Syfilis

Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjon forårsaket av bakterien Treponema pallidum. Infeksjonen behandles med antibiotika. Ubehandlet syfilis kan gi alvorlige helseproblemer.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 12. desember 2022 | Sist oppdatert 12. desember 2022

Syfilis er sjelden i Norge, men har økt spesielt blant menn som har sex med menn siden 1990-tallet. Infeksjonen gir lite merkbare symptomer i begynnelsen, da det er størst fare for smitte. 

Infeksjonen smitter ved samleie, oral-/munnsex og analsex. Gravide med syfilis, kan smitte sitt ufødte barn. Infeksjonen er vanlig i andre deler av verden, og mer enn 10 millioner mennesker smittes hvert år.

Symptomer

Syfilis gir ulike symptomer avhengig av hvor langt fremskreden sykdommen er og hvor den har spredt seg i kroppen. Sykdommen deles inn i tre stadier, men ikke alle som er smittet gjennomgår alle tre.

Primær syfilis

Tidlig tegn på smitte er ett sår (kalt en sjanker) som oppstår enten ved skjedeåpningen, på penis, ved endetarmsåpningen, eller i munn og svelg. Såret oppstår vanligvis innen tre uker etter smitte, men noen får ikke sjanker før opptil tre måneder etter smitte. Selve såret gir sjelden smerter og det gror som regel innen tre til seks uker.

Sekundær syfilis

Hvis primær syfilis ikke behandles, kan man utvikle symptomer på sekundær syfilis rundt fire til åtte uker etter at man fikk såret.

Symptomene kan være:

  • Feber
  • Tretthet
  • Utslett på hender, føtter, overkroppen eller i hodebunnen
  • En generell følelse av uvelhet
  • Muskel- eller leddsmerter
  • Sår i munnen eller på kjønnsorganene
  • Vortelignende utvekster på kjønnsorganene eller rundt anus
  • Flekkvis håravfall på hodet.

Symptomene vil til slutt forsvinne, men kan komme tilbake. Direkte kontakt med sår som har oppstått i sekundærstadiet, kan smitte.

Latent stadium

Etter sekundærstadiet går syfilisen over i en latent fase (latent syfilis). I denne fasen er man symptomfri, og muligheten for å smitte andre er sannsynligvis liten. Latent syfilis kan vare i årevis.  

Tertiær syfilis

Ikke alle med ubehandlet syfilis går over til tertiær syfilis, men på dette stadiet kan den smittede oppleve svært alvorlige helseproblemer.

Ved tertiær syfilis sprer infeksjonen seg til andre deler av kroppen, og symptomene avhenger av hvilket organ som rammes. Eksempler på symptomer når syfilis har spredt seg til hjernen eller ryggmargen (nevrosyfilis) er:

  • Hodepine
  • Kramper
  • Problemer med hukommelse
  • Problemer med å kontrollere musklene (ataksi)
  • Problemer med syn eller hørsel
  • Problemer med å kontrollere tarm eller blære

Har infeksjonen spredt seg til hjertet, kan symptomene omfatte brystsmerter (angina), rask hjerterytme, kortpustethet og tretthet. Syfilis kan også skade lever, blodårer, nerver, bein og ledd.

Selv om disse symptomene er vanligst etter lang tid med syfilis, kan problemer i hjernen eller ryggmargen inntreffe på ethvert stadium av infeksjonen.

Diagnostikk

Hvis du mistenker at du er smittet med syfilis, bør du oppsøke lege. Syfilis påvises vanligvis ved blodprøve, men i tidlig stadium kan den også påvises under et mikroskop. Har du et sår som kan være forårsaket av syfilis, kan legen ta en liten prøve fra såret for å se etter bakterier som forårsaker syfilis. Denne testen er imidlertid ikke alltid tilgjengelig.

Mistenker legen at du kan ha syfilis i hjernen eller ryggmargen, kan det bli tatt en spinalpunksjon. Da tar legen ut litt spinalvæske fra korsryggen med en tynn sprøyte. Væsken blir så undersøkt for tegn på infeksjon.

Hvis du er diagnostisert med syfilis, er det viktig å fortelle det til din seksualpartner eller tidligere partnere, slik at de kan teste seg. Føler du deg ukomfortabel med å gjøre dette selv, kan legen gjøre det for deg. Smitteoppsporing er lovpålagt fordi behandling og reduksjon av smittespredning er viktig.

