Fall og fallforebygging er en så sentral oppgave at dette bør inngå som en del av de fleste styringssystemer. Det kan være brudd på forsvarlighetskravet å ikke arbeide med fall og fallforebygging for virksomheter som tilbyr helse- og omsorgstjenester til eldre. Det foreligger klare faglige anbefalinger som underbygger dette, jf. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022).

Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata.no) og at medarbeiderne i virksomheten bidrar til dette. Øverste leder har det overordnede ansvaret for virksomheten. Les mer om ansvar for styringssystemer og hvem som har det overordnede ansvaret for virksomheten i veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Se også Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om lederansvar i sykehuset (regjeringen.no). Fastlegeordningen er en del av kommunens helse- og omsorgstjenester og ligger dermed til kommunedirektøren. I tillegg vil fastleger som er selvstendig næringsdrivende være øverste leder for sin fastlegevirksomhet og dermed ha et virksomhetsansvar.

Plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav c.

Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5. Skriftliggjøring av rutiner kan blant annet forhindre uønsket variasjon av praksis. Skriftlige rutiner gjør det lettere for personell å innrette seg etter en felles lokal standard. Videre vil det gjøre det lettere for virksomheten å kontrollere om interne rutiner er kjent, forstått og om de etterleves. Se mer om krav til omfang og innhold i styringssystemet i veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten kapittel 3.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig, koordinert og verdig tjenestetilbud. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no). De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 (lovdata.no). 

Kommunen skal tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Ved ytelse av helse- og omsorgstjenester skal kommunen fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 og 3-3 (lovdata.no).

Fallforebygging skal også inngå i kommunenes generelle folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven kapittel 2 (lovdata.no). For å nå ulike grupper med eldre med ulike forebyggende tiltak, må mange aktører samarbeide. Systematiske tiltak må settes inn i ulike sektorer og på flere nivåer. Rådene må derfor ses i sammenheng med kommunens generelle plikt til systematiske helsefremmende og forebyggende tiltak i og utenfor helse- og omsorgstjenestene.

Helsetjenester som tilbys eller ytes etter spesialisthelsetjenesteloven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge tjenestene sine slik at personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). De regionale helseforetakene skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester samarbeider med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e (lovdata.no).

Det regionale helseforetaket skal sørge for at helseinstitusjoner som det eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no).

Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16 (lovdata.no). Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Dette følger av helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).

Tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige team er et viktig nasjonalt satsningsområde. Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov angir at tverrfaglig samarbeid er en metodikk for strukturert samarbeid mellom personell med ulik fagbakgrunn. Den faglige merverdien ligger i interaksjonen mellom de ulike faglige perspektivene. 

Samarbeid må skje innenfor rammene av taushetsplikt. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og opplysningsplikt.

Kommunen og spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge tjenestene slik at personell blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og slik at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Tilsvarende skal virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16 (lovdata.no). Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes utfra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig, jf. helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).

Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter helse- og omsorgstjenesteloven får påkrevd videre- og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til at personell som utfører tjeneste eller arbeid etter helse- og omsorgstjenesteloven i privat virksomhet som har avtale med kommunen, får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 8-2 (lovdata.no).

Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 (lovdata.no).

Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer å ha oversikt over medarbeidernes kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav f (lovdata.no). Videre innebærer plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter å sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav b (lovdata.no).
 
Opplæring i fallforebygging kan bidra til økt faglig bevissthet og mer kunnskapsbasert praksis blant de ansatte, selv om opplæring som eneste tiltak ikke forebygger fall. Det anbefales aktive opplæringstiltak som fordrer medvirkning av ansatte. Felles kompetanseutvikling medvirker til å skape felles forståelse, kultur og språk for forebygging av fall.

I institusjoner har fagpersoner med tett kontakt med eldre påvirkning på faktorer som kan øke eller redusere risiko for fall. For eksempel kan økt oppmerksomhet om legemidler som kan øke fallrisiko bidra til at ansatte tar hensiktsmessige forholdsregler. Oppmerksomhet rundt adferd som øker fallrisiko hos eldre, kan føre til omprioritering av personalressursene for å øke sikkerheten. Opplæring av ansatte, inkludert betydningen av fysisk aktivitet og trening, kan gjøre det lettere å skape en kultur som fremmer dette.

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler opplæring av personalet i sykehjem som en del av flere
intervensjoner for å forebygge fall hos beboere. Morris et al. (2022) viser til at opplæring av ansatte på sykehus kan redusere fallfrekvens og risiko for fall.

Alder er en av de viktigste risikofaktorene for fall og forskningsbasert kunnskap peker på økt risiko hos personer over 65 år. Det anslås at en av tre personer over 65 år vil oppleve å falle minst en gang i året, økende til en av to blant de over 80 år. Hensikten med å spørre om fall og bekymring for å falle allerede fra 65 år, er å kunne sette i gang med fallforebyggende tiltak mens personen har kapasitet til å gjøre endringer i eget liv.

Selv om dagens eldre i Norge generelt er friskere og sprekere enn tidligere generasjoner, vil økningen i antall eldre føre til økt behov for helse- og omsorgstjenester. Å jobbe helsefremmende og forebyggende kan bidra til å redusere presset på tjenestene. 

