Kjønnsvorter (kondylomer)

Kjønnsvorter er en seksuelt overførbar sykdom og forårsaket av humant papillomavirus. Det finnes effektiv behandling mot vortene.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 31. mai 2023 | Sist oppdatert 31. mai 2023

Hva er kjønnsvorter?

Kjønnsvorter er små utvekster som vanligvis vokser nær eller på kjønnsorganet. Vortene kan også vokse rundt nesen eller munnen.

Kjønnsvorter kan være flate eller spisse, blomkålaktige eller stilkete. Kjønnsvorter på fuktig hud, for eksempel på slimhinner nær skjeden eller på penis, er vanligvis myke og hudfargede. Antallet kan variere fra én til flere.

Vortene er forårsaket av viruset humant papillomavirus (HPV) og er en seksuelt overførbar sykdom.

Andre typer HPV kan forårsake kreft i livmorhalsen hos kvinner.

Det er nesten 100 typer av HPV. HPV sprer seg lett fra person til person ved hud-til-hudkontakt av infiserte områder.

Kjønnsvorter under graviditet

Kjønnsvorter vokser seg noen ganger større i løpet av svangerskapet. En sjelden gang kan det gjøre vannlating vanskelig. Om kjønnsvortene er plagsomme eller forsnevrer fødselskanalen, kan man forsøke å fjerne dem under graviditeten.

Hvis kjønnsvorter er i veien i skjeden eller det er fare for at de vil blø mye under en fødsel, kan legen anbefale keisersnitt. Dette skjer veldig sjelden.

Det finnes behandling du kan få for kjønnsvorter under graviditeten, men kjønnsvorter kan bli borte av seg selv etter fødselen når immunforsvaret er styrket. Mange velger derfor å vente med behandling til etter fødselen.

Symptomer

Kjønnsvorter gir ofte ikke symptomer, men de kan av og til forårsake smerter eller kløe. De kan en sjelden gang gjøre det vanskelig å ha sex fordi de kan være i veien i skjeden. Legen vil trolig kunne se om du har kjønnsvorter ved å undersøke deg. Ved tvil kan det tas en vevsprøve (biopsi) for å kontrollere at du ikke har noe mer alvorlig. Kjønnsvorter er nesten alltid godartede (ikke-kreft).

Behandling

Hvis kjønnsvorter ikke gir deg plager, kan man vente og se om de går bort av seg selv. Men de fleste ønsker å bli kvitt dem så fort som mulig.

Valg av behandling avhenger av:

  • Størrelse og beliggenhet
  • Om du ønsker å behandle det selv

Behandling hjemme

Dersom du ikke er gravid, kan du få resept på et lokalmiddel for behandling hjemme. Behandlingen kan svi og klø litt, men er forbigående. Følg veiledningen nøye. Behandlingen kan fjerne vortene og redusere risikoen for at vortene skal komme tilbake.

Podofyllotoksin er en oppløsning som pensles på kjønnsvorter. Podofyllotoxin kan etse i huden rundt vorten og gi smerter og kløe. Forhuden og penishodet kan noen ganger bli betent hos menn som ikke er omskåret.

Imikvimod er et dyrere alternativ som brukes tre kvelder i uken til vortene blir borte. Kremen fjernes etter seks til ti timer. Imikvimod kan gjøre huden irritert.

Behandling hos lege

Behandles du hos lege brukes det ofte sterke etsende midler som pensles på vortene under legebesøket.

Trikloreddiksyre (TCA) kan brukes til å behandle små, myke kjønnsvorter. Behandlingen ser ut til å være mindre effektivt enn andre behandlinger for å hindre tilbakefall. Stoffet må påføres av lege eller sykepleier for å unngå hudskade.

Kryoterapi. Behandlingen omfatter frysing av vortene ved hjelp av flytende nitrogen. Dette kan være smertefullt og noen trenger gjentatte behandlinger.

Kirurgi

Kjønnsvorter kan også behandles med laser eller elektrokirurgi for å fjerne vortene. Noen ganger kan man få arr etter behandlingen. Kirurgi egner seg dersom du er gravid.

Kan kjønnsvorter forebygges?

Bruk av kondom reduserer risikoen for å bli smittet med HPV, men gir ikke full beskyttelse mot viruset. Det er fordi HPV også spres ved hud-til-hud kontakt. Dette betyr at r virus på fingre kan spres til en annen person ved hudkontakt. En vaksine er tilgjengelig for å forhindre kjønnsvorter (Gardasil 9). Den kan også bidra til å beskytte mot livmorhalskreft hos kvinner. Vaksinen gis i alderen mellom 9 og 26 år og settes som tre injeksjoner over seks måneder.

Vær oppmerksom på at HPV vaksinen (Cervarix) som settes gratis gjennom barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, ikke forhindrer kjønnsvorter, men beskytter i stor grad mot livmorhalskreft. Du kan lese mer om vaksinasjonsprogrammet på fhi.no.

Prognose

Kjønnsvorter kan forsvinne når immunsystemet oppdager og bekjemper viruset. Men dette kan ta mange måneder eller år. Kjønnsvorter kan komme tilbake flere måneder etter at du har fått behandling. Dette er mer sannsynlig dersom immunforsvaret er svekket.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.