Forebygging

Kondombruk beskytter og er viktig både ved oral-/munnsex og vaginalt- og analt samleie. Dette er spesielt viktig for utsatte grupper, som for eksempel menn som har sex med menn. Screening av gravide er ikke lenger lovpålagt, men jordmor eller lege bør tilby alle gravide syfilistesting ved første svangerskapskontroll. Screening for syfilis gjøres med en blodprøve. Er testen positiv, vil du gjennomgå flere tester for å bekrefte om du har infeksjonen.

Helsemyndighetene anbefaler at innvandrerkvinner med antatt høyere risiko, som for eksempel kvinner fra land med hyppig forekomst, bør tilbys gjentatt test i siste trimester eller før utreise fra barselavdeling. 

Blodgivere blir rutinemessig screenet for syfilis fordi infeksjonen kan overføres gjennom blodoverføringer.

Behandling

Syfilis behandles med antibiotika, og førstevalget er vanligvis penicillin. I tidlig stadium er det ofte nok med én dose. Har sykdommen nådd et seinere stadium, må du kanskje få flere doser. Hvis infeksjonen har spredt seg til hjernen eller ryggmargen, vil du trenge intensiv behandling på sykehus. Vanligvis innebærer dette å få antibiotika gjennom drypp (intravenøs infusjon) i 10 til 14 dager. Penicillin er også anbefalt behandling for barn med medfødt syfilis.

Er du allergisk mot penicillin, kan du alternativt bruke et antibiotikum som heter doksysyklin. Legemiddelet gis som tabletter i 14 eller 28 dager, avhengig av stadium av syfilis. Doksysyklin brukes sjelden i behandling av nevrosyfilis, siden effekten er usikker.

Har du penicillinallergi og utviklet nevrosyfilis anbefaler enkelte spesialister en desensibilisering for penicillin, slik at penicillinbehandling kan gjennomføres. Desensibilisering innebærer å få en rekke små doser av penicillin på sykehus, vanligvis over fire timer. Etterpå skal du kunne få penicillin-behandling for syfilis uten at det gir en allergisk reaksjon.

Behandling kan ikke reparere skader som allerede er forårsaket av syfilis, derfor er det viktig å bli diagnostisert og behandlet tidlig. Det er også viktig at du ikke har noen form for seksuell kontakt til blodprøver viser at infeksjonen er borte.

Hos gravide kan behandling med penicillin kurere infeksjonen både for kvinnen og hennes ufødte barn. Behandlingen kan også redusere sjansen for spontanabort og dødfødsel. Doksysyklin kan gi fosterskade og brukes derfor ikke i svangerskapet.

Noen får feber, hodepine og muskelsmerter innen 24 timer etter oppstart av antibiotikakur mot syfilis. Dette kalles Jarisch-Herxheimer-reaksjon. Reaksjonen vil vanligvis bedres i løpet av noen få timer. I mellomtiden kan paracetamol og mye drikke virke lindrende på symptomene.

Behandling av skader forårsaket av tertiær syfilis

I seinstadiums syfilis, har infeksjonen spredt seg til andre deler av kroppen og forårsaket skade. Hvilke skader som oppstår og alvorlighetsgraden avhenger av hvor infeksjonen har spredt seg. Du vil sannsynligvis bli henvist til en spesialist for å behandle skader forårsaket av syfilis. Dette kan være en kardiolog om syfilis berører hjertet eller en nevrolog om syfilis har satt seg i hjernen eller ryggmargen.

Skade på hjertet, kan føre til hjertesvikt. Det betyr at hjertet ikke lenger er i stand til å pumpe blod rundt i kroppen så godt som det burde. Behandling kan forbedre symptomene og forhindre ytterligere skade.

Prognose

Antibiotika kurerer infeksjonen, og de fleste blir helt friske. Men hvis syfilis ikke behandles tidlig, kan det føre til alvorlig skade og til og med være dødelig. Tidlig diagnose og behandling av syfilis er nøkkelen til bedring og forhindrer spredning av smitte til andre.

Er du bekymret for at du har blitt re-infisert med syfilis, er det viktig å teste seg pånytt. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.