Sopp, orellanin (spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp) - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Aktuelle sopper i Norge

• Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus)
• Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus)

Spiss giftslørsopp er vanlig sopp i Norge og har rødbrun hatt, skiver, stilk og soppkjøtt. Den vokser i gran-, furu- eller løvskog. Soppen er ikke funnet nord for Bodø. 

Butt giftslørsopp er en mer sjelden sopp i Norge. Den har rødbrun hatt, skiver, stilk og soppkjøtt som spiss giftslørsopp, men en mer buet hatt og vokser i løvskog om høsten. Den er foreløpig kun funnet i Sør-Norge.

Toksisitet

Inntak av selv en smakebit av giftslørsopp kan føre til nyreskade.

Ved mistenkt inntak eller svært små eksponeringer kontakt Giftinformasjonen for vurdering.
Til sykehus ved sikkert inntak eller etablert nyrepåvirkning.

Toksinet orellanin konsentreres trolig i nyrene innen få timer etter inntak, og forårsaker akutt tubulointerstitiell nefritt med inflammasjon og tubulær nekrose. Hvis skaden er alvorlig vil den akutte betennelsen gradvis gå over til interstitiell fibrose og tubulær atrofi (kronisk fase).

Virkningsmekanismen er ikke fullstendig kjent, men studier indikerer at toksinet virker via oksidativt stress, nedregulering av viktige antioksidative enzymer og forstyrrelse av ulike metabolismeveier:

• Dannelse av oksygenradikaler intracellulært
• Nedsatt cellulær respirasjon og forbruk av oksygen med cellulær hypoksi som resultat 
• Tømming av intracellulært glutation 
• Induksjon av apoptose (programmert celledød)
• Undertrykker enzymer som skal føre til detoksifisering i cellen, inkludert cellulær eliminasjon av toksiner (ikke-spesifikk for orellanin) 
• Nedsatt proteinsyntese

Effekten er skader på epitelcellene i nyretubuli hvor proximale tubuli er mest utsatt.

Symptomer og kliniske tegn

Symptomer debuterer vanligvis etter en variabel latenstid. 

Symptomdebut forventes fra 36 timer til 6 dager etter inntak (gjennomsnitt 4 dager), mens kliniske tegn på nyreskade   kommer i løpet av 3  -14   dager (gjennomsnitt 7-8 dager etter inntak). 

De første symptomene er vanligvis gastrointestinale med oppkast, kvalme og magesmerter. Noen har fravær av eller svært beskjedne symptomer fra mage/tarm. 

Andre symptomer som kan komme i fravær av, samtidig med eller etter GI-symptomer, er tørste, muskelsmerter, svimmelhet, utmattelse, generell uvelhet, hodepine eller nattesvette.

Varighet

Ved lett forgiftning kan symptomene gå over i løpet av få dager. Det er ingen sikre kriterier som skiller slike pasienter  fra de som senere utvikler kronisk nyreskade. 

Ved etablert nyreskade kan restitusjon skje gradvis innen uker til måneder. Av pasienter som utvikler nyreskade, får halvparten kronisk nyreskade med behov for dialyse og vurdering for senere nyretransplantasjon.

Prognose

Det er vanskelig å forutse prognosen for nyrefunksjonen.

Supplerende undersøkelser

Identifikasjon av soppen er viktig.

• Giftinformasjonen kan bidra med dette. 
• Ta vare på soppen, rester av eventuelt måltid og mageinnhold (for mulig mikroskopering). 
• Innhent eventuelt ny tilsvarende sopp på samme voksested. 
• Pasient kan se på bilder og video av sopp på www.giftinfo.no.

Forveksling mellom spiss giftslørsopp og matsoppen traktkantarell er en aktuell problemstilling. Soppene er ikke like av utseende, men har liknende hattefarge og vokser i samme terreng. Det ses også forvekslinger med andre sopper som kantarell eller fleinsopp (psilocybin). 

Hvis en pasient utvikler symptomer og/eller har en anamnese som gir mistanke om orellaninforgiftning, bør alle som har spist samme soppmåltid, vurderes med nyrefunksjonsprøver på sykehus.

Diagnose har historisk sett blitt stilt på grunnlag av anamnese, makro- og mikroskopisk undersøkelse av sopp, bilder av sopp, klinikk (nyreskade uten annen sannsynlig årsak) og histopatologiske forandringer i nyrene (tubulær nekrose eller tubulointerstitiell nefritt, uten affeksjon av glomeruli).

