Arbeidsrettede tiltak for arbeidssøkere med milde til moderate psykiske lidelser

Selv om flere med lettere psykiske lidelser kom i arbeid med individuell jobbstøtte enn ordinær oppfølging, trengs flere studier for å kunne slå fast at tiltaket er effektivt.

tim-gouw-bwki71ap-y8-unsplash
Usikre funn av effekt: Ill. foto: Unsplash

Lettere psykiske lidelser som angst og depresjon er vanlige over hele verden. For en del med slike plager går det ut over arbeidskapasiteten, som igjen kan føre til sykefravær og uførhet. Noen har allerede et langt fravær fra arbeidslivet før de får eller søker hjelp, og kan ha behov for støtte for å komme tilbake i arbeid. Målet med denne studien var å evaluere effektiviteten av arbeidsrettede tiltak for å hjelpe mennesker som lever med lette til moderate psykiske lidelser som stod utenfor arbeidslivet til å komme i lønnet arbeid.  

Det ble utført en systematisk gjennomgang av internasjonal, fagfellevurdert litteratur. Utvikling av protokollen for studien og søkestrategien ble gjort i samråd med referansegrupper bestående av personer med brukererfaring, klinikere og folk som jobbet med påvirkningsarbeid på dette feltet. Elleve studier ble inkludert i analysene. Fem av artiklene var fra Skandinavia, noe som øker relevansen av studien for en norsk kontekst. 

Syv studier undersøkte individuell jobbstøtte (IPS) som var tilpasset til personer som ikke var under intensiv behandling innen psykisk helsetjeneste. Disse studiene foregikk i kommunale arbeidsrettede rehabiliteringstjenester, et boligprogram og kommunale psykiske helsetjenester. Prinsippene for IPS ble likevel benyttet, og kvalitetsskalaen ble brukt (IPS Fidelity Scale). Studiene viste at personer som mottar IPS-lignende arbeidsrettet rehabilitering har 1.7 ganger større sannsynlighet for å komme ut i ordinært lønnet arbeid enn personer som får ordinær oppfølging. Til sammen var det 1611 deltakere i disse syv studiene. Metaanalysen viste altså en klar effekt av intervensjonen, men resultatene varierte mye mellom de ulike studiene slik at det ble lav presisjon i resultatet. På grunn av dette ble kvaliteten på evidens nedjustert, og vi kan derfor likevel ikke slå fast at effekten er sikker per i dag. 

De resterende fire studiene som ble inkludert vurderte kognitiv atferdsterapi eller spesifikke arbeidsrettede rehabiliteringstiltak designet for å passe til en bestemt kontekst. Disse tiltakene var former for arbeidsrettet rehabilitering som ikke liknet IPS. Etter gjennomgangen av studiene fant forfatterne at det ikke var tilstrekkelig evidens disse studiene til å trekke konklusjoner om effektiviteten av disse intervensjonene. 

På tross av at flere kom i arbeid med IPS-lignende intervensjoner er resultatene usikre. De inkluderte studiene er få og har få deltagere, og variasjonen i de statistiske effektmålene er så stor at man ikke kan konkludere. Det trengs derfor flere studier med høy kvalitet rettet mot intervensjoner for å komme i ordinært arbeid for mennesker med lette og moderate psykiske lidelser. 

Kvalitetsvurdering 

To viktige styrker ved denne studien er at det er søkt bredt etter litteratur, og at søkene og protokollen for studien ble drøftet med klinkere, aktører i feltet og mennesker med brukererfaring. Kvaliteten på denne systematiske kunnskapsoppsummeringen er høy. Det redegjøres tydelig for hvilke valg som har blitt tatt i alle fasene av arbeidet med å oppsummere og lage metaanalysen.  

Referanse 

Fadyl, J. K., Anstiss, D., Reed, K., Khoronzhevych, M. & Levack, W. M. M. (2020). Effectiveness of vocational interventions for gaining paid work for people living with mild to moderate mental health conditions: Systematic review and meta-analysis. Bmj Open, 10(10), e039699-e039699. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-039699

Klikk her for artikkel i fulltekst

Relevante søkeord: psykisk helse, rehabilitering, Supported Employment

(/arbeidsinkludering/aktuelt/arbeidsrettede-tiltak-for-arbeidssokere-med-milde-til-moderate-psykiske-lidelser)