Bruker- og klinikerfaringer viser at det er vanskelig å forutsi effekten behandlingen med antipsykotika har på hver enkelt pasient. Det er individuelle forskjeller mellom hva de enkelte pasientene vektlegger når de vurderer hva som gir god livskvalitet ut fra erfaringer med effekt og bivirkninger av antipsykotika. For noen er psykosesymptomer i seg selv så plagsomme at de ønsker å bruke antipsykotika, mens andre foretrekker å leve med psykosesymptomer fremfor å leve med bivirkninger som kan følge bruk av antipsykotika. Antipsykotiske legemidler er på gruppenivå et godt dokumentert akuttbehandlingstiltak for å redusere psykosesymptomer ved schizofreni og lignende psykoselidelser (Huhn et al., 2020). Erfaring tilsier at symptomlette kan gjøre det enklere for pasienten å nyttiggjøre seg andre behandlingstilbud i tillegg til legemidler.  

Funn på gruppenivå lar seg imidlertid ikke direkte overføre til individnivå. Symptomdempende effekt og grad av bivirkninger ved bruk av samme legemiddel er ulik fra person til person (Neumeier et al., 2021; Schennach et al., 2012). 

Amisulprid, klozapin, olanzapin og risperidon har vist noe større symptomdempende effekt på gruppenivå enn andre antipsykotika sammenlignet med placebo (Huhn et al., 2020). På gruppenivå er det større forskjeller i bivirkningsprofil enn ønsket effekt mellom de ulike antipsykotiske legemidlene (Huhn et al., 2020). Klinisk erfaring tilsier at bivirkningsprofilen tillegges større vekt enn forskjeller i ønsket effekt ved valg av antipsykotika. 

Ved første psykoseepisode velges et annengenerasjons (atypisk) antipsykotisk legemiddel med lav risiko for ugunstig metabolsk påvirkning og vektøkning. Se Norsk legemiddelhåndbok (legemiddelhandboka.no). 

Før oppstart med legemiddelbehandling informeres pasienten om ønsket effekt og mulige bivirkninger. Informasjon om de enkelte legemidlene finnes på preparatomtaler (legemiddelsok.no). Hvis pasienten ønsker det, involveres også pårørende i valg av behandling og videre oppfølging. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, har nærmeste pårørende rett til informasjon og medvirkning uavhengig av pasientens ønske, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no). 

For mer informasjon om hvordan pasienten kan delta i valg av behandling, se samvalg ved psykose (helsenorge.no).

Somatisk undersøkelse og kartlegging gjennomføres før oppstart med antipsykotika. 

Kartleggingen kan omfatte følgende: 

• ernæringsstatus og kosthold 
• hjerte-karforhold 
• fysisk aktivitet 
• bevegelsesforstyrrelser 
• ev. røyking 

Undersøkelse av somatiske forhold før oppstart med antipsykotika kan omfatte følgende: 

• vekt 
• livvidde 
• puls og blodtrykk 
• blodsukker 
• lipider 
• prolaktin 
• EKG dersom det er angitt i produktomtalen, ved kardiovaskulær lidelse eller dersom det foreligger kardiovaskulære risikofaktorer

For mer informasjon om somatisk undersøkelse og kartlegging, se Hjertefrisk (oslo-universitetssykehus.no, PDF). I tillegg kan det finnes lokale metodebøker, veiledere og prosedyrer. Portalen metodebok.no er utviklet for å samle slike.

Behovet for farmakogenetisk testing vurderes eksempelvis i forbindelse med oppstart av behandling med antipsykotika, ved mangelfull effekt, bivirkninger, avvikende serumkonsentrasjon eller langvarig behandling. Se Nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.

Pasientens samlede legemiddelbruk gjennomgås i samarbeid med pasienten. Se Nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang samt Direktoratet for medisinske produkters sjekkliste. Effekten av behandlingen og mulige bivirkninger evalueres systematisk.

Vær oppmerksom på følgende forhold ved pågående behandling med antipsykotika: 

• respons på behandling 
• bivirkninger 
• nyoppståtte bevegelsesforstyrrelser 
• vektendring 
• økning i livvidde 
• endring i puls og blodtrykk 
• økt blodsukker 
• endret lipidstatus

Hjertefrisk-algoritmen er også aktuell for oppfølging av legemiddelbehandling, se Hjertefrisk (oslo-universitetssykehus.no, PDF).