Analyse for orellanin 

Tidligere var det vanskelig å påvise orellanin i blod, urin eller i nyrebiopsi. Nye metoder muliggjør nå analyser av orellanin, særlig der det er sterk mistanke om inntak eller pasient med nyreskade av ukjent årsak.

• Ta kontakt med vakthavende lege ved Avdeling for Rettsmedisinske fag, OUS og se Analyse av plantetoksiner og sopptoksiner - Oslo universitetssykehus HF.
• Orellanin og nedbrytningsprodukter kan påvises i blod eller urin, eller eventuelt andre kroppsvæsker eller vev som for eksempel dialysat eller nyrebiopsi.
• Fordi orellanin er svært ustabilt og sensitivt for lys og temperatur, bør man være varsom med å tolke negative prøver som en bekreftelse på at pasienten ikke har inntatt giftslørsopp. 
• Fryst plasma (minst -20ºC) viser god holdbarhet for orellanin i minst 1 mnd. Orellanin regnes som ustabilt ved oppbevaring i romtemperatur i 48 timer.
• Pasientprøver bør beskyttes mot UV-lys ved at disse f. eks pakkes inn i aluminiumsfolie, lystett beholder eller lignende. 
• Kontakt Giftinformasjonen ved behov. 

Overvåkning og behandling

Ved sikkert og nylig inntak av giftslørsopp

De første timene etter inntak kan manuell brekningsfremkalling, brekkmiddel eller ventrikkelskylling vurderes. Eventuelle sopprester i vomitus tas vare på for videre diagnostikk.

• Brekkmiddel kan vurderes som et alternativ, for eksempel ved lang transporttid til sykehus. 
• Manuell brekningsfremkalling kan være aktuelt. 
• Ventrikkelskylling (innen 4-6 timer etter inntak).
  • Vær oppmerksom på at sopprester kan være vanskelig å få ut gjennom ventrikkelsonden.
  • Fjerning av sopprester via gastroskopi er ingen rutinemetode, men kan vurderes ved sikre inntak og problemer med utføring av ventrikkelskylling.
• Medisinsk kull så raskt som mulig etter eventuell ventrikkeltømming, og inntil 12 timer etter inntak. En ekstra dose kull kan vurderes 4 timer etter første dose, så lenge det er mistanke om sopprester i GI-traktus.
• Tarmskylling med polyetylenglykol kan vurderes inntil 1-2 døgn etter inntak, men har ikke dokumentert effekt.
• Hemodialyse innen 12-24 timer etter sikkert inntak er omdiskutert og ikke dokumentert. Orellanin har kinetiske egenskaper som indikerer små muligheter for effektiv eliminasjon ved dialyse. Dersom slik eksperimentell behandling allikevel vurderes er det viktig at både behandlende sykehus og pasient er innforstått med det eksperimentelle grunnlaget og at prøver (orellanin i blod og dialysat) tas for om mulig å fremskaffe ytterligere dokumentasjon. Klinisk bakvakt ved Giftinformasjonen bør kontaktes.

Hos pasienter med nyreskade etter soppinntak

• Symptomatisk behandling av pasient med nyreskade vurderes av nyrelege. Dette inkluderer vurderinger om 
  • Hemodialyse (ikke eliminasjon, men behandling)
  • Korrigering av eventuelle forstyrrelser i væske-, elektrolytt- og syre-base-balansen.  
• Unngå behandling med forsert diurese; studier indikerer da raskere akkumulering av toksin i nyrene. 
• Acetylcystein (NAC) kan vurderes
  • Behandling med NAC (ikke dokumentert) kan vurderes utfra en mulig beskyttende effekt (blant annet som antioksidant) fordi NAC eliminerer frie oksygenradikaler (ROS) og øker tilgjengelighet av glutation intracellulært. Forsøk tyder på at orellanin fører til tømming av intracellulært glutation. 
  • Denne mulige effekten er trolig viktigst tidlig etter inntak, og trolig best innen ett par døgn etter eksponering, men det mangler kunnskap/studier. NAC er gitt i flere kasus med orellaninforgiftning, oftest i kombinasjon med glukokortikoider, og oftest mer enn 6 dager etter inntak. 
  • Kontakt eventuelt klinisk bakvakt for diskusjon.
  • Dosering: Som ved standard behandling av paracetamolforgiftning.    
• Glukokortikoider kan vurderes, men er ikke dokumentert som effektiv behandling. 
  • Rasjonalet for bruk av glukokortikoider er mulig demping av inflammasjonen fremkalt av orellanin i proksimale nyretubuli.
  • Glukokortikoider er brukt i flere kasus, og ofte i kombinasjon med hemodialyse og NAC.
  • Effekten av glukokortikoider er vanskelig å vurdere, men  lite tyder på negativ effekt av dette. 
  • Det finnes ingen etablert standarddose. Ved orellaninindusert nyreskade, vurder å bruke et steroidregime tilsvarende for medikamentindusert akutt interstitiell nefritt (AIN). Kontakt nefrolog.
  • Kontakt eventuelt klinisk bakvakt ved Giftinformasjonen. 
• Nyretransplantasjon kan bli aktuelt ved vedvarende alvorlig nyreskade. 
  • Fravær av annen utløsende årsak til nyreskaden (hypertensjon, diabetes, aterosklerose) hos de med orellanin-indusert nyreskade gjør at deres prognose etter transplantasjon er god. 
  • Publiserte kasus beskriver nyretransplantasjoner som er utført i tidsrommet 4-30 måneder etter inntak, og hos 27 pasienter i alderen 14-60 år.

