Tvangslidelse (OCD)

Tvangslidelse kjennetegnes av gjentagende tvangstanker og tvangshandlinger. For noen tar sykdommen overhånd, og det kan bli vanskelig å gjennomføre dagligdagse gjøremål. Det finnes behandlinger som kan hjelpe.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no

Publisert 19. mars 2021 | Sist oppdatert 19. mars 2021

Hva er en tvangslidelse?

Tvangslidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadige tilbakevendende tanker du ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger. Det er vanlig å streve med begge deler.

De fleste bekymrer seg unødig fra tid til annen, men har du en tvangslidelse kan sykdommen kontrollere livet ditt. Mange opplever det også som svært stressende å prøve kontrollere tvangslidelsen.

Tvangslidelse oppstår vanligvis i barne- og tenårene eller som ung voksen. Årsaksforholdene er sannsynligvis sammensatte, hvor både arvelige, biologiske og psykologiske faktorer bidrar til utvikling av sykdommen. En tvangslidelse kan for eksempel utløses av store påkjenninger i livet eller ved rusmisbruk.

Symptomer

Tvangstanker kan bestå av bilder eller en bestemt trang til noe, som vedvarende fyller oppmerksomheten.

Eksempler på tvangstanker kan være:

Intens frykt for skitt og bakterier
At du vil ha ting ordnet symmetrisk
Katastrofetanker

Tvangshandlinger er ofte handlinger en person føler seg tvunget til å gjøre for å stanse tvangstankene, men det trenger ikke alltid å være en sammenheng.

Eksempler på vanlige tvangshandlinger kan være:

Gjentagende vasking og rengjøring
Gjenta ord eller tall i et bestemt mønster
Å trykke på eller telle ting, ofte i en bestemt rekkefølge

Dersom symptomene ikke forstyrrer livet ditt for mye, har du en mild tvangslidelse. Men er symptomene svært plagsomme og påvirker livet ditt i stor grad, har du en alvorlig tvangslidelse.

Mennesker med tvangslidelse kan samtidig slite med tics. Det betyr plutselige ufrivillige bevegelser, lyder eller ord.

Noen personer med en tvangslidelse kan også rammes av depresjon.

Behandling

Behandling av tvangslidelse består ofte av samtalebehandling og/eller legemidler.

De to alternativene blir ofte kombinert når tvangslidelsen er alvorlig, eller for personer som ikke merker bedring av bare én behandlingsform.

Samtalebehandling

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling. Du jobber sammen med en terapeut og ser på hvordan du praktisk og konkret kan mestre tvangslidelsen. Det finnes god dokumentasjon på at kognitiv atferdsterapi hjelper ved tvangslidelse.

I terapien utforskes tankemønstre og antagelser om verden. Terapeuten kan be deg om å vurdere hvor realistisk tankene og bekymringene erer. Du vil sannsynligvis bli bedt om å utføre praktiske øvelser utenfor terapirommet (hjemmelekser). Dette kan innebære å sette seg i situasjoner som gjør deg engstelig, som for eksempel å berøre noe som er skittent. Terapeuten vil deretter hjelpe deg med å avvenne deg med tvangshandlinger, som for eksempel trangen til å vaske hendene etterpå. Eksponering skal alltid skje i trygge rammer i samarbeid med pasienten.

Selv om forskning viser at kognitiv adferdsterapi har effekt mot tvangslidelse, kan behandlingen også føre til engstelse hos noen. Flere velger derfor å slutte med terapi på grunn av dette. For å unngå at du slutter i terapien, er det viktig å være åpen om dette til terapeuten.

Legemidler

Mye god forskning har vist at antidepressive legemidler (selektive serotoninreopptakshemmere, SSRI) kan hjelpe mot tvangslidelse. Eksempler på SSRI er fluoksetin og paroksetin.

Et annen antidepressivt legemiddel som kalles klomipramin kan også hjelpe, men har flere bivirkninger.

Alle antidepressiva kan hos noen gi bivirkninger, blant annet tretthet, munntørrhet, skjelving, forstoppelse og magebesvær. Den alvorligste bivirkningen er selvmordstanker, spesielt i oppstartsfasen. Dette gjelder i større grad unge under 25 år. Dersom du tar antidepressiva og får tanker eller følelser som bekymrer deg, er det viktig at du kontakter lege.

Har du ikke effekt av antidepressiva, kan antipsykotika sammen med et antidepressivt legemiddel, hjelpe. Antipsykotika blir vanligvis brukt i behandling av psykoser. Antipsykotika som kan ha effekt på tvangslidelse er haloperidol, risperidon og quetiapin. Vanlige bivirkninger er tretthet, vektoppgang, skjelvinger, kvalme og svimmelhet.

Alle legemidlene er reseptbelagte og må forskrives av lege.

Prognose

Tvangslidelser rammer mennesker på ulike måter. Noen opplever at symptomene deres kommer og går, andre har symptomer hele tiden. Har du en veldig alvorlig tvangslidelse, kan det være vanskelig å leve et normalt liv. Det viktigste du kan gjøre er derfor å søke hjelp. Mange har stor nytte av kognitiv adferdsterapi og legemidler.

Skriv ut