Sopp, psilocybin (fleinsopp) - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Aktuelle sopper i Norge

Følgende sopper i Norge inneholder psilocybin/psilocin:

• Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata)
• Blånende fleinsopp (Psilocybe cyanescens)
• Belteflekkskivesopp (Panaeolus subbalteatus)
• Blåfoterlehatt (Conocybe cyanopus)
• Grønnpuklet trevlesopp (Psilocybe corydalina)
• Grå skjermsopp (Pluteus salicinus)

Disse soppene er vanskelig å identifisere. De har flere forvekslingsarter med liknende voksesteder, for eksempel arter av trevlesopper og klokkehatter. Forvekslingen med trevlesopper (muskarinerg sopp) bør mistenkes ved inntak av ukjente, angivelig hallusinogene sopper fra gressmark, hos pasienter med kolinerge symtomer og tegn.

Se eventuelt Muskarinerge sopper - behandlingsanbefaling ved forgiftning og/eller Kolinergt syndrom - behandlingsanbefaling ved forgiftning.

Spiss fleinsopp er den vanligste fleinsoppen som inntas. Den vokser på næringsrik gressmark. Soppen vokser om høsten, fra august til midten av oktober. Soppen kan spises rå, fryses, tørkes, røykes eller brukes i mat uten å miste sin hallusinogene effekt. 

Utenlandsk sopp: Fra utlandet kan tørket sopp av blant annet cubafleinsopp (Psilocybe cubensis), meksikansk fleinsopp (Psilocybe mexicana) og spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) forekomme. 

NB: Produkter som selges som hallusinogen sopp kan også være tilsatt andre rusmidler, for eksempel PCP eller LSD.

Toksisitet

Psilocybin er et prodrug som etter peroralt inntak raskt omdannes til den aktive metabolitten psilocin. Psilocin passerer blod–hjerne-barrieren og virker hovedsakelig som en partiell agonist på serotoninreseptoren 5-HT2A, noe som gir de psykedeliske og hallusinogene effektene. 

Det er stor variasjon i innholdet av psilocybin mellom og innen ulike sopparter. Innholdet påvirkes blant annet av art, sesong, opprinnelse og soppens størrelse, og mengden hallusinogene stoffer kan variere betydelig selv mellom enkeltindivider innen samme art. Dette gjør det vanskelig å forutsi klinisk effekt ut fra antall eller vekt av inntatte sopper. 

Toksisk dose vil derfor kunne variere betydelig. Dødsfall som følge av inntak av psilocybinholdig sopp er sjeldne og skyldes oftest samtidig inntak av andre rusmidler eller risikofylt atferd som følge av hallusinasjoner og nedsatt dømmekraft. 

Rapporterte brukerdoser

Hallusinogene effekter oppstår vanligvis ved doser på omtrent 4–10 mg psilocybin, mens terskeldosen for subjektive effekter er rundt 2 mg. 

Rapporterte brukerdoser varierer vanligvis fra 1–5 g tørket eller 10–50 g fersk sopp, avhengig av art og ønsket effekt. Spiss fleinsopp (P. semilanceata) og cubafleinsopp (P. cubensis) kan ha betydelig ulik styrke, og det er også individuelle variasjoner i følsomhet. 

Interaksjoner

Psilocybin kan interagere med serotonerge legemidler, men dokumentasjonen er begrenset. SSRI og MAO-hemmere kan redusere den subjektive effekten, mens trisykliske antidepressiva og litium kan forsterke effekten. Samtidig bruk av litium øker risiko for kramper. 

Symptomer og kliniske tegn

Psilocybin gir i hovedsak hallusinasjoner og endret virkelighetsoppfatning. Fysiologiske effekter er vanligvis milde og utgjør sjelden en alvorlig risiko. De fleste inntak gir milde og selvbegrensende symptomer. De viktigste uønskede effektene er psykiske, særlig angst, uro/agitasjon og paranoia. Hallusinasjoner og endret virkelighetsoppfatning medføre nedsatt dømmekraft og økt risiko for utilsiktede skader. 

• Hallusinogene effekter dominerer: Eufori, uro, agitasjon og angstreaksjoner, samt endret tids-, rom- og virkelighetsoppfatning. 