Tidligere fall er en indikator for økt risiko for nye fall (Ambrose et al., 2013). Det er viktig å systematisk spørre om fall fordi både helsepersonell og eldre selv ofte kan anse fall som en uunngåelig eller «normal» del av aldringen, jf. van Rhyn & Barwick (2019).

Å spørre om fall krever lite tid, utstyr eller trening. Det kan imidlertid være vanskelig å huske når en har opplevd å falle. Det anbefales derfor å spørre eldre om de har falt i løpet av det siste året. Det er nødvendig å være oppmerksom på en høy forekomst av falske negative svar. Verktøy som vurderer mer enn en risikofaktor, slik som nøkkelspørsmålene, gir et mer presist svar. Helsepersonells kliniske vurdering er av betydning fordi den gjør det mulig å identifisere personer med fallrisiko, selv for de uten fallhistorie.

Rådet om bruk av relevante situasjoner og eksisterende arenaer for å spørre om fall gis for å tilpasse rådet til hensiktsmessig bruk av ressurser.

Rådet bygger på World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022). Denne retningslinjen angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om at helsepersonell rutinemessig bør spørre eldre om fall, er høy. Å utvide spørsmålene til også å omfatte spørsmål om svimmelhet, ustøhet og bekymringer for å falle, er erfaringsbasert.

Involvering av pårørende

Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukernes helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også kapitelet om involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4, helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud.

Fall har stor innvirkning på livskvalitet og helse. Fall er ikke en uunngåelig konsekvens av det å bli eldre. Det anslås at en av tre personer over 65 år vil oppleve å falle minst en gang i året, økende til en av to blant de over 80 år. Selv om de fleste fallene ikke resulterer i alvorlige skader, kan konsekvensene for personer som faller eller ikke er i stand til å reise seg etter et fall være betydelige (National Institute for Health and Care Excellence, 2013). Dersom det ikke blir iverksatt nødvendige tiltak for å fange opp risiko for fremtidige fall, kan dette være uforsvarlig fordi det kan medføre tap av leveår med god helse. Å vurdere grad av risiko for fremtidige fall gjennomføres for å iverksette tiltak i henhold til risikonivå.  

Rådet bygger på World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022). Retningslinjen hevder at eldre som pådrar seg en skade som følge av fall anses å ha høy risiko for fremtidige fall. Et fall med skade kan imidlertid være et uttrykk for høy aktivitet hos spreke eldre. Helsedirektoratet mener derfor at å gjøre en kartlegging av omstendighetene rundt fallet som grunnlag for vurdering av grad av risiko for fremtidige fall, er sentralt. Personer med bruddskade og hvor det mistenkes osteoporose, bør vurderes for utredning av dette, da gjennomgått osteoporotisk brudd øker risikoen for et nytt brudd betydelig (NOU, 2023). 

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om en objektiv vurdering av gange og balanse for å gradere risiko for fall hos eldre som bekrefter spørsmål om fall, er høy. Anbefaling om vurdering av risiko for fremtidige fall hos eldre som bekrefter spørsmål om fall og eldre som oppsøker helsetjenesten på grunn av fall eller fallrelatert skade, er erfaringsbasert. Helsedirektoratet slutter seg til dette. 

Det foreligger ingen enkeltstående tester av gange og balanse som med høy sikkerhet kan benyttes for å forutsi fallrisiko hos eldre. For å vurdere grad av risiko for fall, kan ganghastighet i kombinasjon med fallhistorikk benyttes (Beck Jepsen et al., 2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for å benytte måling av ganghastighet for å forutsi fallrisiko, er høy. Retningslinjen angir at Timed Up and Go (TUG) kan benyttes, men at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for å forutsi fallrisiko med dette verktøyet, er moderat. 

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4, helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1  og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud.

En multifaktoriell kartlegging er nødvendig for å avdekke mekanismen til fallet, konsekvensene av fallet, personens egne oppfatninger om fall samt identifisering av potensielt medvirkende risikofaktorer for fall, og for å kunne iverksette individuelle tiltak. Fall skyldes vanligvis ikke én enkeltfaktor. Det er ofte en kombinasjon av flere risikofaktorer. De fleste risikofaktorer kan påvirkes og korrigeres. En rekke demografiske, fysiske, psykologiske, medisinske, sosioøkonomiske, miljømessige og adferdsmessige risikofaktorer og andre risikofaktorer påvirker fallrisiko, selv om alder og en historie med tidligere fall muligens er de viktigste prediktorene for fremtidige fall.  

Ifølge World Health Organization (2021) er risikoen for fall er høyere blant eldre personer som:

• beveger seg lite
• har dårlig balanse
• er synshemmede
• er kognitivt svekket
• har Parkinsons sykdom, leddgikt og/eller depresjon
• bruker legemidler som gir økt risiko for fall, som legemidler ved depresjon, høyt blodtrykk, søvnvansker og angst
  • bruk av flere legemidler samtidig kan øke risikoen ytterligere
• bruker alkohol og andre rusmidler

Mange eldre har lite kunnskap om årsaker til fall, fallrisiko og forebygging av fallhendelser, egen risiko for å falle og hvordan risiko for fremtidige fall kan reduseres. Mange har også feilaktige oppfatninger om årsaker til fall. Å få kjennskap til eldres egne oppfatninger gir helsepersonell mulighet til å gi eldre bedre og mer nøyaktig informasjon om fall og fallforebygging. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget om å inkludere kartlegging av personens egne oppfatninger om fall er moderat, jf. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022).

