Det tause gull i kjernen av psykoterapi (Psykologtidsskriftet)

Nils Eide-Midtsand

Taushet kan være vanskelig å forholde seg til, spesielt i en virksomhet som gjerne omtales som «samtaleterapi». Også i vanlig sosial omgang forventer vi at samtalepartneren bidrar til å holde samtalen ved like. Uventet taushet gjør oss usikre og forlegne og kan avføde selvbebreidende spekulasjoner om hvorfor den andre er taus.

Førti års erfaring som psykoterapiveileder har etterlatt et inntrykk av at selv erfarne terapeuter kan bringes ut av likevekt og bli rådløse når pasienten «ikke vil snakke». Denne teksten skal handle om taushet i terapirommet, en taushet som kan springe ut av mange forskjellige omstendigheter – ikke minst ut av den psykofysiologiske tilstanden partene befinner seg i.

Jeg skal først rette oppmerksomheten mot situasjoner der taushet oppstår på grunn av utrygghet. Deretter skal jeg med utgangspunkt i to terapiforløp prøve å anskueliggjøre hvordan taushet mellom trygge partnere også kan inneholde potensialer for vekst og utvikling. Ja, i min erfaring er det ofte ut av slik delt taushet at viktige legende øyeblikk oppstår.

Kilde: Det tause gull i kjernen av psykoterapi (Psykologtidsskriftet)