan.
