Helsepersonellet bør gi god og balansert informasjon om riktig bruk, mulige positive og negative bivirkninger, risiko for alvorlige bivirkninger og tiltak ved prevensjonssvikt.

Valg av prevensjon

P-stav og spiral er de sikreste hormonelle prevensjonsmidlene. Disse langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidlene (LARC) eliminerer brukerfeil og har ingen farlige bivirkninger som for eksempel økt risiko for blodpropp eller hjerte- og karsykdommer.

Den viktigste jobben helsepersonellet gjør er å avdekke de som har en alvorlig kontraindikasjon mot å starte på enkelte prevensjonsmetoder.

Behovet for å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner må løses uavhengig av og i tillegg til prevensjonsbehovet. Kondom er en effektiv metode som beskytter mot de fleste seksuelt overførbare infeksjonene.

Hva er viktig i møte med unge under 16 år

Det viktig å kartlegge om den seksuelle omgangen er gjensidig og at de som har sex er jevnbyrdige i alder og utvikling.

Still åpne spørsmål som gir informasjon for å utelukke eller bekrefte tegn til tvang, press eller truende adferd fra partner eller miljø, eller mistanke om faktorer som fører til ujevn maktbalanse, slik som:

• betydelig aldersforskjell
• overmaktsforhold
• bytte/salg av seksuelle tjenester
• bruk av rus
• seksuelle overgrep
• andre sårbarheter

Unge og helsepersonell kan ha ulik oppfatning av om forhold er bekymringsverdige eller ikke. Fremfor å ha et utelukkende fokus på om vedkommende opplever trusler eller vold, kan en stille mer nøytrale spørsmål som likevel kan gi viktig informasjon i kartleggingssamtalen. Dette kan oppleves mindre invaderende for den unge, som kanskje ikke selv opplever situasjonen som alvorlig.

Slike spørsmål kan være:

• Hva pleier du og kjæresten/partneren din å gjøre når dere er sammen?
  (bruk det begrepet som er passende for relasjonen(e) ungdommen har)
• Har du lyst, og er du fornøyd med den sexen du har?
• Er du fornøyd med forholdet ditt?
  (bruk det begrepet som er passende for relasjonen(e) ungdommen har)
• Har noen gitt deg noe (gaver, penger, alkohol, rus, husly, mat, innpass/beskyttelse) for å ha sex?
• Føler du deg trygg på å si ifra om hva du ikke liker eller ikke vil gjøre?
• Hva er forholdet ditt til alkohol eller annen rus?
• Vet foreldrene dine at du har sex?
• Hvor bor du?
• Har du noen voksne i livet ditt du kan snakke med?
• Har du det bra?
• Kan du fortelle litt mer om det?
• Bruker du og partneren din noe form for prevensjon nå?
  (bruk det begrepet som er passende for relasjonen(e) ungdommen har)
• Har du tidligere testet deg for klamydia eller andre seksuelt overførbare infeksjoner (soi)?

Vær gjerne undrende i samtalen med den unge, gi ros for å være ansvarlig og oppsøke helsehjelp, og vær opptatt av å lage gode avtaler sammen med den unge.

Seksuell lavalder

I Norge er den seksuelle lavalder 16 år. Den seksuelle lavalder skal beskytte barn og unge mot å bli utsatt for overgrep fra voksne, og beskytte dem mot å ha sex før de selv føler at de er klare for dette. Bestemmelsen gjelder altså voksnes seksuelle kontakt med barn under 16 år.

En person som har seksuell omgang med et barn under 16 år, kan bli straffet. Straffen kan bortfalle hvis de som har hatt sex er omtrent like gamle i alder og utvikling. Det betyr at personer under 16 år kan ha sex med en person på sitt eget utviklingsnivå hvis man har lyst, og er fysisk og psykisk klar for det. Seksuelle handlinger skal alltid være frivillig.

