Neglesopp

Hva er neglesopp?

Neglesopp er en soppinfeksjon i neglene. Soppen som forårsaker disse infeksjonene lever på varme, fuktige steder, som for eksempel i dusjen og på gulvene i svømmehaller og garderober.

Neglesopp smitter lett, og tidlig behandling gjør det lettere å bli kvitt infeksjonen. Er infeksjonen utbredt kan det ta flere måneder å behandle den.

Symptomer

Vanlige symptomer er sprø, tykke, hvite og gule negler. Huden rundt neglen kan bli rød, og noen ganger faller neglen av. Infeksjonen er vanligere på tærne enn på fingrene. En fortykket negl kan gi smerter. Hvis tærne er hardt rammet, kan det være smertefullt å ha på sko. Noen ganger sprer soppen seg til tærne og fotsålen.

Dersom du har diabetes (sukkersyke) og tror du kan ha fått neglesopp, bør du oppsøke lege. Diabetes kan skade nerver og små blodårer i føttene. Det kan derfor ta lang tid før neglesoppen heles med behandling.

Når kroppens eget forsvar (immunforsvaret) er svekket, bør neglesopp tas alvorlig. Har du hiv/aids eller får kjemoterapi (cellegift) eller andre immundempende midler, er du mer utsatt for infeksjoner og bør derfor oppsøke lege. Det kan tas en prøve av neglen for å avkrefte eller bekrefte om det er sopp. Prøven vil også vise hvilken type sopp det er.

Behandling

Forebyggende behandling

Tørre hender og føtter er den beste beskyttelsen mot neglesopp. Det finnes imidlertid mange andre ting som kan gjøres:

• Ta av skoene når du er hjemme og la tærne få lufte seg.
• Bruk sko som passer og puster godt.
• Ikke lån andres sko.
• Bytt sokker hver dag, spesielt hvis det er varmt.
• Tørk føttene godt, spesielt når du har dusjet eller badet andre steder enn hjemme.
• Unngå å gå barbeint på offentlige steder, som treningssentre og svømmehaller. Bruk sandaler. 
• Ikke lån andres håndklær.

Kremer, lotion og liniment

I Norge brukes først og fremst amorolfin neglelakk som lokalbehandling av neglesopp. Dette kan være et godt alternativ når soppen sitter på enkeltnegler og infeksjonen kun dekker ytterste 2/3 av neglen. Mulige bivirkninger er hevelse, kløe og smerte rundt neglen. Behandlingen må gjennomføres hver dag i flere måneder. En annen lokalbehandling heter ciclopiroks. Behandlingstiden er vanligvis seks måneder på fingernegler og ni til tolv måneder på tånegler.

Disse behandlingene gir færre bivirkninger, men er mindre effektive enn behandling i tablettform.

Behandling med legemidler

Den mest effektive behandlingen mot neglesopp er reseptbelagte tabletter. Det er ofte nødvendig med behandling i flere måneder, ved alvorlige infeksjoner i inntil ett år. I Norge brukes vanligvis terbinafintabletter.

6 av 10 blir kvitt neglesoppen etter tre måneders behandling. Dersom behandlingen fortsetter i seks måneder vil 9 av 10 bli soppfrie.

Legemidlene vil ikke endre neglens utseende på kort sikt, men de dreper soppen slik at neglen etter hvert kan gro normalt ut igjen. Dette kan ta flere måneder.

Tabletter mot sopp kan gi bivirkninger som diaré/mageplager og mildt utslett. Det er heldigvis sjelden at soppmidler gir alvorlige bivirkninger, men terbinafin kan gi alvorlig leverskade og i verste fall død. Risikoen er høyere hos personer med høyt blodtrykk, depresjon og schizofreni. Blodprøver som viser leververdier må derfor tas regelmessig under behandlingen. Ved kvalme, oppkast, tretthet, magesmerter eller mørk urin må du kontakte lege.

Tablettene gir også en svært liten risiko for hjertesvikt. Kontakt derfor lege dersom du blir tung i pusten, går opp i vekt, hovner opp i føttene og føler deg svak og trett og noen ganger forvirret.

På grunn av alvorlige bivirkninger ved bruk av terbinafin, velger noen å leve med neglesoppen og slipe ned den fortykkede neglen fremfor å ta tabletter.

Prognose

Behandlingen tar lang tid og noen får tilbakefall etter vellykket behandling. Dersom neglene faller av, kommer de ikke tilbake før soppen er borte. Det kan ta inntil ett år. Hvis neglesoppen ikke plager deg, kan du la være å behandle den. Det er ikke farlig, dersom du ikke har immunsvikt, men neglesoppen kan spre seg til andre tær over tid.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.