Sopp og forgiftninger

Ved mistanke om soppforgiftning

Identifikasjon av soppen er viktig for å kunne starte riktig behandling i tide. Riktig identifikasjon vil også hindre unødvendige tiltak og sykehusinnleggelser i tilfeller der det ikke er inntatt en giftig sopp. Inntatt mengde kan ha betydning for valg av behandling.

Både rester av sopp, ferdiglaget mat og eventuelt oppkast kan være nyttig for å artsbestemme soppen. Voksested og omgivelser (skogstype, bunn, vegetasjon osv.) kan også gi viktig informasjon.

Giftinformasjonen kan bidra med identifikasjon av sopp og soppmateriale, og gi behandlingsråd ved forgiftning. Giftinformasjonen har en avtale med soppeksperter og kan formidle kontakt ved vanskelige identifikasjonsspørsmål. 

Hvis flere personer har spist av samme måltid, er det viktig å varsle alle for videre undersøkelser og eventuelt behandling.

Informasjon til allmennhet 

Giftinformasjonen har utarbeidet informasjon til allmennheten om sopp på Helsenorge: Soppforgiftning? Giftinformasjonen - Helsenorge.

De giftigste soppene i Norge

I norsk natur er det funnet 8 ulike sopparter som kan gi alvorlig organskade. Disse er spiss og butt giftslørsopp, hvit og grønn fluesopp, kastanjeparasollsopp, rustbrun parasollsopp, giftparasollsopp og flatklokkehatt. På Helsenorge finnes det beskrivelse og bilder av disse soppene: Norges giftigste sopper. 

Spiss og butt giftslørsopp

• Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) er en vanlig og svært giftig sopp som vokser i skogen. Den kan vokse på samme sted og har liknende farge som matsoppen traktkantarell (Cantharellus tubaeformis). Det har vært flere tilfeller av alvorlige forgiftninger ved at spiss giftslørsopp har blitt med i soppkurven når noen har plukket traktkantareller uten å sjekke hver enkelt sopp.
• Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) vokser i løvskog, men er sjelden i Norge.

Spiss og butt giftslørsopp kan gi alvorlig nyreskade. De første symptomene utvikles etter en latenstid på 36 timer til 6 dager, i gjennomsnitt etter 3 dager. Se Sopp, orellanin (spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp) - behandlingsanbefaling ved forgiftning for mer informasjon.

Hvit fluesopp, grønn fluesopp, kastanjeparasollsopp, rustbrun parasollsopp, giftparasollsopp og flatklokkehatt

• Hvit fluesopp (Amanita virosa) er en svært giftig sopp som vokser i skogen. I andre land finnes det flere matsopper som kan forveksles med hvit fluesopp, inkludert flere spiselige fluesopparter.
• Grønn fluesopp (Amanita phalloides) er sjelden i Norge. Den vokser i skogen i kystnære områder, og kan forveksles med grønnkremle.
• Kastanjeparasollsopp (Lepiota castanea) er en liten sopp som vokser i løv- og barskog i hele Norge. 
• Rustbrun parasollsopp (Lepiota boudieri) er en liten sopp som vokser i løvskog. Soppen er funnet over hele landet. 
• Giftparasollsopp (Lepiota brunneoincarnata) er sjelden i Norge. 
• Flatklokkehatt (Galerina marginata) vokser vanligvis i klynger på dødt trevirke som bark (også i barkbedd) og stubber. 

Disse soppene kan gi alvorlig leverskade. Gastrointestinale symptomer med brekninger, magesmerter og koleraliknend/vanntynn diaré kommer etter en latensperiode på 6-24 timer. Forbigående bedring kan sees 12-36 timer etter inntak. Leverskade og eventuell nyreskade utvikles 2-6 døgn etter inntak. Se Sopp, amatoksin (hvit fluesopp, grønn fluesopp, kastanjeparasollsopp, flatklokkehatt og enkelte parasollsopper) - behandlingsanbefaling ved forgiftning for mer informasjon.

Magebesvær etter soppinntak

Magebesvær etter inntak av sopp kan ha flere årsaker.

• Sopper som kun gir gastroenteritt utgjør den største gruppen av giftige sopper. Symptomene kommer vanligvis ½-3 timer etter inntak. De vanligste symptomene er magesmerter, kvalme, brekninger og diaré. Ved alvorlig gastroenteritt kan det oppstå dehydrering, hypotensjon og elektrolyttforstyrrelser. Symptomene avtar som regel etter 3-4 timer, med full restitusjon innen 24-48 timer. Se Sopp som kun gir gastroenteritt - behandlingsanbefaling ved forgiftning for mer informasjon.
• Gastrointestinale symptomer kan også komme ved andre typer soppforgiftninger. Flere av de mer alvorlige soppforgiftningene starter med uspesifikke mage-tarmsymptomer, før mer spesifikke symptomer og kliniske tegn oppstår (se eksempler over).
• Av og til får noen magebesvær etter inntak av sopp som ikke er giftig. Dette kan f.eks. skyldes inntak av gammel eller råtten sopp, utilstrekkelig varmebehandling eller overfølsomhet.
• Rødskrubb (Leccinum versipelle) må varmebehandles i 15-20 minutter før den blir spiselig. Denne soppen er trolig den vanligste årsaken til magesymptomer som følge av soppinntak i Norge.

Andre typer soppforgiftninger

Det finnes også sopp som kan gi andre symptomer og kliniske tegn, med mer eller mindre alvorlig forgiftningsbilde. Se Sopp, generelt - behandlingsanbefaling ved forgiftning for informasjon om forgiftninger av spesifikke giftsopper, og eventuelt Oversikt over giftige sopper på Helsenorge (litt ned på siden). 

Henvendelser til Giftinformasjonen om sopp 

Giftinformasjonen får hvert år mange henvendelser om inntak eller mulig inntak av sopp. Henvendelsene kan være fra allmennhet, legevakt, sykehus, skole/barnehager eller andre instanser. Soppen kan være selvplukket eller kjøpt, og inntatt ved uhell, eller i rus eller selvskadingsøyemed.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over henvendelser til Giftinformasjonen om akutte eksponeringer med sopp. Merk at denne henvendelsesstatistikken gir ikke en fullstendig oversikt over alle soppforgiftninger i Norge, kun over saker der Giftinformasjonen har blitt kontaktet. Tallene inkluderer henvendelser om mennesker som har spist eller er bekymret for at de kan ha fått i seg giftig sopp. En henvendelse kan gjelde flere personer, for eksempel hvis flere har spist samme soppmåltid. Men Giftinformasjonen kan også få flere henvendelser om samme inntak.

Hvis tallene fra rapporter skal presenteres i en artikkel/mediesak/bok/foredrag el. ønsker vi å bli referert som kilde. Vi vil også gjerne lese gjennom en slik framstilling før den publiseres. 

* Tall fram til 20. mai 2025.