Gravide har ulik kunnskap og livserfaring, og informasjonsbehovet er individuelt. I samtalen med kvinnen og hennes partner kartlegges behovet for informasjon. Informasjonen må være god nok til at den gravide har tilstrekkelig grunnlag for å medvirke og ta valg om egen helse. Slike samtaler tilrettelegges individuelt for å imøtekomme kvinner og familier med særlige behov.

Informasjon om helhetlig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen

• svangerskapsomsorgen i kommunen ved jordmor og/eller lege
• fødsels- og/eller foreldreforberedende kurs
• valg av fødested; kvinneklinikk, fødeavdeling, fødestue og hjemmefødsel
• barseltid i sykehus og tilbud i kommunen, hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier
• etterkontroll hos jordmor eller lege
• tilbudet i helsestasjonen, om oppfølging i sped- og småbarnstid

Informasjon om foreldreskap

NAV.no har informasjon om rettigheter og plikter knyttet til ulike former for foreldreskap og foreldreansvar:

• Registrere farskap, morskap eller medmorskap (nav.no)

Undersøkelser har kartlagt gravides ønsker og behov [2] [3]. Disse kan sammenfattes slik: Gravide ønsker et ukomplisert svangerskap og fødsel, kontinuitet med samme helsepersonell og et helsepersonell med evne til å informere.

Delaktighet og medbestemmelse

Delaktighet og medbestemmelse er en pasientrettighet, nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no). Brukermedvirkning og samvalg forutsetter at helsepersonell utfører sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som er nedfelt i helsepersonelloven (lovdata.no).

For å oppfylle lovkravet om delaktighet og medbestemmelse er det viktig for helsepersonell i svangerskapsomsorgen å være lydhøre og ta hensyn til kvinnenes unike behov og gi informasjon om tilbudet i svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen [1][4][5][6]. Hensikten er å styrke autonomi og mestring av morsrollen.

Lokal tilrettelegging av tjenesten på en brukervennlig måte kan bidra til å gi gravide og partner/familie medbestemmelse. Gravide skal oppleve en samordnet tjeneste og få vite hvem som skal yte de aktuelle tjenestene i fødsels- og barselomsorgen i helseforetaket og i det lokale tilbudet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert psykisk helsetjeneste. Når fastlege, jordmor og helsestasjon ikke er tilgjengelig, skal gravide vite hvor de kan henvende seg for svangerskapsrelaterte forhold.

Gravide og familier med annen språk- eller kulturbakgrunn enn etnisk norsk

Det er et ledelsesansvar å sikre riktig og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene i tråd med demografisk utvikling. Svangerskapsomsorgen må være kultursensitiv og legge til rette for familier med migrant- og innvandrerbakgrunn.

Tjenestene må tilrettelegges slik at samisk språk og kulturell bakgrunn ivaretas og at det ytes forsvarlige tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 fjerde ledd og lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold § 3-5.

Gravide har rett på informasjon om sin helsetilstand og om helsehjelpen som skal gis. Informasjonen skal være tilpasset individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 (lovdata.no) og § 3-5 (lovdata.no). I tråd med dette skal det sikres at kvinnen forstår informasjonen som blir gitt.

Kvalifisert tolk brukes ved behov. Ved bruk av tolk, vil det være behov for å utvide konsultasjonstiden. Se mer i veilederen om tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten.

Aktuelle lover

• Lovpålagt plikt for jordmødre og leger i helsepersonelloven § 35 (lovdata.no) om melding om fødsel
• Automatisk foreldreansvar for foreldre som får barn utenfor samliv: Endringer i barnelov (regjeringen.no)
• Erklæring av farskap og medmorskap barnelova §§ 3 og 4 (lovdata.no)

Referanser

Basisprogram for gravide med normalt svangerskap

Basisprogrammet er veiledende og ikke uttømmende. Individuelle behov vurderes. Basisprogrammet kan avvikes der det er faglige begrunnelser. Tilbudet er gratis.

Første og/eller andre konsultasjon i første trimester

Gravide bør får tilbud om første konsultasjon så snart som mulig og senest en uke etter at hun henvender seg til fastlege eller jordmor for å avtale time. 

Konsultasjonen(e) i første trimester omfatter informasjon om basisprogrammet inkludert tilbud om fosterdiagnostikk (tidlig ultralyd og NIPT), ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17-19 og råd og veiledning om levevaner. Hensikten med den første samtalen tidlig i svangerskapet er å identifisere behov for veiledning, støtte og for å oppmuntre til sunne levevaner. Helsepersonell bør legge vekt på forhold som kvinnen er opptatt av og ta hensyn til den sosiale og kulturelle konteksten til den aktuelle familien. For å lese mer om samtalen, se kapittel Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgiving.

I løpet av første trimester omfatter konsultasjonen(e) i tillegg til levevaner også anamnese, screeningundersøkelser og generell forberedelse til foreldreskap, svangerskap, fødsel og amming. Samtale om amming bør starte ved første eller andre svangerskapskonsultasjon. Ammeveiledningen må gis individuelt med utgangspunkt i den gravides kunnskap og eventuelt tidligere ammeerfaring. Veiledning og informasjon om amming bør følge kriteriene for Mor-barn-vennlig initiativ(MBVI) / Ammekyndig helsestasjon (fhi.no). 

Ammeskole (powerpoint) kan brukes til informasjon om amming, fortrinnsvis i grupper.

For å bestemme svangerskapets varighet anbefales eSnurra som verktøy (nsfm.no).

Informasjon til gravide, se kapittel Svangerskapsomsorgen og informasjon til gravide og helsenorge.no.

Fosterdiagnostikk (tidlig ultralyd og NIPT) i basisprogrammet

Alle gravide har rett til å få tilbud om ultralydundersøkelse i uke 11+0 – 13+6 gjennom den offentlige helsetjenesten. Gravide med indikasjon for fosterdiagnostikk og gravide som er 35 år eller eldre ved termin har i tillegg rett til å få tilbud om NIPT gjennom den offentlige helsetjenesten.

Ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11+0 – 13+6 og ev. NIPT for trisomi 13, 18 og 21 – se informasjon til helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten om tidlig ultralyd og NIPT. Det bør legges til rette for at den gravide ved ønske kan ha med seg partner.