• Uønskede psykiske reaksjoner: Angst og uro kan forekomme som en del av rusopplevelsen, men kan i enkelte tilfeller bli uttalte og utvikle seg til panikkreaksjoner («bad trips»), med betydelig frykt, paranoia og desorientering. Akutte psykotiske episoder er sjeldnere. Vedvarende hallusinogen persepsjonsforstyrrelse (HPPD) er rapportert, men synes å være sjelden. 

• Effekt på vitalparametere: Forbigående, doseavhengig hypertoni, puls og kroppstemperatur. 

• Gastrointestinale symptomer: Kvalme, oppkast og magesmerter kan forekomme. 

• Alvorlige komplikasjoner: Nedsatt dømmekraft og endret virkelighetsoppfatning kan føre til risikofylt eller uforutsigbar atferd, med fare for alvorlige skader og i sjeldne tilfeller dødsfall. Kramper, rabdomyolyse og akutt nyreskade er også rapportert, men samtidig eksponering for andre stoffer bør vurderes ved slike hendelser. 

Tidsforløp: Virkningen etter inntak av psilocybin inntrer vanligvis etter 20–60 minutter, med maksimal effekt etter omtrent 1,5–2 timer. Effekten varer vanligvis 5,5–8 timer ved moderate til høye doser.  

Overvåkning og behandling

Behandling er symptomatisk og støttende. Det finnes ingen antidot.

• Ventrikkelskylling og kull er vanligvis ikke indisert pga. rask symptomdebut og oftest mildt forløp.

• Skjerming er en sentral del av behandlingen: Ro rund pasienten, mørkt rom og skjermede omgivelser er vanligvis tilstrekkelig. 

• Overvåk CNS-effekter og sirkulasjon.

• Agitasjon: Ved behov for sedasjon er benzodiazepiner førstevalg. Diazepam eller midazolam 2-5 mg iv titreres etter klinisk effekt. Midazolam i.m (2-5 mg) kan gis dersom det ikke er mulig med intravenøs tilgang. 

Sentrale referanser

1. Christen SE, et al. Caffeine, nicotine, cannabis, and psilocybin: pharmacology, toxicology, and potential therapeutic uses of four naturally occurring psychoactive substances. Swiss Med Wkly. 2025;155(7).

2. van Amsterdam J, Opperhuizen A, van den Brink W. Harm potential of magic mushroom use: a review. Regul Toxicol Pharmacol. 2011;59(3):423-9.

3. Beck O, et al. Presence of phenylethylamine in hallucinogenic Psilocybe mushroom: possible role in adverse reactions. J Anal Toxicol. 1998;22(1):45-9.

4. Holze F, et al. Direct comparison of the acute effects of lysergic acid diethylamide and psilocybin in a double-blind placebo-controlled study in healthy subjects. Neuropsychopharmacology. 2022;47(6):1180-7.

5. Honyiglo E, et al. Unpredictable behavior under the influence of "magic mushrooms": a case report and review of the literature. J Forensic Sci. 2019;64(4):1266-70.

6. Nelson LS, et al. Hallucinogens. In: Goldfrank's toxicologic emergencies. 11th ed. New York: McGraw-Hill Education; 2019. p. 1178-85.

7. Hasler F, et al. Acute psychological and physiological effects of psilocybin in healthy humans: a double-blind, placebo-controlled dose-effect study. Psychopharmacology (Berl). 2004;172(2):145-56.

8. Mushrooms - hallucinogenic. In: Merative Micromedex DRUGDEX System [Internet]. 2026.

9. Espiard ML, et al. Hallucinogen persisting perception disorder after psilocybin consumption: a case study. Eur Psychiatry. 2005;20(5-6):458-60.

10. Ley L, et al. Comparative acute effects of mescaline, lysergic acid diethylamide, and psilocybin in a randomized, double-blind, placebo-controlled cross-over study in healthy participants. Neuropsychopharmacology. 2023;48(11):1659-67.

Historikk: Revidert 2026

Relevante søkeord: Spiss fleinsopp, Psilocybe semilanceata, grå skjermsopp, Pluteus salicinus, blånende fleinsopp, belteflekkskivesopp, Panaeolus subbalteatus, blåfoterlehatt, Conocybe cyanopus, grønnpuklet trevlesopp, Psilocybe corydalina, Psilocybe cyanescens, cubafleinsopp, Psilocybe cubensis, blånende flekkskivesopp, Panaeolus cyanescens, psilocybin, psilocin, sopp, soppforgiftning, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.
Utarbeidet 2026