Akutt lungesviktsyndrom (ARDS)

Akutt lungesviktsyndrom (ARDS) er en alvorlig tilstand som rammer lungene. Tilstanden gjør det vanskelig å puste og hindrer kroppen i å få nok oksygen.
Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 08. oktober 2021 | Sist oppdatert 08. oktober 2021

Akutt lungesviktsyndrom kalles acute respiratory distress syndrome (ARDS) på engelsk.

Hva er akutt lungesviktsyndrom?

Akutt lungesviktsyndrom oppstår når lungevev blir svært betent, noe som gjør det vanskelig å få nok oksygen. Lungene kan også delvis fylles med væske, og det blir vanskeligere å puste normalt.

ARDS oppstår vanligvis som en komplikasjon til en annen tilstand, som for eksempel en alvorlig infeksjon. Dette betyr at de fleste som får tilstanden allerede er på sykehus.

En av de vanligste årsakene til ARDS er blodforgiftning (sepsis), som oppstår når immunsystemets reaksjon på en infeksjon skader kroppen i stedet for å beskytte den. Andre årsaker er:

  • Fremmedlegeme som sitter fast i luftveiene
  • En infeksjon i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
  • Fysisk skade på lungene, for eksempel etter en trafikkulykke
  • Store brannskader
  • Problemer knyttet til blodoverføring
  • Overdose av narkotika eller legemidler
  • En blodpropp i lungene

Alvorlig sykdom, røyking eller alkoholmisbruk øker også risikoen for ARDS.

Noen dør av sykdommen, men behandling hjelper mange til å puste normalt igjen.

Symptomer

Det viktigste symptomet på ARDS er pusteproblemer. Du kan for eksempel føle at du må puste veldig raskt for å få nok luft. Et annet symptom er å hoste opp skummende spytt.

ARDS er vanligvis forårsaket av en annen tilstand. For å finne årsaken, vil det bli tatt blod- og spyttprøver og et røntgenbilde av lungene.

Behandling

Den beste måten å behandle ARDS, er å kurere tilstanden som forårsaket den. En av de vanligste årsakene er en bakteriell infeksjon, og den behandles vanligvis med antibiotika. Det er også viktig å holde lungene fri for væske og sørge for at du får nok oksygen. For å få nok oksygen kan du få hjelp av en maske du kan puste gjennom. Masken er tilkoblet en respirator. Har ikke respiratoren god nok effekt, kan legen sette et rør ned i halsen (intubering) for å få mer luft direkte til lungene.

Noen trenger ekstra hjelp for å klare å puste, selv når de er koblet til en respirator. Du kan for eksempel trenge beroligende legemidler for å roe muskler og nerver, eller hjelp til å sovne når maskinen er på.

Prognose

Mellom en tredjedel og halvparten av de som utvikler ARDS vil dø. De fleste med ARDS er imidlertid alvorlig syke fra før av, og dødsårsaken er ofte organsvikt forårsaket av den underliggende sykdommen, ikke pustevanskene.

Yngre mennesker har en mye bedre sjanse til å overleve ARDS enn eldre.

Personer som er behandlet for ARDS, får ofte dårligere lungekapasitet, men dette gir ikke alltid symptomer. Det er også vanlig å ha andre problemer som muskelsvakhet eller langvarig smerte.

Hvis du har hatt en episode med ARDS og er bekymret for langvarige virkninger, kan du snakke med legen din.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.