Det er etablert helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak hvor blant annet den akuttmedisinske kjeden er et av områdene som krever møtepunkt for å planlegge og utvikle tjenestene sammen. Etablerte samarbeidsavtaler og samhandlingsstrukturer skal ligge til grunn og videreutvikles. Når helsefellesskapene utarbeider pasientforløp og tjenestemodeller, eller planlegger for fremtidige kompetansebehov, vil det være aktuelt å involvere representanter fra andre berørte sektorer (Meld. St. 7 (2019-2020) (regjeringen.no)). Helsefellesskapene kan fungere som en samarbeidsarena for vurdering av behov for. og etablering av akutthjelperordningen der kommuner og helseforetak selv ønsker det.

Eksempler på akutthjelpere

Et nettverk av akutthjelpere som helsetjenesten kan bruke ved behov har vært ett av flere satsningsområder for den nasjonale førstehjelpsdugnaden "Sammen redder vi liv". Dugnaden er et samarbeid mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og Gjensidigestiftelsen.

Nasjonalt deltar 7.500 personell (per 2022) fra brann- og redningsvesenet, industrivernet og frivillige organisasjoner knyttet til FORF i akutthjelperordningen.
 

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) (lovdata.no) åpner for at kommuner og helseforetak kan inngå avtale om akutthjelperordning. Bistand fra akutthjelpere er et tillegg til den lovpålagte akuttmedisinske tjenesten.

Etablering av akutthjelperordninger kan:

• Komme i tillegg til helsepersonell fra den akuttmedisinske tjenesten.
• Yte livreddende førstehjelp til pasient i med tidskritiske tilstander i påvente av helsepersonell fra den akuttmedisinske tjenesten kommer frem til pasienten (se begrunnelsen i veiledning 2.2 som beskriver hvorfor de 4 tilstandene er tidskritiske).
• Være samfunnsøkonomisk lønnsomt ved tidlig prehospital innsats (Ref. NOU-2015-17; s 180).

Personell i akutthjelperordningen er vanligvis ikke definert som helsepersonell i helsepersonelloven § 3, med mindre de innehar autorisasjon som helsepersonell (lovdata.no).  

Politiets plikt til å redde liv og yte hjelp til syke personer følger av politiloven §12. Dette åpner for at politiet kan benyttes som ressurs ved håndtering av tidskritisk sykdom eller skade. Politiet inngår ikke som akutthjelpere i akutthjelperordningen. Samtidig innebærer politiloven en selvstendig plikt for politiet til å bidra til å avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold   (Politiloven 1995).

En kartlegging i AMK-sentralene gjennomført våren 2021, om bruk av tilleggsressurser i akuttkjeden, viser at det også er etablert ulike varianter av førstehjelpsgrupper (hjertestartergrupper, førstehjelpsteam, first-responder grupper) organisert av kommuner, ulike frivillige organisasjoner og bygdelag og privatpersoner. De er ikke å betrakte som akutthjelpere beskrevet i denne veilederen, men vil kunne være en viktig førstehjelpsressurs som må avtalefestes og kvalitetssikres.  

Les også:

Om akuttmedisinske tjenester i Nasjonal helse- og sykehusplanen 2020-2023 (s.23-25) (regjeringen.no).

Faktorer som bør inngå i ROS-analyser

Hendelser som bør ROS-vurderes med tanke på tidskritiske situasjoner:

• Hjertestans
• Bevisstløshet/nedsatt bevissthet
• Stor ytre blødning
• Fare for generell nedkjøling (hypotermi)

Tilgjengelighet til og responstider for ulike ressurser i analysert dekningsområde fordelt på ulike tider av døgnet:

• Legevakt
• Ambulanse - vaktressurs og eventuelt reserveressurs
• Øvrige ressurser som fastlege og kommunal helse- og omsorgstjeneste

ROS-analysen bør vurdere:

• Sårbarhet knyttet til tilgjengeligheten til ordinære vaktressurser ved samtidighetskonflikt og vurdering av sårbarheten i tidsrom der vaktressurs er ute av primærdekningsområdet.
• Forekomst av tidskritiske akuttmedisinske hendelser hvor det er aktuelt å varsle akutthjelper jf. indikasjon for bruk av akutthjelper.
• Tilgjengelighet til akutthjelperutstyr som f.eks. halvautomatisk hjertestarter (AED) lokalt.

