Halsbrann – gastroøsofageal reflukssykdom

De fleste får halsbrann eller sure oppstøt fra tid til annen. Halsbrann kan være svært ubehagelig, men det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 04. november 2022 | Sist oppdatert 04. november 2022

Hva er halsbrann?

Magesekken inneholder syre for å fordøye maten du spiser. Halsbrann oppstår når syre kommer opp i spiserøret fra magesekken. Syren kan noen ganger komme opp i munn og svelg og irritere luftveiene.

En ring av muskler skal vanligvis stenge av øverst i magesekken og holde syren på plass. Jevnlig halsbrann oppstår når lukkemuskelen ikke fungerer godt nok. Plages du ofte av sure oppstøt kan du ha en tilstand som på fagspråket kalles gastroøsofageal reflukssykdom. Dette forkortes på engelsk til GORD og på norsk til GØRS.

Symptomer

Halsbrann kjennetegnes av en ubehagelig, brennende følelse som vanligvis starter i brystet og beveger seg opp mot halsen. Du kan også få en sur smak i munnen. Noen får dårlig ånde, heshet eller tørrhoste, men dette er uvanlig. Kronisk halsbrann kan skade spiserøret.

Noen ganger kan mageproblemer og brystsmerter være tegn på mer alvorlig sykdom. Hvis du har svart avføring eller kaster opp mye blod, bør du kontakte lege eller legevakten så snart som mulig. Symptomene kan skyldes blødninger i magesekken eller tarmen. Du bør også søke hjelp raskt dersom du:

  • Har brystsmerter som bekymrer deg
  • Får en følelse av at maten setter seg fast i halsen når du svelger
  • Går ufrivillig ned i vekt eller føler deg trett uten grunn

Legen kan da henvise deg til undersøkelse av spiserør og magesekk (gastroskopi).

Undersøkelsen foregår med en tynn slange som forsiktig lirkes ned i spiserør og magesekk.  Det kan være ubehagelig, men går ofte raskt å gjennomføre.

Behandling

Livsstilsendring

Røyking, overvekt, fet mat, høyt alkohol- eller koffeininntak øker risikoen for halsbrann. Mange vil derfor oppleve at plagene reduseres dersom de endrer livsstil. En liten studie har også funnet at noen fikk mindre halsbrann om natten hvis de hevet hodeenden av sengen med noen klosser under sengebeina. Et annet råd er å unngå måltider like før sengetid.

Legemidler

Har du halsbrann av og til, kan syrenøytraliserende legemidler være tilstrekkelig behandling.

Syrenøytraliserende legemidler får du reseptfritt på apoteket og finnes som regel som tyggetablett eller som en mikstur. Legemidlene reduserer irritasjon fra magesyre, og noen typer danner en barriere som hindre magesyren i å komme opp i spiserøret. Dette hjelper mot halsbrann. Det er imidlertid ingen forskning på hvor godt syrenøytraliserende virker på kronisk halsbrann.

Legemidlene gir lite bivirkninger, men de kan av og til hindre opptak av andre legemidler om de tas samtidig. Det kan være lurt å snakke med legen eller apoteket om disse, spesielt hvis du tar syrenøytraliserende midler jevnlig eller bruker flere legemidler samtidig.

Er du mye plaget, finnes det andre behandlinger som er bedre på lang sikt.

Har du halsbrann flere ganger i uken vil legen mest sannsynlig anbefale en type legemiddel som kalles protonpumpehemmer. Disse legemidlene virker ved å redusere mengden syre i magesekken. Noen eksempler er omeprazol, esomeprazol, lansoprazol og pantoprazol. Omeprazol kan også fås i små pakker og små doser reseptfritt på apotek.

Det er godt dokumentert at protonpumpehemmere kan motvirke halsbrann. Dersom syre har skadet spiserøret, kan disse legemidlene hele skaden. Mange bruker protonpumpehemmere kontinuerlig. Noen tar det bare ved behov eller i lave doser. Dette kan man prøve ut i samråd med legen.

De fleste som tar protonpumpehemmere, tåler det godt. Men noen opplever bivirkninger som kvalme, diaré, forstoppelse, hodepine eller utslett. Noen studier har vist at det ved lang tids bruk er økt fare for svekket skjelett og beinbrudd.

Si fra til legen dersom du tar et blodfortynnende medikament kalt warfarin eller klopidogrel, hjertemedisinen digoksin eller en medisin for epilepsi kalt fenytoin. Protonpumpehemmere kan påvirke hvor godt disse legemidlene virker.

Langtidsbruk av protonpumpehemmere kan senke nivået av magnesium i kroppen. Dette kan kontrolleres med en blodprøve.

Dersom du får plagsomme eller alvorlige bivirkninger av protonpumpehemmere, kan H2-blokkere også redusere syremengden i magen. Legemidlene kan hjelpe mot halsbrann og irritasjon/sår i slimhinnen i spiserøret. Forskning viser at H2-blokkere ikke er så effektive som protonpumpehemmere. Du kan få lave doser reseptfritt. Ved store nattplager kan en sjelden gang H2 blokker kombineres med protonpumpehemmere.

H2-blokkere gir vanligvis ikke alvorlige bivirkninger, men noen opplever blant annet hodepine eller diaré.

Kirurgi

Kirurgisk behandling (fundoplikasjon) er en mulighet dersom man ikke ønsker å ta protonpumpehemmere over lang tid. Med denne operasjonen vil man bedre funksjonen til lukkemuskelen ved inngangen til magesekken. Operasjonen kan medføre en liten risiko for komplikasjoner som blodpropp, blødninger og infeksjoner.

Prognose

Har du mild halsbrann, vil det sannsynligvis være tilstrekkelig å ta syrenøytraliserende legemidler en gang iblant. Halsbrann kan også gå bort av seg selv. Har du mye plager vil de fleste få lindring med langtidsbehandling med protonpumpehemmer.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.