Forskningsomtale

Sist faglig oppdatert: 14. august 2024

Forskningsomtale

En forskningsomtale viser hva forskning sier om en gitt problemstilling, og tar utgangspunkt i en systematisk oversikt. 

Det er laget forskningsomtaler om ulike problemstillinger:

Forskning bør være et bidrag i beslutningsprosesser, sammen med erfaringsbasert kunnskap og brukernes ønsker og behov. Dette kalles kunnskapsbasert praksis (KBP).

En forskningsomtale kan benyttes som grunnlag for politisk- eller administrativt planarbeid, i opplæring og undervisning eller som en del av en mini-metodevurdering. En mini-metodevurdering er et verktøy for lokale beslutningsprosesser.

Har dere behov for forskningsbasert kunnskap for å ta kunnskapsbaserte beslutninger? Vi kan hjelpe dere - ta gjerne kontakt med oss.

Spørre

Et presist spørsmål er et godt utgangspunkt for et vellykket søk etter forskningslitteratur, og for å velge ut den beste forskningen. 

Et nyttig verktøy for å formulere presise spørsmål er PICO og PICo.

For å finne ut hvilken forskningsmetode som best kan besvare spørsmålet, må du finne ut hvilket kjernespørsmål du har.

PICO eller PICo

PICO står for:

  • P = population - hvem vi er interessert i
  • I = interventon - tiltaket som skal vurderes
  • C = comparator - hva tiltaket skal sammenlignes med
  • O = outcome - hvilke utfall som er av interesse

PICo står for:

  • P = population - hvem vi er interessert i
  • I = interest - hva vi er ute etter
  • Co = context - hva settingen er

Et eksempel på PICO - fra mini-metodevurderingen "Digital sårbehandling - samhandling mellom spesialisthelsetjenesten (Helse Fonna) og kommunehelsetjenesten (Kvinnherad og Ullensvang kommune)":

Skjermbilde 2024-06-03 131216.png


Vil du lære mer?

Kjernespørsmål

For å kunne velge ut de systematiske oversiktene som best kan besvare spørsmålet ditt, bør du bestemme hva som er kjernespørsmålet. Lurer du på om et tiltak virker, er kjernespørsmålet ditt et effektspørsmål. Lurer du på hvordan en bruker opplever/erfarer et tiltak, er kjernespørsmålet ditt et kvalitativt spørsmål. Kjernespørsmålet bestemmer hvilken forskningsmetode du bør velge.

Kjernespørsmålet.png

Det finnes flere typer kjernespørsmål. Vil du lære mer? Se kunnskapsbasertpraksis.no:

Se også E-læring, modul 0 - slide 9-10.

Søke

Du skal nå finne oppsummert forskning som kan svare på spørsmålet ditt. Dersom det finnes nasjonale retningslinjer, skal disse brukes. Som regel må du gå videre og søke etter oppsummert forskning.

I spørsmålet ditt har du definert populasjon, tiltak, sammenligning og utfall (dersom det er et effektspørsmål). For erfaringsspørsmål har du definert populasjon, interessefelt og kontekst.

I søk bruker du vanligvis søkeord som omhandler populasjon (P) og tiltak/interessefelt (I). Her er P og I fra mini-metodevurdering om digital sårbehandling:

Spørre.png

Velge

Du har nå søkt, og funnet mulig relevante oversikter. Har du funnet bare en eller to som tilfredsstiller PICOen din, kan du gå direkte til Vurdere (LENKE). Dersom du har identifisert mange mulige oversikter (referanser), er dette oppskriften på hvordan du skal velge blant disse på en systematisk og etterprøvbar måte.

Vurdere

For å kunne stole på resultatene i oversikten, må du vurdere om den er robust utført. For eksempel må du se om søket er gjort så flest mulige studier er funnet. Utvelgelsen av studiene bør være gjort av to uavhengige personer, og det skal være beskrevet hvordan resultatene fra de ulike studiene er sammenfattet. 

Det er laget en standardisert sjekkliste for å vurdere metodiske begrensninger av en oversikt, også kalt vurdering av metodisk kvalitet.

Skrive

Du er nå klar til å skrive forskningsomtalen. For å skrive forskningsomtale finnes det en fast mal (LENKE her!). Husk å legge inn kommunens logo og eventuelle samarbeidspartneres logo i malen.

Se publiserte forskningsomtaler.

Publisere

Det er viktig å dele resultatene fra forskningsomtalen din. Andre kan sitte med samme spørsmål som deg, og dermed ha god nytte av å lese din forskningsomtale. Dette kan både være internt i din kommune, men også eksternt, for eksempel for din profesjon.