Veileder til forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Sist faglig oppdatert: 17. februar 2023 Skriv ut

Om fremsettelse og behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd

§ 1. Fremsettelse av begjæring om svangerskapsavbrudd

Sist faglig oppdatert: 17.02.2023

Forskriftstekst

§ 1. Fremsettelse av begjæring om svangerskapsavbrudd

Begjæring om svangerskapsavbrudd fremsettes overfor lege, sykehus eller institusjon som er godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd.

Den skriftlige utformingen av begjæringen skal foretas av lege i samråd med kvinnen, dersom dette ikke er gjort av kvinnen selv.

Dersom kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, kan begjæring fremsettes av verge.

Ved begjæring om svangerskapsavbrudd der inngrepet ikke kan utføres før etter utgangen av 12. svangerskapsuke, plikter legen i samråd med kvinnen å utforme en skriftlig redegjørelse for hennes grunner til avbrytelse, dersom dette ikke er gjort av kvinnen selv. I redegjørelsen skal det også gis opplysninger om de observasjoner som legen har gjort, herunder kvinnens helsetilstand og livssituasjon for øvrig. Bestemmelsene i § 4 første ledd gjelder så langt de passer.

Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for primærnemnd dersom kvinnen har fremsatt begjæring direkte overfor en slik nemnd.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 1

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Bestemmelsen må leses i sammenheng med abortloven §§ 4 og 5.

Første ledd presiserer at kvinnen kan fremsette begjæring om svangerskapsavbrudd direkte overfor et sykehus eller nemnd uten henvisning fra primærlege. Dersom kvinnen fremsetter begjæring direkte overfor et sykehus, skal sykehuset sørge for at en av legene på sykehuset oppfyller pliktene etter andre og tredje ledd. I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 om rett til valg av behandlingssted, kan kvinnen selv bestemme ved hvilket sykehus begjæringen skal behandles og inngrepet eventuelt skal foretas. Kvinners rett til å velge hvilket sykehus eller institusjon godkjent for svangerskapsavbrudd som hun ønsker at skal foreta avbruddet, omfatter kun virksomheter som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak.

Det er utarbeidet et skjema for begjæring om svangerskapsavbrudd. Bruk av skjemaet er frivillig.

Det fremgår av abortloven § 5 at hovedregelen er at en begjæring om svangerskapsavbrudd skal fremsettes overfor en lege. Begjæringen kan etter utgangen av tolvte svangerskapsuke også fremsettes overfor en primærnemnd.

§ 1 tredje ledd må ses i sammenheng med abortlovens § 4 andre ledd, hvor det fremgår at vergen kan fremsette begjæringen når kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad. Se vilkår for vergemål i vergemålsloven § 20.

Begrepet «alvorlig sinnslidende» skal fortolkes på samme måte som begrepet "alvorlig sinnslidelse" som gir grunnlag for tvangsinngrep etter psykisk helsevernloven § 3-3. Dette begrepet omfatter diagnostiserte psykoser og visse grensepsykotiske tilstander. For nærmere omtale av begrepet, se rundskriv om psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer kapittel 3, kommentarer til § 3-3 (IS-1/2017).

Begrepet «psykisk utviklingshemmet i betydelig grad» forutsettes i forarbeidene til abortloven å omfatte personer med IQ under 55. Det er imidlertid viktig å presisere at resultatet av en IQ-test ikke er avgjørende i seg selv, men må suppleres med en bedømmelse av hele personligheten og situasjonen for øvrig. Diagnosen «psykisk utviklingshemming» er nærmere definert i det medisinske kodeverket International classification of diseases (ICD-10). Se også ytterligere veiledning om begrepet i Helsedirektoratets rundskriv til steriliseringsloven kapittel 5 om psykisk utviklingshemming.

Abortloven gir ikke hjemmel for bruk av tvang i forbindelse med selve gjennomføringen av inngrepet. Se også Helsedirektoratets rundskriv til steriliseringsloven kapittel 2.

Abortforskriftens fjerde ledd omhandler tilfeller hvor aborten ikke kan utføres før etter utgangen av 12. svangerskapsuke. "Utgangen av 12. svangerskapsuke" er det samme som 11 uker og 6 dager, altså 83 dager. Se kommentarer til § 4 om Saksgang når avbruddet kan utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke.

Dersom svangerskapets varighet bedømmes med ultralyd, vil følgende mål være veiledende for å bestemme når fosteret er 12 fullgåtte uker:

BPD (biparietal diameter) ytre/ytre 26 mm
BPD ytre/indre 23 mm
CRL (crown-rump length) 66 mm
FL (femurlengde) 12 mm

Dette er veiledende ultralydmål for 12 ukers gestasjonsalder. Ettersom fostre kan variere i størrelse, og for å sikre at alle kvinner som er inntil 11 uker + 6 dager får selvbestemt abort, blir ultralydmålene oppgitt i yttergrensen av prediksjonsintervallet for 11 uker + 6 dager.

Helsedirektoratet anbefaler i Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen at eSnurra brukes som metode for å bestemme svangerskapets varighet, fødetermin og fosteralder. eSnurra er tilgjengelig som et plasthjul, app og en åpen tilgjengelig webversjon (esnurra.no).

Fra 1.1.2019 er fosterreduksjon regnet som svangerskapsavbrudd etter abortloven. Endringene om fosterreduksjon er omtalt nærmere i kapittel 7.

Veiledning

Bruk av skjemaet begjæring om svangerskapsavbrudd

Det er utarbeidet et skjema for begjæring om svangerskapsavbrudd. Det er ingen nedre aldersgrense for å begjære abort. Det er kvinnen selv som skal begjære svangerskapsavbrudd uansett alder, jf abortloven § 4. Er hun under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret eller vergen gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det. Er kvinnen psykisk utviklingshemmet, skal hennes verge på tilsvarende måte gis anledning til å uttale seg.

Det er ikke krav om at skjemaet for begjæring av svangerskapsavbrudd benyttes, men kvinnens begjæring om abort må være skriftlig. Legen trenger ikke å underskrive begjæringen, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene § 24 siste ledd.

Kvinnens underskrift på skjemaet er en bekreftelse på at hun har fått informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger. Den er også en bekreftelse på at hun har blitt spurt om hun ønsker informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne dersom svangerskapet fører til alvorlige vansker for henne.

Bedømmelse av svangerskapets varighet

Utgangspunktet for bestemmelse av svangerskapets varighet i abortloven og lovens forskrift er siste menstruasjons første dag. Ultralydmål skal vektlegges dersom kvinnen har usikker/uregelmessig siste menstruasjon, eller hvis fosterstørrelsen ikke stemmer med oppgitt svangerskapslengde.

Det er grundig dokumentert at ultralydmålinger på befolkningsnivå gir mer korrekt termin- og aldersfastsettelse av fosteret enn menstruasjonsdata. Mange kvinner har forlenget follikelfase og dermed en menstruasjonssyklus på mer enn 28 dager. Disse vil ha en kortere reell svangerskapslengde og et mindre foster enn amenoréperioden tilsier.

Svangerskapets tidfesting i uker og dager

Svangerskapets varighet angis i uker og dager fra siste menstruasjons første dag, ofte omtalt "last menstrual period" og forkortet LMP. Første uke varer til utgangen av dag 6. Dag 7 er det samme som 1 fullgått uke, og fra dag 8 begynner svangerskapets 2. uke.

Tilsvarende blir "utgangen av 12. svangerskapsuke" det samme som 11 uker og 6 dager (11+6), eller 83 dager, og 12 fullgåtte uker er 84 dager. Av dette følger at en ny fullgått uke alltid vil falle på samme ukedag som ukedagen for LMP.

Betydningen av presise anførsler av uker og dager melder seg utover i svangerskapet. I henhold til abortloven §§ 2 og 4 er det kvinnen selv som tar den endelige avgjørelsen om svangerskapsavbrudd, såfremt dette kan utføres før utgangen av 12. uke. Det vil si til og med dag 83/uke 11+6. Hvis denne grensen overskrides, må det skrives søknad for nemndbehandling.

Abortloven setter også en grense ved utgangen av 18. uke, som er til og med dag 125, eller 17+6 uker. Etter denne tid kan ikke et svangerskap avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det, jf. abortloven § 2 sjette ledd. Levedyktighetsbegrepet knyttes til utgangen av 22. svangerskapsuke, som er til og med dag 153/uke 21+6.

Rettslig grunnlag

Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.

§ 2. Informasjon og veiledning til kvinnen

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 2. Informasjon og veiledning til kvinnen

Dersom en kvinne fremsetter begjæring om svangerskapsavbrudd skal legen/nemnda sørge for at hun får opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger.

Legen/nemnda skal også opplyse kvinnen om at hun kan få informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne. Dersom kvinnen ønsker slik informasjon og veiledning skal legen/nemnda sørge for at hun får det. Veiledningen kan skje i samarbeid med sosionom, helsesykepleier, jordmor eller annen sakkyndig person.

Dersom kvinnen ønsker annen rådgivning for selv å kunne treffe det endelige valg, kan legen/nemnda informere henne om andre sakkyndige instanser.

Informasjon og veiledning etter denne bestemmelsen skal gis på en objektiv måte og uten at legen/nemnda gir uttrykk for sine personlige vurderinger.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 2

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Det er den som mottar en begjæring om svangerskapsavbrudd skal gi kvinnen opplysninger om inngrepets art og virkninger. Denne opplysningsplikten følger av abortloven § 5 andre ledd. Dersom begjæringen er fremsatt av vergen etter abortloven § 4 andre ledd, skal opplysningene gis til vergen. Opplysningene skal være nøkterne og saklige.

Den som mottar begjæringen har også plikt til å informere kvinnen om at hun kan få informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby henne dersom hun velger å fullføre svangerskapet. Det er opp til kvinnen å avgjøre om hun ønsker denne veiledningen. Informasjonen skal omfatte aktuelle økonomiske ytelser som kvinnen vil ha rett til, og eventuelle andre aktuelle sosiale hjelpetiltak. Opplysningsplikten følger av abortloven § 5 andre ledd, jf. § 2 første ledd.

