Flåttbitt og borreliose

Publiseringsdato 22.05.2023

Borreliose smittes ved bitt fra små insekter som kalles flått. Sykdommen kan bli alvorlig, men de fleste blir helt friske med behandling.

Hva er borreliose

Borreliose er en sykdom som spres av flått. Flått er små blodsugende insekter som lever på huden til dyr. Noen ganger suger de blod fra mennesker. De holder ofte til i terreng med høyt gress eller kratt. Nymfene ligner små, flate edderkopper.

Smitteoverføring

En del flått inneholder bakterier, som kan overføres til mennesker ved flåttbitt i løpet av de to første døgnene. Det er bakterien Borrelia Burgdorfi som gjør deg syk. Borreliose forekommer i Norge først og fremst i kystbeltet fra svenskegrensen til og med Nord-Trøndelag. Man anslår at 556 fikk alvorlig flåttinfeksjon i Norge i 2021.

Fjerne flått

Oppdager du en flått på huden, må du å fjerne den. Grip flåtten med en spiss pinsett så nær huden som mulig. Dra flåtten forsiktig ut av huden og tørk området med såpe og vann. Fjernes flåtten før 24 timer er gått, er det svært lite sannsynlig med smitteoverføring.

Symptomer

De vanligste symptomene ved første stadium av borreliose, er et rosa eller rødt utslett, muskelsmerter og feber. Utslettet kommer vanligvis én eller to uker etter at du ble bitt, og sitter ved bittstedet. Noen får et ringformet mønster av røde og hvite ringer kalt erytema migrans. Dette er større enn lokalreaksjonen som kommer først. Diameteren på erytema migrans vokser ut over 5 cm. Legene behandler pasienter ut i fra sykehistorie kombinert med mistenkelig et utslett. Ubehandlet infeksjon kan etter noen uker eller måneder spre seg til nervesystemet og ledd. Du kan få lammelser i ansiktet eller få smerter, nummenhet eller vansker med kraft og koordinasjon i deler av kroppen. Hovne ledd er at annet symptom som kan oppstå uten behandling. Dette kalles borreliaartritt. Artritt betyr leddbetennelse. Noen få personer med borreliose får hjernehinnebetennelse (meningitt). 

Noen ganger kan langtkommen borreliose forårsake hjerteproblemer.

Forebygging

Går du ute i høyt gress eller i skogen i områder med mye flått, bør du gå med lange ermer og bukser med sokkene utenpå. Lyse klær kan gjøre det enklere å finne og fjerne flått. Har du vært i et område der det kan være flått, bør du se over huden din før du legger deg, særlig i hudfolder og hårete områder.

Flåttnymfen er omtrent på størrelse med et valmuefrø, og kan være vanskelige å få øye på. Voksen flått som er fulle av blod er større, og kan komme helt opp i størrelse med en kaffebønne.

Behandling

I Norge gis ikke antibiotika ved flåttbitt alene fordi risikoen for å bli syk er liten. Først ved utslett eller påvist borreliose, vil legen forskrive antibiotika. Begynner du på antibiotika like etter at du får sykdommen, blir du sannsynligvis helt frisk igjen. Mindre enn 1 av 10 trenger ytterligere behandling etter å ha tatt antibiotika tidlig. Det vanlige er å ta penicillintabletter i 14 dager.  Ved penicillinallergi gis doxysyklin til voksne og azitromycin til barn.

Antibiotika brukes også til å behandle langtkommen borreliose, for eksempel ved leddbetennelse eller infeksjon i hjertet eller nervesystemet. Da må du kanskje ta lengre kurer eller antibiotika intravenøst.

Ved leddbetennelse kan man også ta betennelsesdempende medisin som ibuprofen eller diklofenak.

Prognose

Hvis borreliose behandles tidlig, er sjansen god for at du blir helt frisk. Går ikke symptomene over etter å ha tatt antibiotika, vil du sannsynligvis måtte ta dem lenger eller bytter til en annen type antibiotika. Et svært lite antall mennesker som ikke får behandling, får kroniske skader i nervesystemet. Dette kan påvirke kraft og koordinasjon i kroppen.

Omtrent 1 av 10 personer som får borreliaartritt, har fortsatt hovne og smertefulle ledd i måneder eller år etter behandling. Men dette gir seg som regel etter noe tid. Enkelte får smerter og tretthet som kan vare i måneder, selv om de har blitt behandlet.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.