Ved mangelfull effekt eller plagsomme bivirkninger vurderes bytte til et annet antipsykotisk legemiddel. Ved fortsatt mangelfull effekt eller uakseptable bivirkninger etter utprøving av flere antipsykotiske legemidler avsluttes legemiddelbehandlingen.

Nedtrapping

Behandling med antipsykotika trappes ned ved manglende effekt, ved uakseptable bivirkninger eller dersom pasienten ønsker å avslutte legemiddelbehandlingen. Nedtrapping av antipsykotika gjøres gradvis, og pasienten følges opp for å fange opp tilbakefall av psykosesymptomer (NICE clinical guideline 178, 2014, gjennomgått og vurdert som gjeldende i 2019 (nice.org.uk)). For mer informasjon om nedtrapping og seponering, se Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler (legeforeningen.no, PDF). 

Pasienter uten tidligere erfaring med bruk av antipsykotika

Effekt av antipsykotika vurderes ut fra generell kunnskap og forskning om legemidlets virkning. Vær spesielt oppmerksom på bivirkninger hos førstegangsbrukere. Klinisk erfaring er at førstegangsbrukere kan ha behandlingseffekt på lavere dose antipsykotika sammenlignet med pasienter som har brukt antipsykotika ved gjentatte psykoseepisoder.  

Kombinasjonsbehandling – dersom monoterapi ikke gir tilfredsstillende effekt

Ved behandling med antipsykotika foretrekkes bruk av ett legemiddel (monoterapi).

Unntaksvis vurderes kombinasjonsbehandling hos pasienter med komplekse psykosetilstander dersom pasienten ikke har respondert på monoterapi sammen med andre behandlingstilnærminger.

Utilfredsstillende effekt kan være knyttet til manglende symptomlindring, bivirkninger eller avveiingen mellom dem. For å konkludere med utilfredsstillende effekt, skal tre ulike antipsykotiske legemidler, inkludert klozapin (med mindre særskilte forhold taler imot), ha vært forsøkt som monoterapi.

Dersom samtidig bruk av to antipsykotiske legemidler er aktuelt, drøftes fordeler og ulemper ved slik behandling mellom helsepersonellet og pasienten.

Hvilke legemidler som kombineres vurderes individuelt basert på legemidlenes virkemekanismer og hvordan de påvirker hverandre. NICE guideline trekker frem aripiprazol som et alternativ dersom det er aktuelt å supplere klozapinbehandlingen med et antipsykotisk legemiddel (NICE guideline 181, 2020 (nice.org.uk)). For søk etter klinisk relevante legemiddelinteraksjoner, se interaksjonsdatabase (interaksjoner.no). Samtidig bruk av flere legemidler medfører økt fare for bivirkninger og interaksjoner. Behandling med to antipsykotiske legemidler krever derfor tettere oppfølging av bivirkninger og interaksjoner sammenlignet med monoterapi. Samtidig behandling med to antipsykotiske legemidler begrenses til tre måneder med mindre fordelene ved behandlingen åpenbart veier opp for risiko (NICE guideline 181, 2020 (nice.org.uk)).

For informasjon om de enkelte legemidlene, se preparatomtaler (legemiddelsok.no).

Leucht et al. (2017) finner at blant pasienter med akutt forverring av hovedsakelig kronisk schizofreni, hadde 51 % av pasientene som ble behandlet med antipsykotika minst 20 % symptomreduksjon eller minst minimal klinisk bedring, mens 23 % hadde minst 50 % symptomreduksjon eller minst stor klinisk bedring. Blant pasientene som mottok placebo var tilsvarende andeler 30 % og 14 % (Leucht et al., 2017).

