Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes
Diagnostikk og tiltak for å finne uoppdaget diabetes og svangerskapsdiabetes
Sist faglig oppdatert: 25.06.2018
Oversiktsalgoritme for diagnostikk og oppfølging av svangerskapsdiabetes (PDF)
Prinsipper og definisjoner for svangerskapsdiabetes og diabetes i svangerskapet
- Gravide kan ha svangerskapsdiabetes ved normal kroppsmasseindeks (KMI) og i ung alder
- Diagnostikk av svangerskapsdiabetes må baseres på glukosebelastning
- Kvinner med udiagnostisert diabetes bør identifiseres ved første svangerskapskontroll med HbA1c.
Hyperglykemi i 1. trimester (ikke diabetes) | Diabetes i svangerskapet | Diabetes oppdaget i svangerskapet | Svangerskapsdiabetes |
HbA1c 5,9-6,4% | Kjent pregestasjonell diabetes | HbA1c ≥ 6,5 % | Fastende plasmaglukose: |
I de første ukene av svangerskapet faller glukosenivået forbigående både hos friske kvinner og kvinner med pregestasjonell diabetes, men øker så gjennom 2. trimester.
Hva er svangerskapsdiabetes?
Svangerskapsdiabetes har vært definert som hyperglykemi som oppstår eller diagnostiseres under svangerskapet. Tilstanden ble først beskrevet i 1930-årene, men fikk mer oppmerksomhet fra begynnelsen av 1960-årene. Den skyldes vanligvis en kombinasjon av insulinresistens og redusert evne til økt insulinproduksjon fra betacellene i pankreas. I 2. trimester starter den fysiologiske økningen i insulinresistens. I siste halvdel av svangerskapet er insulinresistensen 40-60 % høyere enn utgangsverdien hos alle gravide. Dette tilskrives hovedsakelig virkninger av hormoner fra placenta, og antas å være en gunstig fysiologisk endring for å sikre fosteret nok næringsstoffer også i situasjoner med mangelfullt næringsinntak hos mor. Overvektige kvinner vil ha økt insulinresistens allerede før svangerskapet, og blir tilsvarende mer insulinresistente i løpet av svangerskapet. Insulinresistensen varierer også mellom etniske grupper. Kvinner som ikke kan øke insulinutskillelsen nok som svar på de økte behov i svangerskapet, vil kunne få en økning i glukosenivået til over de diagnostiske grenser for svangerskapsdiabetes. Hyperglykemien normaliseres vanligvis rett etter fødselen. Men kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, har en betydelig økt risiko for å få diabetes allerede i de første årene etter svangerskapet (Bellamy L, 2009), se kapittel Postpartum oppfølging av kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes medfører en økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet for mor og barn og er også assosiert med negative helseutfall for begge på lengre sikt. Behandling for å normalisere glukosenivået reduserer klinisk viktige svangerskaps- og fødselskomplikasjoner for mor og barn (Hartling L, 2013), se kapittel Sammensatt behandling for svangerskapsdiabetes - overordnede prinsipper.
Hos noen foreligger imidlertid en udiagnostisert pre-gestasjonell diabetes, som først oppdages i svangerskapet. Pregestasjonell diabetes type 1 og type 2 medfører en betydelig økt risiko for komplikasjoner for mor og barn (Eidem I, 2011, Balsells M, 2009). Derfor bør en udiagnostisert diabetes (vanligvis type 2) helst oppdages før graviditet planlegges, men i alle fall så tidlig som mulig i svangerskapet (se kapittel Diagnostikk og oppfølging av hyperglykemi tidlig i svangerskapet). Denne hyperglykemien går ikke over etter fødselen. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, bør derfor tilbys oppfølging etter fødselen, ikke minst med tanke på eventuelle etterfølgende svangerskap. Risikoen for misdannelser hos barnet er primært assosiert med betydelig hyperglykemi ved konsepsjonstidspunkt og de første ukene i svangerskapet (Ringholm L, 2012).
