Belladonnaurt og andre tropanalkaloidholdige planter - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Innledning

De mest kjente og viktigste tropanalkaloidene (=belladonnaalkaloider) er atropin, L-hyoscyamin og skopolamin. Alkaloidene kan ved forgiftninger gi sentrale og perifere antikolinerge effekter.  

Planter som inneholder tropanalkaloider: Belladonnaurt (Atropa belladonna), piggeple (Datura stramonium), engletrompet (Brugmansia/Datura suaveolens), bulmeurt (Hyoscyamus niger), galnebær (Scopolia carniolica) og alrune (Mandragora officinalis). 

Plantene har blitt innført til Norge som prydplanter og medisinplanter, og noen har i sjeldne tilfeller spredt seg i naturen. Det er få henvendelser om tropanalkaloidholdige planter til Giftinformasjonen. 

Den ufarlige prydplanten skjermleddved (Lonicera involucrata) har noen ganger blitt tatt for å være belladonnaurt på grunn av de svarte bærene. Se forskjellen mellom skjermleddved og belladonnaurt her.  

Toksisitet

Virkningsmekanisme

Plantene kan ved forgiftninger gi sentrale og perifere antikolinerge effekter. De binder seg kompetitivt til de muskarinerge acetylkolinreseptorene og reduserer dermed virkningen av parasympatisk aktivitet her. Det er ingen binding til de kolinerge nikotinreseptorene slik at neuromuskulær transmisjon vil ikke påvirkes. 

Toksiske doser

Innholdet av de forskjellige alkaloidene varierer for de ulike plantene i gruppen, for ulike plantedeler og etter sesongvariasjoner og plantens alder. Forgiftninger kan oppstå ved inntak av friskt, tørket eller fryst materiale, ved inntak av plantesaft eller avkok av plantene.  

Peroralt 

Det er lite informasjon om toksiske doser. Klinisk vurdering av pasienten er viktigere enn å fastslå nøyaktig hvor mye som er inntatt. Kontakt ev. Giftinformasjonen for diskusjon. 

Alle inntak av disse plantene hos små barn bør følges opp med observasjon hos lege/sykehus med unntak av de aller mildeste eksponeringene som slikket på, hatt i munnen og lignende. 

Øyne

Plantesaft kan absorberes i øynene. Mengden plantesaft som skal til for å gi symptomer kan variere. 

Symptomer og kliniske tegn

Symptomkomplekset etter forgiftning med tropanalkaloidholdige planter kan preges av både perifere og sentrale antikolinerge effekter. I noen tilfeller er de sentrale effektene så fremtredende (agitasjon/delir eller koma) at man bruker begrepet «sentralt antikolinergt syndrom».  

Perifere antikolinerge effekter: Takykardi, munntørrhet, rødme, mydriasis, hypertermi, urinretensjon, nedsatt gastrointestinal motilitet. 

Sentrale antikolinerge effekter: Agitasjon, ataksi, desorientering, hallusinasjoner og delirium. Ved alvorlige forgiftninger kramper, koma, kardiovaskulær kollaps, respirasjonssvikt. 

Se eventuelt utfyllende informasjon: Antikolinergt syndrom – behandlingsanbefaling ved forgiftning. 

Peroralt 

• Symptomer kan oppstå etter få minutter hvis det er inntatt te trukket på plantematerialer, etter ca 1-6 timer hvis det er spist plantemateriale. 
• Symptomene kan vare lengre enn 24 timer på grunn av nedsatt tarmmotilitet. 

Øyne

• Ved kontakt med plantesaft sees mydriasis som ikke responderer sikkert på drypping med pilokarpin. 
• Mydriasis kan opptre en halvtime etter kontakt med plantesaft og kan vare i flere dager. 

