Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hyperkinetisk forstyrrelse er blant de hyppigst brukte psykiatriske diagnosene hos barn og unge i Norge. Det er tidligere påvist store fylkesvise variasjoner i bruk av diagnosen.
Publisert 29. januar 2019 | Sist oppdatert 29. januar 2019
gutt som løper bort

Mange flere gutter enn jenter får diagnosen. Ill.foto: Colourbox

 

Av Pål Surén, Anne Gjertrud Thorstensen, Marit Tørstad, Petter Espeseth Emhjellen, Kari Furu, Guido Biele, Heidi Aase, Camilla Stoltenberg, Pål Zeiner, Inger Johanne Bakken, Ted Reichborn-Kjennerud

Materiale og metode

Vi beregnet andeler barn med hyperkinetisk forstyrrelse med pasientdata fra Norsk pasientregister og befolkningsdata fra Folkeregisteret. Beregningene ble gjort både for landet som helhet og fylkesvis. Utredning og dokumentasjon av diagnosen ble kartlagt gjennom kobling av Norsk pasientregister og Den norske mor og barn-undersøkelsen. Vi gjennomgikk journaler fra psykisk helsevern for barn og unge og vurderte om diagnosesettingen tilfredsstilte forskningskriteriene for hyperkinetisk forstyrrelse.

Resultater

Ved 12 års alder hadde 5,4 % av norske gutter og 2,1 % av jenter fått diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse i spesialisthelsetjenesten. Andelen barn varierte mellom 1,4 % og 5,5 % mellom fylkene. Journalgjennomgang for 549 barn viste at 49 % av diagnosene var sikkert dokumentert i journalen. Viktige årsaker til at diagnosen ikke var dokumentert var mangelfullt samsvar mellom journalopplysninger og diagnosekriterier (38 %) og manglende differensialdiagnostisk vurdering (46 %).

Les mer: Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Relevante søkeord: ADHD, diagnostikk, hyperaktivitet, hyperkinetisk forstyrrelse, barn

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om adhd, barn og ungdom og diagnostikk og utredning, eller gå til siste nummer av PsykNytt.