Pleuravæske

Pleuravæske oppstår når væske samles i mellomrommet mellom lungen og brystveggen. Det er ofte forårsaket av en underliggende sykdom. Behandlingen avhenger av hva som er årsaken til pleuravæsken.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 25.august.2023 | Sist oppdatert 25.august.2023

Hva er pleuravæske?

Hulrommet mellom lungen og brystveggen kalles pleurahulen, og det er alltid en liten mengde sekret i dette hulrommet. Sekretet fungerer som smøring slik at lungene kan bevege seg fritt mot brystveggen når du rører på deg.

Hvis en større mengde væske samler seg i pleurahulen, kalles tilstanden pleuravæske (pleuraeffusjon). Pleuravæske er vanligvis forårsaket av en annen tilstand.

Små væskeansamlinger fører ikke nødvendigvis til plager, men større ansamlinger forårsaker kortpustethet og noen ganger smerter. Store ansamlinger av væske må dreneres.

Noen årsaker til pleuravæske er:

  • Hjertesvikt
  • En lungeinfeksjon som lungebetennelse eller tuberkulose
  • Leddgikt
  • Langtkommen skrumplever
  • Langtkommen nyresvikt
  • Systemisk lupus erythematosus (SLE)
  • Noen kreftformer

 Disse forholdene kan forårsake pleuravæske på en rekke måter. To av de vanligste er:

  • Når væske lekker fra blodårene inn i pleurahulen, noe som kan skje ved hjertesvikt
  • Når kreft eller en infeksjon forårsaker hevelse i lungene

Symptomer

Hovedsymptomet på mye pleuravæske er kortpustethet. Du kan også føle ubehag og smerter i brystet, i tillegg til hoste. Mange kjenner ingen smerter. . 

Legen kan finne ut om du har pleuravæske ved å lytte på brystkassen med et stetoskop. Dersom lyden av pusten er fraværende, kan det tyde på at du har pleuravæske.

Med forsiktig tapping med fingrene over brystkassen kan legen finne dempede lyder over et væskefylt hulrom. Det kan være et tegn på pleuravæske.

Under konsultasjonen vil legen spørre om du har andre sykdommer, tidligere sykdommer og hvilke legemidler du bruker. Pleuravæske kan noen ganger være forårsaket av visse legemidler.

Du må også ta noen tester, inkludert et røntgenbilde og muligens en CT. Blodprøver kan også bidra til å vise om du har en infeksjon som kan forårsake en pleuraeffusjon.

Behandling

Behandlingen vil avhenge av årsaken. Dersom hjertesvikt er årsaken, kan vanndrivende legemidler (diuretika) hjelpe. Hvis en infeksjon som lungebetennelse har forårsaket pleuravæske, vil antibiotika vanligvis kurere infeksjonen.

Ved store ansamlinger med pleuravæske skal man ikke ligge flatt i sengen. Med hevet overkropp gis oksygen på nesekateter eller maske.

Det kan være nødvendig å drenere store ansamlinger av væske. Hvis du gjennomgår pleurapunksjon, får du lokalbedøvelse for å redusere smerten. Deretter settes en nål inn slik at væsken kan strømme ut gjennom et rør (pleuratapping).

Noen må gjennomgå denne prosedyren mer enn en gang, og enkelte trenger å få permanent pleuradrenasje for å fjerne væsken som stadig samler seg. Dette er noen ganger nødvendig ved kreftbehandling.

En behandling som kalles pleurodese blir noen ganger brukt for å forhindre dannelse av pleuravæske. Da sprøyter man et legemiddel inn i pleurahulen slik at lunge- og brystveggen klistrer seg sammen.

Spør gjerne legen om fordeler og ulemper ved prosedyren. Eksempler på spørsmål kan være:
  • Hvor sannsynlig er det at det virker?
  • De mulige fordelene
  • Eventuelle mulige farer
  • Sannsynligheten for å få ny pleuravæske hvis du velger å ikke gjennomføre prosedyren

Prognose

Noen sykdommer gjør det mer sannsynlig at pleuravæske kommer tilbake, som for eksempel hjertesvikt, skrumplever eller kreft.

Dersom du har fått drenert pleuravæsken, eller hvis du har fått pleurodese, vil legen råde deg til å unngå bestemte aktiviteter på en stund, deriblant flyreiser. Dette skyldes at endringer i lufttrykket kan forårsake problemer med lungene. Disse problemene kan inntreffe ved

  • Redusert lufttrykk ved høy høyde
  • Økt trykk ved dykking

Hvis du får tilbakefall av symptomer, bør du oppsøke lege straks.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.