Samtykke til fosterdiagnostikk

Ultralyd i uke 11+0 – 13+6 og NIPT er fosterdiagnostikk og krever derfor skriftlig samtykke. Det noteres på helsekortet at samtykke er gitt (Bioteknologiloven § 4-3 Samtykke). Skriftlig samtykke må også dokumenteres i EPJ. For henvisning til tidlig ultralyd og NIPT er det tilstrekkelig med muntlig samtykke. Ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17–19 er ikke fosterdiagnostikk og krever derfor ikke skriftlig samtykke.

Henvisning til fosterdiagnostikk

• Gravide som ønsker tilbud om ultralydundersøkelse i uke 11+0 -13+6 uten en kjent risiko for å få et foster eller barn med alvorlig arvelig sykdom eller utviklingsavvik henvises til nærmeste lokalsykehus/kvinneklinikk.
• Dersom kvinnen eller paret har økt risiko for å få et barn med alvorlig arvelig sykdom eller utviklingsavvik, har de rett til genetisk veiledning i forkant av undersøkelsen, og bør henvises til veiledning.
• Gravide med følgende indikasjoner for genetisk fosterdiagnostikk eller utvidet ultralydundersøkelse henvises til nærmeste fostermedisinsk senter og/eller medisinsk-genetiske avdeling:
  • en ultralydundersøkelse viser at fosteret kan ha et utviklingsavvik, eller NIPT viser at fosteret kan ha en trisomi.
  • økt risiko for å få et foster eller barn med alvorlig utviklingsavvik eller alvorlig arvelig sykdom, som for eksempel cystisk fibrose og spinal muskelatrofi.
  • tidligere har fått et foster eller barn med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik
• Inntak av legemiddel som kan være skadelig for fosteret kan gi grunnlag for utvidet fosterdiagnostikk:
  • Fastlege/jordmor gir informasjon, vurderer risiko for teratogen effekt og indikasjon for fortsatt medikamentbruk, eventuelt i samråd med spesialisthelsetjenesten.
  • Fastlege/jordmor kan kontakte fostermedisinsk senter for å avklare henvisning av gravide som står på legemidler i legemiddelhåndbokens kap. G7: Graviditet og legemidler (legemiddelhåndboka.no) se "III Klassifisering av de enkelte legemidler etter antatt risiko".
  • Henvisning til genetisk fosterdiagnostikk eller utvidet ultralydundersøkelse ved fostermedisinsk avhenger av risiko ved bruk av medikamentet.

Informasjon om legemidler i svangerskapet:
Regionale Legemiddelinformasjonssentre (RELIS).
Legemiddelbruk i svangerskapet og ammeperioden Veileder i fødselshjelp (metodebok.no)

Henvisning til spesialisthelsetjenesten og tverrfaglig samarbeid

Jordmor/fastlege henviser gravide til ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17-19.

Jordmor og/eller fastlege har ansvar for å kartlegge gravide som kan få, eller har, komplikasjoner, psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer. I svangerskapet er det en fortløpende vurdering om kvinnen har behov for enten ekstra konsultasjoner, involvering av annen kompetanse eller henvisning.

For valg og henvisning til fødested gjelder seleksjonskravene i retningslinje om fødselsomsorgen. Viser også til helseforetakenes informasjon om fødetilbudet i egen region.

Legemiddelbruk

Vurder eventuelle legemidler som blir brukt i løpet av svangerskapet. Enkelte legemidler kan påføre foster/barn skade. På den annen side kan det medføre uheldige konsekvenser for mor og foster/barn dersom en tilstand ikke behandles tilstrekkelig.

• Råd om legemidler og bruk kan søkes hos RELIS (relis.no).

Graviditet, arbeid og arbeidsmiljø

• Faglig veileder for sykmeldere. Generelt om sykmelding ved graviditet
• Graviditet og arbeidsmiljø (arbeidstilsynet.no)
• Gravid medarbeider (idébanken.org)

Anbefalte undersøkelser og prøver ved første/andre konsultasjon i første trimester

• blodtrykk, urin-protein (U-protein)
• hepatitt B, hiv, syfilis, hemoglobin (Hb), serumferritin (måles før utgangen av uke 15)
• blodtype, immunisering, blodtypeantistoff
• førgravid vekt for beregning av kroppsmasseindeks (KMI)

Vurdere behov og tilby tester

• glykosylert hemoglobin A (HbA1c)
• glukosebelastning i svangerskapsuke 24 
• gonoré, hepatitt B og C, klamydia, toksoplasmose
• urin til undersøkelse for asymptomatisk bakteriuri (ABU)
• meticillinresistente stafylokokker (MRSA), vankomycinresistente enterokokker (VRE), extended spectrum betalactamase (ESBL)
• røde hunder (Rubella)
• Vurdere indikasjon for fosterdiagnostikk og genetisk veiledning.
• Gi informasjon om, og gi tilbud om rutineundersøkelse med ultralyd.
• Informasjon om bruk av folat.

Individuelt vurdere kvinner med tilstander som kan ha behov for henvisning til spesialist eller fødepoliklinikk

• alvorlig astma/allergi
• alder eldre enn 38 år
• autoimmun sykdom
• arvelig sykdom i familien
• diabetes type 1 og 2, svangerskapsdiabetes
• erfaring med vold
• epilepsi
• flerlinger
• fedmeoperert
• hematologisk sykdom
• hiv eller hepatitt B-infeksjon
• hjerte-/karsykdom
• herpes genitalis
• hyperemesis
• kroppsmasseindeks (KMI) under 18,5 kg/m² eller over 35 kg/m²
• kjønnslemlestelse
• skadelig bruk av legemidler
• misbruk av alkohol og/eller illegale stoffer
• nyresykdom
• psykiske lidelser
• sosiale faktorer
• stoffskiftesykdom

Tidligere hendelser i forbindelse med svangerskap, fødsel og/eller barseltid

• blødning etter fødsel (atoni)
• foster med sykdom og utviklingsavvik
• fødselsdepresjon
• intrauterin fosterdød
• preeklampsi, HELLP-syndrom (H = hemolyse, EL = elevated liver enzymes, LP = low platelets), eklampsi
• preterm fødsel
• RhD-immunisering, andre irregulære antistoffer
• spontanaborter (habituelle/gjentatte)
• traumatisk fødselsopplevelse
• tidligere keisersnitt
• utfordrende amming
• vekstavvik (stort eller lite barn)

Svangerskapsuke 11+0–13+6

Tilbud om fosterdiagnostikk. Alle gravide får tilbud om tidlig ultralyd i den offentlige helsetjenesten. NIPT for trisomi 13, 18 og 21 er tillatt for alle gravide. Gravide som er 35 år eller eldre ved termin eller har annen indikasjon vil få tilbud om NIPT gjennom den offentlige helsetjenesten. For gravide som ikke får tilbud om NIPT i det offentlige, kan få tilbud om NIPT i godkjente private virksomheter mot betaling.
For informasjon, se Fosterdiagnostikk.