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall gjør at man kan sette inn målrettede tiltak for å forhindre fremtidige fall. Retningslinjen viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen er moderat.

Om risikofaktorer som inngår i multifaktoriell kartlegging (World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022)): 

Kartlegging av gange og balanse

Svekket gange og balanse er et av områdene som mest konsekvent kan forutsi fremtidige fall. Fysiske funksjonstester av gange og balanse kan være til god hjelp for å bestemme fallforebyggende øvelser og sikre progresjon. Valg av test avhenger av tilgjengelige ressurser (utstyr, plass, tid) og kunnskap og erfaring fra bruk av disse testene. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om å inkludere gange og balanse som en del av multifaktoriell kartlegging av risiko for fall, er moderat. 

Kartlegging av muskelstyrke

Det er en sammenheng mellom nedsatt styrke i benmuskulatur, evnen til å reise seg og risiko for både enkeltstående og gjentakende fall og fallrelaterte skader (Moreland et al., 2004). Muskelstyrke spiller en sentral rolle i prosessen med å gjenvinne balansen når man holder på å falle (Benichou & Lord 2016).

Bekymring for å falle

Bekymring for å falle kan redusere den eldres aktivitetsnivå (World Health Organization, 2021). Bekymring for å falle kan også si noe om den eldres oppfatning av fallet de har opplevd, virkningen det har hatt på livskvalitet, samt motivasjon for fallforebyggende tiltak. Eldre som er svært bekymret for å falle kan for eksempel være motvillig til å øke fysisk aktivitet og å følge et treningsprogram hvis ikke bekymring for å falle er håndtert. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for å inkludere bekymring for å falle som en del av multifaktoriell kartlegging av risiko for fall, er moderat.

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om å bruke et standardisert verktøy for å vurdere bekymringer om fall er høy for hjemmeboende eldre og moderat i akuttsykehus og langtidspleie. Falls Efficacy Scale International (FES-I) og Short Falls Efficacy Scale International (Short FES-I) er pålitelige og gyldige verktøy til bruk på friske eldre og for særskilte risikogrupper, eksempelvis personer med multippel sklerose og hjerneslag. En tilnærming som kombinerer vurdering av bekymring for å falle med vurdering av balanse og/eller gange kan bidra til å sette grad av bekymring for fall i en sammenheng.

Kartlegging av svimmelhet

Svimmelhet er et vanlig symptom hos eldre som opplever fall og har ofte ingen enkelt forklarende årsak. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at anbefaling om å inkludere kartlegging av svimmelhet som en del av multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.

Kartlegging av smerte

Symptomer på smerte er vanlig hos eldre. Mest utbredt er smerter på grunn av muskel-/skjelettlidelser. Andre kroniske tilstander som kan gi smerter hos eldre er komplikasjoner til diabetes, kreftrelaterte smerter og smerter etter slag. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at anbefaling om å inkludere kartlegging av smerte som en del av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.

Kartlegging av syn og hørsel

Nedsatt syn er en risikofaktor for fall. Mange eldre bruker briller med feil styrke eller ikke briller i det hele tatt. Det er derfor viktig med regelmessige synsundersøkelser og at briller brukes korrekt (inkludert sjekk av multi-/bifokale briller). Nedsatt hørsel er risikofaktor for fall. Mulige forklaringer kan være samtidige endringer i de organene som har med hørsel å gjøre og i de organene som styrer balanse, redusert evne til å navigere ved hjelp av hørselen og at belastningen knyttet til hørselstapet medfører færre ressurser til å holde balansen. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at anbefaling om å inkludere kartlegging av syn og hørsel som en del av multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.

Kognitiv kartlegging

Demens og mild kognitiv svikt dobler risikoen for fall og fallrelaterte skader, inkludert hoftebrudd, armbrudd og hodeskader. Delirium, kognitiv svikt og demens er risikofaktorer for fall hos både eldre hjemmeboende, på sykehus og på sykehjem. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om kognitiv vurdering som en del av multifaktoriell kartlegging av risiko for fall, er moderat.

Kartlegging av symptomer fra urinveiene

Urininkontinens og nattlig vannlatning er assosiert med økt risiko for fall. Analyser av undergruppeanalyser har vist en signifikant sammenheng mellom urininkontinens og fall hos både eldre menn og kvinner (≥ 65 år), og hos personer med både urgeinkontinens og stressinkontinens, jf. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022). Retningslinjen viser til at anbefaling om å inkludere vurdering av symptomer fra urinveiene i en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert. 

Kardiovaskulær kartlegging

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om å inkludere kardiovaskulær kartlegging som en del av kartlegging av fallrisiko, er moderat. Samme retningslinje viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om at uforklarte fall eller synkope følges opp med ytterligere kardiovaskulær vurdering, er høy. 

Depressive lidelser

Både ubehandlet depresjon og bruk av antidepressiva bidrar til fallrisiko. Sammenhengen mellom depresjon og fall er kompleks, men de viktigste underliggende mekanismene er langsomhet, dårlig fysisk form, gange- og balanseproblemer samt nedsatt søvn og svekket oppmerksomhet. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at anbefaling om å inkludere depresjon som en del av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.