Veiledningen skal hjelpe kvinnen til å treffe sitt valg, og formålet skal være å bistå henne slik at hun kan komme frem til hva hun selv mener er den beste løsningen.

Pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser om rett til informasjon er nærmere kommentert i rundskriv om pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer.

Veiledning

Opplysningsplikten er todelt

Merk at opplysningsplikten er todelt, og at den som mottar begjæringen skal opplyse både om:

a) inngrepets art og virkninger og

b) tilbud om informasjon og veiledning om samfunnets støtteordninger.

I et nemndsmøte er det viktig å forsikre seg om at opplysningsplikten er oppfylt.

Informasjon og veiledning om inngrepets art og medisinske virkninger

Kvinnen skal få opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger. Dersom kvinnen ønsker ytterligere informasjon og veiledning, skal dette gis på en slik måte og ha et slikt innhold at det kan hjelpe kvinnen til å ta en beslutning med utgangspunkt i hennes konkrete situasjon og hennes eget verdigrunnlag og livssyn. Informasjonen og veiledningen bør gjennomføres på en objektiv, nøytral måte, med respekt for at ansvaret for beslutningen om svangerskapsavbrudd er kvinnens.

Den enkelte helsearbeiders egne individuelle vurderinger kan ikke ha innvirkning på hvorvidt en pasient skal få informasjon og veiledning. Helsepersonellets reservasjonsrett gjelder kun for personell som utfører eller assisterer ved selve abortinngrepet, ikke for plikten til å gi nødvendig informasjon og veiledning.

Informasjon om bistanden samfunnet kan tilby kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd

Helsetjenesten har et særlig ansvar for å informere om den bistand samfunnet kan tilby kvinner som velger å fullføre svangerskapet. Det skal foreligge rutiner for informasjon om oppfølging og rådgivning utover den rådgivningen som sykehuset selv kan tilby. Aktuelle instanser kan være: primærlegen, medisinsk genetisk veiledning, sosialkontor, familievernkontor og helsestasjon.

I tillegg til en generell veiledning skal kvinnene, hvis det er diagnostisert utviklingsavvik hos fosteret, få tilbud om informasjon og veiledning fra annet personell som arbeider med funksjonshemmede. Dette kan for eksempel være habiliteringsteam og relevante bruker- og interesseorganisasjoner.

Om bruk av tolk

Kvinner med mangelfulle norskkunnskaper som vurderer svangerskapsavbrudd, skal gis et likeverdig tilbud om informasjon og veiledning. Det skal tas utgangspunkt i kvinnenes verdigrunnlag og livssyn.

I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 skal informasjonen være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. I merknadene til denne bestemmelsen i forarbeidene presiseres det at: "I de tilfeller hvor pasienten er minoritetsspråklig og det er avgjørende at han eller hun skjønner innholdet av informasjonen, må det skaffes tolk."

Se også veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenesten (IS-1924).

Helsenorge.no: Informasjon til kvinner som vurderer abort

Kvinnen skal få informasjon om at hun også kan finne relevant informasjon om abort på helsenorge.no.

Rettslig grunnlag

Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.
Rundskriv om pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer

§ 3. Kompetanse til å treffe vedtak om svangerskapsavbrudd

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 3. Kompetanse til å treffe vedtak om svangerskapsavbrudd

Når svangerskapsavbruddet kan utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke, tar kvinnen selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd.

Kan avbruddet ikke utføres før etter utgangen av 12. svangerskapsuke, treffes vedtak om avbrudd av en nemnd, i samråd med kvinnen.

Dersom utførelsen av avbruddet må utsettes i kortere tid av hensyn til forsvarlig medisinsk praksis, endrer ikke dette kvinnens kompetanse etter første ledd.

Klage på vedtak i primærnemnd behandles av en sentral klagenemnd, jf. abortloven § 8 andre og tredje ledd.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 3

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Bestemmelsen presiserer at det er kvinnen selv som tar den endelige avgjørelsen om svangerskapsavbrudd før utgangen av 12. svangerskapsuke. Dette fremgår også av abortloven § 2 andre ledd, § 4 første ledd og § 7 andre ledd.

Tredje ledd regulerer tilfeller der selve inngrepet blir utsatt av medisinske grunner. Nødvendige undersøkelser eller behandling av kvinnen kan føre til at inngrepet må utsettes i kortere tid, slik at 12-ukersgrensen overskrides. Dette medfører ikke at begjæringen må nemndbehandles, dersom legen i utgangspunktet fant at 12-ukersfristen ikke var passert.

Hva som ligger i «kortere tid» må vurderes konkret ut fra bakgrunnen for utsettelsen og fosterets graderte vern. Nemndbehandling kan vanskelig unnlates dersom det er snakk om utsettelse av inngrepet i over en uke etter at grensen for selvbestemt abort er overskredet.

Etter fjerde ledd skal klager på vedtak i primærnemnd behandles og avgjøres av en sentral klagenemnd, jf. abortloven § 8 andre og tredje ledd.

Veiledning

Utsettelse av inngrepet i kortere tid slik at 12-ukersgrensen overskrides

Hvis det er nødvendig å utsette inngrepet noen dager, og tidsgrensen i loven dermed passeres, skal ikke dette føre til nemndbehandling. Årsaker til slik utsettelse kan være for eksempel nødvendig prøvetaking eller forbehandling av kvinnen, eller interne forhold på sykehuset.

Rettslig grunnlag

Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.

§ 4. Saksgang når avbruddet kan utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 4. Saksgang når avbruddet kan utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke

Legen skal foreta en vurdering av svangerskapets varighet. Finner legen at inngrepet kan utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke, skal legen straks sende kvinnens begjæring om svangerskapsavbrudd til den sykehusavdeling eller annen institusjon hvor inngrepet skal utføres. Legen skal også utføre nødvendige kliniske undersøkelser av kvinnen, sette opp en skriftlig sammenfatning av kliniske funn og andre relevante og nødvendige medisinske opplysninger og sende sammenfatningen til sykehuset eller institusjonen sammen med kvinnens begjæring.

Det samme gjelder for nemnda dersom kvinnen har henvendt seg direkte til denne.

Sykehus eller annen institusjon som er godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd skal behandle begjæringer om svangerskapsavbrudd og eventuelt utføre inngrepet så raskt som mulig.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 4

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Begjæring og henvisning om svangerskapsavbrudd skal behandles raskt. Svangerskapets lengde må vurderes for å kunne avgjøre om et eventuelt avbrudd vil kunne utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke. Dette vil være en medisinskfaglig vurdering som må foretas etter de til enhver tid eksisterende metoder. Utgangspunktet for beregningen vil være siste menstruasjons første dag.

Legen må i sin medisinske vurdering ta hensyn til en rekke faktorer, herunder livmorens størrelse og beregnet tidspunkt for befruktning. Ved tvil kan ultralydundersøkelser være til hjelp, se kommentarer til forskriften § 1.

Veiledning

Vurdering av svangerskapets lengde

Det er rett til selvbestemt abort til og med fosteralder 11 uker og 6 dager. Ultralydmålene i yttergrensen av prediksjonsintervallet (95-prosentilen) er 11 uker og 6 dager, og tilsvarer CRL (crown-rump length) på 65 mm. Ultralydmålene sikrer at kvinner som er inntil 11+6 uker får selvbestemt abort.

Se veiledende mål for å bedømme svangerskapets varighet med ultralyd i kommentarene til abortforskriften § 1 fjerde ledd.

Hurtige avgjørelser er påkrevd

Ved abort foreligger et klart tidspress. For det første er det lovfestede tidsgrenser for hvilke regler som gjelder, og disse varierer med svangerskapets varighet. For det andre er det medisinsk begrunnet at et eventuelt abortinngrep bør utføres så tidlig som mulig i svangerskapet. Inngrepets art krever derfor at saksbehandlingen ikke utsettes på grunn av andre oppgaver hos involverte leger og sykehus.

Rettslig grunnlag

Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.

Saksbehandlingsregler for primær- og klagenemnd

§ 5. Saksforberedelsen i primær- og klagenemnd

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 5. Saksforberedelsen i primær- og klagenemnd

Saken skal behandles hurtigst mulig.

Nemnda skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dersom det er av betydning for avgjørelsen, kan det innhentes rapport om kvinnens livsforhold. Opplysninger om kvinnens helse-, sosial- og trygdeforhold vil i regelen være underlagt taushetsplikt, og kan bare innhentes dersom kvinnen samtykker til det, jf. abortloven § 11 første ledd. Kvinnen må i tilfelle gjøres kjent med sin rett til å nekte innhenting av opplysninger.

Kvinnen skal gis anledning til å uttale seg til nemnda skriftlig eller muntlig. Hun har rett til å møte i nemnda med fullmektig eller annen person.

Mener nemnda at kvinnens uttalelse er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst, skal saken som regel utsettes dersom de foreliggende opplysninger tilsier at begjæringen må avslås. Tilsier de foreliggende opplysninger at begjæringen vil bli innvilget, må nemnda ved sin vurdering veie hensynet til en rask avgjørelse mot hensynet til at avgjørelsen blir truffet på et mest mulig fullstendig grunnlag.

Er kvinnen under 16 år eller psykisk utviklingshemmet, skal den eller de som har foreldreansvar eller vergen gis anledning til å uttale seg med mindre særlige grunner taler mot det.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 5

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Siste ledd regulerer tilfeller der kvinnen er under 16 år eller psykisk utviklingshemmet. Når det gjelder informasjon til foreldre, er det viktig å merke seg at dersom særlige grunner taler mot det, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret. Dette fremgår også av abortloven § 4 første ledd.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 gir foreldre rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Denne bestemmelsen må leses i sammenheng med pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 om informasjon når pasienten er mindreårig. Unntak fra informasjon til foreldre kan forekomme når pasienter mellom 12 og 16 år, «av grunner som bør respekteres», ikke ønsker at foreldrene skal informeres.

