Lungebetennelse: Hvem trenger vaksine?

Lungebetennelse forårsakes av en infeksjon i lungene. Tilstanden kan være svært alvorlig, særlig hvis du er eldre eller har problemer med helsen. Tilhører du risikogruppen bør du vurdere å vaksinere deg

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 12. desember 2022 | Sist oppdatert 12. desember 2022

Hvilke vaksiner virker?

To typer vaksiner kan beskytte deg mot lungebetennelse, på fagspråket kalt pneumoni. Den ene kalles pneumokokkvaksine, den andre er mot influensa. Det høres kanskje rart ut at en influensavaksine kan forebygge lungebetennelse, men influensa svekker kroppen. Dette øker sannsynligheten for andre sykdommer, blant annet lungebetennelse.

Pneumokokkvaksiner

Forskning viser at pneumokokkvaksiner beskytter mot at bakteriene sprer seg i lungevevet og til andre deler av kroppen. Pneumokokkvaksiner er utviklet for å beskytte mot de vanligste bakteriene som gir lungebetennelse. Bakteriene i vaksinen er døde og kan ikke skade deg.

Pneumokokkvaksiner kan ikke gi deg lungebetennelse eller andre sykdommer. Stikkstedet på armen kan bli øm og sår. Feber og ledd- eller muskelsmerter er mulige bivirkninger.

Folkehelseinstituttet anbefaler revaksinasjon hvert sjette år, men personer med nedsatt immunforsvar eller problemer med milten kan trenge en dose hvert tredje til femte år.  Det finnes flere pneumokokkvaksiner på markedet.  Oversikt over Pneumokokkvaksine - veileder for helsepersonell, se tabell 3 og 4.

Influensavaksine

Influensa øker sjansen for å få lungebetennelse (pneumoni). Influensavaksinen kan derfor redusere risikoen for lungebetennelse. Forskning viser at eldre mennesker i sykehjem har mindre risiko for lungebetennelse hvis de tar influensavaksinen. Vaksinen tas årlig, vanligvis i oktober eller november.

Influensavaksinen kan ikke gi deg influensa, men armen din kan bli øm ved innstikkstedet. Feber og ledd- eller muskelsmerter er også mulige bivirkninger.

Skal jeg ta influensavaksine eller pneumokokkvaksine?

Pneumokokkvaksine for voksne anbefales dersom du:

  • er 65 år eller eldre
  • har hatt en pneumokokkpneumoni eller annen alvorlig pneumokokkinfeksjon
  • har en kronisk sykdom som diabetes, hjerte- og karsykdom, nyresvikt, leversykdom, sigdcellesykdom eller mangler milten
  • har en kronisk lungesykdom, som for eksempel kols eller alvorlig astma
  • har et nedsatt immunforsvar, for eksempel på grunn av cellegift, kortisonbehandling med tabletter eller du har HIV, aids, Hodgkins sykdom, leukemi eller benmargskreft
  • har et Cochlea-implantat (høreapparat mot døvhet)
  • har lekkasje av spinalvæske etter skallebrudd

Det lages en annen type pneumokokkvaksine for barn. Den anbefales for alle barn under to år og er i Norge en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 2006. Vaksinen settes i tre doser når barnet er tre, fem og tolv måneder gammelt.

En influensavaksine anbefales hvert år hvis du:

  • er 65 år eller eldre
  • bor på alders- eller sykehjem.
  • er gravid
  • har en kronisk sykdom, som diabetes, hjertesykdom, nyresykdom eller leversykdom.
  • har en lungesykdom, for eksempel KOLS eller alvorlig astma.
  • har et svakt immunforsvar, som for eksempel på grunn av cellegift, kortisonbehandling med tabletter eller du har HIV, aids eller mangler milten

Det er også viktig at barn over seks måneder får en årlig influensavaksine hvis de har en kronisk sykdom som forverres av influensa. Barnevaksine mot influensa finnes som nesespray til barn mellom 2 og 18 år. Vaksinen inneholder levende svekket virus og skal ikke gis til barn med alvorlig nedsatt immunforsvar eller eggallergi.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.