Legemiddelbehandling

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om å inkludere vurdering av fallhistorikk og risiko for fall før rekvirering av legemidler som kan øke fallrisikoen til eldre, er moderat. Retningslinjen viser videre til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om å bruke et validert, strukturert vurderingsverktøy for å identifisere legemidler som kan øke fallrisikoen for å forebygge fall, er lav.

Ernæringstilstand (inkludert risiko for underernæring og vitamin D)

Ernæringstilstand og kroppsmasseindeks (BMI) er assosiert med risiko for fall hos eldre. Spesielt risiko for underernæring og det å være underernært kan øke risikoen for fall. Undervektige og underernærte kan ha økt risiko for fall blant annet på grunn av sarkopeni (lav muskelmasse), nedsatt bevegelighet og ustabil gangfunksjon. Overvekt kan også ha negativ innvirkning på blant annet balansefunksjon og fysisk aktivitet, som kan være assosiert med fall (Montero-Odasso et al., 2022). Tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging av risiko for underernæring kan bidra til å forebygge underernæring eller sykdom som følge av underernæring, forebygge funksjonsfall, og forebygge eller utsette innleggelse i institusjon (Helsedirektoratet, 2021). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at anbefaling om vurdering av ernæringstilstand som en del av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.

Rus og alkohol

Bruk av rus og alkohol kan føre til fall. Alkoholpåvirkning er en direkte risikofaktor for fall blant eldre blant annet ved å øke ustøhet, koordineringsevne og vurderingsevne. Mange eldre bruker psykotrope legemidler som anxiolytika og hypnotika, og ved alkoholinntak forsterkes effekten på balanse, motorikk og kognisjon ytterligere. Fordi balansefunksjonen er svekket, dels som følge av aldring og dels som følge av sykdom, skal det ofte lavere promille til for å utløse fall hos eldre enn hos yngre. I tillegg kan alkoholmisbruk føre til polynevropati, som forsterker ustøheten ytterligere. Bruk av rus og alkohol kan også påvirke ernæringstilstand. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at å spørre om rus- og alkoholbruk som en del av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, er erfaringsbasert.

Risiko i omgivelser

Faktorer i miljøet kan utgjøre en stor fallrisiko. Disse faktorene påvirkes av samspillet mellom fallfarene (eksempelvis glatte trapper, rot i gangpassasjer, belysning, mangel på rekkverk/håndtak), risikoadferd (eksempelvis risikabel klatring på stoler) og eldres fysiske kapasitet. Av den grunn er det sentralt å fortrinnsvis benytte et vurderingsverktøy som omfatter aktuelle fallfarer i hjemmet og risikovurdering for fall sammen med vurdering av personens funksjonsevne, inkludert vanlig adferd, syn, kognisjon og mobilitet. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen er moderat.

Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon

Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4 (lovdata.no).

Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).

Involvering av pårørende

Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også kapitlet om involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.

Deling av taushetsbelagte opplysninger

Deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter samtykke til å gi informasjon etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no) eller annet unntak fra taushetsplikten. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og opplysningsplikt.

Rådet bygger på nasjonalt faglig råd Voksne over 65 år bør hver uke være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Her vises det til at balanse- og styrketrening styrker beinhelsen og bidrar til å forhindre fall og fallrelaterte skader. Styrketrening øker muskelstyrken og kan øke beinmineraltettheten i knoklene, noe som styrker dem ved et eventuelt fall. Fysisk aktivitet og fallforebyggende trening kan ha betydning for hvor lenge en person kan bo hjemme og klare seg selv.

Aldringsprosessen fører til endringer i de fleste av kroppens organer og en generell nedgang i både fysisk og mental kapasitet. Daglig fysisk aktivitet og trening kan bidra til at prosessen utsettes. Mange av hverdagens gjøremål stiller krav til både muskelstyrke og balanse. For eksempel er det avgjørende med muskelstyrke i beina for å kunne reise seg fra en stol og gå i trapp på egen hånd. Det å forflytte seg på egen hånd og bevege seg fritt både innendørs og utendørs krever både muskelstyrke og balanse. Av disse grunner er det svært viktig å trene styrke og balanse for å bevare mest mulig selvstendighet i hverdagen. Bevegelsesvansker og tap av selvstendighet er ofte årsak til at eldre får behov for hjelp i hjemmet (Wyller, 2016; Størksen, 2016).

Å lære seg ferdigheten å kunne reise seg fra gulvet selv dersom man faller er viktig fordi det å ligge på gulvet i mer enn en time er assosiert med dehydrering, elektrolyttforstyrrelser, nyresvikt, hypotermi, lungebetennelse og urinveisinfeksjoner, hudskader og smerter og nedsatt bevegelighet og begrensinger i aktivitet, trolig på grunn av bekymringer for å falle på nytt (Montero-Odasso et al., 2022).

Rådet bygger på anbefalinger gitt i World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) som viser til at denne anbefalingen er erfaringsbasert.

