Diabetes type 2 – behandling

Har du diabetes type 2, kan et sunt kosthold og livsstilsendringer bidra til å holde sykdommen i sjakk. Men mange trenger også legemidler.

Publisert 02.august.2021 | Sist oppdatert 02.august.2021

Hva er diabetes type 2?

Dersom du har diabetes, har du for høyt blodsukker. Blodsukker er det samme som druesukker (glukose), en sukkertype som kroppen bruker som energikilde. Vanligvis bidrar hormonet insulin til at glukosenivået i blodet holdes nede. Insulin lages i bukspyttkjertelen. Hvis du har diabetes type 2, lager ikke kroppen din nok insulin i forhold til behovet. Insulinet fungerer heller ikke som det skal. Dette betyr at blodsukkeret stiger, og du kan bli syk. Høyt blodsukker kalles på fagspråket hyperglykemi. Dersom blodsukkeret blir veldig høyt, vil urinmengden øke. Pasienten tisser ofte og blir tørst. Etter hvert vil man bli trøtt og sulten og gå ned i vekt. I tillegg kan man få uklart syn. Noen får lettere soppinfeksjon i underlivet eller på huden. Dersom sykdommen ikke blir behandlet, kan noen utvikle forvirring eller nedsatt bevissthet. Imidlertid er dette svært sjelden i Norge.

Diabetes type 2 gir økt risiko for to typer helseskade:

  • Storkarsykdom: åreforkalkning i store blodkar som øker sjansen for hjerneslag og hjerteinfarkt
  • Småkarsykdom: skade på bitte små blodårer kan føre til nedsatt syn, redusert nyrefunksjon og nedsatt følsomhet i føttene.

Behandling

Det finnes flere typer legemidler som virker forebyggende på storkarsykdom og småkarsykdom. Eksempler på dette kan være blodtrykksenkende, kolesterolsenkende og blodsukkersenkende legemidler. For å få best effekt av behandlingen er det nødvendig med livsstilendringer. Det er viktig å spise sunt. Det betyr for de fleste å redusere inntak av sukker, karbohydrater og fett.  Dessuten vil regelmessig mosjon øke forbrenningen av blodsukkeret og styrke hjertet. Det er også svært viktig med røykeslutt. Med endret livsstil kan man oppnå vektreduksjon og dette er gunstig i seg selv. I tillegg til blodsukkeret vil ofte blodtrykket og kolesterolnivået reduseres.  Da vil man ofte klare seg med lavere doser av legemidler.

Blodsukkersenkende tablettbehandling

Metformin er det første legemiddelet som anbefales. Metformin gjør at kroppen utnytter insulin bedre. Legemiddelet kan virke forebyggende mot hjerteinfarkt og slag.

Til forskjell fra andre diabetesmedisiner, går du ikke opp i vekt. Men legemiddelet kan gi bivirkninger som uvelhet eller diaré, spesielt hvis du tar den på tom mage i høy dose. Legemiddelet bør derfor tas under eller etter et måltid.

DPP-4 hemmere (gliptiner) reduserer glukagonnivået og øker insulinutsondringen i blodet. Da senkes også blodsukkeret. DPP-4 hemmere blir ofte gitt i kombinasjon med metformin.

Sulfonylurea stimulerer insulinproduksjonen og slik senkes blodsukkeret. Det finnes flere typer sulfonylurea. Ikke alle tåler legemiddelet og får hudutslett. I Norge brukes glimepirid, glipizid og glibenklamid. Sulfonylurea kan tas alene, sammen med metformin eller sammen med GLP-1 agonistinjeksjoner. For høy dose av sulfonylurea kan gi føling (hypoglykemi). Dette betyr at blodsukkeret blir for lavt og du vil føle deg dårlig. Da må du få i deg sukker (sjokolade,saft eller sukkerbiter) så raskt som mulig.

Glinider kan brukes i stedet for sulfonylurea og da i kombinasjon med metformin. Det er to typer som heter nateglinid og repaglinid. Du tar dem rett før måltidet. De bidrar til å kontrollere blodsukkeret. Glinider kan også gi for lavt blodsukker, men sjeldnere enn sulfonylurea. Noen opplever å gå opp i vekt.

Alfaglukosidasehemmere som akarbose brukes noen ganger hvis du ikke kan ta andre diabetesmedisiner. Den bremser nedbrytningen av mat og noen kan gå litt ned i vekt. Dette kan bidra til å kontrollere blodsukkeret. Det kan også forårsake oppblåsthet, mye luftavgang og diaré. Du kan ta den alene eller i kombinasjon med en annen type diabetesmedisin.

SGLT2-hemmere (dapagliflozin, dapagliflozin-metformin, empagliflozin, kanagliflozin) hjelper nyrene til å redusere blodsukkeret.

