BMJ-logo

Det er godt dokumentert at røyking er helseskadelig, men mange sliter likevel med å stumpe røyken. Heldigvis finnes det hjelp for å bli røykfri.

Hvorfor slutte å røyke?

Røyking skader helsa. Du har høyere risiko for å få flere typer kreft, spesielt lungekreft. Tjære og andre kjemikalier som du inhalerer ved røyking gjør deg tungpusten over tid. Du hoster mer, og faren øker for at bakterier og virus vil gi luftveisinfeksjoner. Du kan også få varig lungeskade, som kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). 

Kullos (karbonmonoksid) fra tobakk tas opp i blodet og reduserer opptaket av oksygenet. Det medfører en belastning på hjertet og kan føre til trøtthet.

Røykingen gir også betennelse i blodårene og åreforkalkning. Dette gjør blodårene trangere, og faren for hjerneslag og hjerteinfarkt øker.

Røyking øker risikoen for åreforkalkning i beina, ofte kalt røykebein. Den beste måten å forebygge røykebein på, er å stumpe røyken.

 Forskning viser:

  • Halvparten av røykere dør på grunn av en røykerelatert sykdom
  • I tillegg til lungekreft, har røykere høyere sjanse for å få kreft i tarmen, på stemmebåndene,
    i bukspyttkjertelen, nyrene, blæren eller på livmorhalsen.
  • Røykere lever i gjennomsnitt 16 år kortere enn de som ikke røyker

 Røyking kan også skade folk rundt deg (passiv røyking). Barnastma forverres, og barn som vokser opp i røykfylte hjem er oftere plaget med hoste, og får hyppigere luftveisinfeksjoner og ørebetennelser.  Dersom du røyker når du er gravid, kan du skade fosteret.

Hvorfor er det så vanskelig å slutte å røyke?

Nikotin er sterkt vanedannende, og mange sliter med abstinenssymptomer når de prøver å slutte. Abstinenser kan gjøre deg irritabel, engstelig, ukonsentrert og rastløs i begynnelsen, men de forsvinner når avhengigheten er borte.

Risikoen for avhengighet øker dersom du:

  • Begynner å røyke som tenåring
  • Er genetisk disponibel for avhengighet
  • Har familieproblemer
  • Har depresjon eller andre psykiske problemer
  • Har rusmiddelproblemer
  • Har foreldre som røyker

Behandling

Det finnes behandlinger som kan gjøre det lettere å slutte å røyke og abstinenssymptomene mildere. Noen trenger flere forsøk før de greier å slutte, men det viktigste er at du fortsetter å prøve. Det kan redde livet ditt.

Profesjonell hjelp

Oppsøk gjerne fastlegen for råd. Forskningen viser at flere klarer å slutte hvis de får støtte fra en lege, sykepleier eller annen rådgiver.

Det finnes flere former for rådgivning og terapi. Her en noen eksempler:

  • Engangsrådgivning hos lege, hvor du får med en røykesluttbrosjyre og et telefonnummer du kan ringe når røyksuget blir for stort
  • Regelmessige konsultasjoner hos en rådgiver som har spesialisert seg på røykeslutt. Dette kan være en sykepleier, lege eller en psykolog.
  • Gruppeterapi ledet av en terapeut der du kan dele dine erfaringer med andre som forsøker å slutte
  • Se også Ung.no  eller Slutta på Facebook. Slutta appen kan du laste ned på mobilen.  

Behandling med nikotin

Du kan også ha nytte av andre former for behandling i tillegg til rådgivning, som for eksempel nikotinpreparater. Nikotinpreparater tilfører kroppen en mindre mengde nikotin, som oftest gjennom et nikotinplaster. Husk at nikotin i enhver form er vanedannende, og du bør helst ikke bruke nikotinpreparater i mer enn tre måneder. Dosene du bruker bør trappes ned gradvis.

Nikotinpreparater selges blant annet som plaster og tyggegummi. Du kan kjøpe disse reseptfritt, og apoteket kan veilede deg om riktig styrke og bruk.  

Preparatene kan gi bivirkninger. Dersom du bruker tyggegummi kan du få hikke, urolig mage eller tannproblemer. Huden din kan bli rød og kløende der nikotinplasteret har sittet. Dersom du nylig har hatt et hjerteinfarkt, har en hjerterytmeforstyrrelse, magesår eller lever- eller nyresvikt, bør du oppsøke lege før du bruker nikotinpreparater. Nikotinpreparater er ikke anbefalt hvis du er gravid eller ammende, eller under 18 år.

Legemidler

Et reseptbelagt legemiddel som heter bupropion, kan hjelpe deg med røykeavvenning. Legemiddelet brukes også mot depresjon. Du begynner å ta bupropion to uker før en fastsatt dato for røykeslutt og fortsetter deretter å ta legemiddelet i syv til tolv uker.

Noen legemidler som markedsføres mot depresjon, kan faktisk øke risikoen for selvmord. Dette gjelder spesielt unge mennesker. Får du negative tanker og følelser som gjør deg urolig mens du bruker bupropion, bør du oppsøke lege. Dersom du er gravid eller ammer skal du ikke bruke bupropion. Heller ikke folk med diabetes, spiseforstyrrelser, krampetendens eller folk som tar monoamino-oksidasehemmere (en spesiell type antidepressiva) bør ta bupropion.

Et annet legemiddel som kan hjelpe ved røykeslutt, er vareniklin. Det ser ut til å være det mest effektive legemidlet mot røyking. Legemiddelet lindrer abstinenssymptomer og hemmer nikotinens virkning hvis du begynner å røyke igjen. Du begynner med vareniklin én eller to uker før du skal slutte å røyke, og fortsetter å bruke medisinen i 12 uker etter røykeslutt. Tilleggsbehandling på ytterligere 12 uker kan vurderes. De vanligste bivirkningene er kvalme og oppkast. Andre bivirkningen kan være hodepine, mye luft i magen, søvnvansker og rare drømmer. Du skal ikke ta vareniklin hvis du er gravid eller ammende, eller hvis du er under 18 år. Legemiddelet er reseptbelagt

Gravide og ammende

Nikotinpreparater eller andre legemidler er ikke anbefalt for gravide eller ammende. Den anbefalte behandlingen vil mest sannsynlig være rådgivning, men snakk gjerne med legen din om råd om hva som kan passe best for deg.    

Hvis du ikke klarer å slutte, trapp ned

Å slutte å røyke er vanskelig – så vanskelig at mange ikke tror de klarer å gjennomføre det. Dersom du tilhører denne gruppen kan du redusere skadene ved å røyke mindre. Forskning viser at folk som trapper ned røykingen ofte klarer å slutte helt etter en stund. Mange har god effekt av nikotinpreparater når de trapper ned på røykingen.  

Helsefordeler ved røykeslutt

Røykeslutt er det beste du kan gjøre for helsen din. Kroppen begynner nærmest umiddelbart å kvitte seg med giftstoffene. Du reduserer faren for kreft, spesielt lungekreft og alle andre helseproblemene som er forbundet med røyking, som for eksempel kols.

Andre helsegevinster: 

  • Blodtrykket og pulsen faller etter bare 60 minutter
  • Nivået av kullos i blodet normaliseres innen to dager
  • Smakssansen og luktesansen blir bedre innen noen dager
  • Blodsirkulasjonen bedres innen noen uker
  • Røykeslutt kan være livsforlengende og helsefremmende dersom du har kols

Noen opplever å gå opp i vekt når de slutter å røyke, men dette kan du motvirke ved å bevege deg mer og spise rikelig med grønnsaker, fisk og magert kjøtt.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/luftveier/roykeslutt)