Folkehelseinstituttet utførte i 2021 en systematisk oversikt om effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose (Jardim et al., 2021). De inkluderte tre randomiserte, kontrollerte studier som sammenlignet antipsykotika med ikke-legemiddelbaserte tiltak og/eller placebo. To av de tre studiene var pilotstudier med hovedmål om å undersøke gjennomførbarheten (“feasibility”) av slike sammenlignende studier. Det ble derfor ikke foretatt formelle styrkeanalyser for å bestemme nødvendig antall studiedeltakere for å påvise eventuelle gruppeforskjeller. Studiene i kunnskapsoppsummeringen hadde metodologiske svakheter. Blant annet kunne deltakere som var randomisert til ikke-legemiddelbaserte tiltak eller placebo likevel motta antipsykotika og vise versa. Dermed mottok sammenligningsgruppene stadig mer lik behandling. Gruppene ble derfor uegnete til å undersøke eventuelle forskjeller mellom antipsykotika og ikke-legemiddelbaserte tiltak og/eller placebo. Rapporten konkluderte med svært lav tillit til resultatene.

I en systematisk oversikt med nettverksanalyser over ulike antipsykotika brukt ved første psykoseepisode ved schizofrenilignende lidelse (n = 2669) hadde 81 % av pasientene minst 20 % symptomreduksjon, mens 52 % hadde minst 50 % symptomreduksjon (Zhu et al., 2017). En svakhet ved forskningsoppsummeringen fra Zhu et al., 2017 er at den ikke inkluderer behandling uten legemidler, men kun sammenligner effekten av ulike antipsykotika. Dette skyldes at forfatterne via sitt systematiske litteratursøk (avsluttet november 2016) ikke identifiserte noen placebokontrollerte studier.

Historisk har randomisering til placebo vært oppfattet som etisk betenkelig for personer med første psykoseepisode fordi studier fra grupper med gjentatte psykoseepisoder viste tydelig effekt av antipsykotika. Placebogrupper vil i praksis få forsinket oppstart med effektiv behandling, og overfor en pasientgruppe med debut av alvorlig psykisk lidelse, ble dette vurdert som etisk problematisk. Derfor er de placebokontrollerte studiene i hovedsak gjennomført blant pasienter som har hatt flere psykoseepisoder, mens oppsummert kunnskap om effekten av antipsykotika hos undergruppen med første psykoseepisode er sparsom.

Til tross for at forskningsgrunnlaget er sparsomt for effekt av antipsykotika ved første psykoseepisode, er det ikke holdepunkt for at pasienter med første episode av schizofreni og schizofrenilignede psykoser har dårligere effekt av antipsykotika enn det vi ser hos pasienter med flere episoder og/eller mer langvarig lidelse. Dette samsvarer også med klinisk erfaring der større effekt av antipsykotika vanligvis observeres ved første episode sammenlignet med etter gjentatte schizofreniepisoder.

Pasienter har ulike ønsker og erfaringer ved behandling med antipsykotika. Både brukererfaring og klinisk erfaring fremhever at fordelene bør avveies mot ulempene i samvalg med pasienten.

Praktisk informasjon om kartlegging og undersøkelse av somatiske forhold samsvarer med råd utgitt av National Institute for Health and Care Excellence (NICE).  

Legemidler som har markedsføringstillatelse i Norge og Europa er av legemiddelmyndighetene vurdert å ha positiv nytte-risikoprofil. Klinisk erfaring viser at det oppleves uforsvarlig å ikke tilby antipsykotika ved psykoselidelse. Brukernes preferanser er at de vil ha informasjon om antipsykotika som grunnlag i samvalgprosessen. På bakgrunn av dette anbefaler Helsedirektoratet at behandling med antipsykotika inngår som et behandlingsalternativ og bør tilbys pasienter ved første psykoseepisode og ved gjentakende psykoseepisoder. Denne anbefalingen samsvarer med britiske og svenske nasjonale faglige retningslinjer (NICE clinical guideline 178, 2014; NICE guideline 181, 2020; Socialstyrelsen, 2018). Den samsvarer også med WHO sine anbefalinger om bruk av antipsykotika ved psykoselidelse (WHO, 2023).

Kombinasjonsbehandling

Det finnes pasienter som ikke responderer på behandling med ett antipsykotisk legemiddel (Siskind et al., 2017). Cochrane-oversikten til Ortiz-Orendain et al., 2017 viste at kombinasjonsbehandling kan gi klinisk forbedring sammenlignet med monoterapi (Ortiz-Orendain et al., 2017). De fant ingen klare forskjeller i bivirkninger. Funnet bygger på lavgradig evidens. Dette samsvarer med anbefaling i NICE om samtidig bruk av to antipsykotiske legemidler som mulig alternativ (NICE guideline 181, 2020).