Dersom ROS-analysen viser behov for risikoreduserende og avbøtende tiltak bør det vurderes om det er nødvendig å utvide kapasiteten til vaktressurser for at tilbudet skal være forsvarlig. Hvis det vurderes som tilstrekkelig risiokoreduserende, kan det være aktuelt å vurdere andre ressurser som kan yte livreddende førstehjelp i påvente av akuttmedisinske ressurser:

• Brann- og redningstjenesten
• Industrivernet
• Beredskapsambulanse
• Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner

• Andre ulike varianter av frivillige førstehjelpsenheter: 
  • Hjertestartergrupper, førstehjelpsgrupper, first-responder grupper organisert av kommuner, bygdelag og privatpersoner.
• Kompetansehevende tiltak i befolkningen (kurs), på skoler, i bedrifter m.m. for å heve generell kompetanse i området.
   

• Akuttmedisinforskriften § 4 (lovdata.no) beskriver samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester.
• Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten gir råd om gjennomføring av ROS-analyser.
• Veileder for Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak, som er veileder til helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2, gir råd for hvordan samarbeidsavtalene kan utarbeides.

Omfanget av beredskapen fastsettes i fellesskap på bakgrunn av likeverdighet og felles ambisjon, og bør ikke være ensidig pålagt organisasjonen eller virksomheten fra kommunens eller helseforetakets side.

Kommunen eller helseforetak som inngår avtale om bistand fra akutthjelperordningen plikter å innhente nødvendig dokumentasjon på formelle kvalifikasjoner, og gi tilstrekkelig faglig og administrativ oppfølging i forbindelse med ordningen, som en del av sin internkontroll.

Avtalepartene har et gjensidig ansvar for å sikre at prosedyrene for samhandling og operativ utførelse er tilpasset akutthjelperens kompetanse. Se forslag til nasjonale prosedyrer for akutthjelperordningen (DOCX).

Spesielt for FORF

I en felles samarbeidsavtale mellom de 4 regionale helseforetakene og organisasjonene Norsk Folkehjelp (NF) og Røde Kors (RK), er det beskrevet grunnlaget for godtgjøring og takster i avtalens punkt 14. Der omhandles innholdet i hva som bør reguleres i avtalen med de lokale kommuner og helseforetak. Dette regulerer de frivillige organisasjonenes bidrag til prehospital helseberedskap, og omfatter akutthjelperordningen i tillegg til beredskapsambulanse, katastrofeberedskap og pasientoppdrag utenfor vei. Denne avtalen beskriver et nasjonalt rammeverk i forbindelse med prehospital helseberedskap, for å skape gjensidig langsiktighet og trygghet i samarbeidet mellom det lokale helseforetaket og de frivillige organisasjonene.

For akutthjelpere fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp er det lagt opp til at det bør tegnes egen avtale om akutthjelperordninger, som inngås mellom helseforetak og organisasjonenes distrikts- og lokalorganisasjoner. Det anbefales i forslaget til avtaletekst at denne er en tre-parts avtale mellom kommune, helseforetak og frivillig organisasjon.

Kommuner og regionale helseforetak skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler slik at pasientene og brukerne får et helhetlig og forsvarlig tilbud av helse- og omsorgstjenester, herunder planer for den akuttmedisinske kjeden (spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e; helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1) (lovdata.no).

I tråd med akuttmedisinforskriften § 5 skal akutthjelperordningen baseres på avtaler. Det følger av helsetilsynsloven § 5 (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a tredje ledd og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd, at kommunen eller helseforetaket skal etablere internkontrollsystemer og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter (Helsetilsynsloven 2017) (lovdata.no). Det er gitt nærmere bestemmelser om internkontroll i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 2016) (lovdata.no). Dette gjelder også bruk av akutthjelpere i den akuttmedisinske tjenesten.