Svangerskapsuke 17–19

Ultralyd for terminfastsettelse, organundersøkelse, identifisere flerlinger og morkakens plassering. For informasjon, se helsenorge.no

Helsedirektoratet anbefaler eSnurra som verktøy (metode)(nsfm.no) for å bestemme svangerskapets varighet, fødetermin og fosteralder.

Svangerskapsuke 24

• blodtrykk, vekt, U-protein, symfyse-fundus-mål
• om kvinnen daglig kjenner liv, og lytte på hjertelyden til fosteret (auskultere)
• samtale om fosteraktivitet
• blodprøve av RhD-negative gravide for føtal RHD-typing og blodtypeantistoffer
• tilby glukosebelastning til kvinner som er utsatt for svangerskapsdiabetes
• gi tilbud om kikhostevaksine
• Måling av symfyse-fundus [8]: Det er ikke unormalt med verdier i området mellom 2,5 og 10-percentilen. Det kan være et tegn på begynnende veksthemning og bør sammen med kvinnens øvrige risikoprofil vurderes individuelt. Verdier under 2,5 percentilen henvises til spesialisthelsetjenesten for videre utredning.

Svangerskapsuke 28

• blodtrykk, vekt, U-protein, symfyse-fundus, måle Hb (hemoglobin)
• om kvinnen daglig kjenner liv, og lytte på hjertelyden til fosteret (auskultere) 
• gi informasjon om normal søvn og gunstig liggestilling (legge seg å sove i sideleie)
• gi anti-D profylakse til gravid med RhD-positivt foster. Injeksjonen gis hos fastlege eller på helsestasjon. Det noteres i helsekort for gravide og dokumenteres i EPJ at medikamentet (profylaksen) er gitt.

Svangerskapsuke 32

• blodtrykk, vekt, U-protein, symfyse-fundus mål
• om kvinnen daglig kjenner liv, og lytte på hjertelyden til fosteret (auskultere)
• samtale om amming, inkludert anbefalinger om spedbarnsernæring, hva som kan forventes av et Mor-barn-vennlig sykehus: hud-mot-hud kontakt, at barnet får komme tidlig til brystet, og tidlig tegn på sult, praktisk/konkret informasjon om godt sugetak og god ammestilling, samt betydningen av å være sammen med barnet hele døgnet. Ammeskole (powerpoint) kan brukes til informasjon om amming, fortrinnsvis i grupper.

Svangerskapsuke 36

• blodtrykk, vekt, U-protein, symfyse-fundus mål
• om kvinnen daglig kjenner liv, og lytte på hjertelyden til fosteret (auskultere)
• vurdere fosterleie, henvise til ultralydundersøkelse ved mistanke om sete- eller tverrleie
• spørre om bruk av tobakk og alkohol
• samtale om fødsel og barseltid

Svangerskapsuke 38

• blodtrykk, vekt, U-protein, symfyse-fundus mål
• om kvinnen daglig kjenner liv, og lytte på hjertelyden til fosteret (auskultere)
• vurdere fosterleie, henvise til ultralydundersøkelse ved mistanke om sete- eller tverrleie
• samtale om fødsel og barseltid

Svangerskapsuke 40

• blodtrykk, vekt, U-protein, symfyse-fundus mål
• om kvinnen daglig kjenner liv, og lytte på hjertelyden til fosteret (auskultere)
• vurdere fosterleie, henvise til ultralydundersøkelse ved mistanke om sete- eller tverrleie
• henvise til spesialisthelsetjenesten for overtidsvurdering

Last ned helsekort for gravide og veiledning

Helsekort for gravide, kontinuasjonsark og veiledning

• Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester (lovdata.no)
• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (lovdata.no).
• Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a.
• I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) skal det sikres at kvinnen forstår informasjonen som blir gitt.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 (lovdata.no) regulerer kommunens plikt til å tilby svangerskaps- og barselomsorgstjenester. Bestemmelsen sier ikke noe om pasientens rettighet til slike tjenester. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a, denne bestemmelsen speiles i kommunens ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Det gjelder også for forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 2-1, denne fastslår også kommunens plikt og ikke pasientens rettighet.

Dokumentasjonsplikten er hjemlet i helsepersonelloven kapittel 8 (lovdata.no) og forskrift om pasientjournal (lovdata.no). ​Konsultasjonene må derfor dokumenteres i EPJ. Registrering i helsekort for gravide er nødvendig for informasjonsformidling mellom helsepersonell som følger opp kvinnen i svangerskapet. Noen opplysninger av særskilt sensitiv karakter (eks. opplysninger om vold), bør ikke noteres på helsekortet. Dersom slike opplysninger skal deles kan det, med kvinnens samtykke, være hensiktsmessig å informere føde- og barselavdelingen direkte (dokumenteres i EPJ). Da kan relevant og nødvendig informasjon føres direkte inn i kvinnens journal på sykehuset.

Målsetting med svangerskapsomsorgen

En kunnskapsbasert svangerskapsomsorg har som mål å bidra til en helsefremmende livsstil og å redusere sykelighet og barne- og mødredødelighet[6] [42]. Tjenesten kan bidra til å fremme helse og mestring, forebygge smittsomme sykdommer og avdekke svangerskapsrelaterte komplikasjoner [1] [42]. Gravide med økt risiko for å utvikle komplikasjoner i forbindelse med fødselen skal bli identifisert og henvises til å føde ved en institusjon med nødvendig kompetanse.

