Forgiftninger

Hydrogensulfid, H2S - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2026. 

Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Eksponering for hydrogensulfid (H2S) kan være dramatisk og dødelig. Inhalasjon av høye konsentrasjoner kan forårsake rask bevisstløshet og kollaps ("knockdown") innen få åndedrag.  

Gassen er irriterende og skader luftveiene helt ned til alveolnivå. Hemming av cytokrom oksidase medfører cellulær hypoksi og laktacidose. Klinikken preges derfor av komplikasjoner fra hjerte- og hjerne, som er mest sensitive for hypoksi, samt lunge-/luftveisreaksjoner. Fjerning av personer fra eksponeringskilde og symptomatisk behandling (ABC) er hovedprinsippene for behandling. Spesifikt antidot finnes ikke, men rikelig oksygentilførsel motvirker effekten på cytokrom oksidase  og bør gis snarest mulig prehospitalt. Redningspersonell og personer må ikke gjøre redningsarbeid uten bruk av oksygen/pressluft innendørs (gjødselkjeller vanlig) eller nær gasskilden utendørs. 

Hydrogensulfid er fargeløs, tyngre enn luft og er både systemtoksisk og irriterende. I lave konsentrasjoner (0,01 - 0,3 ppm) har gassen en karakteristisk lukt av "råtne egg”, men luktesansen lammes gradvis ved høyere konsentrasjoner (>100 ppm). Lukten er derfor upålitelig til varsling av eksponering. 

Hydrogensulfid dannes ved anaerob bakteriell nedbryting av organisk materiale, og kan finnes i kloakk, gjødsel/gjødselkjellere og i fiskebåter/fisketanker hvor det foregår forråtnelse av fisk. Naturlig finnes gassen bl.a. i vulkangasser, naturgasskilder, sumper og i gruver. Hydrogensulfid dannes også som biprodukt i mange industrielle prosesser (eks. oljeraffinering, treforedling, produksjon av tungtvann, garving).

Forgiftning skyldes vanligvis arbeidsulykker hos spesielt utsatte yrkesgrupper som bønder, arbeidere i olje- og gassindustrien samt kloakkarbeidere. Det er også rapportert selvmordsforsøk med hjemmelaget hydrogensulfid, spesielt i Japan og USA.

Toksisitet

Virkningsmekanisme

Hydrogensulfid absorberes raskt via lungene og gir forgiftning via flere mekanismer.
De viktigste er:

  • Hemmer cellulær respirasjon: Som ved forgiftning med cyanid (HCN) og karbonmonoksid (CO) hemmes cytokrom-c oksidase i elektrontransportkjeden i mitokondriene, noe som fører til at cellene ikke kan benytte oksygen og produsere ATP. Metabolismen blir anaerob med produksjon av melkesyre (laktaacidose type B). Vev som er sterkt avhengig av oksidativ fosforylering, som hjerne og hjerte, er spesielt følsomme.
  • Lokalirriterende effekt: Hydrogensulfid er en irriterende gass og kan forårsake lesjoner i cornea og i lutveiene helt ned til alveolnivå med toksisk lungeødem som følge. 
  • Inhiberer ionekanaler i hjertet: Rammer ionekanaler for natrium og kalsium, som igjen kan føre til arytmi. Kombinert med oksygenmangel (hemming av cellulær respirasjon) kan det føre til rask klinisk forverring og hjertestans.
  • Endrer frigjøring av neurotransmittere: Frigjøring av nevrotransmittere i hjernen hemmes direkte av hydrogensulfid som også hemmer respirasjonssenteret i hjernestammen. Nesenerven (lukt) er av spesiell interesse da luktesansen blir lammet ved høye konsentrasjoner.

Toksiske doser

Konsentrasjon

Effekt/symptom

Ca. 0,05 ppm

Nedre grense for lukt (råtne egg).

< 10 ppm

Inhalasjon av 2-10 ppm hydrogensulfid i 15-30 min er vist å ikke påvirke lungefunksjonen hos friske personer.

> 10 ppm

Lettere øyeirritasjon og milde symptomer fra luftveiene.

> 50 ppm

Varierende grad av kvalme, rennende øyne, konjunktivitt, hodepine, sår hals, hoste. Redusert oksygenopptak ved anstrengelse.

> 150-250 ppm 

Luktesans forsvinner (lukttretthet), alvorlig irritasjon av øyne med risiko for corneaskade. Fare for lungeødem, CNS - og sirkulasjonspåvirkning.

> 500 ppm

Høy mortalitet ved eksponeringer lenger enn 30 min.