Det er enighet om at forekomsten av svangerskapsdiabetes er økende i de fleste land, selv om en bruker ulike diagnostiske kriterier. Forklaringen er økningen i fedme hos kvinner i fertil alder, og økende alder hos mor ved første svangerskap. Migrasjon av grupper med høyere risiko for svangerskapsdiabetes og diabetes type 2, bidrar også til økende forekomst i Norge og andre europeiske land.
Hva er risikofaktorer for svangerskapsdiabetes?
Gravide med en av følgende karakteristika har økt risiko for svangerskapsdiabetes, og risikoen øker når flere faktorer er til stede: (Fra Up to Date mars 2014: Screening for and diagnosis of diabetes mellitus during pregnancy, Donald R Coustan, Lois Jovanovic, David M Nathan, Michael F Greene).
- Diabetes i familien, spesielt hos førstegradsslektninger
- Tidligere svangerskapsdiabetes eller nedsatt glukosetoleranse før svangerskapet
- Etnisk opprinnelse fra land der prevalensen av diabetes type 2 er høy (Asia (spesielt Sør-Asia), Midt-Østen, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika (opprinnelse fra andre land enn Europa)
- Høy KMI før svangerskapet (KMI >30 kg/m²), stor vektøkning i yngre voksen alder, mellom svangerskap, og stor vektøkning i svangerskapet
- Mors alder > 25 år
- Tidligere makrosomt barn (> 4 100 g)
- Tidligere barn med misdannelse eller uforklart perinatalt dødsfall
- Mors egen fødselsvekt lav eller høy (<2,7 kg eller > 4,1 kg)
- Glukosuri tidlig i svangerskapet
- Medisinske tilstander som er assosiert med høy risiko for diabetes, som polycystic ovariesyndrome (PCOS), bruk av glucocorticoider, hypertensjon og det metabolske syndrom
Ikke bare mors metabolske tilstand før hun blir gravid, men også hennes livshistorie og levekår i oppveksten, har betydning for om hun får svangerskapsdiabetes. Det har lenge vært uavklart hvor mye av de ugunstige helsekonsekvensene ved svangerskapsdiabetes som skyldes hyperglykemien i seg selv, og hvor mye som skyldes fedme. Det er nå vist at begge er selvstendige risikofaktorer for preeklampsi og høy fødselsvekt (makrosomi/large for gestational age (LGA)), men at effekten ved å ha begge er additiv (Catalano P, 2012), se kapittel Råd om mål for vektøkning til alle og ekstra oppfølging av kvinner med høy KMI. Fedme er også en sterk risikofaktor for dødfødsel og perinatal mortalitet (Aune D, 2014). Men ny kunnskap viser at når alle tilbys glukosebelastning i uke 24-28 har overraskende mange svangerskapsdiabetes ved normal KMI og i ung alder (25-30 år). Det er med andre ord vanskeligere enn tidligere antatt å forutse hvem som faktisk får svangerskapsdiabetes. Selve svangerskapet kan ses på som en test på kvinnens evne til å kompensere for den fysiologiske insulinresistensen, med andre ord en indirekte test på betacellefunksjonen.
Det foreslås at HbA1c tas ved første svangerskapskonsultasjon for å oppdage udiagnostisert diabetes/hyperglykemi
For å identifisere kvinner med udiagnostisert diabetes/hyperglykemi foreslås det at HbA1c tas ved første svangerskapskontroll (før 16. uke i svangerskapet) hos kvinner som oppfyller en eller flere av følgende kriteria:
- etnisk bakgrunn fra land utenom Europa (spesielt Afrika/Asia)
- gravide med førstegradsslektning med diabetes (mor, far, søsken)
- før-gravid kroppsmasseindeks (KMI) over eller er lik 30 kg/m2
ved tidligere svangerskap:
- barn med fødselsvekt over 4500 gram
- nedsatt glukosetoleranse
- tidligere påvist svangerskapsdiabetes
- svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (fastsittende skuldre og preeklampsi)
HbA1c etter svangerskapsuke 16 er uegnet. HbA1c kan ikke benyttes ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, kronisk malaria, større blødninger og transfusjoner. Se fanen «Praktisk».