Overvåkning og behandling

Peroralt 

• Ventrikkelskylling 
  • Ventrikkelskylling kan vurderes flere timer etter inntak på grunn av antikolinerg effekt. Plantemateriale er imidlertid tungt løselig og lar seg vanskelig trekke opp via en ventrikkelsonde.  
• Medisinsk kull 
  • Kull vurderes. Gjentatt kulldosering anbefales ikke pga. antikolinerg effekt.  
• Symptomatisk behandling 
  • Fysostigmin intravenøst kan gis ved alvorlige antikolinerge utslag eller kramper, ev. også før ventrikkelskylling og kull. Se antidotbehandling nedenfor.   
  • Det er særlig viktig å roe ned pasienten, og bruk av sedativer (diazepam) kan bli aktuelt hvis ikke fysostigmin alene har effekt. 
  • Symptomatisk behandling av de psykotiske symptomene med antipsykotika er lite aktuelt så lenge man kan bruke fysostigmin som effektivt opphever akutte psykoser ved en slik forgiftning. Fentiaziner og andre antipsykotika kan øke effekten av antikolinerge stoffer, og i teorien vil dette kunne forverre pasientens tilstand.  
  • Ved bare partiell reversering av de psykotiske fenomener ved bruk av fysostigmin, og samtidig mistanke om inntak av andre psykotrope agens, bør bruk av antipsykotika vurderes. Kontakt Giftinformasjonen. 
• Antidotbehandling
  • Fysostigmin intravenøst kan gis ved alvorlige antikolinerge utslag som hallusinasjoner eller kramper. 
  • Det kan være nødvendig å gi fysostigmin før ev. ventrikkeltømming og nedsetting av kull. Hvis pasienten da våkner til kan man vurdere kull per os.
  • Se Antikolinergt syndrom – behandlingsanbefaling ved forgiftning for utfyllende informasjon, eventuelt også Giftinformasjonens antidotliste.

Øyne 

• Øyeskylling. Hos pasienter med trangvinkelglaukom, bør man vurdere lokalbehandling med miosefremkallende øyedråper. 

Sentrale referanser

1. Amlo H, Haugeng KL, Wickstrøm E et al. Forgiftning med piggeple. Tidsskr Nor Lægeforen 1997, 18; 2610-2612 . 
2. Blackford M.G. Clin Toxicol (Phila). 2010 Jun;48(5):431-4 
3. Caksen H, Odabas D, Akbayram S et al. Deadly Nightshade (Atropa belladonna) intoxication:  An analysis of 49 children. Human & Experimental Toxicol 2003. 22; 665-668. 
4. Chang S, Wu M, Lee C et al. Poisoning by Datura leaves used as edible wild vegetables.  Vet Human Tox 1999, vol 41 nr 4 s 242-245 
5. Dart RC, ed. Medical Toxicology 3rd ed., Lippincott, Williams & Wilkins, Baltimore, 2004 Frohne D, Pfänder HJ, Poisonous Plants 2004) 
6. Goldfrank's toxicologic emergencies, 7th edition, McGraw-Hill companies, USA, 2002) 
7. Göpel C, Laufer C, Marcus A. Three cases of angel's trumpet tea-induced psychosis in         adolescent substance abusers. Nord J Psychiatry 2002 vol 56 nr 1 s 49-52  
8. Kurzbaum A, Simsolo C, Kvasha L et al. Toxic delirium due to Datura stramonium. Israel     Medical Association Journal 2001; 3; 538-539 
9. Laffargue F. et al. Un cas d’intoxication aiguë par la belladone (Atropa belladona) chez une enfant de 2 ansDeadly nightshade (Atropa belladonna) intoxication in a 2-year-old child. Archive de Pédiatrie 2011, vol 18 issue 2. 
10. Schneider F, Lutun P, Kintz P et al. Plasma and urine concentrations of atropine after the ingestion of cooked deadly nightshade berries. Clin Tox 1996; 34: 113-117. 

Relevante søkeord: Belladonnaurt, atropa belladonna, atropea, piggeple, datura stramonium, engletrompet, brugmansia suaveolens, datura suaveolens, bulmeurt, hyoscyamus niger, galnebær, scopolia carniolica, alrune, mandragora officinalis, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon

Historikk
Utarbeidet 2021