Med økende alder øker risikoen for kroniske sykdommer, nedsatt syn og hørsel, nedsatt funksjonsevne og skrøpelighet. I Norge, som i en rekke andre land, har antallet og andelen eldre i befolkningen økt jevnt ettersom forventet gjenstående levetid blant eldre har økt. Dette vil gi samfunnsmessige utfordringer over hele verden, og opprettholdelse av eldres helse og funksjon vil bli stadig viktigere i et folkehelseperspektiv (Strand og medarbeidere, 2014). Satsinger og tiltak som bidrar til at eldre holder seg friske og selvhjulpne i eget hjem lengst mulig, blir viktige for den enkeltes livskvalitet, og også for å redusere presset på helse- og omsorgstjenestene. Det gjelder også forebygging gjennom hele livsløpet (Helsedirektoratet, 2022).

Kunnskap er en forutsetning for å kunne ta rasjonelle valg for en sunn livsstil. Hensikten med dette rådet er å gi helsefremmende råd med betydning for fall. Det er viktig å komme tidlig inn med rådene mens den eldre har reservekapasitet og mulighet til å ta ansvar for egen helse, som for eksempel gjennom deltakelse i fysisk aktivitet og trening.

Det kan være vanskelig å motivere eldre til å delta i fallforebyggende tiltak. En årsak kan være at mange forbinder fall og forebygging av fall med det å være gammel, skrøpelig og engstelig. Det kan derfor oppleves irrelevant eller stigmatiserende å få råd om fallforebyggende tiltak hvis man ikke oppfatter seg selv som skrøpelig og kanskje betrakter et eventuelt fall som et hendelig uhell og en naturlig del av det å bli eldre. For eldre som ikke har falt kan det være for abstrakt å skulle forholde seg til noe som ennå ikke har skjedd (van Rhyn & Barwick, 2019). Av den grunn bør fokus være på gevinster ved en sunn livsstil.

Hva som skal inngå i råd om fallforebygging for eldre med lav og middels risiko for å falle, og hvordan disse skal gis, kan tilpasses individuelle forhold. Dette fordi eldre er en heterogen gruppe med store variasjoner i både helse, funksjon, interesser, vaner, ressurser med mer. Den individuelle risikoen for å falle varierer i forhold til faktorer som fysisk funksjon, syn, hørsel og fotproblemer, men også forholdene den enkelte lever i (hvilke daglige gjøremål utføres/hva trenger personen å gjøre og i hvilken kontekst), adferd (er personen forsiktig eller impulsiv) og forbigående faktorer som sykdom eller fravær av vanlig støtte i omgivelsene.

God fysisk funksjon gir helsemessige fordeler, reduserer risiko for utvikling av sykdom og bidrar generelt til bedre livskvalitet og selvstendighet i hverdagens gjøremål. En sunn og aktiv livsstil kan forventes å redusere fallrisikoen indirekte gjennom dens positive innvirkning på dekondisjonering, skrøpelighet, sarkopeni og kardiovaskulær helse (Montero-Odasso et al., 2022).

Et sunt og variert kosthold er en viktig forutsetning for en generelt god helse og for å forebygge sykdom (Totland og medarbeidere, 2014). Tilstrekkelig inntak av energi og protein bidrar til å opprettholde muskelmasse, fysisk aktivitet og redusere vekttap og er også forbundet med lavere risiko for skrøpelighet (Strand og medarbeidere, 2014).

Nedsatt syn og hørsel er vanlig blant eldre og risikofaktorer for fall. En utfordring er at syn og hørsel ofte svekkes gradvis og det kan ta tid før et tap avdekkes. Tidlig identifikasjon etterfulgt av rask behandling er med på å redusere de negative konsekvensene av hørsels- og synstap (Strand og medarbeidere, 2014).

God funksjon i føttene, uten stivhet og smerter, er viktig for gangfunksjonen, og også for å kunne reise og sette seg. Aldringsprosessen medfører bevegelsesvansker og stivhet i hele kroppen, også føttene, noe som gjør at når man ikke lenger greier å ivareta stell av føttene på egen hånd, bør dette gjøres av noen andre (Wylie et al., 2019).

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4, helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud.

Tiltak for forebygging av fall er effektive for den enkelte dersom de baserer seg på å behandle, forbedre eller håndtere forhold som ble identifisert under kartleggingen av risikofaktorer samt tar hensyn til personens egne ønsker og preferanser. Det er ikke tilstrekkelig med et sett av generiske tiltak for å forebygge fall. Rådet bygger på anbefalinger gitt i World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) som viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefalingen er moderat.

Mange eldre har en oppfatning av at fall er en naturlig del av alderdommen, lite kunnskap om årsaker til fall, fallrisiko, forebygging av fallhendelser og egen risiko for å falle, samt hvordan risiko for fremtidige fall kan reduseres. Kjennskap til eldres egne oppfatninger gir helsepersonell mulighet til å gi eldre bedre og mer nøyaktig informasjon om fall og fallforebygging. Ivaretakelse av pasient- og brukermedvirkning innebærer at den eldre kan fremme egne ønsker og delta i beslutninger om hvordan fall kan forebygges. Utarbeidelse av mål og tiltak i samarbeid med den eldre og samtidig inkludere deres verdier og preferanser kan også forbedre etterlevelsen av tiltakene og resultatene. Informasjon om fordeler og belastninger ved å gjennomføre fallforebyggende tiltak kan sette vedkommende bedre i stand til å ta informerte valg. Eldres kunnskap om og holdninger til fall påvirker hvordan de prioriterer forebygging. Dette kan avgjøre om de vil delta i forebyggingstiltak eller hvilke tiltak de vil være med på. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om å inkludere personens verdier og preferanser i utarbeidelsen av en plan for fallforebyggende tiltak, er moderat.