Antipsykotika brukes for å forebygge tilbakefall av psykose. 

Det er individuelle forskjeller mellom hva de enkelte pasientene vektlegger når de vurderer hva som gir god livskvalitet ut fra erfaringer med effekt og bivirkninger av antipsykotika. For noen er psykosesymptomer i seg selv så plagsomme at de ønsker å fortsette å bruke antipsykotika, mens andre foretrekker å leve med psykosesymptomer fremfor å leve med bivirkninger som kan følge bruk av antipsykotika. 

I fortsettelsen av behandling med antipsykotika drøftes fordeler, risiko og ulemper ved behandlingen med pasienten. For samvalgsverktøy, se Helsenorge (helsenorge.no). Nyttig informasjon kan også finnes på metodebok.no, som er utarbeidet av de regionale helseregionene.

For veiledning om gjennomføring av legemiddelgjennomgang, se Nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang og Direktoratet for medisinske produkters sjekkliste.

Legen utarbeider en plan for videre behandling med antipsykotika. I planen beskrives årsak til forordning, planlagt varighet av behandling, behov for videre oppfølging inkludert somatisk oppfølging og hvem som har ansvar for oppfølgingen.

Dersom pasienten samtykker eller det foreligger lovhjemmel jamfør pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no), inkluderes pårørende i oppfølging av legemiddelbehandling. 

Effekt av behandling og mulige bivirkninger evalueres systematisk. Ved mangelfull effekt avsluttes behandlingen. Ved nedtrapping av antipsykotika gjøres dette gradvis, og pasienten observeres for å fange opp tilbakefall av psykosesymptomer. For nedtrapping av antipsykotika, se Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler (legeforeningen.no, PDF).

For oppfølging av somatisk helse i forbindelse med behandling med antipsykotika, se Hjertefrisk (oslo-universitetssykehus.no, PDF). For detaljer om de enkelte legemidlene, se preparatomtaler (legemiddelsok.no).

Forskning har vist at ved schizofreni og lignende psykoselidelser har vedlikeholdsbehandling med antipsykotika tilbakefallsforebyggende effekt på gruppenivå (Ceraso et al., 2020; Kishi et al., 2019). Få av de studiene som inngår i de systematiske oversiktene som ble identifisert i litteratursøket varte i mer enn ett år. Mange pasienter opplever at behandling med antipsykotika hindrer tilbakefall av psykose. Samtidig opplever mange at antipsykotika medfører bivirkninger som vektøkning og andre somatiske komplikasjoner i tillegg til opplevd intellektuell og emosjonell hemming. Erfaringer viser også at vedlikeholdsbehandling med antipsykotika kan gi trygghet både for pasienter og pårørende. Brukererfaring og klinisk erfaring har vist at det er ulike ønsker og erfaringer knyttet til behandling med antipsykotika. Det er derfor viktig at fordeler avveies mot ulemper i samvalg med pasienten og at behandlingen tilpasses individuelt og evalueres regelmessig.

Det er stilt spørsmål ved om personer som har psykose for første gang reagerer annerledes ved behandling med antipsykotika enn gruppen samlet. For personer med første psykoseepisode kan risiko og nytte av videre behandling være vanskeligere å forutsi sammenlignet med de som har en etablert psykoselidelse og tidligere erfaring med antipsykotika. Forskning har vist at også personer med første psykoseepisode har effekt av antipsykotika ved å forebygge tilbakefall av psykose (Kishi et al., 2019). Forskning har også vist at for en undergruppe av pasienter, som har hatt første psykoseepisode, ikke får tilbakefall når de ikke fortsetter med forebyggende behandling (Kishi et al., 2019). Det finnes dog ingen måte å på forhånd identifisere den gruppen som ikke får tilbakefall. Pasienter har ulike preferanser. Det er derfor viktig at fordeler avveies mot ulemper i samvalg med pasienten og at behandlingen tilpasses individuelt.

