De regionale helseforetak skal etablere funksjonen barnevernansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge, for å ivareta samarbeid med barneverninstitusjoner (Oppdragsdokument for RHF 2017).

De regionale helseforetakene bør i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) lage rutiner slik at helseforetakene har en oppdatert oversikt over barneverninstitusjonene i regionen.

Etablering av barnevernansvarlig i psykisk helsevern barn og unge må ses i sammenheng med at det er innført helseansvarlig ved alle barneverninstitusjoner. Dette vil være en naturlig samarbeidspartner for barnevernansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge.

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet Retningslinjer om helseansvarlig i barneverninstitusjon og omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere (bufdir.no).

Det er stor variasjon i antall og type barneverninstitusjoner innen en helseregion. Helseforetakene bør derfor få ansvar for å utpeke tilstrekkelig med barnevernansvarlige for å ivareta barneverninstitusjonene i sitt opptaksområde.  Det er også viktig å sikre kontinuitet av funksjonen.

Helseforetaket bør invitere til et oppstartsmøte med barneverninstitusjonene i opptaksområdet. Brukerrepresentanter bør også inviteres. Formålet med et slikt oppstartsmøte vil være å bli kjent, utforme og organisere samarbeidet mellom helseforetaket og de tilhørende barneverninstitusjonene.

De regionale helseforetakene har inngått samarbeidsavtaler med Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). De enkelte helseforetak bør sørge for at det utarbeides samarbeidsavtaler mellom helseforetaket og de enkelte barneverninstitusjonene, som beskriver rutiner, ansvar og oppgaver knyttet til samarbeidet.

Rundskrivet Barnevern og helse- og omsorgstjenester – samarbeid til barnets beste inneholder omtale av relevant regelverk, og vil være et utgangspunkt for samarbeidet mellom helseforetaket og barneverninstitusjonene.

Arbeidet med samarbeidsavtalene bør være forankret i ledelsen i helseforetaket. Målet er å sikre god og lett tilgjengelig helsehjelp til barn og unge i barnevernsinstitusjoner, poliklinisk og ambulant, samt veiledning til ansatte i institusjonene. Samarbeidet bør også omfatte kommunale helsetjenester. 

Samarbeidet bør blant annet omfatte rutiner for:

• hvordan tjenesten skal samarbeide generelt og i enkeltsaker
• ivaretagelse av barnets perspektiv og brukermedvirkning
• å utveksle opplysninger, innhente samtykke til helsehjelp mv. 
• å kartlegge behov for helsehjelp hos barn og unge i barneverninstitusjonen
• bistand fra psykisk helsevern barn og unge ved akutte situasjoner
• å sikre kontinuitet og videre oppfølgning ved flytting fra institusjonen
• evaluering av samarbeidet 

Det bør utarbeides informasjon om psykisk helsevern barn og unge til barneverninstitusjonen, både rettet mot de ansatte og barn og unge. Dette har vist seg å være et nyttig verktøy for ansatte ved institusjonen til bruk i samtale med ungdommen om tilbudet ved psykisk helsevern for barn og unge.

Eksempel: Informasjonsbrosjyre fra Sykehus Innlandet ved BUP-poliklinikkene i Hedmark (PDF).

Kompleksiteten i sakene forutsetter klinisk erfaring, kunnskap om målgruppen og gode samarbeidsevner. Barnevernansvarlig bør blant annet ha god kunnskap om:

• psykiske lidelser og vansker hos barn og unge
• rusmiddelproblemer hos barn og unge
• tilbudet innen psykisk helsevern for barn og unge, og relevante kommunale helse- og omsorgstjenester
• særlige utfordringer for barn og unge som har behov for tiltak fra barnevernet
• kommunal barneverntjeneste og barnevernstiltak, herunder særlig om ulike typer barneverninstitusjoner
• aktuelt regelverk, både helselovgivningen og barnevernloven, samt rundskrivet Barnevern og helse- og omsorgstjenester – til barnets beste.

Barnevernansvarlig bør gjennomføre regelmessige kontakt- og dialogmøter med alle barnevernsinstitusjoner i opptaksområdet. Dette vil føre til økt kjennskap og tillit til hverandre og kan senke terskelen for å ta kontakt. Det må vurderes i hvilken grad ledere og/eller annet personell også bør delta.

Hyppighet og varighet for møtene vil variere, avhengig av type barneverninstitusjon og antall barn som er på institusjonen. For eksempel kan det være behov for hyppigere møter med barnevernets akuttinstitusjoner, og færre møter med institusjoner der ungdommer bor over lengre tid.

For barneverninstitusjoner som har ansatt psykolog eller psykiater, må barnevernansvarlig bidra til å avklare deres rolle og funksjon i samarbeidet.

Barnevernansvarlig bør etablere kontakt med den aktuelle kommunen, slik at relevante kommunale helse- og omsorgstjenester tjenester inngår i samarbeidet rundt barn og unge ved barneverninstitusjonen.  Kommunene skal tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester for barn som har opphold i kommunen og er plassert utenfor hjemmet etter barnevernloven, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9a.

Barnevernansvarlig bør være tilgjengelig for å gi råd og veiledning om psykisk helse til leder og helseansvarlig ved barneverninstitusjon ved behov.

Veiledning må være av generell karakter, eller basert på anonymiserte opplysninger, inntil det eventuelt foreligger samtykke i den enkelte sak.

Barnevernansvarlig bør bistå i arbeidet om å etablere rutiner for kartlegging av barna ved institusjonen. Kartleggingen bør inkludere rutiner for vurdering av ungdommens livskvalitet, ressurser, psykiske utfordringer og rusmiddelproblemer. En kartlegging bør skje ved hjelp av voksne som ungdommen er trygg på. Dette kan for eksempel være særkontakter eller ressurspersoner i ungdommens daglige miljø.

Barnevernansvarlig bør bistå med å avklare om det enkelte barn har behov for helsehjelp, og eventuelt bistå med henvisning til psykisk helsevern for barn og unge. Det må også vurderes om psykiske helsetjenester i kommunen kan bistå.

Dialog om barn mellom barneverninstitusjonen og barnevernansvarlig som innebærer deling av informasjon om barnet, konkrete vurderinger mv., forutsetter at det er innhentet samtykke til dette enten fra barnet selv, foreldre eller barneverntjenesten.

Barnevernansvarlig bør også bistå institusjonen med å avklare om det er behov for oppfølging og hjelp når det gjelder eventuell bruk av rusmidler.

Barnevernansvarlig må bistå med å tilpasse helsehjelpen til målgruppen og de spesielle behov som foreligger.

Flere av barna ved barneverninstitusjonen kan ha opplevd omsorgssvikt og traumatiske hendelser. De kan også ha ulik grad av tilknytningsvansker og være lite motiverte for helsehjelp. Erfaring har vist store behov for fleksible løsninger og ambulant behandling.