Anbefalinger av hvilke tiltak som inngår baserer seg på World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022), som viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget varierer innenfor de ulike områdene.

Legemiddelgjennomgang

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative, (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om å inkludere legemiddelgjennomgang og vurdering av avslutning av behandling med legemidler som kan øke fallrisikoen hos eldre, som en del av en multifaktoriell tilnærming for å forebygge fall, er moderat.

Kardiovaskulære tiltak

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om å inkludere håndtering av ortostatisk hypertensjon som en del av en multifaktoriell tilnærming for å forebygge fall, er høy. Samme retningslinje viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om utredning av synkope ved uforklarte fall, er moderat.

Ernæringsbehandling

Undervekt og underernæring kan føre til økt risiko for fall. Det foreligger ikke kunnskapsgrunnlag for at alle eldre, uten påvist mangel, skal få tilskudd av vitamin D for å forebygge fall. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at anbefaling om å inkludere dette i en multifaktoriell tilnærming, er erfaringsbasert. Kloke valg-kampanjen anbefaler ikke å måle vitamin D hos personer uten økt risiko for D-vitaminmangel (legeforeningen.no).

Syn

Anbefalingen om håndtering av nedsatt syn som en del av en multifaktoriell tilnærming for å forebygge fall er, ifølge World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022), erfaringsbasert.

Bekymringer for å falle

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om tiltak for å redusere bekymringer for å falle som en del av en multifaktoriell tilnærming for å forebygge fall, er moderat.

Depresjon

Anbefaling om behandling av depresjon som en del av en multifaktoriell tilnærming for å forebygge fall er, ifølge World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022), erfaringsbasert.

Smerte

Anbefalingen om adekvat smertebehandling som en del av en multifaktoriell tilnærming for å forebygge fall er, ifølge World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022), erfaringsbasert.

Velferdsteknologiske løsninger

Bruk av teknologi for å avdekke og forebygge fall er et begynnende forskningsfelt som har vist varierende grad av effekt. Anbefaling om å vurdere bruk av teknologi i fallforebygging er, ifølge World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022), erfaringsbasert. Kommuner anbefales å se på muligheten for å innføre digitalt tilsyn (Helsedirektoratet, 2015) på grunn av mulighet for raskere hjelp for eldre som har falt (Helsedirektoratet, 2017) samt gjennomførbarheten av tiltaket og gode erfaringer fra tjenestene. Slike løsninger kan forventes å kun virke skadebegrensende ved at fall blir oppdaget raskere. Automatisk lystenning kan i noen grad virke fallforebyggende.

Tiltak i omgivelsene

De største effektene ses når tiltakene benyttes for eldre med høy risiko for å falle, inkludert de med synshemminger. For at tiltakene skal være effektive må de jevnlig evalueres, da behovene kan endre seg raskt. Tiltakene er mest effektive når de målrettes for å forebygge fall og er sannsynligvis mer effektive når de gjennomføres av en ergoterapeut. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen som en del av en multifaktoriell tilnærming for å forebygge fall, er moderat.

Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon

Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).

Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).

Involvering av pårørende

Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også kapitlet om involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.

Plan for tiltak

En plan for tiltak basert på multifaktoriell kartlegging bidrar til at tiltakene blir individualiserte. En slik plan kan også bidra til at alle ansatte følger opp tiltakene. Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 (lovdata.no). En individuell plan erstatter ikke behovet for detaljerte delplaner. Behandlingsplaner m.m. kan inngå som deler av den individuelle planen.

Deling av taushetsbelagte opplysninger

Deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter samtykke til å gi informasjon etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no) eller annet unntak fra taushetsplikten. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og opplysningsplikt.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient eller bruker et helhetlig og koordinert tilbud.

Sykehjemsbeboere er skrøpelige, de fleste har kognitiv svikt/demens (Gjøra og medarbeidere, 2021) og nesten alle har høy risiko for å falle (Montero-Odasso et al., 2022). Derfor har de fleste nytte av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall som grunnlag for individuelt tilpassede fallforebyggende tiltak.

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at gjennomføring av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, med påfølgende individuelle tiltak for å forebygge fall, anses å være berettiget, til tross for at kvaliteten på forskningsgrunnlaget er lav. Også World Health Organization (2021) anbefaler at det gjennomføres kartlegging av individuelle risikofaktorer for fall av eldre på sykehjem som grunnlag for individuelle tiltak for å forebygge fall.

Det anbefales ikke å bruke vurderings-/screeningsverktøy for å identifisere sykehjemsbeboere med risiko for fall (Montero-Odasso et al., 2022). Helsepersonells kliniske skjønn basert på daglige observasjoner og vurdering av hjelpebehov kan gi viktig informasjon om den enkeltes fallrisiko. Retningslinjen viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om ikke å benytte vurderings-/screeningsverktøy for å identifisere sykehjemsbeboere med risiko for fall, men å anse alle sykehjemsbeboere som å ha høy risiko for fall, er høy.

