Hjertesvikt – hva kan du gjøre selv?
Riktig legemiddelbruk
En av de vanligste årsakene til at personer med hjertesvikt blir innlagt på sykehus er at de ikke tar tablettene sine. Noen er ikke så nøye med å ta legemidlene regelmessig, andre har sluttet med dem pga bivirkninger. Hvis du har bivirkninger som du tror skyldes legemidler bør du ta dette opp med legen din. Han eller hun kan kanskje gi deg langtidsvirkende tabletter som tas sjeldnere eller endre til et legemiddel eller en dose med mindre bivirkninger.
Det kan være lettere å huske tablettene hvis du tar dem på samme tid hver dag, for eksempel i forhold til måltid. Du kan prøve å lage en timeplan som viser når du skal ta hvilke tabletter. Mange skaffer seg en pilledosett, altså en eske der medisinene ligger bak luker som åpnes til forskjellige tider.
Kutt ut røyken
Hvis du røyker, bør du slutte. Det kan være vanskelig, men røykeslutt kan gi mindre tungpust og gjøre deg sunnere. Det kan også forhindre hoste og infeksjoner i luftveiene.
Forskning viser at det er lettere å slutte å røyke hvis du får hjelp av en lege. Du kan kjøpe reseptfrie nikotinpreparater, som plaster eller tyggegummi. Det finnes også reseptbelagte legemidler som for eksempel bupropion og vareniklin som kan hjelpe. Legemidler passer ikke for alle, og noen kan få bivirkninger.
Mange synes det er lettere å slutte å røyke hvis de velger en dato og holder seg til den. Men gi ikke opp håpet hvis du ikke klarer å slutte første gang. Mange prøver flere ganger før de lykkes.
Vei deg regelmessig
Hjertesvikt kan føre til at kroppen holder på for mye vann. Den enkleste måten å sjekke om det er mye vann i kroppen er å veie seg regelmessig. Legen eller sykepleieren vil fortelle deg hvor ofte du må veie deg. Hvis du legger på deg mer enn to kilo på mindre enn tre–fire dager, kan det være fordi det er for mye vann i kroppen. Hvis du merker plutselig vektøkning bør du si ifra til legen din. Han må kanskje endre medisineringen.
Kutt ned på saltinntaket
Salt gjør at kroppen holder på mer vann. Dette kan være skadelig ved hjertesvikt. Hos friske mennesker anbefaler leger ikke mer enn ca. seks gram salt per dag. Det er omtrent en teskje. Legen din kan foreslå at du prøver å spise enda mindre enn dette.
Mat uten salt kan ha mindre smak, men det kan du venne deg til. Når du lager mat hjemme, kan du bruke løk, sjalottløk, hvitløk, ingefær, chili, urter, sitron, lime, vin, eddik eller sort pepper for å tilføre smak uten å bruke salt. Det er mye salt i ferdigmat, bearbeidede matvarer, for eksempel frokostblandinger, hermetikk, buljong, ferdigretter, hurtigmat og kjeks. Så hvis du kan kutte ned på dette, vil saltinntaket reduseres.
Det finnes salterstatninger i dagligvarebutikken, men du bør snakke med legen din før du prøver disse. De inneholder vanligvis kalium i stedet for salt. Noen typer hjertesvikt påvirker kaliummengden i kroppen din, og får du for mye, kan det være skadelig.
Ta vaksiner mot influensa og lungebetennelse
Influensa og lungebetennelse er farligere for mennesker med hjertesvikt. Du vil sannsynlighet bli anbefalt vaksine mot disse sykdommene. Du får vaksinene som sprøyter. Influensavaksinen må tas hvert år, men lungebetennelsevaksinen trenger du bare å ta én gang. Armen kan føles øm der du ble stukket, men vaksinene gir sjelden alvorlige bivirkninger.
Vaksinene kan ikke gi deg influensa eller lungebetennelse.
Drikk alkohol med måte
De fleste med hjertesvikt kan drikke alkohol så lenge det ikke blir for mye. Unntaket er når hjertesvikten er forårsaket av alkohol. Da er det bedre å ikke drikke i det hele tatt. Spør legen hva som er best for deg. Alkohol kan øke effekten av et legemiddel som heter warfarin, merkenavnet på dette legemiddelet er Marevan. Hvis du tar warfarin, er det ekstra viktig å drikke alkohol med måte.
Gå ned i vekt hvis nødvendig
Hvis du er overvektig og har hjertesvikt, er det en god idé å gå ned i vekt. Dette kan redusere belastningen på hjertet og gjøre deg generelt sunnere. Lege, sykepleier eller ernæringsfysiolog kan gi deg råd om et sunt kosthold og vektreduksjon. Det er best å gå frem sakte og gradvis. Du bør ta sikte på å gå ned rundt 0,5-1,0 kilo i uken.
Det finnes mange forskjellige dietter og måter å gå ned i vekt. Det viktigste er å velge en du kan holde deg til. Uansett hvilken du velger, må du holde deg aktiv og spise rikelig med frisk frukt og grønnsaker. Mange synes det er lettere å gå ned i vekt hvis de deltar i en gruppe og får støtte fra andre mennesker.
Mosjon og trening
Du tenker kanskje at trening kan være farlig for hjertet. Forskning viser imidlertid at fysisk aktivitet kan gi økt velvære, mindre tungpust og også forlenge livet. Legen kan anbefale deg et spesielt treningsprogram. Men selv enkle ting, som å gå en tur et par ganger i uken, kan utgjøre en forskjell. Det er trolig best å velge en form for mosjon som du allerede liker og er komfortabel med. Du får mest utbytte av øvelsen om den gjør at hjertet ditt slår raskere. Men det er ikke nødvendig å overdrive. Lege, en fysioterapeut eller sykepleier kan gi deg råd om hvilken treningsform som er best og tryggest for deg.
Kan jeg leve et normalt liv?
Du må kanskje endre noen av dagliglivets rutiner hvis du har hjertesvikt. Men det er en god idé å være så aktiv som du kan, å treffe venner og familie og vedlikeholde noen fritidssysler. Du må unngå ting som er veldig anstrengende for deg, men hvis symptomene dine er under kontroll, kan du leve et ganske normalt liv.
Du er viktig at du forteller legen din hva du jobber med. Han kan hjelpe deg med å avgjøre om yrket kan påvirke hjertesvikten. Hvis du har en jobb der du er fysisk aktiv, kan det være behov for å tilrettelegge oppgavene.
Du bør også søke råd hos lege om du kan kjøre bil.
Noen bekymrer seg for om de kan ha sex. Der er ikke mye forskning på dette, men det er lite sannsynlig at det vil være noe problem. Hvis du er bekymret, kan du snakke med legen din. Leger er vant til å snakke om ømtålige temaer som sex.
Har du problemer med å sove fordi du er tung i pusten, kan du prøve å støtte opp overkroppen med puter eller et hjertebrett. Du bør fortelle dette til legen. Plages du av hyppige nattlige toalettbesøk kan du spørre legen om det er mulig å ta vanndrivende medisin om morgenen. Da er det er mindre sannsynlig at du må stå opp om natten.
Når skal du ringe lege?
Det er viktig at du følger med på eventuelle forandringer i symptomene. Får du nye symptomer eller en generell symptomforverring bør du kontakte lege. Følg med på hoste, vektforandringer, kortpustethet i hvile eller når du ligger flatt, søvnvansker, manglende matlyst eller mer hevelse i bena enn vanlig.
Ved brystsmerter, pusteproblemer og en følelse av at du holder på å besvime må du ringe 113 (ambulanse) straks.
Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.
For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.