Sopp og forgiftninger

Hvis barn har smakt på små mengder sopp er det ofte nok å utelukke de giftigste soppene. Voksne spiser ofte større mengder sopp, og ved mistanke om giftig sopp kan det være nødvendig å identifisere soppen. Giftinformasjonen er behjelpelig med vurderingene i hver enkelt situasjon.

Ved mistanke om soppforgiftning

Identifikasjon av soppen er viktig for å kunne starte riktig behandling i tide. Riktig identifikasjon vil også hindre unødvendige tiltak og sykehusinnleggelser i tilfeller der det ikke er inntatt en giftig sopp. Inntatt mengde kan ha betydning for valg av behandling.

Både sopprester, ferdiglaget mat, sopprester fra søppel og eventuelt oppkast kan være nyttig for å artsbestemme soppen. Voksested og omgivelser (skogstype, bunn osv.) kan også gi viktig informasjon.

Giftinformasjonen kan bidra med identifikasjon av soppmateriale og gi behandlingsråd ved forgiftning. Giftinformasjonen har en avtale med soppeksperter og kan formidle kontakt ved vanskelige identifikasjonsspørsmål og eventuelt behov for mikroskopering av sopprester.

Hvis flere personer har spist av samme måltid, er det viktig å varsle alle for videre undersøkelser og eventuelt behandling.

De syv giftigste soppene i Norge

De giftigste soppene i norsk natur er spiss og butt giftslørsopp, hvit og grønn fluesopp, kastanjeparasollsopp, rustbrun parasollsopp og flatklokkehatt.

Spiss og butt giftslørsopp

Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) er en vanlig og svært giftig sopp som vokser i skogen. Den kan vokse på samme sted og har liknende farge som matsoppen traktkantarell (Cantharellus tubaeformis). Det har vært flere tilfeller av alvorlige forgiftninger ved at spiss giftslørsopp har blitt med i soppkurven når noen har plukket traktkantareller uten å sjekke hver enkelt sopp. Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) vokser i løvskog, men er sjelden i Norge.

Spiss og butt giftslørsopp kan gi alvorlig nyreskade. De første symptomene utvikles etter en latenstid på 36 timer til 6 dager, i gjennomsnitt etter 3 dager. Se Sopp, orellanin (spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp) - behandlingsanbefaling ved forgiftning for mer informasjon.

Hvit fluesopp, grønn fluesopp, kastanjeparasollsopp, rustbrun parasollsopp og flatklokkehatt

Hvit fluesopp (Amanita virosa) er en svært giftig sopp som vokser i skogen. I andre land finnes det flere matsopper som kan forveksles med hvit fluesopp, inkludert flere spiselige fluesopparter. Grønn fluesopp (Amanita phalloides) er sjelden i Norge. Den vokser i skogen i kystnære områder, og kan forveksles med grønnkremle. Kastanjeparasollsopp (Lepiota castanea) er en liten sopp som vokser i løv- og barskog i hele Norge. Rustbrun parasollsopp (Lepiota boudieri) er en liten sopp som vokser i løvskog. Soppen er sjelden. Flatklokkehatt (Galerina marginata) vokser vanligvis i klynger på dødt trevirke som bark og stubber.

Disse soppene kan gi alvorlig leverskade. Gastrointestinale symptomer med brekninger, magesmerter og koleraliknende diaré kommer etter en latensperiode på 6-24 timer. Forbigående bedring kan sees 12-36 timer etter inntak. Leverskade og eventuell nyreskade utvikles 2-6 døgn etter inntak. Se Sopp, amatoksin (hvit fluesopp, grønn fluesopp, kastanjeparasollsopp, rustbrun parasollsopp og flatklokkehatt) - behandlingsanbefaling ved forgiftning for mer informasjon.

Magebesvær etter soppinntak

Magebesvær etter inntak av sopp kan ha flere årsaker.

• Sopper som kun gir gastroenteritt utgjør den største gruppen av giftige sopper. Symptomene kommer vanligvis ½-3 timer etter inntak. De vanligste symptomene er magesmerter, kvalme, brekninger og diaré. Ved alvorlig gastroenteritt kan det oppstå dehydrering, hypotensjon og elektrolyttforstyrrelser. Symptomene avtar som regel etter 3-4 timer, med full restitusjon innen 24-48 timer. Se Sopp som kun gir gastroenteritt - behandlingsanbefaling ved forgiftning for mer informasjon.
• Gastrointestinale symptomer kan også komme ved andre typer soppforgiftninger. Flere av de mer alvorlige soppforgiftningene starter med uspesifikke mage-tarmsymptomer, før mer spesifikke symptomer og kliniske tegn oppstår (se eksempler over).
• Av og til får noen magebesvær etter inntak av sopp som ikke er giftig. Dette kan f.eks. skyldes inntak av gammel eller råtten sopp, utilstrekkelig varmebehandling eller overfølsomhet.
• Rødskrubb (Leccinum versipelle) må varmebehandles i 15-20 minutter før den blir spiselig. Denne soppen er trolig den vanligste årsaken til magesymptomer som følge av soppinntak i Norge.

Andre typer soppforgiftninger

Det finnes også sopp som kan gi forgiftning med andre symptomer og kliniske tegn. Se Sopp, generelt - behandlingsanbefaling ved forgiftning for informasjon om forgiftninger av spesifikke giftsopper.