Varsling fra AMK skal foregå slik:

• Personell i frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner, eller andre frittstående akutthjelpergrupper varsles direkte fra AMK etter varslingsvei spesifisert i avtale og prosedyre for akutthjelperordningen.
• AMK-sentralen skal gi akutthjelpere tilstrekkelig informasjon om oppdraget og eventuelle spesielle forhold, samt tilgangsbeskrivelse til pasientens adresse. Gi oppdatert informasjon løpende om nødvendig. 
• AMK skal være tilgjengelig for å yte veiledning til akutthjelperen.
• AMK-sentralen varsler personell fra brann- og redningstjenesten via 110-sentralen:
  • AMK skal opplyse 110-sentralen om at oppdraget defineres som akutthjelperoppdrag, og eventuelt hvilken talegruppe som benyttes for hendelsen.
  • Det forutsettes at 110-sentralen utalarmerer akutthjelper fra brann- og redning omgående.
  • 110-sentralen bør utalarmere egnet akutthjelperressurs med kortest utrykningstid, uavhengig av brann- og redningsvesenenes geografiske grenser.
  • Dersom det oppstår samtidighetskonflikter som påvirker brann- og redningstjenestens primærfunksjoner, kan 110-sentralen avslå anmodning om å bistå AMK-sentralen på akutthjelperoppdrag, og de kan tilbakekalle innsatspersonell som er ute på akutthjelperoppdrag.

Normalt medfører ikke en akutthjelperhendelse behov for varsling av politi. I noen tilfeller vil en politipatrulje være nærmeste ressurs, og livreddende førstehjelp kan iverksettes raskere ved at denne politipatruljen benyttes.

Det presiseres at nødsentralene AMK og 110 ikke skal varsle 112 med mindre det er behov for politiets assistanse. Behov for politiassistanse må vurderes ut ifra hendelsens art. 
 

Talegrupper i nødnett

Samvirketalegrupper uten politi (SAMVUP xx) i Nødnett er tiltenkt blant annet akutthjelperoppdrag. Dette for at akutthjelper på utrykning skal få tilstrekkelig informasjon til å finne frem til hendelsen. Involverte enheter og personell kan kommunisere med hverandre, melde fra om ankomst på hendelsesstedet, gi statusrapport til annet involvert helsepersonell, og akutthjelper kan innhente råd fra annet kvalifisert helsepersonell.

Oppdragsinformasjon som navn, adresse, medisinsk problemstilling m.m. må alltid kommuniseres i sikker kommunikasjonsløsning. Kommunikasjon av person- og helseopplysninger kan også gjøres via det ordinære mobilnettet når dette er avtalt.

Rettslig grunnlag 113-sentral

Helsegevinsten ved bruk av akutthjelpere er knyttet til tidsbruken til første ordinære akuttmedisinske ressurs som kan være fremme hos pasienten. 

De regionale helseforetakene har ansvar for etablering og drift av AMK-sentraler (akuttmedisinforskriften §§ 14 og 15) (lovdata.no). AMK-sentralenes hovedoppgave er å motta og håndtere medisinske nødmeldinger via medisinsk nødnummer 113. Ved mottak av medisinsk nødmelding skal AMK-sentralene vurdere alvorlighet,
hastegrad og behov for akuttmedisinsk behandling, utalarmere relevante helseressurser (for eksempel ambulanse, legevaktlege, luftambulanse,), og behovet for andre ressurser (f.eks. politi eller brannvesen), samt gi medisinsk faglige råd/veiledning (f.eks. veiledning i livreddende førstehjelpstiltak).

AMK-sentralene skal også styre og koordinere ambulanseressursene innen eget ansvarsområde.

Rettslig grunnlag 110-sentralene

Det er kommunene innenfor en fastsatt region som er ansvarlig for å etablere og drifte nødsentral for mottak av meldinger om brann og andre ulykker jamfør brann og eksplosjonsvernloven § 16 (lovdata.no) (110-sentral). 110-sentralens hovedoppgave er å kunne ta imot meldinger om brann- og andre ulykker og iverksette nødvendige tiltak. 110-sentralen skal til enhver tid sørge for at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp, inkludert utalarmering av brannpersonell, gi faglig råd og støtte til nødstilte og brann- og redningspersonell i innsats. 

Tjenesten skal være samordnet med øvrige nødetaters nødalarmeringssentraler (112-sentral og AMK-sentral).

Ved at 110-sentralene er ansvarlig for alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke og ledelse fra brann- og redningsvesenet innenfor eget ansvarsområdet, så er det avgjørende at all alarmering og utkalling av ressurser gjøres gjennom 110-sentralen. Annet skal ikke avtales ettersom utalarmering fra egen nødmeldesentral gir nødvendige oversikt, kommando og kontroll over ressursene, og følger av fagkyndighetsprinsippet som ligger til grunn for den tredelte nødmeldetjenesten i Norge.