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler å gjennomføre en ny kartlegging av risikofaktorer for fall etter en fallhendelse for å forsøke å avklare hvilke faktorer som bidro til fallet og for å vurdere behov for justering av tiltakene. Dette kan bidra til å forhindre nye fall. Samme retningslinje viser til at denne anbefalingen er erfaringsbasert.

Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon

Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).

Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).

Involvering av pårørende

Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.

Deling av taushetsbelagte opplysninger

Deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter samtykke til å gi informasjon etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no) eller annet unntak fra taushetsplikten, som for eksempel helsepersonelloven § 25 om deling av informasjon med samarbeidende helsepersonell. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og opplysningsplikt.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud.

De fleste sykehjemsbeboere høy risiko for å falle, jf. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022). Samme retningslinje viser til at anbefaling om individuelle tiltak for å forebygge fall basert på en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, anses å være berettiget til tross for at kvaliteten på det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er lav. Også World Health Organization (2021) anbefaler individuelle kombinasjoner av tiltak, basert på identifiserte risikofaktorer. World guidelines viser også til at for å forebygge fall i sykehjem bør implementering av fallforebyggende tiltak gjennomføres sammen med opplæring av personalet og ved bruk av beslutningsstøtteverktøy.

Ernæring

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler å inkludere optimalisering av ernæringstilstand, inkludert tilskudd av vitamin D, som en del av tiltak for å forebygge fall. Retningslinjen viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefalingen er moderat. Selv om energibehovet synker med alderen, er behovet for næringsstoffer (vitaminer og mineraler) det samme eller økt (kalsium, protein og vitamin D) (Helsedirektoratet, 2012).

Legemiddelgjennomgang

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler å vurdere og avslutte behandling med legemidler som kan øke fallrisiko som en del av en multifaktoriell tilnærming for å forebygge fall. Retningslinjen viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen er lav.

Fysisk aktivitet og trening

Bevegelsesvansker og redusert mobilitet er risikofaktorer for fall. Å opprettholde, og om mulig forbedre, disse funksjonene gjennom trening bidrar til å minske fallrisikoen og redusere fall hos den enkelte (Helbostad, 2016). Rutinene på et sykehjem kan gjøre det vanskelig å opprettholde fysisk funksjon gjennom utførelse av daglige gjøremål, da dette i stor grad blir tatt hånd om av ansatte. En individuell vurdering av fysisk funksjon gjennomføres for å få innsikt i hva beboeren klarer å gjøre selv (Telenius og medarbeidere, 2017). Tilrettelegginger for aktivitet i miljøet vil sammen med en individuell plan for tiltak, som tar utgangspunkt i kartlegging av både ADL-funksjon og risikofaktorer for fall, være et godt hjelpemiddel for å kunne opprettholde og vedlikeholde den enkeltes funksjon lengst mulig (Peyrusqué et al., 2023).

Studier gjennomført på sykehjem har vist at individuell trening kan bedre både beboernes fysiske funksjon og deltakelse i daglige aktiviteter, men har så langt ikke vist langtidseffekt av et tidsavgrenset treningstilbud (Frändin et al., 2016). Dette innebærer at når treningsperioden er avsluttet så tar det kort tid før effekten av treningen har gått tapt. Trening er ferskvare, og for at trening skal ha en langtidseffekt, så må dette inn i sykehjemmets faste rutiner (Telenius og medarbeidere, 2017).

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler at fysisk aktivitet, inkludert trening når det er mulig og trygt, bør inngå som tiltak for å forebygge fall i sykehjem. World Health Organization (2021) viser også til at trening ofte er en del av virkningsfulle multifaktorielle intervensjoner i sykehjem. Det fremheves at gitt stor grad av funksjonsnedsettelse hos sykehjemsbeboere, bør personell med treningsfysiologisk fagkompetanse konsulteres for å gi råd om trening og fysisk aktivitet (Montero-Odasso et al., 2022).

Rådet bygger også på anbefalinger om fysisk aktivitet og trening slik de fremkommer i nasjonalt faglig råd for voksne og eldre.

Velferdsteknologiske løsninger

Bruk av teknologi for å avdekke og forebygge fall er et begynnende forskningsfelt som har vist varierende grad av effekt. Anbefaling om å vurdere bruk av teknologi i fallforebygging er, ifølge World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022), erfaringsbasert. Kommuner anbefales å se på muligheten for å innføre velferdsteknologiske løsninger i institusjonsbasert omsorg (Helsedirektoratet, 2015) på grunn av mulighet for å forebygge fall (Helsedirektoratet, 2017). Det er tiltak som vil gi raskere hjelp for eldre som har falt, som er enkelt å gjennomføre (Schoberer et al., 2022) og som tjenestene har gode erfaringer med.

Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon

Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).

Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).

Involvering av pårørende

Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.

Plan for tiltak

En plan for tiltak bidrar til individuelle tiltak basert på multifaktoriell kartlegging. En plan med tiltak kan bidra til at alle ansatte følger opp tiltakene. Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 (lovdata.no). En individuell plan erstatter ikke behovet for detaljerte delplaner. Behandlingsplaner m.m. kan inngå som deler av den individuelle planen.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud.