Adgangen til å unnlate å informere foreldre etter pasient- og brukerrettighetsloven er videre enn etter abortloven. Fordi abortloven er en spesiallov så er det denne lovens regler som skal legges til grunn ved vurderingen av om informasjon skal gis til foreldre.

Det er den lege som eventuelt skal utføre avbruddet, eller nemnda, som skal vurdere om foreldre eller verge skal gis anledning til å uttale seg. Dersom kvinnen motsetter seg at foreldre eller verge blir orientert om begjæringen om svangerskapsavbrudd, må legen/nemnda vurdere forholdet til taushetspliktsreglene i helsepersonelloven/forvaltningsloven, og om det foreligger særlige grunner i henhold til abortloven.

Legen må foreta en konkret helhetsvurdering, der relevante hensyn blant annet vil være kvinnens alder og modenhet, hennes forhold til foreldrene, om hun bor utenfor hjemmet og om hun forsørger seg selv. Dersom kvinnen aktivt motsetter seg at foreldrene skal få uttale seg, hun har nådd en viss grad av modenhet og det er gode grunner for hennes ønske, bør hennes ønske respekteres. Et eksempel på dette kan være at informasjon til foreldrene vil kunne skape alvorlige konflikter mellom kvinnen og foreldrene.

Veiledning

Reiseutgifter

Gravide som reiser for å delta ved behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd i primærnemnd eller den sentrale klagenemnda, har rett til å få dekket nødvendige reiseutgifter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og er unntatt fra kravet om å betale egenandel, jf. pasientreiseforskriften § 24 andre ledd bokstav j.

Når det gjelder dekning av reiseutgifter til ledsager, se Pasientreiser.

Klagemuligheter ved klanderverdige forhold

Hvis det under saksbehandlingen fremkommer at den abortsøkende har vært utsatt for klanderverdige forhold eller oppførsel hos helsetjenesten/legen hun primært henvendte seg til, kan kvinnen klage til fylkesmannen.

Med utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder om saksbehandling i abortnemndene kan fylkesmannen gi råd og veiledning i saken. Fylkesmannen kan videre ta initiativ til å bytte ut nemndsmedlemmer dersom noen viser seg å være åpenbart uegnet.

Om abortnemndenes rolleforståelse

Med abortnemndenes rolleforståelse menes at man som nemndsmedlem er klar over skillet mellom nemndas rolle som forvaltningsorgan og den enkeltes rolle som fagperson. Det er viktig at nemndsmedlemmene er bevisst sine roller og har god kunnskap om rammene for arbeidet.

Eksempel på forberedelse og kontaktetablering i nemndsmøtet

I møtet med kvinnen bør nemnda orientere om rammene for nemndsmøtet. Presenter nemndsmedlemmene med navn og yrkestittel. Informer kort om formålet med møtet, møtets forløp, saksgangen og regelverket. Fortell hva nemnda vet om kvinnen og spesifiser hva det er ønskelig at hun sier noe om.

Hvis kvinnen møter sammen med en annen person, må dennes rolle avklares, og det må også avklares om det er kvinnens ønske at vedkommende er tilstede. Nemnda har et spesielt ansvar for å tilrettelegge for at kvinnens egne vurderinger fremkommer så godt som mulig. Samtidig skal nemnda ivareta kvinnens rett til å holde tilbake informasjon.

Rettslig grunnlag

Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.

§ 6. Vedtak og begrunnelse i primær- og klagenemnd

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 6. Vedtak og begrunnelse i primær- og klagenemnd

Vedtak skal treffes snarest mulig etter at saken er ferdig forberedt.

For at primærnemnd skal kunne treffe vedtak om å innvilge svangerskapsavbrudd, må det foreligge enstemmighet.

Vedtak i klagenemnd treffes med enkelt flertall.

Vedtak skal være skriftlig og begrunnes samtidig med at det treffes.

Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal begrunnelsen gis ved henvisning til abortloven § 2 tredje ledd bokstav a), b), c), d) og/eller e).

Ved avslag skal begrunnelsen kort gjengi de faktiske forhold som har vært bestemmende for vedtaket. I den utstrekning det er nødvendig for å sette kvinnen i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen gjengi innholdet av de lovregler og den problemstilling vedtaket bygger på. Det skal opplyses om vedtaket var enstemmig. I tilfelle av dissens skal dissenterende begrunnelse gjengis.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 6

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Det faktiske grunnlaget for nemndas vedtak må fremstilles slik at det er mulig for kvinnen og eventuelt den sentrale klagenemnda å ta stilling til om lovens vilkår er oppfylt eller ikke. Kravene til begrunnelse skjerpes ved avslag. Avslag på en begjæring om svangerskapsavbrudd er et inngripende vedtak.

Kvinnen skal kunne forstå hva nemnda har lagt vekt på og hvorfor. Ved skjønnsmessige vurderinger er det særlig viktig at det fremgår klart hva nemnda har lagt vekt på.

Kravet til begrunnelse framgår også av abortloven § 8. Det fremgår her at kvinnen skal underrettes om grunnen for vedtaket.

Se kapittel 7 om vilkår for svangerskapsavbrudd i abortloven.

Se nærmere om vedtak og begrunnelse i kommentarer til § 19.

Veiledning

Mal for vedtak

Mal for vedtak i abortnemd (DOCX)

Vedtak om å innvilge svangerskapsavbrudd

For at en primærnemnd skal kunne treffe et vedtak om å innvilge svangerskapsavbrudd, må det foreligge enstemmighet. Vedtak i klagenemnda treffes med et enkelt flertall.

I begrunnelsen for vedtaket kan eventuelle tvilsspørsmål som ble avklart under samtalen med kvinnen beskrives. Møteforberedende arbeid, som innhenting av nødvendig bakgrunnsinformasjon, skal redusere grunnlaget for tvil. Uenighet og tvil knyttet til fortolkning og vekting av de ulike hensynene nemnda skal vurdere, kan likevel oppstå.

Håndtering av uenighet og tvil i nemnda

Uenighet og tvil er legitime deler av kompliserte beslutningsprosesser. Det er viktig å finne ut hva uenigheten og usikkerheten består i. Uenighet og tvil kan skyldes skinnuenighet, faktisk uenighet eller mangelfull drøfting i nemnda. For lettere å få oversikt over hva uenigheten skyldes, kan det være hensiktsmessig å skille mellom uenighet knyttet til lovfortolkning, helse- og sosialfaglige vurderinger og verdisyn.

Dersom uenigheten skyldes nemndsmedlemmenes egne normer og verdier, må det avklares i hvilken grad dette skal vektlegges på generelt grunnlag eller om et medlem lar egne verdier få for stor plass i beslutningstakingen. Et eksempel kan være uenighet om hva slags belastninger kvinnen forventes å mestre.

Like saker skal behandles likt

Det er mange skjønnsmessige bestemmelser i lov og forskrift, og dette kan føre til ulik praksis. Målet er at like saker skal behandles likt. Nemndene bør arbeide for å sikre at dette målet oppfylles, både i den enkelte nemnd og på tvers.

Dokumentasjon av nemndenes praksis kan sikre at vedtakene er etterprøvbare og gi tillit til at det ikke er forskjellsbehandling. Vedtakene (i anonymisert form) kan også være veiledende norm for behandling av liknende saker i fremtiden.

Både primærnemndene og klagenemnda bør ha et system for å sikre lik praksis. Selv om hver sak er forskjellig, vil det ofte være likhetspunkter som tilsier at sakene bør behandles på samme måte.

Rettslig grunnlag

Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.

§ 7. Underretning om vedtaket

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 7. Underretning om vedtaket

Nemnda skal straks gi kvinnen eller den som handler på hennes vegne skriftlig underretning om vedtaket og begrunnelsen for vedtaket.

Hvis begjæringen avslås i primærnemnda, kan underretningen i særlige tilfeller gis muntlig, jf. abortloven § 8 første ledd. Kvinnen skal da gis etterfølgende skriftlig underretning.

Ved avslag i primærnemnd skal underretningen også opplyse om reglene om automatisk klage etter abortloven § 8, jf. forskriften § 8.

I underretningen skal det videre opplyses om retten til å se sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18 til § 20, og at kvinnen kan gi ytterligere opplysninger om hun ønsker det.

Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal underretningen opplyse om innleggelsessted og dato.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 7

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Utgangspunktet er at underretning om vedtaket med begrunnelse skal gis skriftlig og raskt. Vedtaket kan i særlige tilfeller gis muntlig først, for eksempel hvis det er behov for å spare tid eller kvinnen ber om det.

Inngrepet bør utføres så raskt som mulig etter innvilgelse i nemnd.

Veiledning

Informere kvinnen om vedtaket

Dersom kvinnen orienteres om vedtaket muntlig, bør dette gjøres av en samlet nemnd. Nemnda bør være åpen for eventuelle spørsmål og det er naturlig med noen avsluttende kommentarer.

Ved avslag i primærnemnd skal det informeres om den automatiske klageordningen. Ved avslag i klagenemnd bør det informeres om adgangen til fornyet behandling på spesielle vilkår.

Ved innvilgelse bør det informeres om de praktiske forberedelsene til abort. Hvilken praktisk informasjon som også gis skriftlig vurderes i det enkelte tilfellet.

Oppfølging av kvinner som har fått avslag

Klagenemnda har ikke ansvar for videre oppfølging av kvinner som har fått avslag, men bør medvirke til at kvinner som ønsker og har behov for det får videre oppfølging fra helsetjenesten.

Videreformidling av taushetsbelagte opplysninger om kvinnen, for eksempel til en sosionom ved sykehuset, skal kun skje i samråd med kvinnen.

Rettslig grunnlag

Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.

