Nasjonal veileder for akutthjelperordningen
Kompetanse, opplæring og prosedyrer
Kommuner og helseforetak sin opplæring av akutthjelpere bør sørge for god førstehjelpskunnskap inkludert ivaretakelse av egen sikkerhet
Kommuner og helseforetak skal sikre at:
- Personellet er vurdert som skikket til å være akutthjelper.
- Nødvendig utstyr er tilgjengelig.
- Det er etablert systemer for ledelse og kvalitetsforbedring av tjenesten, herunder rutiner for avvikshåndtering.
Opplæring i akutthjelperordningen inkluderer god kunnskap om:
- Krav og rutiner som gjelder for akutthjelper.
- Bevisstgjøring av egne faglige begrensninger, og betydningen av å innhente råd fra kvalifisert helsepersonell.
- Enkel pasientundersøkelse.
- Iverksetting av livreddende førstehjelpstiltak dersom pasienten har hjertestans, er bevistløs eller har redusert bevissthet, stor ytre blødning og/eller generell nedkjøling.
- Hvordan en gir strukturert tilbakemelding til AMK-sentralen, eller helsepersonell, om tilstanden til pasienten.
- Bruk av nødnett, eventuelt andre kommunikasjonsløsninger.
- Ivaretakelse av egen sikkerhet ved akutthjelperoppdrag.
Opplæringen skal bidra til at akutthjelperne kan utføre sin innsats selvstendig i samsvar med det som er avtalt.
Akutthjelpere bør tilbys oppfølging etter oppdrag som har medført særskilt belastning
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
God kunnskap i førstehjelp inkluderer ferdighetstrening i enkel pasientundersøkelse og livreddende tiltak, jf. indikasjon for bruk av akutthjelpere.
Dette omfatter god kunnskap og ferdigheter i:
- Enkel pasientundersøkelse etter ABCDE-prinsippet.
- Luftveishåndtering;
- hakeløft
- kjevegrep
- tiltak ved fremmedlegeme i luftveier
- sideleie
- Hjerte-lungeredning (HLR);
- basal HLR 30:2 til voksne og barn
- tilkobling og bruk av hjertestarter til voksne og barn
- Håndtering av større utvendige blødninger;
- direkte kompresjon og komprimerende bandasje
- pakking av større sårskader
- Tiltak for å hindre generell nedkjøling;
- fjerne vått tøy hvis aktuelt
- konservere varme og hindre ytterligere varmetap
Bruk av oksygenutstyr eller turniké ligger utenfor det en ordinær akutthjelper skal håndtere.
Alle akutthjelpere bør kunne kommunisere med AMK-sentralen og andre relevante helseressurser. Ved bruk av nødnett må akutthjelpere ha nødvendig opplæring i bruken av nødnett, i tråd med veilederen Nødnett i helsetjenesten. Dersom det benyttes andre kommunikasjons- og posisjoneringsverktøy, f.eks. nettbrett eller dedikert applikasjon for mobiltelefon, må det gis nødvendig opplæring i dette.
For å ivareta egen sikkerhet ved hendelser som ulykke, voldelige handlinger, eller trusler og smitterisiko, skal akutthjelpere kunne gjøre en selvstendig sikkerhetsvurdering, og ved behov iverksette tiltak.
Kurs og opplæring:
Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Redningsselskapet har utviklet et standardisert kursopplegg for akutthjelpere i frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner. Tilsvarende har Stiftelsen Norsk Luftambulanse utviklet et standardisert kursopplegg for innsatspersonell fra brann- og redningstjenesten, som består av et e-læringskurs (1-2 timer) og oppmøtebasert undervisning/trening (8 timer).
For akutthjelpere fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp er kompetansekrav beskrevet i felles samarbeidsavtale mellom de regionale helseforetakene og organisasjonene. Alt personell som utfører oppdrag under avtale med helseforetakene, skal i Norsk Folkehjelp være "Autorisert sanitetsmannskap", og i Røde Kors være "Godkjent hjelpekorpser". Krav om tilleggskurs/-utdannelse utover det skal inngå i den lokale avtalen.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Akuttmedisinforskriftens § 5 beskriver at kommunene og de regionale helseforetakene kan, som del av sin akuttmedisinske beredskap, inngå avtale om bistand fra akutthjelpere. Virksomheter som inngår avtaler, plikter å tilrettelegge sine tjenester, slik at personell som utfører tjenestene som akutthjelper blir i stand til å utføre sine oppgaver i samsvar med god praksis.
Sist faglig oppdatert: 01.12.2023