Hjertesvikt

Hva er hjertesvikt?

Hjertesvikt betyr at hjertet ikke pumper blodet rundt i kroppen så godt som det skal. Det skjer som regel fordi hjertet er blitt skadet av en annen medisinsk tilstand, som for eksempel et hjerteinfarkt.

Det finnes flere typer hjertesvikt. Hvilken type du har, avhenger av hvilken del av hjertet som er rammet.

Symptomer på hjertesvikt

Symptomene på hjertesvikt kan ligne symptomene på andre helseproblemer. Legen vil derfor gjøre en grundig undersøkelse og utredning for å være sikker på at symptomene skyldes hjertesvikt.  

Tung pust, også kalt dyspné, er et vanlig symptom på hjertesvikt. Mange opplever å bli andpustne under daglige gjøremål, og ved uttalt hjertesvikt kan pustevansker også oppstå i hvile, spesielt når man ligger flatt. Hvis du har nattlig hjertesvikt, kan det hjelpe å heve hodeenden av sengen for å puste lettere.

Hjertesvikt kan også gi svakhet og tretthet. Blodet inneholder energi fra maten du spiser, og når hjertet ikke pumper nok blod og energi til musklene kan du føle deg trett.

Hjertesvikt fører også til at kroppen holder på for mye væske, og fordi hjertet ikke klarer å pumpe unna nok blod, hoper det seg opp i lungene eller ute i kroppen. Ved alvorlig hjertesvikt, kan væske lekke inn i lungene og gi såkalt lungeødem. Dette kan få deg til å hoste opp rosa, skummende slim. Hvis dette skjer, bør du ringe 113 for akutt hjelp. Overflødig væske kan også gi hovne føtter, ankler og bein. Hevelsen kalles ødem.

Hos personer med hjertesvikt kan formen variere fra dag til dag, men dersom noen av symptomene plutselig blir verre, bør du kontakte lege eller ambulanse.

Behandling av hjertesvikt

Det finnes flere behandlingsformer som kan hjelpe mot hjertesvikt. Medisinene kan kontrollere symptomene og forlenge leveutsiktene. En av de viktigste grunnene til at personer med hjertesvikt blir lagt inn på sykehus, er at de enten slutter å ta medisinene sine eller ikke tar dem riktig.  Derfor bør du følge legens råd, eller ta kontakt hvis du er i tvil om medisineringen.

Fysisk aktivitet og sunt kosthold kan også hjelpe hvis du har hjertesvikt. For mer om dette, se vår informasjon om «Hjertesvikt- hva kan du gjøre selv?»

Sannsynligvis vil du trenge flere medisiner samtidig. De vanligste er ACE-hemmere, betablokkere og vanndrivende.

ACE-hemmer utvider blodårene, noe som reduserer belastningen på hjertet. Mange studier har vist at ACE-hemmere kan forhindre sykehusinnleggelser, forlenge livet og forebygge brystsmerter eller hjerteinfarkt. Noen vanlige ACE-hemmere er kaptopril, enalapril og ramipril. Legen vil sannsynligvis at du starter med en lav dose som økes over et par uker.

ACE-hemmere kan ha bivirkninger, og omtrent en tredjedel får tørrhoste. Hvis dette plager deg, bør du snakke med legen din. ACE-hemmere kan også gi lavt blodtrykk, spesielt hvis du samtidig tar en høy dose med vanndrivende.  Siden hjertesvikt i seg selv kan føre til lavt blodtrykk, vil legen være nøye med å justere doseringen riktig.

Om du tar en liten dose betablokker i tillegg til ACE-hemmer, avlastes hjertet ytterligere. Kombinasjonen gir mindre risiko for å bli innlagt på sykehus og øker sjansen for et lengre liv. Betablokkere virker ved å dempe hjerteaktiviteten så det ikke trenger så mye oksygen. Noen betablokkere er bisoprolol, karvedilol og metoprolol.

Betablokkere kan ha bivirkninger, men de er vanligvis milde. Noen opplever matthet, livlige drømmer eller kalde hender og føtter. Har du astma, må du fortelle dette til legen. Noen betablokkere kan forverre astmaen.

Vanndrivende medisiner, på fagspråket kalt diuretika, hjelper kroppen å kvitte seg med ekstra væske. Dette kan gi bedre pust og mindre hevelse i bein og føtter. To eksempler på diuretika er bumetanid og furosemid. Det har ikke vært mye forskning på diuretika, men de har vært i bruk lenge og lang erfaring tilsier at de virker.

Annen behandling

Dersom behandlingen ikke virker godt nok, bør du oppsøke lege. Det finnes andre medisiner som aldosteronantagonister eller SGLT2-hemmere du kan forsøke. Legen vil hjelpe deg med å finne riktig behandling for din type hjertesvikt. Hvis hjertet slår uregelmessig, kan du få medisiner mot dette.

I enkelte tilfeller kan hjertesvikt behandles med kirurgi. Er blodårene i hjertet tette eller skadet, kan de noen ganger blokkes ut. Hvis hjertet ikke slår med riktig puls, eller de ulike delene av hjertet ikke slår koordinert, kan en pacemaker hjelpe. I spesielle tilfeller kan du få operert inn en bitte liten hjertestarter i brystet som slår seg på dersom hjertet skulle slutte å slå. Enkelte pasienter vil også få tilbud om en kombinert pacemaker og hjertestarter, midlertidig hjertepumpe (LVAD) eller hjertetransplantasjon.

Prognose

Hjertesvikt kan ha ulike årsaker og variere i alvorlighetsgrad, og tilstanden påvirker mennesker forskjellig. Mange får god behandling og kan leve i mange år.

Forskningen viser at du sannsynligvis vil ha bedre prognose hvis du lever sunt og er nøye med å ta medisinene på riktig måte.

Hvor kan jeg få mer hjelp og støtte?

Hjertesvikt kan være en alvorlig tilstand, og noen ønsker å snakke med andre som har hjertesvikt. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har oversikt over lokallag.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.