Overgangen fra ungdomsliv til voksenliv er blitt lengre (FHI)

Overgangen til voksenlivet skjer senere til tross for at puberteten inntreffer tidligere enn før. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. 

Overgangen fra ungdomsliv til voksenliv er blitt lengre (FHI)
Studien gir et helhetlig bilde av hvordan overgangen til voksenliv arter seg i vår tid. Ill. foto: Colourbox.
Publisert 23. september 2025

– Det er et paradoks at både pubertet og fysiologisk og kognitiv modning kommer tidligere, samtidig som det tar lengre tid å nå sosiale milepæler knyttet til voksenlivet. Unge voksne er stadig eldre før de er ferdig utdannet, har fått sin første jobb og har fått barn – for de som får barn. Det betyr at overgangsfasen mellom ungdoms- og voksenliv blir stadig lengre, sier forsker Vegard Skirbekk ved FHI. Samtidig forblir juridiske aldersgrenser, som for førerkort, stemmerett og kriminell lavalder, stort sett uendret.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Advances in Life Course Research.

Diverging trends in the age of social and biological transitions to adulthood (sciencedirect.com) 

Gjennomgang av et bredt spekter av markører

Studien er en tverrfaglig oversiktsartikkel, der forskerne har analysert en rekke studier om overgangen fra barn og ungdom til voksen. Kildene spenner over fagområder som arbeidslivsforskning, demografi, økonomi, juss, religionsforskning, psykologi og biologi. Artikkelen er den første som samler innsikt fra så mange disipliner og viser hvordan biologiske, sosiale, juridiske, kulturelle og subjektive markører for voksenlivet både varierer og utvikler seg i ulike retninger. Studien introduserer et rammeverk med syv hovedkategorier: demografiske, økonomiske, juridiske, kulturelle, subjektive, psykologiske og biologiske. Dette gir et helhetlig bilde av hvordan overgangen til voksenliv arter seg i vår tid.

Eksempelvis viser globale studier at gjennomsnittsalderen for kvinner første ekteskap har økt fra 21,9 år i 1990 til 23,3 år i 2010. I Norge har gjennomsnittsalder ved førstefødsel for kvinner økt til over 30 år – fra litt over 20 år på 1970-tallet. Samtidig har puberteten inntruffet stadig tidligere: Gjennomsnittsalderen for pubertetsstart har falt med flere år i løpet av det siste århundre. Biologiske endringer, som tidligere pubertet og hjernemodning, skjer tidligere enn før, mens sosiale milepæler som å skaffe seg jobb, etablere familie og flytte hjemmefra, inntreffer stadig senere. Juridiske og kulturelle overgangsritualer, som konfirmasjon eller myndighetsalder, forblir derimot stabile. Resultatet er at mange unge tilbringer flere år som biologisk modne, men uten å ha påtatt seg voksne roller i samfunnet.

Les hele saken: Overgangen fra ungdomsliv til voksenliv er blitt lengre (FHI)