Helsepersonell bør kunne veilede unge under 16 år om hva seksuell lavalder betyr i juridisk forstand og i den aktuelle situasjonen den unge står i.

• Loven skal beskytte barn og ungdom mot overgrep fra voksne
• Loven skal beskytte barn og ungdom mot å ha sex før de er fysisk og psykisk klare for det.
• Seksuell omgang er mer enn samleie, det inkluderer også onanering, suging eller slikking av kjønnsorganer, eller å føre en finger inn i kjønnsorganene.
• Straffen kan bortfalle hvis de som har hatt sex er omtrent like gamle i alder og utvikling
• Når to personer som er omtrent like gamle har frivillig sex, er det vanligvis en privatsak som ingen andre har noe med.
• Jo yngre den ene av de to som har sex er, jo mindre forskjeller godtas.

Les mer om seksuell lavalder:

• Hva er seksuell lavalder? (ung.no)
• Seksuell lavalder (barneombudet.no)
• Hvor går grensene? (politiet.no)
• Seksuell lavalder (sexogsamfunn.no)
• Straffeloven kapittel 26 – Seksuallovbrudd (lovdata.no)

Relevante kilder til oppdatert kunnskap og prosedyrer for prevensjonsveiledning og -rekvirering:

• Trygg bruk av p-piller (legemiddelverket.no)
• eMetodebok for seksuell helse (emetodebok.no)
• Helsestasjon for ungdom (i retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten)
• Stønad til prevensjon for unge (helfo.no)

Sammendrag

Sammendrag

Hensikten med oppfølgingssamtaler er å lytte til om prevensjonsbrukeren er tilfreds med valgt prevensjonsmetode, veilede og svare på spørsmål relatert til bruk og bivirkninger. Samtalen er også en anledning til å veilede og gi råd i forbindelse med den unges relasjoner og livssituasjon.

Praktiske utfordringer

Når prevensjonsbrukere kommer til samtale, er det en fin anledning til å avdekke hvordan prevensjonsmetoden fungerer. Det gir mulighet for å fange opp problemer eller feilbruk av metoden, noe som kan være spesielt viktig dersom det er p-piller som er valgt.

• Hvis hen for eksempel glemmer å ta p-pillen av og til, kan det være et annet tidspunkt på dagen som gjør det lettere å huske?
• Bør hen ha ett ekstra brett i veska, hvis hen ofte spontant overnatter hos andre?
• For noen kan en daglig alarm eller påminnelse på mobilen være til god hjelp for å huske å ta p-pillen.

Følger for livskvalitet

Det kan være særlig relevant å ta opp om den unge synes at livskvaliteten er like god eller bedre enn før bruk av prevensjonsmiddelet. Grunnen til dette er at en del unge opplever følelsesmessige endringer som humørsvingninger og nedstemthet, samt nedsatt seksuell lyst ved bruk av hormonelle prevensjonsmetoder.

Vurdering av prevensjonsmetode

Det er aldri hensiktsmessig å «presse» noen til å fortsette med et prevensjons­middel som de ikke er fornøyd med. Benytt heller anledningen til å veilede, så ungdommen finner et annet prevensjonsmiddel som er bedre egnet. Se oversikt over prevensjonsmidler i eMetodebok for seksuell helse (emetodebok.no).

Relasjoner

Samtalen er en anledning til å veilede og gi råd i forbindelse med hvilke relasjoner den unge er involvert i, for eksempel om:

• aldersforskjell,
• jevnbyrdighet,
• gjensidig tillit og respekt.

Dette er i tråd med at helsepersonell som rekvirerer prevensjon må ha nødvendig kompetanse til å kunne avdekke overgrepssituasjoner uansett alder.

Se også kapittel 2 om avvergeplikt, informasjon og samtykke.

Ved flytting eller bytte av skole

Dersom den unge flytter eller bytter skole og derfor ikke har anledning til å benytte timen, bør den unge oppmuntres til å oppsøke skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom på det nye stedet.