Fastlege og jordmor er primære ansvarspersoner for tjenesten i et tverrfaglig samarbeid med annet helse- og omsorgspersonell. Den gravide velger selv om hun ønsker å gå til fastlege eller jordmor. Begge kan samarbeide om oppfølgingen av gravide. Det helhetlige tilbudet skal styrke og bistå kvinnen og partner/familie i en viktig livshendelse. Målet er et sammenhengende og godt forløp innenfor basisprogrammets rammer.

Kontinuitet, helhetlig og individuell tilnærming

Verdens helseorganisasjon anbefaler minimum åtte kontroller av friske gravide, mot tidligere fire [42]. Basisprogrammet er et minimumstilbud som består av åtte konsultasjoner med rutineundersøkelse, inkludert tilbud om undersøkelse med ultralyd. Jordmor og fastlege gjør fortløpende vurdering av kvinnens behov for oppfølging i samarbeid med kvinnen. Tilbudet differensieres ut fra behovet. Av hensyn til kvinnen er det en fordel å bli fulgt opp av en og samme person (eller noen få) for å få en trygg relasjon til helsepersonellet. Særlig med tanke på sensitive temaer som tas opp i konsultasjonene.

Differensiert fødetilbud, tverrfaglig samarbeid, henvisning

Jordmor og fastlege kan samarbeide og henvise til hverandre ved behov for utfyllende kompetanse. Gravide med risikofaktorer, kroniske sykdommer og/eller mistanke om komplikasjoner har behov for henvisning og samarbeid med fødeavdeling, kvinneklinikk eller annen kompetanse. Et tverrfaglig samarbeid kan sikre faglig forsvarlig praksis slik at gravide får hjelp, støtte og behandling både med hensyn til fysiske, relasjonelle, obstetriske, sosiale og psykiske faktorer. Det bør være utarbeidet lokale planer for sårbare gravide i risikogrupper i tråd med nasjonale føringer.

Nasjonale faglige retningslinjer

• Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom 
• Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator 
• Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen
• Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
• Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Referanser

Struktur på samtalen

«Meny-agenda» er et verktøy for å strukturere samtalen. Verktøyet er omtalt i veilederen Tidlig samtale om alkohol og levevaner - veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen. Fastlege/jordmor velger ut aktuelle temaer og skriver dette inn menyen. Så kan den gravide spørres om temaer hun ønsker å ta opp, temaene noteres og hun velger hvilket tema hun ønsker å starte med.  Når et tema er avklart, oppsummeres det kvinnen har sagt, og en går videre til neste tema.

Temaer i samtale om levevaner i første konsultasjon

• Fysisk aktivitet
• Kosthold og kosttilskudd
• Psykisk helse
• Erfaringer med vold og seksuelle overgrep
• Legemidler
• Illegale rusmidler
• Røyk og snus
• Alkohol

Samtalemetode

Motiverende intervju (MI-samtale) er en effektiv samtalemetode for å bidra til endring av levevaner [25] [26].

Eksempel på dialog

Samtalen kan innledes med å be om tillatelse til å spørre om levevaner og til å gi informasjon: «Det er noe jeg ønsker å snakke med deg om. Det handler om... . Skal vi snakke om det nå, eller er det noe annet du vil snakke om først?»

Eksempel på å snakke om endring

I samtalen bør helsepersonell være varsom med å foreslå løsninger, være konfronterende eller overtalende, men heller la kvinnen bestemme selv. Lytt til, og speil det kvinnen sier. Utsagn som går i retning av å være motivert for en endring bør reflekteres i samtalen. Det er eksempler på «endringssnakk» på sidene om motiverende samtale. Det kan stilles åpne spørsmål som kan bidra til å vurdere fordeler og ulemper ved for eksempel røyking eller snusbruk.

Eksempel på å gi bekreftelse på mestring

Still spørsmål om tidligere positive erfaringer med ulike endringer. Spør om hva som gjorde at hun lyktes. Oppsummer svarene og legg vekt på hvilke grep som ble gjort. Det handler om anerkjennelse, og respekt, og gir håp om at en kan klare å gjøre endring på andre områder også.

Er den gravide klar for endring?

Dersom den gravide har bestemt seg for å endre levevanene sine, kan fastlege/jordmor rette samtalen mot å styrke beslutningen. Eksempler på spørsmål:

• Hvordan tenker du at endringen best kan foregå?
• I hvilke situasjoner kan det bli særlig vanskelig å la være å drikke alkohol?
• Hva bekymrer deg ved det å ikke drikke alkohol?
• Hva kan du gjøre for å komme gjennom disse situasjonene?
• Hva er neste skritt for deg nå?

Samtalen kan avsluttes med en oppsummering og det kvinnen har svart. Legg vekt på utsagn som viser ønske om endring, kvinnens grunner for endring, troen på at endring er mulig og nødvendigheten av endring.

Svangerskapet er en god anledning til å endre vaner i en positiv retning. I et folkehelseperspektiv kan endring av levevaner fremme helse og forebygge sykdom.  De fleste gravide er motiverte for å leve sunt og synes det er naturlig at jordmor eller fastlege spør om levevaner.

En systematisk oversikt så på effekt av å ha én ekstra samtale om levevaner i første trimester av svangerskapet [24]. To av studiene i oversikten beskrev intervensjoner knyttet til røykeslutt. En annen systematisk oversikt viste at veiledning om kosthold og fysisk aktivitet i svangerskapet kan bidra til å redusere mors vektøkning i svangerskapet [16]. Det mangler dokumentasjon på om én ekstra samtale i første trimester kan påvirke alkoholbruk, kostvaner eller fysisk aktivitet. Det er likevel sannsynlig at en slik samtale kan ha positiv effekt på levevaner dersom temaene for samtalen følges opp i senere konsultasjoner.  

Referanser

Gjennom dialog bør helsepersonell informere om hvilke fordeler det er for barnet og den gravides egen helse ved å slutte. Det viktigste for å lykkes med å bryte nikotinavhengighet, er den gravides egen motivasjon. Helsen og utviklingen til barnet har betydning når gravide bestemmer seg for å slutte.

Spørsmål om tobakk

• Hva liker du med å røyke?
• Hva liker du ikke med å røyke?
• Hva er ulempene?
• Hva er ulempene ved å slutte å røyke?
• Hva ville være fordelene ved å slutte å røyke?

Gevinster ved en røykfri graviditet og et røykfritt oppvekstmiljø for barnet

• øker sjansen for et normalt svangerskap
• gir barnet bedre vekst- og utviklingsmuligheter
• minsker faren for preterm fødsel
• minsker faren for spontanabort, og død i ukene rundt selve fødselen
• minsker faren for krybbedød
• minsker faren for at barnet får luftveissykdommer og astma
• gir bedre kondisjon, mer energi og overskudd
• minsker faren for alvorlig sykdom, se fanen "Begrunnelse"

Motiverende intervju

• Motiverende intervju (samtale) er en samtalemetode som har vist gode resultater i tobakksavvenning.
• I nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning er det veiledning til de som er motiverte for å slutte

Røyking i svangerskapet øker risikoen for redusert fostervekst, tidlig vannavgang, for tidlig fødsel, krybbedød, luftveisinfeksjoner og astma hos barnet i de første leveårene. Bruk av tobakk kan også føre til forliggende morkake og morkakeløsning, spontanabort og økt risiko for blodpropp [28]. Andelen gravide som røykte daglig ved starten av svangerskapet falt fra 23 til knapt 3 prosent i løpet av 20 år. 

Det er holdepunkter for at snusing i svangerskapet gir økt sannsynlighet for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Kvinner som slutter å snuse tidlig i svangerskapet, har mindre fare for for tidlig fødsel [29]. Det er indikasjoner på at snusing kan føre til preeklampsi, leppe-/kjeve-/ganespalte, og økt risiko for pustestopp i nyfødtperioden.  
 
Snusing blant unge kvinner har økt, samtidig som røyking er redusert. I alderen 25-34 år snuser 12 prosent av kvinnene daglig i 2017 (ssb.no). Det mangler dokumentasjon på omfanget av snusbruk i svangerskap. 

Referanser

Samtale om alkohol

I utgangspunktet er det ønskelig at kvinnen slutter å drikke alkohol når hun prøver å bli gravid. Det er ikke mulig å oppgi en trygg nedre grense for alkoholinntak uten fare for skader hos fosteret. Mange graviditeter er ikke planlagte og en del gravide har drukket alkohol før de visste at de var gravide. Hvis kvinnen er bekymret, fordi hun har drukket, er det beste hun kan gjøre å avstå fra alkohol resten av svangerskapet. Kartlegging av alkoholbruk i svangerskapet kan gjennomføres ved hjelp av et screeningverktøy (se under).

Screening- og samtaleverktøy

• Oversikt over ulike kartleggingsverktøy og eksempler på samtaler om alkohol og andre rusmidler: Snakk om rus (snakkomrus.no)
• Hvordan veilede gravide om alkohol og levevaner
• På nettsidene til rop.no finnes elektronisk kartleggingsskjema for alkoholvaner. Helsedirektoratet anbefaler bruk av AUDIT (auditscreen.org) eller TWEAK. Audit er oversatt til 39 ulike språk. 
• Skjema for å strukturere samtale, se side 30: Tidlig samtale om alkohol og levevaner - veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen

Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere

• Gravide og rusmidler – nasjonalt pasientforløp (arkivert)
• Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Avrusning av gravide.
• Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Unge, eldre og gravide i rusbehandling.
• Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder.
• >Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
• Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet Graviditet.
• Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer.

Rapport om konsekvenser for fosteret/barnet ved bruk av rusmidler/avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet.

Bruk av alkohol i svangerskapet

Under svangerskapet kan bruk av alkohol føre til for tidlig fødsel, redusert fostervekst, økt risiko for spontanabort og medfødte skader og misdannelser. Fosterskader kan oppstå i alle faser av svangerskapet. Det er ingen sikker nedre grense for alkoholmengde eller noe trygt tidspunkt i svangerskapet for å unngå skader på fosteret [18][27].

Alkoholbruk i begynnelsen av svangerskapet kan gi økt forekomst av avvik eller misdannelser i hjertet, nyrer, urinveier, forstyrrelser i immunforsvaret og nedsatt syn og hørsel hos barnet. Sentralnervesystemet er særlig utsatt fordi det utvikler seg gjennom hele graviditeten. Mulige skadevirkninger hos barnet kan være nedsatt konsentrasjon, lærevansker, dårlig hukommelse, nedsatt motorikk, manglende sosial fungering, og problemer knyttet til atferd, språk og matematikk.

Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD) er en samlebetegnelse på fosterskader forårsaket av alkohol. I FASD inngår alle alvorlighetsgrader og typer av skader fra mindre intellektuelle svekkelser til fullt utviklet føtalt alkoholsyndrom (FAS). FAS er den mest alvorlige tilstanden og knyttes til omfattende alkoholbruk. Barn med FAS kan ha veksthemming, skader på sentralnervesystemet og karakteristiske trekk i ansiktet som glatt leppefure, smal overleppe og korte øyespalter. Problemer på grunn av FASD kan først komme til uttrykk i småbarns- eller skolealderen.

Bruk av cannabis og andre illegale rusmidler i svangerskapet

Ved bruk av kokain, cannabis (fellesbetegnelse for marihuana og hasj), amfetaminer og illegale opioider er det økt risiko for morkakeløsning, fosterdød, redusert fostervekst, for tidlig fødsel, pusteproblemer hos den nyfødte, krybbedød og senere konsentrasjons- og atferdsvansker [27]. Ved bruk av illegale opioider oppstår ofte uttalte behandlingstrengende abstinenssymptom etter fødselen hos barnet.

Det er relativt lite kunnskap om langtidsvirkninger hos barnet etter eksponering for de enkelte narkotiske stoffer i mors liv [31]. Psykososiale utfordringer, somatiske lidelser og mors bruk av flere rusmidler under og etter graviditeten gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om virkningen av de enkelte stoffene på barnet.

Vanedannende legemidler

Bruk av beroligende og sovemidler som rusmidler kan gi både redusert fostervekst og abstinenssymptomer hos barnet etter fødsel.

Lovbestemmelser

Ved bruk av rusmidler har helsepersonell opplysningsplikt til den kommunale helse- og omsorgstjenesten dersom «det er grunnlag for å tro at den gravide misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade», jf. Lov om helsepersonell § 32 (lovdata.no).