§ 8. Automatisk klageordning

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 8. Automatisk klageordning

Dersom primærnemnda avslår søknaden om svangerskapsavbrudd, skal nemnda straks sende vedtaket og sakens dokumenter til en sentral klagenemnd, jf. abortloven § 8 andre ledd. Hvis kvinnen ikke har trukket begjæringen tilbake, skal klagenemnda behandle saken snarest.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 8

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Reglene om automatisk klage følger av abortloven. Som det fremgår av forskriften § 3 fjerde ledd skal klager på avslag i primærnemnd behandles i den sentrale klagenemnda. Det skal normalt ikke gå mer enn syv virkedager fra den sentrale abortklagenemnda mottar søknaden til et eventuelt abortinngrep utføres.

Kvinnen har anledning til å supplere behandlingen i klagenemnd med ytterligere opplysninger, og kan på ethvert tidspunkt trekke søknaden tilbake.

Veiledning

Rutiner for oversendelse av sakspapirer til den sentrale abortklagenemnda

1. Dersom kvinnen får avslag i primærnemnd, skal saken umiddelbart sendes til klagebehandling i den sentrale abortklagenemnda. En klagesak skal behandles og et eventuelt abortinngrep utføres senest innen syv virkedager etter at saken er mottatt. Det kan innkalles til ekstra møter når svangerskapets varighet krever det.

2. Sykehuset hvor kvinnen har fått avslag i primærnemnd, tar kontakt med sekretær/møteforbereder ved Sentral klagenemnd for abortsaker, Oslo universitetssykehus, for behandling i klagenemnd. Saken redegjøres kort for på telefon.

3. Sakens dokumenter, uten personidentifiserbare opplysninger (direkte og indirekte), oversendes på e-post til møteforbereder/sekretær ved Oslo universitetssykehus.

4. Sakspapirer som sendes per e-post skal ikke inneholde personidentifiserbare opplysninger. All informasjon som kan knyttes opp mot kvinnen (både direkte eller indirekte), som personnummer, navn, adresse, telefonnummer med videre, skal tas bort.

Papirer som skal oversendes er:

begjæring om svangerskapsavbrudd
nemndas behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd
journalpapirer
øvrige dokumenter som belyser saken

5. De originale papirene sendes i posten til sekretær/møteforbereder ved den sentrale abortklagenemnda:

Navn på sekretær/møteforbereder, Oslo universitetssykehus HF
Ullevål sykehus, Gynekologisk poliklinikk, Gynekologisk avdeling,
ostboks 4956 Nydalen
0427 Oslo

6. Møteforbereder ved Oslo universitetssykehus tar kontakt med kvinnen når dato og klokkeslett er satt for den sentrale klagenemnda.

7. Kvinnens reiseutgifter skal dekkes av det helseforetaket hvor kvinnen er hjemmehørende. Ledsager og nærmeste pårørendes rett til dekning av reiseutgifter reguleres av pasientreiseforskriften, kapittel 2.

Rettslig grunnlag

Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.

§ 10. Fornyet behandling etter avslag i klagenemnd

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 10. Fornyet behandling etter avslag i klagenemnd

Dersom kvinnen har fått avslag i klagenemnd, kan statsforvalteren etter anmodning fra kvinnen bestemme at saken skal behandles på nytt i primærnemnd dersom det foreligger nye opplysninger.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 10

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Klagenemnda må ved underretning om sitt vedtak informere kvinnen om denne adgangen til fornyet behandling på spesielle vilkår.

Veiledning

Opplysninger som tilsier fornyet behandling

Opplysninger som kan tilsi fornyet behandling i primærnemnd kan være at kvinnen først har fått avslag på sosialt grunnlag, men at fosterdiagnostisk undersøkelse senere viser at fosteret lider av en tilstand som kan gi grunnlag for abort. Søknaden skal da vurderes etter en annen indikasjon i abortloven § 2 tredje ledd.

Da vil kvinnen kunne sette fram en ny søknad, og hun har rett til å få denne behandlet.

Også en helt endret sosial situasjon som samlivsbrudd, oppsigelse fra arbeidsforhold eller lignende kan være «nye» opplysninger i henhold til abortforskriften.

Da skal det foretas en ny vurdering av om vilkåret for abort i abortloven nå er oppfylt, selv om det ikke var det ved første gangs behandling. Se kommentarene til abortloven § 2 tredje ledd i kapittel 7.

Rettslig grunnlag

Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.

Oppnevning av primær- og klagenemnd m.m.

§ 11. Oppnevning og sammensetning av primærnemnd

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 11. Oppnevning og sammensetning av primærnemnd

I hver helseregion skal det ved minst ett sykehus der nemndbehandlede svangerskapsavbrudd foretas, være primærnemnd.

Nemnda skal bestå av to leger. Det ene faste medlemmet skal være lege ved den avdeling hvor svangerskapsavbrudd foretas. Det andre faste medlemmet oppnevnes av statsforvalteren og må ikke være tilsatt ved den avdeling hvor svangerskapsavbrudd foretas. Det skal oppnevnes minst to varamedlemmer med tilsvarende kvalifikasjoner. Statsforvalteren oppnevner et av varamedlemmene.

Hvis det ikke er mulig å oppnevne medlem eller varamedlem med de kvalifikasjoner som nevnt i andre ledd, skal statsforvalteren for et tidsrom av inntil ett år om gangen oppnevne annen lege.

Leger som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter § 15, kan ikke sitte i nemnda.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 11

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

De regionale helseforetakene kan bestemme at noen av sykehusene som utfører nemndbehandlede svangerskapsavbrudd, ikke skal ha primærnemnd. Det skal imidlertid være minst én primærnemnd i hver helseregion.

Forutsetningen for å redusere antall primærnemnder er at de regionale helseforetakene forsikrer seg om at kvinner som får lengre reisevei, kan få tilbud om å delta i nemndsmøtet gjennom tilstrekkelig sikret og tilrettelagt videokonferanse.

Primærnemnda skal bestå av to leger. I henhold til likestillingsloven § 28 skal nemnda bestå av en kvinne og en mann. Fylkesmannen oppnevner det medlem som ikke skal arbeide ved den avdeling hvor svangerskapsavbrudd utføres.

Leger som av samvittighetsgrunner har benyttet seg av retten til å reservere seg mot å utføre eller assistere ved abortinngrep jf. abortloven § 14 og forskriften § 15, kan ikke sitte i nemnda.

Veiledning

Om krav til sammensetning av primærnemnd

For å sikre kvalitet, kontinuitet og ensartet etterlevelse av regelverket presiseres det at:

Minst ett av medlemmene i primærnemnd bør være en kvinne.
Antall varamedlemmer bør begrenses. Det bør kun oppnevnes ett personlig varemedlem for hvert av nemndas medlemmer. Varamedlemmene skal ha tilsvarende kvalifikasjoner som de faste nemndsmedlemmene. På sykehus der det utføres mange svangerskapsavbrudd etter 12. uke, kan det eventuelt være to varamedlemmer.
Nye medlemmer i nemndene bør ha fått tilstrekkelig innføring i nemndsarbeidet.

Det ene faste medlemmet, som er lege ved sykehusavdelingen, oppnevnes av helseforetaket. Det andre faste medlemmet oppnevnes av fylkesmannen og kan ikke være tilsatt ved avdelingen. En har vanligvis sett det hensiktsmessig at denne legen kommer fra primærhelsetjenesten. Det skal oppnevnes varamedlemmer med tilsvarende kvalifikasjoner.

Varamedlemmer

Antallet varamedlemmer bør begrenses for å sikre mest mulig kontinuitet i nemndsarbeidet.

Hvis verken medlemmet eller varamedlemmet som fylkesmannen har oppnevnt ikke kan møte, må fylkesmannen oppnevne et settemedlem for det aktuelle møtet. For sykehusets medlem/varamedlem er det ledelsen som utpeker settemedlem blant legene på avdelingen. Dette vil som regel være delegert til avdelingsoverlegen.

Oversikt over primærnemndenes sammensetning

Helseforetakene skal melde fra til fylkesmannen ved oppnevning av nye nemndsmedlemmer og varamedlemmer ved sykehuset. Fylkesmannen har ansvar for å ha en ajourført liste over medlemmer og varamedlemmer i primærnemndene i fylket, og må forsikre seg om at oppnevningene skjer i tråd med gjeldende regelverk. Fylkesmannen skal holde Helsedirektoratet orientert ved endringer i nemndenes sammensetning.

Rettslig grunnlag

Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.

§ 12. Oppnevning av en sentral klagenemnd

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 12. Oppnevning av en sentral klagenemnd

Kongen oppnevner en sentral klagenemnd i samsvar med reglene i abortloven § 8 andre og tredje ledd, som skal behandle klager over vedtak på begjæringer om svangerskapsavbrudd.

Medlemmene i klagenemnda må ikke ha behandlet begjæringen i primærnemnd.

Helsepersonell som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter § 15, kan ikke sitte i klagenemnda.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 12

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner den sentrale abortklagenemnda etter reglene i abortloven. Klagenemnda skal bestå av fem medlemmer, og skal ha følgende sammensetning:

Minst to medlemmer skal være leger
Ett medlem skal være jurist
Nemnda skal inneha høy sosialfaglig kompetanse og spesialkompetanse på feltet psykisk helse
Nemnda skal bestå av tre kvinner og to menn

Det oppnevnes to varamedlemmer for hvert medlem. Medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for fire år av gangen med mulighet for gjenoppnevning inntil to ganger. Medlemmene i den sentrale klagenemnda kan ikke samtidig sitte i primærnemnd.

Leger som av samvittighetsgrunner har benyttet seg av retten til å reservere seg mot å utføre eller assistere ved abortinngrep jf. abortloven § 14 og forskriften § 15, kan verken sitte i primærnemnd eller sentral klagenemnd.

Rettslig grunnlag

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings og diskrimineringsloven)
Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.

§ 13. Primærnemndsmedlemmenes funksjonstid mv.

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 13. Primærnemndsmedlemmenes funksjonstid mv.

Statsforvalterens oppnevning av primærnemndsmedlemmer skjer for 4 år om gangen. Statsforvalteren kan etter søknad frita et oppnevnt medlem fra vervet i løpet av perioden og oppnevne nytt medlem den resterende tid.

Oppnevnt medlem av nemnda fratrer senest ved fylte 70 år.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 13

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Fylkesmannens kompetanse til å frita oppnevnte medlemmer fra vervet som primærnemndsmedlem gjelder for de medlemmene som er oppnevnt av fylkesmannen.

Rettslig grunnlag

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.

§ 14. Godtgjørelse til nemndsmedlemmer

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 14. Godtgjørelse til nemndsmedlemmer

Medlemmer av nemnda har rett til slik godtgjørelse som departementet fastsetter.

Nemndsmedlem har rett til dekning av reiseutgifter etter statens regulativ i den utstrekning disse ikke er dekket på annen måte.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 14

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Bestemmelsen gir regler om godtgjørelse og reisedekning for nemndsmedlemmer.

Veiledning

Godtgjørelse for arbeid i primær- og klagenemnd

For leger ansatt ved sykehuset vil arbeidet i abortnemnd inngå som en naturlig del av oppgavene i tjenesten. Legen som er oppnevnt av fylkesmannen har rett til utvalgsgodtgjørelse etter Statens personalhåndbok kapittel 10.14.2 Godtgjørelse til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg.

Leger i egen praksis regnes som selvstendig næringsdrivende og skal ha godtgjørelse etter spesielle satser.

Statens personalhåndbok kapittel 10.14.2 omtaler de til enhver tid fastsatte bestemmelsene og satsene for godtgjøring til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg.

I Statens personalhåndbok kapittel 9.2 omtales bestemmelser for dekning av utgifter til reise og kost innenlands.

Utgifter til godtgjørelse og reiseregning for medlemmer i primærnemnd dekkes av Fylkesmannen over belastningsfullmakt på kapittel post 0781 21.

Utgifter til godtgjørelse og reiseregning for medlemmer i sentral abortklagenemnd dekkes av Helsedirektoratet og registreres i DFØ selvbetjeningsportal.

Rettslig grunnlag

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Statens personalhåndbok. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SPH/sph-2020.

Fritak av samvittighetsgrunner

§ 15. Fritak av samvittighetsgrunner

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 15. Fritak av samvittighetsgrunner

Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, skal fritas fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd. Retten til fritak gjelder ikke for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før, under og etter svangerskapsavbruddet.

Fritaket må gjøres generelt og gjelde for alle former for svangerskapsavbrudd.

Ved medikamentell abort gjelder retten til fritak for helsepersonell som assisterer ved eller utfører avbruddet, herunder rekvirerer eller ordinerer medikamenter i forbindelse med svangerskapsavbruddet. Dette gjelder selv om kvinnen selv inntar medikamentene.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 15

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Reservasjonsretten gjelder alle former for svangerskapsavbrudd, uansett hvilken metode som anvendes. Det er altså ikke anledning til å reservere seg for eksempel bare mot senaborter eller fosterreduksjoner. Retten til fritak avhenger imidlertid av hvilke oppgaver som utføres i forbindelse med svangerskapsavbruddet. Reservasjonsretten omfatter å forskrive og administrere/utlevere medikamentene til kvinnen.

Når aborten utføres ved hjelp av medikamenter, både ved avbrudd tidlig og sent i svangerskapet, omfatter reservasjonsretten bare helsepersonell som deltar ved selve avbruddet. Ved medikamentelt utført abort sent i svangerskapet vil det gjelde helsepersonell som gir kvinnen riestimulerende medikamenter.

Rettslig grunnlag

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.

§ 16. Melding om antall personer som har fritak

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 16. Melding om antall personer som har fritak

Sykehus og institusjoner som er godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd skal hvert år underrette eier av institusjonen om det antall personer innen hver gruppe av helsepersonell som er gitt fritak av samvittighetsgrunner. Underretningen skal videre angi antall personer innen hver gruppe som til enhver tid står til rådighet ved utførselen av svangerskapsavbrudd, samt antall ubesatte stillinger innen hver gruppe.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 16

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

For at eier av sykehus og institusjoner som utfører svangerskapsavbrudd skal ha oversikt over hvor mange ansatte som har reservert seg og hvor mange som deltar ved svangerskapsavbrudd, skal sykehuset eller institusjonen årlig underrette det regionale helseforetaket om dette.

Rettslig grunnlag

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.

§ 17. Stillingsutlysning og opplysning om reservasjonsrett

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 17. Stillingsutlysning og opplysning om reservasjonsrett

For å sikre sykehuseiers plikter etter abortloven § 14, kan det ved utlysing av stillinger for helsepersonell fastsettes i ansettelsesvilkårene at de som ansettes må være villige til å påta seg de plikter og oppgaver som påhviler avdelingen/institusjonen, herunder svangerskapsavbrudd. Helsepersonell som søker stilling ved sykehus eller annen institusjon hvor svangerskapsavbrudd vil kunne bli utført, skal på anmodning oppgi om de ønsker seg fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 17

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Bestemmelsen har sammenheng med retten til å reservere seg mot å assistere eller utføre svangerskapsavbrudd, samt rapporteringen av antall ansatte som har reservert seg.

For å opprettholde en reell adgang for kvinner til å få utført svangerskapsavbrudd, kan det ved ansettelse av helsepersonell tas hensyn til om vedkommende søker er villig til utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd.

Rettslig grunnlag

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.

§ 18. Fosterets levedyktighet

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 18. Fosterets levedyktighet

Tillatelse til svangerskapsavbrudd kan ikke gis dersom det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig, jf. abortloven § 2 sjette ledd i.f. Et foster skal antas å være levedyktig dersom det ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt et eventuelt avbrudd ville vært utført. Ved vurderingen skal det tas hensyn til eksisterende muligheter for behandling etter forløsning. Dersom det ikke er særlige forhold ved fosteret som tilsier noe annet, skal et foster antas å være levedyktig etter 22. svangerskapsuke (21 uker og 6 dager).

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 18

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Forståelsen av levedyktighetsbegrepet er sentralt når det gjelder adgangen til å innvilge abort sent i svangerskapet. Med unntak av nødrettssituasjonene etter abortloven § 10 fastsetter levedyktighetsbegrepet den øvre grensen for når abort kan innvilges.

Vurderingen av levedyktighet skal være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Spørsmålet er om fosteret ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunktet inngrepet tenkes utført. I denne vurderingen skal det legges vekt på hvilke muligheter det til enhver tid er for behandling. Dersom fosteret vil være i stand til å overleve med intensiv behandling, er det å anse som levedyktig.

Normalt vil fosteret måtte ansees levedyktig rundt utgangen av 22. svangerskapsuke. Et 22 uker gammelt foster vil kunne være så utviklet at det vil være i stand til å overleve dersom det ble født og fikk optimal behandling. Dersom fosteret har en tilstand som er såkalt uforenlig med liv, eksempelvis er uten hjerne, og uansett ikke vil være i stand til å overleve, er det ingen øvre grense for når aborten kan utføres.

Som en veiledende grense knyttes levedyktighetsbegrepet altså opp mot utgangen av 22. svangerskapsuke, som er til og med uke 21+6 eller dag 153. Der hvor siste menstruasjons første dag er usikker, eller hvor fastsettelsen av svangerskapets varighet med ultralydmåling av fosteret rundt 18. uke gir et avvik på mer enn 7 dager, bør ultralydmåling legges til grunn ved vurderingen av svangerskapets varighet. Helsedirektoratet etablerte i 2013 en ekspertgruppe for senaborter som leverte en rapport 2013. Det vises til uttalelse fra ekspertgruppen fra 2013:

«Ekspertgruppen anbefaler en grense på 21 uker og 6 dager (21+6) for nemndsbehandlet innvilgelse av svangerskapsavbrudd. Ved misdannelser eller sykdommer (tilstander uforenlig med liv) hos fosteret kan derimot svangerskapsavbrudd innvilges uavhengig av svangerskapets varighet.»

Rettslig grunnlag

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Rapport Helsedirektoratet: Uavhengig ekspertgruppe for vurdering av svangerskapsavbrudd Oslo 8. april 2013

Protokollførsel og meldinger

§ 19. Journal og nemndsprotokoll

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 19. Journal og nemndsprotokoll

Sykehus eller institusjoner hvor svangerskapsavbrudd foretas, skal føre særskilt nemndsprotokoll over svangerskapsavbrudd i tillegg til pasientjournal. Nemndsprotokollen føres på elektronisk skjema utarbeidet av Folkehelseinstituttet og skal inneholde nærmere angitte data om kvinnen, svangerskapet, tidligere svangerskap og fødsler, begjæringen om svangerskapsavbrudd, inngrepet og prevensjon.

Ved nemndbehandling skal vedtaket med begrunnelse innføres i nemndsprotokollen med datoangivelse og nemndsmedlemmenes underskrift.

Kopi av journalopplysningene skal sendes den lege som har videreformidlet kvinnens begjæring om svangerskapsavbrudd til sykehuset eller annen institusjon.

Nemndsprotokollen og dokumentene i saken skal oppbevares nedlåst i vedkommende sykehus/institusjon i minst 10 år.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 19

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Nemndsprotokollen og alle sakens dokumenter i forbindelse med behandlingen av begjæringen om svangerskapsavbrudd (inkludert vedtaket) er ikke del av kvinnens pasientjournal, og skal oppbevares helt atskilt fra pasientjournalen.

Nemndsprotokollen og sakens dokumenter skal oppbevares på sykehuset separat fra kvinnens pasientjournal i 10 år. Sykehuset må ha et system som sikrer at nemndsprotokollen og øvrige saksdokumenter oppbevares etter reglene i arkivloven med tilhørende forskrifter. Arkivverket har mer informasjon om dette regelverket.

Det er kun opplysninger som er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til kvinnen som skal dokumenteres i journalen, se forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) §§ 4 til 8. Hva som anses som "relevant og nødvendig" vil være en konkret vurdering.

Når abortbegjæringen og resultatet fra nemndsbehandlingen er relevant og nødvendig for å yte helsehjelp til kvinnen, må dette dokumenteres i journalen i tillegg til i nemndsprotokollen. Da må abortbegjæringen og resultatet fra nemndsbehandlingen stå både i journalen og i nemndsprotokollen. Begrunnelsen i vedtaket vil normalt ikke være relevant og nødvendig for å yte helsehjelp til kvinnen, og skal ikke stå i journalen.

Bestemmelsens første ledd omhandler rapportering til Abortregisteret. Alle sykehus som utfører svangerskapsavbrudd, skal elektronisk melde inn opplysninger om svangerskapsavbrudd til Abortregisteret ved Folkehelseinstituttet, avdeling for helseregister. I forskriftens første ledd omtales denne rapporteringen som nemndsprotokoll.

Bestemmelsens andre ledd omhandler nemndenes dokumentasjonsplikt. Fjerde ledd omhandler nemndenes oppbevaring av saksdokumentene og nemndsprotokollen.

Nemndsbehandling av søknader om svangerskapsavbrudd er en forvaltningsoppgave som sykehusene utfører for å ivareta abortlovens bestemmelser. Når helsepersonell deltar både i saksbehandling og som helsepersonell, er det viktig å være bevisst hvilken rolle man har.

Oppsummering

Dokumentasjonen fra nemndas behandling av saken skal omfatte:

Begjæringen om svangerskapsavbrudd
Vedtaket, inkludert begrunnelsen
Nemndsprotokoll
Sakens øvrige dokumenter i forbindelse med behandlingen av begjæringen om svangerskapsavbrudd

Journalen skal inneholde:

Begjæringen om svangerskapsavbrudd
Dersom relevant og nødvendig for helsehjelpen skal vedtaket, men ikke begrunnelsen, også inn i journalen

Veiledning

Begreper

Nemndsprotokoll/protokoll: En nedtegnelse (protokollføring) over opplysninger om behandling av krav om svangerskapsavbrudd.

Vedtak: Innvilgelse eller avslag av kvinnens begjæring om svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke. Vedtaket skal angis i nemndsprotokollen (jf. abortforskriften § 19, andre ledd).

Begrunnelse: Primær- og klagenemndas begrunnelse ved behandling av kvinnens begjæring om svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke. Begrunnelsen skal beskrive de regler og/eller faktiske forhold vedtaket bygger på.

Journal: opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. helsepersonelloven § 40 første ledd.

Slik meldes behandling av krav om svangerskapsavbrudd og utførte svangerskapsavbrudd til abortregisteret

Meldingene om behandling av krav om svangerskapsavbrudd skal sendes inn elektronisk via helseinstitusjonens egne nettsider. Meldingen sendes fortløpende, og senest en uke etter at behandlingen er foretatt. Det skal sendes en melding per sak.

Brukerveiledning for elektronisk melding av svangerskapsavbrudd (fhi.no).

Innsyn i nemndsprotokoll og saksdokumenter fra primær- og klagenemnd

Utlevering av opplysninger fra abortregisteret kan bare skje innenfor formålet med forskriften, jf. abortregisterforskriften § 1-3.

Spørsmål om innsyn fra allmenheten i saksdokumenter fra primær- og klagenemnd reguleres av reglene i offentleglova.

I offentleglova § 13 første ledd fremkommer det at "Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller medhald av lov, er unntekne frå innsyn." Det innebærer en plikt til å nekte innsyn i opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Det er ikke adgang til å vurdere merinnsyn i slike opplysninger.

Allmennheten kan kun få innsyn i opplysninger uten navn, fødselsnummer, adresse og andre opplysninger som kan identifisere den enkelte. Anonymiserte opplysninger kan kun utleveres i de tilfeller der det ikke er noen fare for at opplysningene kan knyttes til identifiserbare personer. Det er nemnda som har behandlet saken som må vurdere en eventuell innsynsanmodning.

Rettslig grunnlag

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i register over svangerskapsavbrudd (abortregisterforskriften). Forskrift av 14. desember 2007 nr. 1418. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-12-14-1418
Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister (Medisinsk fødselsregisterforskriften). Forskrift av 21. desember 2001 nr. 1483. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1483
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.

Forholdet til annen lovgivning

§ 21. Forholdet til forvaltningsloven

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Forskriftstekst

§ 21. Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningslovens regler gjelder for behandling og avgjørelse av saker om å tillate eller avslå svangerskapsavbrudd, for så vidt forholdet ikke er uttømmende regulert i lov om svangerskapsavbrudd eller i denne forskrift.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 21

Kilde: lovdata.no

Rettslig grunnlag

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Lov av 10. februar 1967 nr.10 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10?q=forvaltningsloven.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.

§ 22. Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven

Sist faglig oppdatert: 18.02.2022

Forskriftstekst

§ 22. Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetslovens regler gjelder for behandling og avgjørelse av saker om å tillate eller avslå svangerskapsavbrudd, for så vidt forholdet ikke er uttømmende regulert i lov om svangerskapsavbrudd eller i denne forskrift.

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) § 22

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c og Ot.prp.nr.12 (1998–1999) side 126 at lovens bestemmelser gjelder ved abortinngrep. Pasient- og brukerrettighetsloven gir generelle regler som gjelder i tillegg til reglene i abortloven med mindre de strider mot abortlovens bestemmelser. Ved en eventuell motstrid vil abortlovens bestemmelser gå foran reglene i pasient- og brukerrettighetsloven.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 om rett til valg av behandlingssted gjelder både vurdering og behandling. Denne bestemmelsen gir kvinnen rett til å velge hvilket sykehus eller institusjon godkjent for svangerskapsavbrudd som skal foreta avbruddet, eventuelt hvilken primærnemnd som skal behandle abortbegjæringen. Kvinnens rett til å velge hvilket sykehus eller institusjon godkjent for svangerskapsavbrudd som hun ønsker at skal foreta avbruddet, omfatter kun virksomheter som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak.

Rettslig grunnlag

Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.

Vilkår for abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke (abortloven)

§ 2. Vilkår for abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Lovtekst

§ 2.

Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.

Finner kvinnen, etter at hun har fått tilbud om informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter § 5 annet ledd første punktum, at hun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det.

Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når

svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312, 313 og 314, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302 og 314; eller
hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.

Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlete situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.

Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.

Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.

Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven] § 2

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke kan bare innvilges på bestemte vilkår. Abortnemnden avgjør, etter begjæring fra kvinnen eller vergen, hvorvidt det foreligger grunnlag for å innvilge abort etter vilkårene i abortloven § 2 tredje ledd.

Selv om hvert enkelt vilkår alene ikke ville gitt grunnlag for svangerskapsavbrudd, kan kvinnen likevel ha rett til å få innvilget abort dersom flere vilkår til sammen fører til at vilkårene er oppfylt. Det er viktig at det også i slike tilfeller fremgår hva som er grunnlaget for vedtaket. Se kommentarene til forskriften § 6.

Det har også betydning for Abortregisteret at eventuelle grunnlag i kombinasjon blir registrert korrekt.

Helsemessige forhold, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav a

Med uttrykket «urimelig belastning» menes en belastning som går ut over den vanlige belastning som blir påført kvinnen ved svangerskap, fødsel eller omsorg for barnet.

Det skal spesielt tas hensyn til om kvinnen har disposisjon for sykdom. Det skal videre tas hensyn til individuelle forskjeller når det gjelder ressurser til å tåle belastninger og til å løse problemer. Som nevnt over, skal kvinnens egen vurdering av hva som vil føre til en urimelig belastning for henne tillegges vesentlig vekt.

Sosiale forhold, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav b

Loven forutsetter at nemnda skal ta hensyn til kvinnens sosiale forhold på lik linje med hennes fysiske og psykiske tilstand. Sosiale og helsemessige grunner vil ofte foreligge samtidig.

Ved vurderingen av hva som skal anses som en «vanskelig livssituasjon», må nemnda legge vekt på at det foreligger vanskelige forhold av en viss varighet, og som ikke kan avhjelpes på en tilfredsstillende måte med vanlige sosiale hjelpetiltak. Det må også tas hensyn til de virkninger det å fullføre et svangerskap og få et barn vil få for kvinnens situasjon og fungeringsevne.

Selv om kvinnen fungerer tilfredsstillende og lever under gode sosiale forhold på tidspunktet for begjæringen, kan det tenkes at det å få et barn vil innebære så drastiske endringer i hennes liv. Dette i seg selv kan representere en betydelig sosial og psykisk belastning som kvinnen ikke bør utsettes for.

Ved vurderingen bør det legges vekt på:

Kvinnens alder. Svært unge kvinner vil kunne påføres både fysiske og psykiske belastninger utover det et svangerskap og omsorgen for et barn vanligvis medfører. Dette kan også være situasjonen for kvinner i slutten av sin fruktbare periode.
Antall barn kvinnen har omsorgen for. Kvinner som har omsorg for mange barn kan settes i en særlig vanskelig livssituasjon hvis hun uønsket får ansvaret for ytterligere ett barn.
Kvinnens familieforhold. Kvinnens forhold til barnefaren, muligheter for støtte fra ham, familie eller venner er av stor betydning for hennes og barnets fremtidige livssituasjon. Nemnda bør vurdere belastningen i familien, og om kvinnen møter avvisning der.
Kvinnens levekår. Kvinnens boligforhold, utdannings- og/eller arbeidssituasjon kan også være forhold som medfører at et svangerskap og omsorgen for et barn vil forverre kvinnens livssituasjon. Det må foreligge vanskelige forhold som ikke kan avhjelpes på en tilfredsstillende måte med sosiale hjelpetiltak.

Personlige ressurser og evne til å mestre livssituasjonen varierer. Derfor må kvinnens egne vurderinger tillegges betydelig vekt. Det er viktig at nemnda får etablert en god kontakt med kvinnen, slik at hun kan gi uttrykk for egne ønsker, og også kan gi uttrykk for tvil og usikkerhet.

Stor fare for alvorlig sykdom hos barnet, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav c

Kravet om «stor fare for» innebærer en bedømmelse av risikoen for at barnet skal få sykdom eller skade, enten det skyldes arvelig anlegg eller sykdom, eller skadelig påvirkning under svangerskapet. Risikoen må være større enn forventet i den vanlige befolkningen. Det kan ikke angis noen fast grense for hvor sterkt forøket risikoen skal være.

Med «alvorlig sykdom» siktes det først og fremst til alvorlige sykdomstilfeller hvor behandlingsmulighetene er små.

Dersom eventuell risiko for alvorlig sykdom eller utviklingsavvik kan påvises eller utelukkes ved hjelp av fosterdiagnostikk, bør kvinnen henvises til utredning ved en virksomhet som er godkjent for å utføre slike undersøkelser. Resultatet av utredningen bør foreligge før nemnda fatter vedtak. Dersom utredningen viser at det er risiko for alvorlig sykdom eller utviklingsavvik, bør nemnda legge vekt på dette.

I andre tilfeller som omfattes av § 2 tredje ledd bokstav c skal avgjørelsen baseres på nemndas vurdering av innhentede opplysninger i saken. Den antatte sykdomstilstanden skal aldri alene utgjøre vurderingsgrunnlaget.

Nemndas avgjørelse må videre bygge på en skjønnsmessig vurdering av om sykdommens alvorlighetsgrad. Den må også vurdere om risikoen for at den skal inntreffe er så stor at hensynet til denne faren er overveiende, sammenlignet med betenkeligheten ved et svangerskapsavbrudd.

Graviditeten er resultat av forhold nevnt i straffeloven jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav d

Ved iverksettelse av straffeloven i 2005 ble det foretatt en endring i abortloven § 2 tredje ledd bokstav d, slik at denne nå henviser til relevante bestemmelser i straffeloven.

Avbrudd etter denne bestemmelsen faller i to deler:

1. Kvinnen ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312-314 (incest eller seksuell omgang mellom andre nærstående)
2. Svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven § 291 (voldtekt), § 293 (grov voldtekt), § 294 (grov uaktsom voldtekt), § 295 (misbruk av overmaktsforhold og lignende), § 296 (seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 301 (grov voldtekt av barn under 14 år), § 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år) og § 314 (seksuell omgang mellom andre nærstående)

I saker fremmet etter abortloven § 2 tredje ledd bokstav d er det ikke forutsatt at nemnda skal vurdere kvinnens samlede livssituasjon. Omstendighetene er så alvorlige at en kvinne ikke bør tvinges til å fullføre svangerskapet.

På bakgrunn av at kvinner som har vært utsatt for slik forbrytelse kan ha et ønske om ikke å bli trukket inn i en straffesak, stilles det ikke krav om anmeldelse til politiet. Nemnda må på bakgrunn av de opplysningene den mottar, foreta en vurdering av om det er sannsynliggjort at det foreligger brudd på en av de aktuelle straffebestemmelsene.

Kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav e

Begrepet «alvorlig sinnslidende» skal fortolkes på samme måte som begrepet «alvorlig sinnslidelse» som grunnlag for tvangsinngrep etter psykisk helsevernloven § 3-3 Dette begrepet omfatter diagnostiserte psykoser og visse grensepsykotiske tilstander.

Begrepet «psykisk utviklingshemmet i betydelig grad» forutsettes i forarbeidene til abortloven å omfatte personer med IQ under 55. Det er imidlertid viktig å presisere at resultatet av en IQ-test ikke er avgjørende i seg selv, men må suppleres med en bedømmelse av hele personligheten og situasjonen for øvrig.

Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon. Dette innebærer at det skal tas hensyn til hennes synspunkter og vurderinger. Kvinnen vet mest om hvordan hun ut fra sine forutsetninger og livsforhold vil kunne makte å fullføre svangerskapet, fødselen og å ha omsorg for barnet. I abortloven § 7 andre ledd er det lovfestet at vedtak om svangerskapsavbrudd treffes etter samråd med kvinnen.

I abortloven § 2 femte ledd forutsettes det at kravene til innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde. Det skal stilles krav om gradvis mer tungtveiende grunner til avbrudd, i takt med fosterets biologiske utvikling til og med uke 17+6 (fosterets graderte vern). Fra 18 fullgåtte uker er svangerskapet kommet så langt at det kreves særlig tungtveiende grunner for å avbryte det. Hvis det er grunn til å tro at fosteret er levedyktig utenfor mors liv på det tidspunkt aborten eventuelt vil bli foretatt, kan svangerskapsavbrudd ikke innvilges. Normalt vil fosteret anses levedyktig fra 22 fullgåtte uker av svangerskapet.

I noen tilfeller vil fosteret ha en tilstand som er uforenlig med liv utenfor livmoren uansett tidspunkt for forløsning. Tilstanden vil kunne være forenlig med overlevelse i minutter, timer, dager eller noen uker. Tilstanden kan her likevel være uforenlig med liv dersom erfaringer klart tilsier at overlevelsesmulighetene er tilnærmet ikke-eksisterende utover en slik tidsperiode. Det kan i disse tilfellene for eksempel dreie seg om akrani (manglende utvikling av skallen), anencephali (manglende utvikling av hjernen) og en del andre utviklingsavvik som er entydig uforenlige med liv.

Etter abortloven § 2 sjette ledd kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis dersom det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig, normalt fra 22 fullgåtte uker.

Rettslig grunnlag

Lov om straff (straffeloven). Lov av 20. mai 2005 nr. 28. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Lov av 02. juli 1999 nr. 62. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.

§ 2a. Fosterreduksjon

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Lovtekst

§ 2a.

Fosterreduksjon regnes som svangerskapsavbrudd etter denne loven.

Med fosterreduksjon menes et inngrep som avbryter svangerskapet for ett eller flere fostre i et flerlingsvangerskap, mens svangerskapet fortsetter for ett eller flere av de andre fostrene.

Fosterreduksjon kan bare foretas etter tillatelse fra en nemnd som nevnt i § 7 annet ledd. Nemnda kan innvilge fosterreduksjon dersom vilkårene i § 2 tredje til femte ledd og sjette ledd første punktum er oppfylt.

I tillegg kan nemnda innvilge fosterreduksjon der antall fostre reduseres til to eller flere etter en vurdering av risiko for spontanabort og tidlig fødsel. Dersom særskilte forhold ved kvinnens helsetilstand gjør det nødvendig for å redusere faren for spontanabort eller tidlig fødsel, kan nemnda innvilge fosterreduksjon der antall fostre reduseres til ett. Ved trillingsvangerskap der to av fostrene har felles morkake, kan nemnda innvilge fosterreduksjon der antall fostre reduseres fra tre til ett.

Fosterreduksjon kan ikke innvilges dersom det er grunn til å anta at fostrene er levedyktige, jf. § 2 sjette ledd annet punktum.

Begjæring om fosterreduksjon kan fremsettes overfor en lege eller en nemnd. For øvrig gjelder saksbehandlingsreglene i §§ 4, 5, 7, 8, 9 og 11.

Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven] § 2a

Kilde: lovdata.no

Kommentar

Det er ingen selvbestemt rett til fosterreduksjon. Fosterreduksjon kan bare foretas etter tillatelse fra en nemnd uavhengig av svangerskapslengde.

Saksbehandlingen ved fosterreduksjon skal stort sett følge samme regler som for behandling av begjæringer om svangerskapsavbrudd etter utgangen av tolvte svangerskapsuke. Begjæringen om fosterreduksjon kan fremsettes overfor lege eller direkte overfor en nemnd, jf. § 2 a sjette ledd. Begjæringen skal fremsettes av kvinnen selv, jf. § 4 og ellers etter de øvrige reglene i § 4, for eksempel dersom kvinnen er under 16 år. Bestemmelsen i § 6 vil ikke gjelde ved begjæring om fosterreduksjon.

Bestemmelsen i § 7 første ledd siste punktum, vil imidlertid ikke gjelde ved fosterreduksjon, siden begjæring om fosterreduksjon alltid skal behandles i nemnd, jf. § 2 a tredje ledd.

Fosterreduksjon kan ikke i noe tilfelle innvilges dersom det er grunn til å anta at fostrene er levedyktige.

Det er ikke fastsatt nærmere retningslinjer for hvilke kriterier som kan, skal eller ikke kan legges til grunn ved utvelgelsen av fostre. Vanlig prosedyre er at legen velger det fosteret/de fostrene som er lettest tilgjengelig ut fra sin plassering i livmoren. Legen kan ikke velge ut fra fosterets/fostrenes kjønn.

Det er ikke regulert nærmere hvilken nemnd som kan eller skal behandle begjæringer om fosterreduksjon. Det betyr at primærnemnder kan behandle begjæringer om fosterreduksjon og avslag sendes klagenemnd.

Det vanlige vil være at begjæringen sendes til primærnemndbehandling ved St. Olavs hospital HF, siden inngrepet utføres der. Spørsmål om fosterreduksjon vil ikke alltid være klart før begjæringen sendes, men kan komme opp i forbindelse med behandlingen. Det bør ikke kreves ny behandling i ny nemnd i slike tilfeller.

Inngrepet skal imidlertid alltid utføres ved St. Olavs hospital HF, som har nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fosterdiagnostikk.

Rettslig grunnlag

Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Forskrift om krav til spesialisthelsetjenester, godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus. Forskrift av 17. desember 2010 nr. 1706. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-12-17-1706

§ 10. Svangerskapsavbrudd ved fare for kvinnens liv og helse (nødrettsregelen)

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Lovtekst

§ 10.