For å overføre informasjon om oppfølging kan helsesykepleier også benytte etablerte systemer og rutiner for overføring av informasjon mellom skolehelsetjenester. Den unge skal da informeres og samtykke i informasjonsoverføringen.

Forhindre videre skade

Avvergingsplikten innebærer i hovedsak å kontakte politi eller barnevern. I noen tilfeller er det imidlertid helsepersonellet selv, som i praksis er best egnet til for eksempel å forhindre videre skade av noe som allerede har skjedd.

Eksempler på å forhindre videre skade av noe som allerede har skjedd kan eksempelvis være å kartlegge risiko for graviditet, tilby nødprevensjon eller testing for seksuelt overførbare infeksjoner.

Er det gjentakelsesfare?

Enkelte unge forteller først om ting etter at de har skjedd, derfor er det særlig aktuelt for helsepersonell å avdekke om det er gjentakelsesfare. Spørsmål en kan stille seg selv eller ungdommen kan være:

• Hvem har utsatt vedkommende for vold eller overgrep?
• Har hen fortalt noen andre om aktuell hendelse?
• Når skjedde handlingen?
• Er hen redd for at det kan skje igjen?
• Har hen tanker om å skade seg selv?
• Har hen skadet seg selv før, i hvilke situasjoner?
• Hvor gammel er vedkommende?

Ikke stå alene i vurderingen

Avvergingsplikten er individuell. Flere arbeidsplasser har retningslinjer for hvordan en skal håndtere avvergingsplikten. Helsepersonell bør sparre med en kollega eller leder, eventuelt drøfte saken anonymt med barnevern eller konsultasjonsteam ved Statens barnehus. Flere kommuner har også en egen jurist som kan konfereres med.

Foreldre og foresatte

Foreldre er en viktig ressurs i de fleste ungdommers liv, og kan i mange tilfeller være til god hjelp for den unge, også i spørsmål som omhandler seksuell og reproduktiv helse.

Foreldre har i utgangspunktet samtykkekompetanse på vegne av barn under 16, årsaken til det er å ivareta barnets interesser når barnet ikke er i stand til det selv. Dersom barnet selv er i stand til å ivareta sine egne interesser på en fornuftig måte, og det kan stilles spørsmål ved om foreldrene opptrer til barnets beste, faller begrunnelsen for foreldrenes rettigheter bort. Se rundskriv til Pasient- og brukerrettighetsloven – rett til medvirkning og informasjon.

Det er viktig å kartlegge om det vil være til hjelp eller til skade å involvere foreldre. Det skal også tas hensyn til pasienten sin mening i spørsmål om helsehjelp når pasienten er mellom 12 og 16 år.

Dersom pasienten har grunner som bør respekteres, og uttrykker disse, kan en unnlate å informere foreldre. Det må dokumenteres hvilken informasjon en mottar og hvilke vurderinger og tiltak som blir gjort.

For mer informasjon om avvergeplikten og opplysningsplikten:

• Avvergingsplikten (plikt.no)
• Pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no)

Resepter i Helsenorge

Helsenorge henter opplysninger om aktive resepter fra nasjonal database for elektroniske resepter (reseptformidleren), og de historiske reseptene fra kjernejournal (nhn.no).

Dette gjelder både e-resept og utlevering på papirresept. Reseptformidleren (helsenorge.no) håndterer alle reseptopplysninger, og sikrer at korrekt reseptinformasjon deles mellom helsepersonell som rekvirerer og fastlege, og apotek. Fastlegen vil som hovedregel motta en utleveringsrapport fra apoteket når en resept er aktivert, uavhengig av hvilket helsepersonell som har forskrevet resepten. Reseptopplysninger i reseptformidleren videreformidles til den nasjonale kjernejournalen. Informasjon om resepter vil bli tilgjengelig når man logger seg inn på Helsenorge.