Den kommunale helse - og omsorgstjenesten kan fatte vedtak om at en gravid som bruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade kan tas inn på institusjon uten samtykke, jf. Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester mm (lovdata.no) i  §10-3. Men før tvang, må frivillighet forsøkes gjennom samarbeid med øvrige instanser/helse- og omsorgspersonell for å kunne tilby et individuelt tilrettelagt behandlings- og oppfølgingstilbud ved behov.

Referanser

Gravide kan i hovedsak få de samme kostrådene som resten av befolkningen, men noen kosttilskudd kan være nødvendige for å sikre inntak av næringsstoffer som er nødvendige for optimal utvikling hos fosteret. Dette vil avhenge av kvinnens kosthold.

• Råd om kosthold og andre levevaner finnes på helsenorge.no.

Folat

For å forebygge nevralrørsdefekter, anbefales det at alle kvinner tar tilskudd av 400 mikrogram folat fra de planlegger å bli gravide og de tre første månedene av svangerskapet.

D-vitamin

Gravide anbefales et inntak av 10 mikrogram D-vitamin per dag. Gravide som spiser fet fisk mindre enn 2-3 ganger per uke, bør rådes til å ta tilskudd av D-vitamin, i form av tran eller annet tilskudd.

Jod

Gravide bør anbefales et daglig kosttilskudd med 150 μg jod/dag dersom de:

• har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt, eller
• spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk/yoghurt per dag

(jf. rapport om jod fra Nasjonalt råd for ernæring). Tilskuddet bør anbefales så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før kvinnen blir gravid.

Jern

Tilskudd av jern bør anbefales på bakgrunn av serumferritinmåling tidlig i svangerskapet, se egen anbefaling.

Kalsium

Kvinner som ikke drikker melk eller spiser melkeprodukter som yoghurt og ost daglig, bør anbefales plantedrikk tilsatt kalsium eller tilskudd av kalsium tilsvarende 900 mg per dag.

Fettsyrer

Kvinner som spiser lite eller ikke noe fisk, kan anbefales tilskudd av omega-3-fettsyrer tilsvarende 200 mg DHA (dokosaheksaensyre, 22:6 n-3) per dag, for eksempel i form av tran eller algeolje.

Mat og drikke gravide bør unngå

Gravide bør:

• avstå helt fra inntak av alkohol, se egen anbefaling
• unngå enkelte matvarer som kan inneholde mikroorganismene toksoplasma (fhi.no) og listeria (fhi.no)
• unngå enkelte typer fisk og sjømat (mattilsynet.no)
• ikke bruke naturlegemidler som mangler dokumentasjon om virkning og trygg bruk
• unngå mer enn 100–200 mg koffein daglig fra kaffe og koffeinholdige drikker, som te, cola og såkalte energidrikker. Mattilsynet angir hvor mye koffein det er i ulike produkter.  

Gravide med innvandrerbakgrunn

Kvinner med bakgrunn fra noen land (Afrika, Asia etc*) kan ha særlig behov for veiledning om riktig kosthold og bruk av kosttilskudd. De bør derfor få tilrettelagt informasjon. * Innvandrerbefolkningen blir av SSB blant annet inndelt i verdensregioner. «Afrika, Asia etc.» dekker regionene Afrika, Asia, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS.

Vegetarisk kosthold

Godt sammensatt vegetarkost og vegankost kan være fullverdig i svangerskapet med tillegg av noen tilskudd. Gravide som ikke har melkeprodukter og fisk i kostholdet, bør få råd om bruk av tilskudd av vitamin B12, jod, D-vitamin, omega-3-fettsyrer og kalsium. Mangel på disse næringsstoffene kan gi alvorlig forstyrrelse av barnets utvikling. Les mer om vegetarisk kosthold (helsenorge.no) og råd om kosttilskudd ved vegankosthold fra Mat for helsen,

Spiseforstyrrelser

Ved alvorlig spiseforstyrrelse og graviditet skal pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten og det anbefales kortere frist for helsehjelp ut fra individuelle forhold. Ved alvorlig spiseforstyrrelse hos den gravide, bør vekt og ernæringstilstand følges hyppigere enn ved vanlig svangerskapsomsorg, og den gravide bør tilbys veiledning og støtte om ernæring og måltider. Les mer i Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser.

Helsedirektoratets kostråd bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger og gjelder hele befolkningen, inkludert gravide [19]. Ved å følge kostrådene og anbefalingene om vektøkning, vil gravide kunne sikre tilførsel av alle nødvendige næringsstoffer og minsker faren for svangerskapsdiabetes og enkelte uheldige svangerskapsutfall. 

Referanser

Alle gravide bør oppfordres til å følge Helsedirektoratets kostråd og å spise sunn, variert og næringsrik mat, etter appetitt Gravide kan velge om de ønsker å veie seg hjemme, på helsestasjonen eller på legekontoret. Ved for lav eller for høy vektøkning, bør man oppmuntre til henholdsvis økt eller redusert energiinntak, men samtidig fraråde slanking.

Oppfølging av gravide med over-/undervekt/sykelig fedme og/eller spiseforstyrrelser

• Gravide med KMI 30-35 kg/m² uten samtidig tilstedeværelse av én eller flere psykiske lidelser eller somatiske tilstander følges i primærhelsetjenesten med råd om kost, tilskudd og fysisk aktivitet.
• Gravide med KMI over 35 kg/m² følges opp i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås at gravide med KMI ≥ 35 kg/m² henvises fødepoliklinikk i uke 24 (vurdering fostervekst og placentafunksjon), i uke 32 (også planlegging av fødsel), og i uke 36 (fostervekst, placentafunksjon, forløsningstidspunkt og metode). se også Adipositas og svangerskap/fødsel (metodebok.no)
• For oppfølging av gravide med spiseforstyrrelse, se Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser.

Vektøkning i svangerskapet

Ved vurdering av vektøkning i svangerskapet, tas det utgangspunkt i kvinnens vekt før graviditeten. Nordiske ernæringsanbefalinger (2012) og anbefalinger fra Institute of Medicine (IOM, 2009), angir følgende vektøkning i svangerskapet som mest gunstig [19] [30]:

• normalvektige kvinner (KMI 18,5-24,9 kg/m²): 11,5 til 16 kilo
• undervektige kvinner (KMI under 18,5 kg/m²): 12,5 til 18 kilo
• overvektige kvinner (KMI 25-29,9 kg/m²): 7 til 11,5 kilo
• svært overvektige kvinner (KMI over 30 kg/m²): 5 til 9 kilo.