> 800 ppm

Koma, respirasjonsstans og kollaps innen få åndedrag, "knockdown" effekt. Dødelig etter kort tids eksponering.

Dødsårsak

  • Primær dødsårsak er cerebral hypoksi, oftest forutgått av respirasjons- og/eller hjertestans.

Risikofaktorer

  • Lunge- og hjertesykdom.
  • Astmatikere viser tegn til bronkial konstriksjon etter 2 ppm i 30 min.

Kriterier for sykehusinnleggelse

  • Personer med klinikk på systemisk forgiftning, som nedsatt bevissthet eller respirasjonsproblemer.
  • Personer med lunge- eller hjertesykdom skal ha en lavere terskel for observasjon i sykehus.
  • Gravide: Lav terskel for innleggelse, basert på et føre var prinsipp.

Kan ses an hjemme

  • Personer utenom risikogruppen med kun forbigående, lette irritasjonssymptomer eller mild hodepine og svimmelhet kan observeres hjemme hvis de holder seg i ro og unngår fysiske anstrengelser de første 4-6 timene.

Symptomer og kliniske tegn

Inhalasjon

Klinikken varierer og avhenger av gasskonsentrasjonen og eksponeringstid. Ved lave konsentrasjoner er gassen relativt ufarlig og har en klassisk lukt av råttent egg. Ved stigende konsentrasjoner blir gassen irriterende for hud, øyne og slimhinner, og luktesansen lammes. Ved svært høye konsentrasjoner forkommer raskt bevissthetstap (“knockdown”), kramper, sirkulasjons- og respirasjonssvikt. 

Lett forgiftning

  • Hodepine
  • Svimmelhet
  • Kvalme og brekninger
  • Uro
  • Lokal irritasjon/svie i øvre luftveier
  • Lokal irritasjon/svie i øyne

Alvorlig forgiftning

  • Raskt innsettende koma (ev. "knockdown")
  • Kramper
  • Sirkulasjonssvikt
  • Respirasjonssvikt
  • Muskelparalyse
  • Metabolsk acidose (laktat)
  • Arytmier
  • Corneaskade

Øyne

  • Lave konsentrasjoner kan gi irritasjon og ubehag. 
  • Ved økt konsentrasjon oppstår en brennende følelse, kløe, rennende øyne, konjunktivitt og corneaskade.
  • Typisk er "gas eye", hvor den ser fargede ringer rundt lyskilder.

Hud

  • Kan forårsake intens hudirritasjon.
  • Hudopptak er ubetydelig og anses ikke å være av betydning for systempåvirkning.
  • Eksponering av hydrogensulfid lagret som væske under trykk kan gi frostskader.

Supplerende undersøkelser 

Laboratorieanalyser/undesøkelser

  • Syre-basestatus, elektrolytter, hjertemarkører og EKG kan være aktuelt.
  • Spesifikk analyse av sulfid eller metabolitter har ingen verdi i behandlingen forgiftning, men kan eventuelt brukes for å bekrefte eksponering.
  • Påvisning av tiosulfat i urinen kan brukes som en indikator på eksponering over tid, men har begrenset verdi.

Overvåkning og behandling

Inhalasjon

På ulykkesstedet

  • Avbryt eksponering/fjern person raskt fra eksponering.
  • NB! Redningspersonell som skal inn i området med hydrogensulfid, må ha verneutstyr (oksygen/pressluft) og beskytte slimhinner for å hindre eksponering.
  • Frisk luft. Ved full bevissthet, strikt hvile i bekvem halvsittende stilling.
  • Om bevisstløs: Gi livreddende førstehjelp. Det er liten risiko for kontaminering og sekundærforgiftning av redningspersonell. Dekontaminering av pasienten er ikke nødvendig for å beskytte personell, selv etter munn-til-munn-innblåsning.
  • Gi oksygen på ulykkesplassen til alle med symptomer. Intubasjon og assistert ventilering med 100 % oksygen ved bevisstløshet.
  • Ved kun symptomer på luftveisirritasjon, se Irriterende gasser- behandlingsanbefaling ved forgiftning.
  • Lav terskel for innleggelse i sykehus for personer som har hatt klinikk på forgiftning eller respirasjonsproblemer, eller er i risikogruppe. Se Kriterier for sykehusinnleggelse.