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Resultat av HbA1c dokumenteres i helsekort for gravide. HbA1c kan ikke benyttes til diagnostikk av svangerskapsdiabetes. Diagnosen svangerskapsdiabetes settes etter måling av plasmaglukose etter glukosebelastningstest i svangerskapsuke 24–28.
HbA1c etter svangerskapsuke 16 er uegnet. For kvinner som møter til første kontroll etter uke 16 foreslås det å gjøre glukosebelastning dersom kvinnen oppfyller risikokriteria for glukosebelastning.
Vurdering av test-resultat
HbA1c ≥6,5 % (48 mmol/mol) er diagnostisk for diabetes (uansett tidspunkt i svangerskap) og det anbefales umiddelbar henvisning til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskapet. Behandling av gravide med diabetes følges opp i spesialisthelsetjenesten.
HbA1c 5,9-6,4 % (41–46 mmol/mol) indikerer økt risiko for svangerskapsdiabetes. Majoriteten av disse kvinnene vil ha behov for medikamentell behandling for å oppnå behandlingsmål for plasmaglukose. Det er ønskelig at kvinnene tilbys informasjon om gunstig kost og fysisk aktivitet ved svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no), samt opplæring i egenmåling. Kvinnene kan henvises til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskap for veiledning. Kvinnene bør tilbys glukosebelastning i svangerskapsuke 24–28.
HbA1c <5.9 % (41 mmol/mol) tidlig i svangerskapet er normalt. Kvinnene bør tilbys glukosebelastning i uke 24–28.
Når HbA1c ikke kan benyttes
HbA1c kan ikke benyttes ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, kronisk malaria, større blødninger og transfusjoner. Enkelte hemoglobinvarianter kan føre til falske HbA1c-verdier. I disse tilfellene baseres diagnostikken på:
- fastende venøs plasmaglukose ≥ 7,0 mmol/L, eller
- 2-timers venøs plasmaglukose etter 75 g oral glukosetoleransetest ≥ 11,1 mmol/L, eller
- tilfeldig venøs plasmaglukose ≥ 11,1 mmol/L hos en person som har klassiske symptomer på hyperglykemi, eller
- hyperglykemisk krise
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Gravide i dag har høyere risiko for å ha uoppdaget diabetes eller hyperglykemi enn tidligere. Kvinner er eldre når de føder, har høyere KMI, og det er flere som er innvandrere med høyere risiko for svangerskapsdiabetes og diabetes type 2.
Tidlig hyperglykemi (under grensen for diabetes) kan gi en 2-4 ganger økt risiko for preeklampsi, fastsittende skuldre, alvorlige misdannelser og perinatal død (Hughes RC et al., 2014). De fleste av disse kvinnene vil ha behov for medikamentell behandling i løpet av svangerskapet (Rowan JA et al., 2016). Det finnes holdepunkter for at tidlig behandling og livsstilsintervensjon kan redusere risikoen for komplikasjoner (Alunni ML et al., 2015; Koivusalo SB et al., 2016; Rowan JA et al., 2016).
HbA1c tatt tidlig i svangerskapet har vist gode testegenskaper for å identifisere gravide med forhøyet risiko for alvorlige svangerskapsutfall (Hughes RC et al., 2014).
Forskningsgrunnlag
Populasjon (P): Gravide (tidlig i svangerskapet < 12 uker)- alle testes med HbA1c
Tiltak (I): HbA1c 5,9 - 6,4%
Sammenligning (C): NOTSET!
Beskrivelse av inkluderte studier
Vurdering
Fordeler og ulemper
På tross av vesentlig bedre prognose gjennom de senere tiår, regnes pregestasjonell diabetes som høyrisikosvangerskap. Forekomsten av diabetes type 1 var 0,43% og av diabetes type 2 var 0,26 % i 2014 i følge tall fra Medisinsk fødselsregister. Forekomsten av udiagnostisert diabetes type 2 i fertil alder er høyere enn tidligere, men det foreligger ikke tall fra Norge på hvor mange som kan ha udiagnostisert diabetes tidlig i svangerskapet. Forekomsten vil variere mellom etniske grupper. HbA1c er nå etablert som diagnostisk test for diabetes i Norge. I en studie fra New Zealand fant man ved rutinemessig HbA1c til alle gravide tidlig i svangerskapet at 0,2% av de testede hadde HbA1c > 6,5 %.