Den anbefalte vektøkningen tilsvarer i 2. og 3. trimester omkring 0,5 kilo per uke for undervektige, 0,4 kilo per uke for normalvektige og 0,3 kilo per uke for overvektige. Dette er imidlertid gjennomsnittstall, og vektøkningen for den enkelte kvinne kan variere fra uke til uke og måned til måned. Energibehovet øker noe under svangerskapet fordi kroppen blir større, fosteret vokser og fordi graviditeten innebærer at nytt vev dannes, blant annet i livmoren og i brystene.

Høy vekt, eller høy KMI, når svangerskapet starter, øker faren for komplikasjoner under fødselen og uheldige utfall av svangerskapet, se Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. Stor vektøkning i svangerskapet utgjør en helserisiko for både mor og barn, særlig dersom mor var overvektig eller svært overvektig før graviditeten. Vanlig vektøkning i svangerskapet for en normalvektig gravid kvinne er mellom 11 og 16 kilo.

Dersom vektøkningen i svangerskapet er for liten, øker sannsynligheten for at barnet har lav fødselsvekt. Lav fødselsvekt kan påvirke helsen negativt tidlig i barnets liv, og settes i sammenheng med blant annet hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og diabetes type 2, i voksen alder.

Det er størst sannsynlighet for et godt utfall dersom kvinnen starter svangerskapet med normalvekt, altså med en kroppsmasseindeks (KMI) mellom 18,5 og 24,9 kg/m². Det er viktig å forebygge og behandle overvekt og fedme blant kvinner i fruktbar alder av hensyn til senere svangerskap og mors helse.

Referanser

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør sørge for lett tilgang til NAV, familievernkontor, spe- og småbarnsteam i spesialisthelsetjenesten og barnevern dersom det avdekkes underliggende årsaker til psykiske symptomer og lidelser. Når depresjon avdekkes i svangerskap og/ eller etter fødsel, må det sørges for et individuelt tilrettelagt tilbud. Tilbudet vil ofte innebære en tverrfaglig innsats og kan bestå av varierte tiltak som for eksempel hjemmebesøk, avlastning, familiestøtte og psykologisk behandling. For noen kvinner kan det være behov for medikamentell behandling.

Helsepersonell i svangerskapsomsorgen bør:

• legge til rette for at gravide kan snakke om hvordan de har det
• ha rutiner for å identifisere depresjon og angst. Validerte verktøy for vurdering av depresjon kan benyttes som del av kartleggingen, og som ledd i et lokalt forankret program
• henvise gravide med eventuelt partner/barn til psykisk helsetjeneste i kommunen eller spesialisthelsetjenesten
• være kjent med organisering, samarbeids-, og henvisningsrutiner til psykisk helsetjeneste herunder psykologer i kommunen og andre instanser

Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere

• Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (helsedirektoratet.no)
• Temaside psykisk helse, rus og avhengighet
• >Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Sammen om mestring
• Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Se informasjon til pasienter og pårørende: Psykisk helsehjelp for voksne (helsenorge.no)

Psykiske helseproblemer hos mor kan svekke mor-barn relasjonen. Depressive symptomer og depresjon hos mor under svangerskap og i barseltid, kan ha negative effekter på barns utvikling. Hos de fleste som diagnostiseres med depresjon i barseltiden, foreligger det depressive symptomer i svangerskapet [33] [34]. Sterk angst kan føre til stresstilstand og kan ha negative effekter på svangerskapsutfall og barnets helse og utvikling. Det er derfor viktig å bidra til kartlegging og utredning av psykiske helseproblemer på et tidlig tidspunkt, og henvise videre ved behov for behandling og oppfølging. Sosioøkonomiske forhold påvirker helsen til mor og barn. I svangerskapsomsorgen er det viktig å kjenne til familiens utfordringer for å gi rett støtte og hjelp. Det kan være viktig å ha oppmerksomhet også på partner/far - for å hjelpe kvinnen kan det være behov for å også hjelpe partner/far.

Sårbarhetsfaktorer [35][37]:

• aleneansvar for barnet
• dårlig selvfølelse
• manglende støtte i nettverk
• migrasjonsbakgrunn
• ikke planlagt graviditet
• konflikter i parforhold
• tidligere klinisk depresjon
• traumatiske og stressende hendelser
• økonomiske problemer 

Førstegangsfødende har en tredobbelt risiko for å oppleve depresjon etter fødselen [39]. Kvinner i risikogrupper er ekstra sårbare og har behov for individuell oppfølging. En klinisk barseldepresjon eller depressive symptomer kan ha konsekvenser for morsrollen, samspill og ernæringen av barnet[32][33][36][38]. Mange gravide kan være urolige i forbindelse med svangerskapet. Normal uro kan dempes ved god støtte og informasjon. Det er viktig for helsepersonell å skille mellom de alminnelige spørsmålene og være oppmerksom på tegn på at kvinnen har behov for ytterligere hjelp og oppfølging. Angst er like vanlig hos gravide som i befolkningen ellers.

Referanser

De mødrene som er RhD-negative og hvor NIPT viser at de bærer et RhD-positivt foster, gis profylakse i hhv uke 28 og ved fødsel for å forebygge alloimmunisering. Se Norsk legemiddelhåndbok

Profylaksen i uke 28 settes hos fastlege eller hos jordmor på helsestasjon.

Det er 2 alternative preparater med humant immunglobulin mot rhesusimmunisering som benyttes i Norge (Rophylac og Rhesonativ). I felleskatalogen står det om Rophylac at ved KMI>30 bør intravenøs administrasjon vurderes. Den mest vanlige praksis er intramuskulær administrasjon uavhengig av KMI. Helsedirektoratet anbefaler at fastleger og helsestasjoner innretter sin praksis i tråd med lokalsykehusets rutiner. Gravide som bør vurderes for i.v. profylakse kan henvises til lokalsykehuset.

For mer informasjon om alloimmunisering og anbefalt praksis henvises til Alloimmunisering mot erytrocytt-antigener i Veileder i fødselshjelp (metodebok.no)

Metoden Non-Invasive Prenatal Testing (NIPT) regnes som fosterdiagnostikk etter Bioteknologilovens bestemmelser (§4-3). (lovdata.no). Gravide som ikke ønsker å gi skriftlig samtykke til testen, kan tilbys kontrolltester i uke 32 og 36 etter tidligere metode.