Klinisk erfaring har vist at, avhengig av legemiddel (forskjellig bivirkningsprofil), kan bruk av antipsykotika være forbundet med blant annet vektøkning, søvnighet, ugunstig påvirkning av fettstoffer og blodsukkernivå samt bevegelses- og hormonforstyrrelser. Legemidlene har ulik bivirkningsprofil, og pasientene kan ha ulike erfaringer med bivirkninger ved bruk av samme legemiddel. Folkehelseinstituttet publiserte i 2018 en systematisk oversikt om effekt og bivirkninger ved bruk av antipsykotika i over to år (Smedslund et al., 2018). Forfatterne kunne ikke fastslå om det er en årsakssammenheng mellom bruk av antipsykotika og dødelighet. Helsedirektoratet har søkt etter systematiske oversikter fra perioden 2018-2022, men ikke funnet noen som svarer på problemstillingen. 

I tillegg har det blitt stilt spørsmål om bruk av antipsykotika over lang tid kan være assosiert med redusert utsikt til normalisering av funksjonsnivå (recovery) eller tap av hjernevolum. Helsedirektoratet har ikke identifisert systematisk oppsummert forskning på dette området. Den forskningen som finnes er usikker og delvis motstridende (Wunderink et al., 2013; Hui et al., 2018; Andreassen et al., 2013). 

Det har blitt hevdet at bruk av antipsykotika kan føre til overfølsomhet for dopamin (supersensitivering av dopaminreseptorene) og at denne overfølsomheten kan øke risiko for tilbakefall når antipsykotika trappes ned og seponeres. Funn fra eldre dyrestudier antydet at enkelte antipsykotika kan påvirke dopaminsystemet i retning av overfølsomhet (Thompson et al., 2020), mens for andregenerasjon antipsykotika og i kliniske studier er funnene langt mindre tydelige og til dels motstridende (Thompson et al., 2020). En nyere systematisk oversikt gir ikke holdepunkt for at supersensitivering er et vesentlig problem, men anbefaler langsom nedtrapping av antipsykotika fordi fenomenet supersensitiveringspsykose ikke kan utelukkes (Ceraso et al., 2020).

Helsedirektoratets anbefaling om å vurdere videre behandling med antipsykotika hos de som har hatt effekt samsvarer med britiske og svenske nasjonale faglige retningslinjer (NICE clinical guideline 178, 2014; Socialstyrelsen, 2018). Den samsvarer også med WHO sine anbefalinger om bruk av antipsykotika ved psykoselidelse (WHO, 2023).

Forskningsgrunnlag

Beskrivelse av inkluderte studier

Akuttfasen av en psykose kan være preget av angst, uro og søvnvansker. Hensikten med bruk av benzodiazepiner i forbindelse med psykose kan være å redusere stress og uro eller å bidra til søvn dersom pasienten har søvnvansker. For mer informasjon om indikasjoner for behandling med benzodiazepiner, se nasjonal veileder for vanedannende legemidler. Nyttig informasjon kan også finnes på metodebok.no, som er utarbeidet av de regionale helseregionene.

Indikasjon for bruk av benzodiazepiner vurderes individuelt for hver pasient. Risikoen for avhengighet veies opp mot nytten av behandlingen. Pasienten informeres om risiko ved bruk av benzodiazepiner før oppstart av behandling. For mer informasjon om forordning av vanedannende legemidler, se nasjonal veileder for vanedannende legemidler.

Dersom pasienten ønsker det, inkluderes pårørende ved vurdering av legemiddelbruk. Begrens bruk av benzodiazepiner til maksimalt fire uker. For mer informasjon om varighet og avslutning av behandling med benzodiazepiner, se nasjonal veileder for vanedannende legemidler. Behandling med benzodiazepiner vurderes avsluttet før utskrivelse fra døgnavdeling.

En plan for behandling med benzodiazepiner utarbeides for å sikre nødvendig oppfølging. I planen beskrives årsak til forordning, planlagt varighet av behandling, behov for videre oppfølging og hvem som har ansvar for oppfølgingen, nedtrapping og avslutning av behandling. For mer informasjon om behandlingsplan, se nasjonal veileder for vanedannende legemidler. Pasientens fastlege informeres om behandlingsplanen.

Preparatomtale for de enkelte legemidlene finnes hos Statens legemiddelverk (legemiddelsok.no).  