Om tallene overføres til Norge, kan det indikere at også blant gravide er ca 50% av de med diabetes type 2 udiagnostisert. Det kan bety at ca 150 gravide årlig med uoppdaget diabetes type 2 kan diagnostiseres ved HbA1c i starten av svangerskapet. I tillegg kommer en vestlig større andel, anslagsvis minst 2,5 % (ca 1000-1500 gravide), med HbA1c 5,9-6,4 % som også har høy risiko for alvorlige utfall.
Fordeler:
HbA1c tidlig i svangerskapet for gruppene som er beskrevet i anbefalingen (med terskelverdi HbA1c ≥ 5,9 %) har gode testegenskaper for å finne udiagnostisert diabetes (HbA1c ≥ 6,5 %), predikere senere svangerskapsdiabetes og identifisere en gruppe kvinner med 2-4 ganger høyere komplikasjonsrater (HbA1c 5,9-6,4 %) enn andre kvinner, og der majoriteten har behov for behandling med glukosesenkende legemidler. Det er i nyere studier en viss støtte til at kvinner med HbA1c ≥ 5,9 % vil ha mer nytte av behandling igangsatt tidlig enn sent i svangerskapet, særlig for forekomst av preeklampsi. Det er grunn til å anta at dette er kvinner med høy risiko for fremtidig diabetes. Dette utgjør indirekte evidens for at det er fornuftig å finne disse kvinnene tidlig i svangerskapet. HbA1c kan tas ikke-fastende, sammen med øvrige blodprøver, prøven medfører intet ubehag for kvinnene, og er enkel å ta for fastlegene.
Ulemper:
En slik risikobasert testing vil kunne medføre noen falske negative testresultater. Samlet vurderes ulempene ved å tilby testen som små, også for dem som har en negativ test, i forhold til den potensielt store gevinsten for den relativt lille gruppen som identifiseres.
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat tillit til risikoestimatene som viser 2-4 ganger høyere rater for alvorlige komplikasjoner ved HbA1c ≥ 5,9 %, men det er lav kvalitet på dokumentasjonen for at generell testing med HbA1c tidlig i svangerskapet reduserer ugunstige utfall. HbA1c ble i 2012 tatt i bruk som diagnostisk test for diabetes i Norge. Det er gjort svært lite forskning på tidlig generell testing for hyperglykemi hos gravide, men det finnes noe indirekte evidens av lav kvalitet for at dette, sammen med oppfølging og behandlingstiltak av kvinner med HbA1c ≥ 5,9 %, reduserer komplikasjonsratene. Dette er også biologisk plausibelt.
Verdier og preferanser
Et tilbud om forsterket svangerskapsomsorg ved påvist høy risiko for alvorlige svangerskapsutfall som HbA1c ≥ 5,9 % indikerer vil kunne oppleves positivt for de fleste.
Selve prøven innebærer ingen ulempe for kvinnen siden den kan tas samtidig med øvrige rutineprøver. Kvinnen behøver ikke være fastende. Dette er også enkelt å gjennomføre for helsepersonell.
Referanser
2. Managing type 1 diabetes mellitus in pregnancy--from planning to breastfeeding.
3. Diagnostic Criteria and Classification of Hyperglycaemia First Detected in Pregnancy
4. Maternal and fetal outcome in women with type 2 versus type 1 diabetes mellitus: a systematic review and metaanalysis.
5. Major congenital malformations in women with gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis.
6. Perinatal and infant mortality in term and preterm births among women with type 1 diabetes.
9. First trimester gestational diabetes screening - Change in incidence and pharmacotherapy need.
10. Women with an HbA1c of 41-49 mmol/mol (5.9-6.6%): a higher risk subgroup that may benefit from early pregnancy intervention.
Sist faglig oppdatert: 25.06.2018