Rådet om å gjennomføre en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall bygger på anbefalinger gitt i World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022), som viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen er moderat. Denne retningslinjen viser også til at multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer, etterfulgt av individuelle tiltak kan redusere fallfrekvens på sykehus, men dette er vurdert å være mer sannsynlig i rehabiliterings- eller geriatriske avdelinger. Kartleggingen gjennomføres for å identifisere risikofaktorer for fall som kan behandles, forbedres eller håndteres under sykehusoppholdet (National Institute for Health and Care Excellence, 2013).

Flere faktorer kan øke personers risiko for fall mens de er pasienter på sykehus, for eksempel akutt sykdom, delirium, kirurgi, lengre perioder med immobilitet eller sengeleie, å være på et ukjent sted, å ha smerter, dårlig passende fottøy eller klær, søvnvansker, problemer med toalettbesøk, svimmelhet og tilpasning til nye legemidler. Risiko for fall hos innlagte pasienter kan endre seg raskt på grunn av endringer i helsetilstand, spesielt med hensyn til delirium (World Health Organization, 2021).

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) hevder at verktøy for screening/vurdering av fallrisiko og kartlegging av risikofaktorer for fall brukes noen ganger om hverandre, men det er betydelige forskjeller. Kartlegging av risikofaktorer for fall er en mer detaljert prosess som brukes for å identifisere underliggende risikofaktorer og benyttes som grunnlag for en plan for tiltak for å redusere fall og skader som følge av fall. Bruk av screenings-/vurderingsverktøy for å identifisere pasienter med risiko for fall i sykehus anbefales ikke da det ikke ser ut til å redusere fall (Montero-Odasso et al., 2022; Schoberer et al., 2022). Screeningsverktøy kan ha komponenter som ikke er statiske og som kan endre seg i takt med pasientens helsetilstand. Uro, hyppige toalettbesøk og gangfunksjon er eksempler på dette. Helsepersonells kliniske skjønn basert på daglige observasjoner kan gi viktig informasjon om den enkeltes fallrisiko.

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler at det gjennomføres en ny kartlegging av risikofaktorer for fall etter en fallhendelse for å forsøke å avklare hvilke faktorer som bidro til fallet og for å vurdere behov for justering av tiltakene. Dette kan bidra til å forhindre nye fall. Eksempler på utløsende faktorer kan være akutte medisinske tilstander, som synkope og infeksjoner, oppstart av nye legemidler, bestemte handlinger på tidspunktet for fallet, eksempelvis forflytning, eller forhold i miljøet, eksempelvis glatte gulv. Samme retningslinje viser til at denne anbefalingen er erfaringsbasert.

Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon

Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).

Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).

Involvering av pårørende

Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.

Deling av taushetsbelagte opplysninger

Deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter samtykke til å gi informasjon etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no) eller annet unntak fra taushetsplikten. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og opplysningsplikt.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud.

Rådet bygger på anbefalinger gitt i World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) som viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefalingen er lav i akutte settinger og middels i sub-akutte settinger.

Noen tiltak som er vist å ha eller kunne ha effekt for å forebygge fall i hjemmet, har mindre forskningsbasert støtte for bruk i sykehus, slik som trening, legemiddelgjennomgang og tilpasninger i miljøet. Dette betyr ikke at disse tiltakene ikke er aktuelle å vurdere for å forebygge fall i sykehus.
Faktorer i miljøet som rot, glatte gulv, trapper, manglende belysning, dørstokker og dårlig belysning kan også utgjøre risiko for fall i sykehus (World Health Organization, 2021).

Opplæring og råd om fallforebyggende tiltak

Sykehus skal ivareta opplæring av pasienter og pårørende, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-8, nr. 4 (lovdata.no).

World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler å gi individuelt tilpasset opplæring og råd om fallforebyggende tiltak til alle pasienter med risiko for å falle. Retningslinjen viser videre til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen er høy.

Noen pasienter gjør dårlige vurderinger av egen evne til å bevege seg, for eksempel ved å gå på toalettet uten hjelp. Dette kan skyldes mangel på kunnskap eller som en konsekvens av kognitiv svikt.

Fallforebyggende tiltak som inkluderer opplæring av pasienten, kan redusere fall og fallrelaterte skader. Måten opplæringen blir gitt på (skriftlig, muntlig, video, kombinasjoner etc.) og pedagogisk kvalitet påvirker resultatene. Godt utformede opplæringsprogram kan forbedre kunnskapen og selvoppfatningen av risiko og gi pasienter selv muligheter til å redusere risikoen for fall under en sykehusinnleggelse. Opplæring som bruker multimedia eller skriftlig informasjon i tillegg til muntlig opplæring og rådgivning av helsepersonell med kompetanse om fallforebygging er spesielt effektive.

Om sensor- og alarmsystemer

Bruk av alarmer og sensorer viser ingen signifikant effekt for å forebygge fall i sykehus (Montero-Odasso et al., 2022; Schoberer et al., 2022). Tiltaket kan vurderes benyttet da det vil gi raskere hjelp for pasienter som har falt, det er enkelt å gjennomføre, samt at tiltaket har gode erfaringer fra tjenestene (Schoberer et al., 2022). Det er foreløpig ikke nok evidens til å si at digitalt tilsyn bør brukes bredt, men utprøving skjer mange steder.

Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon

Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).

Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).

Involvering av pårørende

Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også kapitlet om involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.

Deling av taushetsbelagte opplysninger

Deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter samtykke til å gi informasjon etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no) eller annet unntak fra taushetsplikten. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og samtykke.