Benzodiazepiner er en legemiddelgruppe med blant annet angstdempende og beroligende virkning. De virker også søvnfremkallende og muskelavslappende. Virkningen inntrer som regel raskt. Benzodiazepiner har ikke selvstendig antipsykotisk effekt. Faren med benzodiazepiner er skadelig bruk, avhengighet og behov for stadig høyere dose for å opprettholde effekten. Dette kan skje etter et par ukers bruk.

Den forskningen som er undersøkt gir ikke tydelig svar på om benzodiazepiner gir bedre eller dårligere effekt på angst og uro enn antipsykotika i akuttfasen av en psykose (Dold et al, 2012; Zaman et al., 2017).

Enkelte antipsykotiske legemidler virker beroligende og kan derfor være virkningsfulle i akuttfasen av en psykose dersom denne er preget av angst, uro og søvnvansker. Benzodiazepiner virker også beroligende og kan derfor også brukes i denne sykdomsfasen. Noen pasienter med sterk psykotisk betinget angst, uro og søvnvansker er fornøyd med å bruke antipsykotika, mens andre foretrekker å bruke benzodiazepiner. Noen pasienter opplever mindre plagsomme bivirkninger ved bruk av benzodiazepiner sammenlignet med antipsykotika.

Forskningsgrunnlag

Beskrivelse av inkluderte studier

Før oppstart med langtidsvirkende antipsykotisk legemiddel forsøkes det aktuelle virkestoffet i korttidsvirkende formulering, vanligvis i tablettform, for å sikre at det tolereres. Ofte vil det være hensiktsmessig å fortsette med legemiddelet i tablettform en tid etter oppstart med langtidsvirkende injeksjoner ettersom det tar lengre tid å nå et stabilt terapeutisk nivå i blodet med de langtidsvirkende formuleringene sammenlignet med tabletter. For nærmere anbefalinger vises til preparatomtalene for de enkelte legemidlene.

Preparatomtale, Direktoratet for medisinske prdodukter (legemiddelsok.no).

Informasjon om forskning på samvalg (helse-sorost.no)

For oppfølging av somatisk helse i forbindelse med behandling med antipsykotika, se Hjertefrisk (oslo-universitetssykehus.no, PDF).

Noen pasienter foretrekker å ta tabletter fordi det gir større grad av egenkontroll, mer ansvar for egen behandling og bedre muligheter til å finjustere dosen for eksempel hvis det skulle oppstå bivirkninger. Andre foretrekker langtidsvirkende injeksjoner fordi de da ikke trenger å huske på å ta tabletter hver dag. Ved kognitive vansker eller tankemessig desorganisering kan bruk av antipsykotika i form av langtidsvirkende injeksjoner bidra til stabilt inntak av legemiddelet. Dette kan skape trygghet for pasientene og pårørende. Det kan oppleves som tungvint å måtte oppsøke poliklinikken eller fastlegen for å få injeksjon. Det å få en sprøyte i seg selv oppleves av mange som vanskelig.

Randomiserte kontrollerte studier (RCTer) viser ikke forskjell i effekt eller bivirkninger av antipsykotika tatt som depotinjeksjoner sammenlignet med antipsykotika tatt i tablettform.

Imidlertid er det grunn til å sette spørsmålstegn ved representativiteten til utvalgene i RCT-ene. Hvis det legges til grunn at eventuelle fordeler ved langtidsvirkende injeksjoner sammenlignet med tabletter er særlig relevant for pasienter der etterlevelsen av tablettbehandling er utfordrende, er denne pasientgruppen sannsynligvis dårlig representert i RCT-ene. Systematiske oversikter over for eksempel før-etter-studier finner at langtidsvirkende injeksjoner med antipsykotika er fordelaktig med hensyn til forebygging av innleggelser sammenlignet med bruk av tabletter (Kishimoto et al., 2018; Kishimoto et al., 2021). Med tanke på at det ikke er vist tydelig forskjell i effekt eller bivirkninger mellom legemiddelformene vil det være andre hensyn som må vektlegges i valg av legemiddelform.

Vurderingene samsvarer med britiske og svenske nasjonale faglige retningslinjer (NICE clinical guideline 178, 2014; Socialstyrelsen, 2018). De samsvarer også med WHO sine anbefalinger om bruk av antipsykotika i form av langtidsvirkende injeksjoner (WHO 2023).

Forskningsgrunnlag

Beskrivelse av inkluderte studier