Glitazoner (pioglitazon i Norge) brukes ikke så ofte i behandlingen av diabetes, og de brukes bare i kombinasjon med metformin eller sulfonylurea. Glitazoner kan gi alvorlige bivirkninger som leverskade, hjertesvikt og økt risiko for beinbrudd. Du vil derfor bli fulgt nøye opp av lege.

Injeksjonsbehandling

Dersom blodsukkeret er dårlig regulert til tross for livsstilsendringer og tablettbehandling, vil legen foreslå insulinbehandling. Det tas vanligvis i sprøyteform. Du kan lese mer om dette i BMJs pasientbrosjyre «Diabetes type 2 og insulinbehandling».

Inkretinmimetika (GLP1 agonister) er injeksjonsbehandling (semaglutid,exenatid, liraglutid og lixisenatid) som senker blodsukkeret ved å hjelpe kroppen til å øke insulinutskillelse i forbindelse med måltidene. Medikamentene har også andre virkninger som er med på å senke blodsukkeret. I tillegg reduseres faren for hjerteinfarkt og hjerneslag. Inkretinmimetika kan gi moderat til markant vektreduksjon sammen med livsstilsendringer og kan tas sammen med metformin og sulfonylurea. Betennelse i bukspyttkjertelen er en sjelden bivirkning, og man bør oppsøke lege ved uvanlige sterke magesmerter.

Legemidler for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag

Diabetes type 2 øker faren for hjerteinfarkt, hjerneslag og åreforkalkning. Derfor vil mange med diabetes type 2 ta forebyggende legemidler. Dette kan innbefatte blodtrykkssenkende, kolesterolsenkende og blodfortynnende legemidler.

Blodtrykkssenkende legemidler

De fleste med diabetes type 2 må ta blodtrykkssenkende legemidler. Det finnes mange forskjellige legemidler mot høyt blodtrykk. Noen trenger flere typer legemidler for å kontrollere blodtrykket.

ACE-hemmere hindrer innsnevring av blodårene og minsker belastningen på hjertet ditt. Eksempler er kaptopril og ramipril. Alle er gode til å senke blodtrykket. ACE-hemmere kan gi bivirkninger. Den  vanligste er tørrhoste, men noen får for lavt blodtrykk som kan gjøre deg svimmel, nyreproblemer eller problemer med hjerterytmen.

Angiotensin II-reseptorantagonister virker på en lignende måte som ACE-hemmere. Eksempler er ibesartan, kandesartan og losartan. Hvis du av en eller annen grunn ikke kan ta en ACE-hemmer, kan legen skrive ut disse i stedet. De virker omtrent like godt. Den vanligste bivirkningen er svimmelhet.

Vanndrivende, eller diuretika på fagspråket, hjelper kroppen å kvitte seg med overflødig salt og vann. Eksempler er bendroflumetiazid og hydroklortiazid. Legen din kan foreslå at du tar vanndrivende sammen med andre blodtrykkssenkende midler. Diuretika kan gi økt vannlating, tørste og øke blodsukkeret.

Kalsiumblokkere utvider blodårene, noe som letter blodstrømmen. Eksempler er amlodipin, nifedipin og verapamil. Kalsiumblokkere fungerer godt til å senke blodtrykket, men de anbefales oftest som tillegg til en annen blodtrykksmedisin. Noen bivirkninger av kalsiumblokkere kan være hodepine, svimmelhet, hovne ankler, ansiktsrødme, ujevn hjerterytme og forstoppelse.

Kolesterolsenkende legemidler

Legemidler som kontrollerer kolesterolnivået, statiner, kan bidra til å redusere risikoen for hjerteinfarkt eller slag. Eksempler på statiner er atorvastatin, pravastatin og simvastatin. Hvis du har diabetes, kan de hjelpe selv om kolesterolnivået ditt i utgangspunktet ikke er høyt.

Dersom du ikke tåler statiner, kan du ta et annet kolesterolsenkende middel (fibrat). Men vi vet ikke om disse legemidlene fungerer like bra som statiner for å forebygge hjerneslag og hjerteinfarkt.

Blodfortynnende legemidler

Acetylsalisylsyre hemmer blodplatene som får blodet til å levre seg og de virker blodfortynnende. Dette kan forebygge hjerneslag og hjerteinfarkt hos folk med høy risiko. Noen med diabetes type 2 blir derfor anbefalt å ta en liten dose acetylsalisylsyre daglig.

Bivirkninger

De fleste legemidler kan gi bivirkninger. Vi vet mindre om mulige bivirkninger når det gjelder nye legemidler enn godt etablerte legemidler. På pakningsvedlegget som følger med medisinpakken listes alle mulige bivirkninger opp av juridiske årsaker. Bivirkningene er som regel milde og forbigående, men meld fra til legen din om plagsomme bivirkninger. Ofte kan du bytte til andre legemidler som passer bedre for deg.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.