I sykehus

  • Oksygentilførsel styres etter arterielle blodgassanalyser (med laktat).
  • Tidlig korreksjon av metabolsk acidose.
  • For eventuell dekontaminering og behandling av hud og øyne, se nedenfor.
  • Symptomatisk behandling.
  • Overvåk med hensyn på bevissthet, respirasjon, kramper, tegn til lungeødem, sirkulasjons- og hjertesymptomer, syre-basestatus og elektrolytter.
  • Det finnes ingen antidot som har tilstrekkelig dokumentert effekt. Flere behandlingsstrategier er utprøvd, se eventuelt Antidot nedenfor for mer informasjon.

Øye

  • Fjern eventuelle kontaktlinser og foreta øyeskylling i minst 5 minutter.
  • Ved alvorlige reaksjoner og ved fortsatt smerte/irritasjon etter øyeskylling, kontakt øyelege for nærmere vurdering.

Hud

  • Spyl med vann og vask eventuelt med såpe og vann ved eksponering i flytende form (hydrogensulfid lagret som væske under trykk).
  • Dekontaminering er ellers ikke nødvendig for å beskytte helse-/redningsarbeidere. Sterk lukt kan imidlertid komplisere behandling og forårsake engstelse, så fjerning av klær med lukt anbefales.

Observasjonstid

  • Pasienter bør observeres i minst 4-6 timer etter eksponering. 
  • Pasienter med lette symptomer (fravær av CNS-påvirkning, ingen acidose og eventuelt bare lett irritasjon fra luftveier) som observeres i 4-6 timer etter eksponering, har liten risiko for å utvikle lungeødem og kan sendes hjem med åpen retur om plagene tiltar/forverres.
  • Pasienter med utalte symptomer fra luftveiene bør observeres i minst 24 timer med tanke på risiko for utvikling av toksisk (non-kardiogent) lungeødem.

Antidot

Det er forsøkt ulike behandlingsmetoder/antidoter rettet mot de forskjellige mekanismene bak toksisiteten til hydrogensulfid (se Virkningsmekanisme). Litteraturen beskriver blant annet bruk av methemogobindannere (nitritter), hydroksokobalamin, kobinamid og hyperbar oksygen (HBO). Ingen er gode antidoter og litteraturen spriker angående både virkningsmekanisme og effektivitet. Disse anbefales derfor ikke. Det er en mulig effekt av hydroksykobalamin gitt innen en time etter eksponering. På den annen side medfører dette misfarging av plasma og problemer med å få valide blodprøvesvar hos en meget syk pasient som gjør at vi ikke anbefaler dette.

Kontakt eventuelt Giftinformasjonen for ytterligere diskusjon.

Sentrale referanser

  1. Olson KR, Smollin CG, Anderson IB, Benowitz NL, Blanc PD, Kim-Katz SY, et al. Editors.  Poisoning & Drug Overdose, 8e. New York, NY: McGraw Hill; 2022.:269-270.
  2. Goldfrank's Clinical Manual of Toxicologic Emergencies. I: R.S Hoffman, Nelson LS, Goldfrank LR, Hoffman RS, Howland MA, Lewin NA, Smith SW. red. Goldfrank's toxicologic emergencies. 2 utg. New York: McGraw-Hill; 2023. s. 688-690.
  3. Holstege CP, Kirk MA. Cyanide and Hydrogen Sulfide. I: Hoffman RS, Goldfrank LR, Howland MA, Lewin NA, Nelson LS, red. Goldfrank's toxicologic emergencies. 11 utg. New York: McGraw-Hill Education; 2019. s.1688-1691.
  4. Hydrogen sulphide. [Toxbase]. UK: [oppdatert august 2024; lest 26.mars 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.toxbase.org/
  5. Up To Date, Common occupational chemical exposures, David Vearrier. April 2025. https://www.uptodate.com/contents/common-occupational-chemical-exposures-general-approach-and-management-of-selected-exposures?search=hydrogensulfide&source=search_result&selectedTitle=1~25&usage_type=default&display_rank=1.
  6. Santana CM, Weir A, Rumbeiha WK. A comprehensive review of treatments for hydrogen sulfide poisoning: past, present, and future. Toxicology Mechanisms and Methods. 2023;33(3):183-96.
  7. Guidotti TL. Hydrogen sulfide: Advances in understanding human toxicity. International Journal of Toxicology 2010;29(6):569-81.
  8. Caravati EM. Hydrogen Sulfide. I: Dart R, red. Medical Toxicology. 3 utg. Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins; 2004. s. 1169-73.

Relevante søkeord: Intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon, hydrogensulfid, H2S, gjødselsgass, råtten fisk, kloakk

Historikk
Utarbeidet 2012
Revidert 2019
Sist revidert 2026