Oversiktstabell for blodprøver til blodtyping og blodtypeantistoff

Tid	Gravide	Tiltak	Kommentar
Første trimester	Alle gravide	Blodprøve for blodtyping og screening for blodtypeantistoff
Uke 24	RhD-negative gravide	Blodprøve til føtal RHD­typing i morens plasma. Ny screening for maternale blodtypeantistoffer.	Blodprøve av den gravide kan tas frem til svangerskapsuke 36 dersom den av ulike årsaker ikke blir tatt før uke 24. Gravide må gi skriftlig samtykke for blodprøve til RHD-typing av fosteret. NIPT* er fosterdiagnostikk etter bioteknologiloven §4-3. Samtykket gis skriftlig i Helsekort for gravide, og avgitt samtykke dokumenteres i EPJ.
Uke 28	RhD-negativ gravid som ikke er RhD-immunisert og med RhD-positivt foster	Dose 1; anti-D profylakse.	Rekvirering av legemidlet gjøres av lege. Rutinen for hvor og av hvem profylaksen gis, varierer. Sjekk rutinen for lokalt RHF. Behandlingen er gratis for gravide.
Fødsel	RhD-negativ gravid som ikke er RhD-immunisert og med RhD-positivt foster	Dose 2; anti-D profylakse. Navlestrengsblod til blodtyping og måling av blodtypeantistoff hos foster. (Navlestrengsprøve til rutinemessig RhD-typing av nyfødte ble avviklet mai 2023.)	Behandlingen gis innen 72 timer etter fødselen. Navlestrengsblod er en ekstra kontroll i innføringstasen av NIPT.

*NIPT: Non-invasive prenatal testing, en ny metodikk for RHD-typing av fosteret.

Omtrent 15 prosent av norske kvinner har en blodtype som er RhD-negativ. Ved graviditet og fødsel er det en fare for at disse kvinnene danner antistoffer mot fosterets blod (alloimmunisering), dersom fosteret er RhD-positivt. Disse antistoffene kan passere morkaken, og utløse hemolytisk sykdom hos fosteret som kan bli livstruende.

De nordiske ernæringsanbefalingene gir råd om bruk av jerntilskudd i svangerskapet basert på en systematisk kunnskapsoppsummering [19] [40].

I svangerskapet øker behovet for jern gradvis, til vekst og vedlikehold av foster og livmor, til økning i mengden røde blodlegemer og til forventet jerntap i forbindelse med fødsel. Det totale jernbehovet i svangerskapet har vært beregnet til 1040 mg, hvorav 840 mg går til fosteret eller tapes i forbindelse med fødsel [19]. I første trimester må jerninntaket dekke basaltap. Jernbehovet øker i andre trimester og er størst i tredje trimester.  

Til tross for at jernopptaket øker i de to siste tredjedelene av svangerskapet, så er mengden jern i kosten for mange ikke tilstrekkelig til å dekke det betydelig økte jernbehovet i svangerskapet [40]. Ved planlegging av kosthold til gravide, kan 15 mg jern per dag benyttes, men de fleste vil ha behov for tilskudd utover dette fra annet trimester av [41].

Tilskudd av 20-40 mg jern/dag fra uke 18-20 og ut svangerskapet er vist å være effektivt for å forebygge jernmangel og jernmangelanemi i svangerskapet [40]. Bruk av jerntilskudd i samsvar med anbefalingen, vil forebygge jernmangel og jernmangelanemi hos henholdsvis over 90 og 95 prosent av kvinnene ved fødsel og 6-8 uker etter fødselen. 

Måling av konsentrasjon av serumferritin tidlig i svangerskapet, regnes som en god indikator på jernlagrene hos friske gravide. Etter uke 20 er serumferritin en mindre pålitelig indikator på grunn av den fysiologiske utvidelsen av plasmaet og tilhørende fall i hemoglobin og ferritin.

Referanser

Gravide med anemi, det vil si hemoglobin (Hb) under nedre grenseverdi, bør utredes med henblikk på jernmangelanemi. Veileder i fødselshjelp (2014) foreslår anemiutredning ved Hb under 11,0 g/dl i første og tredje trimester og Hb under 10,5 g/dl i andre trimester. Jerntilskudd bør gis hvis andre mål på jernstatus indikerer jernmangel.

Det er aktuelt å vurdere sigdcelleanemi og/eller thalassemi hos etniske grupper der det er relevant, se fanen "Begrunnelse". 

For utredning og behandling av gravide med anemi i Spesialisthelsetjenesten, se Veileder i fødselshjelp. Anemi og graviditet (metodebok.no).

Hemoglobinmåling ved første konsultasjon og i uke 28 kan avdekke alvorlig jernmangel, anemi og utilstrekkelig plasmaekspansjon [1] [19] [42].

Det er naturlig at hemoglobinkonsentrasjonen (Hb) synker i svangerskapet fordi plasmavolumet utvider seg. Høy Hb kan være et tegn på at plasmavolumet ikke er utvidet i tilstrekkelig grad og at viskositeten i blodet er høy. Dette kan medføre lav blodgjennomstrømning i morkaken og utilstrekkelig næringstilførsel til fosteret.
 
Jernmangel er den vanligste årsaken til anemi. Anemi kan imidlertid også skyldes mangel på andre næringsstoffer som vitamin B12 og folat, og det kan skyldes sykdommer som thalassemi og sigdcelleanemi.
 
Thalassemi er genetisk betinget tilstand/sykdom som fører til en unormal hemoglobinproduksjon. Ofte sees lett til alvorlig anemi, avhengig av alvorlighetsgrad. Thalassemia opptrer særlig hos personer med bakgrunn fra middelhavsområdet, Midtøsten, Sør-Asia og Afrika. Ved anemi knyttet til thalassemi er det nødvendig å utelukke samtidig jernmangel. Thalassemi nødvendiggjør ikke i seg selv spesiell oppfølging i svangerskapet.

Sigdcelleanemi er en medfødt sykdom som forårsaker anemi. Det er en autosomal recessiv arvelig tilstand med unormalt hemoglobin (HbS) som medfører skader på blodcellene, hemolyse, av varierende alvorlighetsgrad.

Referanser