Unge under 16 år har ikke selv innloggingsmuligheter til Helsenorge. Som hovedregel er det foreldre/verge til unge under 16 år som kan se barnets resepter og legemidler ved å logge seg inn i Helsenorge.

Dersom helsepersonell som rekvirerer prevensjon, i samråd med den unge kommer frem til at foreldre/verge ikke skal ha innsyn i at den unge mellom 12 og 16 år har fått resept på hormonell prevensjon, kan dette løses via vergeinnsynsreservasjon.

Vergeinnsynsreservasjon – e-resepter

Av tekniske årsaker kan vergeinnsynsreservasjon bare aktiveres på e-resept og ikke på papirresept.

De ulike elektroniske pasientjournalene (EPJ) kan ha ulike løsninger for hvordan vergeinnsynsreservasjon merkes på e-resepten. Resepter med vergeinnsynsreservasjon vil være markert for apoteket slik at informasjonen ikke vil være tilgjengelig for foreldre/verge. Resepter med vergeinnsynsreservasjon vises for innbyggeren selv når innbygger er over 16 år og kan logge inn på Helsenorge. Men den er skjult når foreldre gjør innsyn på vegne av barn og for en som har fått ordinær fullmakt som gjør innsyn på vegne av innbyggeren.

Helsepersonell som ikke kan rekvirere prevensjon med e-resept bør vurdere et samarbeid med annet helsepersonell som har tilgang på dette og dermed kan aktivere vergeinnsynsreservasjon.

Vergeinnsynsreservasjon – papirresepter

Vergeinnsynsreservasjon er likevel ivaretatt på papirresept. Ettersom det ikke er mulig å merke papirresepter med «vergeinnsynsreservasjon», har Helsenorge en rutine på at papirresepter kun vises til innbygger som selv har innloggingsrettigheter på Helsenorge, det vil si til personer som er helserettslig myndige. Det betyr at papirresepter ikke vises på Helsenorge når foreldre gjør innsyn på vegne av barn 0–16 år, eller når én som har fått ordinær fullmakt gjør innsyn på vegne av innbyggeren. Opplysninger om utlevering på papirresepter er imidlertid tilgjengelig for helsepersonell via kjernejournal.

I tillegg har apotekene innført rutiner for ytterligere å sikre dette. Rekvirenten kan skrive «vergeinnsynsreservasjon» på de aktuelle papirreseptene. Apotekene sikrer da at disse papirreseptene vil bli registrert og skjermet.

Ved ønske om vergeinnsyn

Hvis det er et ønske fra den unge at foreldre/verge har innsyn og oversikt over prevensjonsbruken, bør rekvirerende helsepersonell samarbeide med helsepersonell som har tilgang på e-resepter for å sikre at foreldre/verge får tilgang på legemiddeloversikten på Helsenorge.

Blokkering av tilgang til reseptopplysninger

Som hovedregel vil fastlege få melding om alle resepter som er utstedt til pasienter på hens liste. I noen helt spesielle tilfeller kan det foreligge et berettiget ønske om at fastlege ikke får informasjon om at annet helsepersonell har rekvirert hormonell prevensjon til den unge.

Det er ikke mulig å angi en slik reservasjon på selve resepten. Men dette må pasienten selv ta ansvar for. Unge under 16 år må selv ta opp dette med apoteket ved utleveringen. Apoteket kan da unnlate å sende utleveringsrapport til fastlegen. Fastlegen vil da ikke få melding om utlevering på resepten.

Personer over 16 år kan selv logge seg inn på Helsenorge og administrere blokkering av tilgang til reseptopplysninger. Det er viktig å snakke med den unge om muligheten for blokkering av tilgang til reseptopplysninger. Likeledes er det også riktig å snakke om viktigheten av at fastlegen har god oversikt over pasientens legemiddelbruk for å kunne gi best mulig og forsvarlig helsehjelp i alle situasjoner.

Sammendrag

Referanser: