Huggormforgiftninger

Behandlingsanbefaling med utfyllende informasjon beregnet på helsepersonell finnes her: Huggorm - behandlingsanbefaling ved forgiftning.

Førstehjelp

• Affisert kroppsdel holdes høyt og mest mulig i ro.
• Bittstedet skal være helt i fred.
• Ro og hvile. Immobiliser pasienter så godt som mulig under eventuell transport.

Tidlige vurderinger

• Barn, risikopasienter og alle symptomatiske pasienter skal til legevakt eller sykehus etter huggormbitt.
• Voksne med minimal lokal reaksjon kan vurdere å se an situasjonen hjemme med veiledning.
• Fravær av symptomer og kliniske tegn to timer etter bittet tyder på minimal injeksjon av huggormgift. 
• Hvis bittet skjer på en øy eller langt fra sivilisasjonen, frakt personen til mer sentrale områder.

Lokale reaksjoner som brer seg er hovedproblemet

• Tidlige systemiske reaksjoner som sykdomsfølelse, mage- og tarmsymptomer og svimmelhet er vanlig.
• Blodtrykksfall er en indikasjon på giftinjeksjon, og kan være behandlingstrengende.
• Smerte, hevelse og blårød misfarging er vanlige lokale reaksjoner. Hevelsen kan bre seg og omfatte hele ekstremiteten/kroppen, og en begynnende spredning er spesielt viktig å fange opp.
• Et tips for å fange opp spredning av lokalreaksjon, er å markere utbredelsen med markørpenn og følge utviklingen, for eksempel hver time. Foto kan også benyttes for å følge progresjonen.

Antivenin 

• Antivenin er god og effektiv behandling av huggormbitt hvis behandlingen starter i tide.
• I Norge vil det fra 2025 kun være mulig å skaffe antivenin i form av Viperfav, som skiller seg fra det tidligere brukte preparatet ViperaTab når det gjelder dosering og bivirkningsprofil. Se Ny antidot mot huggormbitt for mer informasjon. 
• De viktigste indikasjonene for antivenin er:
  • Rask progresjon av lokale symptomer/tegn eller situasjoner der hevelsen er i utvikling og kan gi alvorlige komplikasjoner (eks. ødem/fargeforandring som ved bitt i hånden ser ut til å nå albue innen få timer).
  • Systemisk reaksjon som ikke raskt lar seg korrigere ved symptomatisk behandling, eller som er tilbakevendende.

Huggormforgiftning er ikke en allergi

• Av og til blir Giftinformasjonen kontaktet av helsepersonell som tenker på huggormforgiftninger som en allergireaksjon, tilsvarende for eksempel allergi mot veps eller bier.
• Giftinformasjonen vil derfor presisere at både lokale og systemiske reaksjoner på huggormbitt skyldes giftvirkning. Huggormforgiftning skal ikke vurderes, behandles eller følges opp som en allergireaksjon, og bruk av eks. EpiPen for å forebygge reaksjon ved senere bitt er ikke indisert. 
• Antihistaminer og adrenalin kan likevel ha plass i den symptomatiske behandlingen, men da av andre årsaker enn allergi.

Giftinformasjonen har informasjon om huggormbitt også til allmennheten

• Huggormbitt – informasjon til allmennheten
• Huggormbitt - informasjon om bitt hos hund og katt

Månedsvariasjon i henvendelser til Giftinformasjonen om mulig huggormbitt

* Tall til og med 2.5.2025. 
 

Relevante søkeord: Vipera berus, hoggorm, hoggormbitt, huggorm, huggormbitt, orm, slange, giftig slange, slangebitt, ormebitt, antall henvendelser, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.