Medfører svangerskapet overhengende fare for kvinnens liv eller helse, kan det avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i denne lov.

Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven] § 10

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Vilkåret for svangerskapsavbrudd etter denne bestemmelsen er at svangerskapet medfører overhengende fare for kvinnens liv eller helse. Dersom dette er tilfelle, skal svangerskapet kunne avbrytes uten hensyn til de øvrige bestemmelsene i abortloven.

Abortloven § 10 er en nødrettsregel som gir kvinnens helse forrang foran fosterets rettsvern, dersom det å fortsette svangerskapet representerer en helsetrussel for kvinnen.

Det er på bakgrunn av lovens forarbeider klart at bestemmelsen tar sikte på tilfeller der det på grunn av akutt og alvorlig fare for kvinnens liv eller helse er påkrevd å utføre svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke uten nemndbehandling.

I vurderingen av om det foreligger en "overhengende fare for kvinnens liv eller helse», er det visse minstekrav som må være oppfylt. Særlig må man vurdere hvilken risiko det er ved ikke å foreta inngrepet. Er det reell fare for kvinnens liv, vil vilkårene for abort etter denne bestemmelsen ofte være oppfylt. Er det ikke fare for kvinnens liv, stilles det strengere krav til sannsynligheten for at det foreligger en alvorlig fare for kvinnens helse.

Et viktig moment i denne sammenheng er fosterets tilstand. Dersom det kan antas at fosteret er levedyktig, må det stilles betydelige krav til sannsynligheten for at det foreligger "overhengende fare for kvinnens liv og helse". Når det gjelder alvorlighetsgraden, må det dreie seg om varige virkninger av betydning for normal livsutfoldelse.

Dersom vilkårene i abortloven § 10 anses oppfylt, kan svangerskapet avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i abortloven. Dette innebærer at kvinnen ikke skal måtte begjære abort, og spørsmålet om svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. uke skal ikke nemndbehandles.

Hvis vilkårene i abortloven § 10 ikke anses oppfylt, er alternativet abortloven § 2 tredje ledd a. Da bør den praktiske framgangsmåten ved nemndsbehandlingen ta hensyn til situasjonen med avbrudd av et i utgangspunktet ønsket svangerskap på grunn av helsemessige forhold hos kvinnen, og hennes fysiske og psykiske tilstand. Det er for eksempel ikke noe krav at hun skal møte i nemnd.

I henhold til lov om helsepersonell § 35 fjerde ledd plikter lege eller jordmor å gi melding om fødsel eller svangerskapsavbrudd etter 12. uke til Medisinsk fødselsregister. Dette må også gjelde svangerskapsavbrudd som utføres på grunnlag av overhengende fare for kvinnens liv eller helse etter abortloven § 10. Det vises for øvrig til meldeplikten i helsepersonelloven § 35. Bestemmelsen omfatter melding om fødsel, dødfødsel og svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke.

Rettslig grunnlag

Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
Lov om helsepersonell mv (helsepersonelloven). Lov av 02. juli 1999 nr. 64. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

Håndtering av aborterte fostre

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Rutinemessig håndtering av aborterte foster

Ved abort før utgangen av 12. svangerskapsuke håndteres fosteret på samme måte som annet biologisk materiale ved sykehuset, jf. forskrift om smittevern i helsetjenesten.

Ved abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke settes fosteret ned anonymisert på en kirkegård, dersom kvinnen ikke gir uttrykk for at hun velger en annen håndtering av fosteret. Se Rundskriv IK-9/2001 fra Statens helsetilsyn om retningslinjer for håndtering av aborterte fostre.

Andre ordninger for håndtering av aborterte foster

Dersom kvinnen velger en annen ordning enn sykehusets rutinemessige håndtering, skal sykehuset så langt som mulig etterkomme dette. Det gjelder ved abort både før og etter 12 uker. Opplysninger om på hvilken måte det aborterte fosteret er håndtert skal nedtegnes i kvinnens journal.

Andre ordninger kvinnen kan velge er:

Gravplass ved abort før 12 uker.
Fosteret håndteres på samme måte som annet biologisk materiale ved abort etter 12 uker.
Avskjedsseremoni eller begravelse av fosteret. Sykehuset bør formidle kontakt med sykehusprest eller forstander av trossamfunn hvis dette er aktuelt.

Informasjon til kvinnen

Kvinner som får utført provosert abort bør få informasjon om sykehusets rutiner for håndtering av aborterte foster. Kvinnene bør, der dette er relevant, også orienteres om obduksjon av aborterte fostre og bakgrunnen for at dette utføres.

Rutiner for oppbevaring og oversendelse til kirkegård

Aborterte fostre som skal nedsettes på gravplass oppbevares på egnet og respektfull måte ved sykehuset. Dette foregår inntil det er hensiktsmessig med en samlet og anonymisert oversendelse til gravplass eller krematorium, minst en gang per halvår. Ved sykehus med avdeling for patologi gjøres det avtaler som sikrer mulighet for kremering.

Sykehuset bør inngå avtale med ansvarlige på gravplassen om nedsetting av aborterte fostre. Ved tidspunkt for oversendelse til gravplassmyndigheten, legges aborterte fostre i emballasje av materiale som er nedbrytbart i jord. Dette må skje innen den fredningstid som er i henhold til gjeldende forskrifter for gravplassen. Ved oversendelse til kremasjon benyttes emballasje som kan brennes i kremasjonsovn uten å avgi skadelige gasser eller gi skade på ovn, jf. gravferdsloven.

Taushetsplikten, jf. helsepersonelloven § 21, innebærer et forbud om å opplyse om kvinnens navn til de som har ansvaret for gravplassen, med mindre kvinnen samtykker til det. Oversendelsen skal være anonymisert. Sykehuset holder oversikt over hvilken periode aborterte fostre er oppsamlet fra. I tillegg holder sykehuset oversikt over når og til hvilken gravplass de er sendt for nedsetting.

Referanser

Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten. Forskrift av 17.06.2005 nr. 610. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-06-17-610
Rundskriv IK-9/2001 fra Statens helsetilsyn om retningslinjer for håndtering av aborterte fostre.
Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Lov av 07. juni 1996 nr. 32. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-06-07-32
Lov om helsepersonell mv (helsepersonelloven). Lov av 2. juli 1999 nr. 64. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

Om veilederen

Sist faglig oppdatert: 20.12.2019

Veileder til forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) handler først og fremst om hvordan forskriftens paragrafer skal forstås og etterleves. Primær målgruppe for veilederen er medlemmer i primærnemndene og sentral klagenemnd, men også helsepersonell som kommer i kontakt med abortsøkende kvinner bør gjøre seg kjent med innholdet.

Formålet med veilederen er å bidra til felles forståelse av abortforskriften (lovdata.no). Selv om veilederen i hovedsak gjelder abortforskriftens bestemmelser, gir den også veiledning til bestemmelser i abortloven (lovdata.no). Målet er at det blir gitt et forsvarlig og likeverdig tilbud til abortsøkende kvinner i alle deler av landet. Veilederen erstatter Håndbok for abortnemndarbeid (IS-1496).

Forskriften har bestemmelser om:

fremsettelse og behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd
saksbehandlingsregler for primær- og klagenemnd
oppnevning av nemndene
bestemmelser om helsepersonells fritak av samvittighetsgrunner

Loven har bestemmelser om:

vilkår for svangerskapsavbrudd
begjæring om svangerskapsavbrudd
nemndas vedtak
automatisk klageordning
oppnevning av klagenemnd
saksbehandling i klagenemnda
avbrytelse av svangerskap som trenger samtykke fra fylkesmannen
avbrytelse av svangerskap på grunn av fare for kvinnens liv eller helse
innhenting av taushetsbelagte opplysninger

Det er vist til relevant lovtekst under omtalen av forskriftens bestemmelser. Kommentarer til abortloven §§ 2, 2a og 10 (lovdata.no) om vilkår for abort etter 12. svangerskapsuke og om fosterreduksjon står i kapittel 7.

Generell informasjon om abort finnes på helsenorge.no:

Veilederen er organisert etter paragrafene. Lov, forskrift og veileder bør leses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av regelverket.

For hver paragraf kan det være opptil tre underfaner:

Forskriftstekst
Kommentarer (presisering av forskriftsteksten)
Veiledning (eksempler på hvordan ulike oppgaver kan løses)
Rettslig grunnlag: Lov- eller forskriftskrav som teksten er forankret i, og kilder og lenker til relevant dokumentasjon

Fremskyndelse av fødsel faller i utgangspunktet utenfor regelverket om abort. Spørsmålet om grensen mellom abort og indusert fødsel oppstår hvis det i siste trimester er klart at fosterets tilstand er uforenlig med liv på grunn av alvorlig utviklingsavvik.

Utgangspunktet ved vurderingen er hensikten med inngrepet. Dersom fødselen fremskyndes sent i svangerskapet på grunn av utviklingsavvik som er uforenlig med liv, anses inngrepet som et svangerskapsavbrudd og reguleres av regelverket om abort.

I likhet med abortloven og abortforskriften bruker også denne veilederen «svangerskapsavbrudd» og «abort» som synonyme begrep.

Innholdet i rundskriv til abortloven og abortforskriften er tatt inn i veilederen, og oppheves når veilederen publiseres. Dette gjelder rundskriv:

I-4/2006: presisering av enkelte bestemmelser i lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd (abortloven) og forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)
I-40/2001. Indikasjon for innvilgelse av svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke - retningslinjer for abortnemndenes skjønnsutøvelse
I-41/2001: Grensen mellom indusert fødsel og abort
I-42/2001: Selektiv fosterreduksjon etter lov om svangerskapsavbrudd § 2 tredje ledd bokstav c
I-43/2001: Lov om svangerskapsavbrudd § 10 - svangerskapsavbrudd på vital indikasjon