Sentrale referanser

1. Schumacher T, Høiland K. Mushroom poisoning caused by species of the genus Cortinarius fries. Arch Toxicol 1983; 53; 87-106.
2. Danel VC, Saviuc PF, Garon, D. Main features of Cortinarius spp. poisoning: a literature reveiw. Toxicon 2001; 39; 1053-60.
3. Prast H, Pfaller W. Toxic properties of the mushroom Cortinarius orellanus (Fries). Arch Toxicol 1988; 62; 89-96.
4. Grebe S, Langenbeck M, Schaper A, Berndt S, Aresmouk D, Herget-Rosenthal S. Antioxidant treatment and outcome of cortinarius orellanus poisoning: a case series. Ren Fail 2013; 35; 1436-9.
5. Michelot D, Tebbett I. Poisoning by members of the genus Cortinarius - a review. Mycol Res 1990; 94; 289-98.
6. Wörnle M, Angstwurm MWA, Sitter T. Treatment of intoxication with Cortinarius speciosissimus using an antioxidant therapy. Am J Kidney Dis 2004; 43; E16.
7. Svendsen BS, Gjellestad A, Eivindson G, Berentsen G, Jacobsen D. Alvorlige forgiftninger med giftslørsopper og hvit fluesopp Tidsskr Nor Laegeforen 2002; 122: 777-80.
8. Dinis-Oliveira RJ, Soares M., Rocha-Pereira C, Carvalho F. Human and experimental toxicology of orellanine. Hum Exp Toxicol 2016; 35: 1016-29.
9. Hedman H, Holmdahl J, Mölne J, Ebefors K, Haraldsson B, Nyström J. Long-term clinical outcome for patients poisoned by the fungal nephrotoxin orellanine. BMC Nephrol 2017; 18: 121.
10. Flament E, Guitton J, Gicquel T, Paret N, Jarrier N, Creusat G, et al. Determination of Orellanine in Human Biological Matrices Using Liquid Chromatography with High-Resolution Mass Spectrometry Detection: A Validated Method Applied to Suspected Poisoning Cases. J Analyt Toxicol 2023;47(1):26-32.
11. Nusair SD, Abandah B, Al-Share QY, Abu-Qatouseh L, Ahmad MIA. Toxicity induced by orellanine from the mushroom Cortinarius orellanus in primary renal tubular proximal epithelial cells (RPTEC): Novel mechanisms of action. Toxicon. 2023;235(no pagination).
12. Flament E, Guitton J, Gaulier JM, Gaillard Y. Human poisoning from poisonous higher fungi: Focus on analytical toxicology and case reports in forensic toxicology. Pharmaceuticals. 2020;13(12):1-65.
13. Najar D, Haraldsson B, Thorsell A, Sihlbom C, Nystrom J, Ebefors K. Pharmacokinetic properties of the nephrotoxin orellanine in rats. Toxins. 2018;10(8) (no pagination).
14. Gouvinhas I, Silva J, Alves MJ, Garcia J. The Most Dreadful Mushroom Toxins: A Review of Their Toxicological Mechanisms, Chemical Structural Characteristics, and Treatment. EXCLI Journal. 2024;23:833–59.

Relevante søkeord:
Spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp, slørsopp, giftige slørsopper, Cortinarius rubellus, Cortinarius orellanus, orellanin, giftslørsopp, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Utarbeidet 2014.
Revidert 2022. Endring 2025.
Revidert 2026.