Utposning på hovedpulsåren - abdominalt aortaaneurisme

Dersom karveggen i hovedpulsåren i magen er svak, kan den begynne å bule ut og forårsake en utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme). Hvis aneurismet blir stort, kan det briste og forårsake massive blødninger.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 28. mars 2023 | Sist oppdatert 28. mars 2023

Aorta er hovedarterien som forsyner kroppen med blod. Den er omtrent like tykk som en hageslange og går fra hjertet ned gjennom brystet og magen før den forgrener seg i mindre pulsårer. Vi vet ikke nøyaktig hva som gjør at aortaveggen svekkes, men risikoen øker dersom du er:

  • Mann. De har fire til seks ganger høyere risiko for å få abdominalt aortaaneurisme enn kvinner.
  • Eldre. Aneurismene er uvanlige før du er 55 år. Risikoen øker med alderen. Opptil 10 av 100 menn i alderen 65 til 79 har abdominalt aortaaneurisme.
  • Røyker. Risikoen for å ha abdominalt aortaaneurisme øker jo lenger du har røkt.
  • Har ett eller flere nære familiemedlemmer med aortaaneurisme.

Abdominale aortaaneurismer har en tendens til å bli større over tid. De fleste vokser sakte, men noen kan øke raskt i størrelse. Dersom et aneurisme er lite når det oppdages, er det muligheter for at det aldri vokser seg stort nok til å forårsake problemer. Store aneurismer kan imidlertid være farlige, siden arterieveggen blir satt på strekk. Dersom veggen i aorta blir svært svak, kan den briste og forårsake massiv indre blødning. Dette er dødelig for rundt 9 av 10 personer.

Symptomer

Du vil sannsynligvis ikke merke noen symptomer på et abdominalt aortaaneurisme, men noen får smerter i magen, lysken eller ryggen. Dette kan være et tegn på at aneurismen snart kan briste.

De to vanligste måtene et abdominalt aortaaneurisme blir oppdaget på er:

  • Et tilfeldig funn. Abdominale aortaaneurismer blir noen ganger funnet gjennom tester gjort av andre årsaker, som for eksempel en ultralydundersøkelse. De kan også oppdages under en rutinemessig fysisk undersøkelse når en lege kjenner på magen, hvis pasienten er tynn og aneurismet er stort. Dersom legen mistenker et aneurisme, vil du henvises til en ultralydundersøkelse.

  • Gjennom screening. Siden eldre menn har høyere risiko for å få abdominalt aortaaneurisme, anbefales det i noen land å undersøke menn mellom 65 og 75 år. Dette kalles screening.

Kvinner og yngre menn som er i risikogruppen kan også bli tilbudt undersøkelse.

Er du diagnostisert med abdominalt aortaaneurisme, vil legen måle hvor stort det er under ultralydundersøkelsen. Et aneurisme er ansett som stort hvis det er:

  • Over 5,5 cm i diameter for menn
  • Over 5 cm i diameter for kvinner

Behandling

Hvis aneurismet er lite og ikke forårsaker noen symptomer, er det liten risiko for at det brister, og legen vil derfor anbefale observasjon i stedet for operasjon. Hvis aneurismet er stort, forårsaker symptomer eller vokser raskt vil du sannsynligvis anbefales planlagt kirurgi.

Observasjon

Under observasjon er det vanlig med ultralydundersøkelse for å sjekke størrelsen på aneurismet og veksthastigheten.

Hvor ofte du blir undersøkt avhenger av hvor stort aneurismet er. Dersom aneurismet er veldig lite, trenger du kanskje bare ultralyd hvert annet eller tredje år, men hvis det er større, kan legen anbefale ultralyd hver sjette eller tolvte måned.

Når du er under observasjon, er det viktig med:

  • Røykeslutt. Røyking er knyttet til raskere aneurismevekst. Å slutte å røyke kan bidra til å bremse denne veksten.
  • Blodtrykkskontroll. Dersom blodtrykket er høyt, bør det senkes med blodtrykkssenkende legemidler. 
  • Kolesterolkontroll. Dersom kolesterolet er høyt, kan det senkes med statiner. Dette er en gruppe legemidler som reduserer produksjonen av kolesterolet i kroppen.

Kirurgi

Kirurgisk behandling av abdominale aortaaneurismer tar sikte på å styrke delen av aorta som buler, for å hindre at den sprekker. Det finnes to typer reparasjoner, og begge kan fungere godt.

  • Endovaskulær behandling: Denne operasjonen plasserer et kunstig rør (graft) inne i aneurismet. "Endovaskulær" betyr at operasjonen gjøres gjennom blodårene ved hjelp av små verktøy og kameraer. En kirurg gjør små kutt i lysken for å nå store blodårer. Han bruker røntgenstråler til å lede graftet gjennom blodårene og inn i aneurismet. Når graftet er på riktig sted, fester kirurgen det med små kroker eller pinner.
  • Åpen behandling: Dette er en større operasjon hvor kirurgen åpner buken for å komme til aorta direkte. Kirurgen åpner deretter aneurismet og syr inn et graft. Aneurismet blir deretter lukket med graftet innsydd.

Endovaskulær behandling er en nyere type operasjon, men det blir stadig vanligere siden det er en mindre operasjon med raskere tilfriskning. I noen tilfeller beveger imidlertid graftet seg, eller lekker etter en endovaskulær behandling, noe som krever en ny operasjon. Som et resultat, anbefales det regelmessige undersøkelser, som for eksempel ultralyd eller CT-skanning for å sjekke at alt fungerer. Dette betyr vanligvis én undersøkelse etter en måned og én etter 12 måneder etter operasjonen, og deretter hvert femte år. Regelmessige undersøkelser er vanligvis ikke nødvendig etter en åpen reparasjon.

Både endovaskulære og åpne behandlinger kan noen ganger forårsake alvorlige komplikasjoner, som for eksempel hjerte- karproblemer, blødninger og infeksjoner. For å forebygge hjerte- karproblemer, kan du bli anbefalt å ta betablokkere i dagene fram til operasjonen. Du vil også sannsynligvis få antibiotika under og etter operasjonen for å forhindre infeksjon.

Prognose

Abdominale aortaaneurismer gir sjelden komplikasjoner, men hvis et aneurisme sprekker er sjansene for overlevelse små. Derfor er det viktig å oppdage aneurismene tidlig, slik at du får oppfølging av legen.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.