Det forutsettes at ved behov for akutthjelper fra brann- og redning, blir disse varslet omgående.

Forsvarlig førstehjelp forutsetter samsvar mellom kompetansen og utstyret akutthjelpere har, og de oppgaver de settes til å utføre.

Vaktordninger for brann- og redningsvesen kan være organisert med felles oppholdssted for vaktressursene, eller opphold på ulike steder, f.eks. egen bolig eller arbeidsplass.

Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner kan ha personell i aktiv tjeneste. De er ofte tilknyttet vaktberedskap eller sanitetstjeneste ved ulike typer arrangementer, som f.eks. idrettsarrangementer, konserter, eller som personell i generell beredskap (f.eks. beredskapsambulanse). Akutthjelpere knyttet til frivillige organisasjoner bør meldes inn til AMK-sentral som en generell beredskapsressurs, der dette er formålstjenlig ut fra lokale forhold og behov.
 

Varsling av akutthjelpere er aktuelt ved tilstander der de med sin kompetanse i livreddende førstehjelp kan være et virkemiddel for å begrense alvorlig funksjonstap ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander, ved at de er fremme hos pasienten før helsepersonell fra den akuttmedisinske kjede ankommer.

Bevisstløshet innebærer risiko for ufrie luftveier med derpå følgende oksygenmangel og død. Et livreddende førstehjelpstiltak ved bevisstløshet er derfor å sikre frie luftveier. Bruk av akutthjelpere kan gi helsegevinst ved bevisstløshet der ufrie luftveier, med derav følgende pustestans, kan være årsak til død eller varig funksjonstap (Tannvik, Bakke et al. 2012, Jensen, Holgersen et al. 2019).

Ved skader med store blødninger, vil tiden fra skaden inntreffer til livreddende førstehjelp og endelig behandling i sykehus, være avgjørende for overlevelse. Livreddende førstehjelpstiltak ved alvorlig skade innebærer sikring av frie luftveier hos pasienter med nedsatt bevissthet, stans av store ytre blødninger, samt tiltak for å hindre nedkjøling. Det foreligger studier som viser at bruk av akutthjelpere, som kan iverksette enkle førstehjelpstiltak, har økt overlevelsen ved alvorlig skade (Murad and Husum 2010), Rossaint, Bouillon et al. 2016).

Tilgang til aktivitetsdata som gir oversikt over bruken av akutthjelperordningen, er nødvendig for å kunne evaluere akutthjelperordningen opp mot inngåtte avtaler. 

110-sentralene og AMK-sentralene må benytte samme kodesystem for akutthjelperordningen i oppdragshåndteringsverktøyet, for å sikre nasjonal statistikk og rapportering på bruk av ressurser.

Både Brann og redning, industrivern og FORF kan bli kontaktet som redningsressurs fra helsetjenesten for å bistå ved oppdrag som ligger utenfor akutthjelperordningen. Slike oppdrag registreres ikke som akutthjelperoppdrag, men som bistandsanmodning etterspurt av helse- og omsorgstjenesten.

Førstehjelper har ingen dokumentasjonsplikt, og har dermed ikke rettslig grunnlag for elektronisk behandling av personopplysninger fra akutthjelperoppdraget.

Kravet til dokumentasjonsplikt for helsepersonell følger av bestemmelsene i helsepersonelloven kapittel 8 (lovdata.no), Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) (lovdata.no) og Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) (lovdata.no).

Akutthjelper som er autorisert helsepersonell, anses å oppfylle sin dokumentasjonsplikt ved å nedtegne relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen (førstehjelpen) som er gitt, og gi den skriftlig rapporten (lovdata.no) til første helseressurs som ankommer.

Avtalen bør beskrive hvordan akutthjelper skal dokumentere og informere første helseressurs på stedet.

God kunnskap i førstehjelp inkluderer ferdighetstrening i enkel pasientundersøkelse og livreddende tiltak, jf. indikasjon for bruk av akutthjelpere.
 
Dette omfatter god kunnskap og ferdigheter i:

• Enkel pasientundersøkelse etter ABCDE-prinsippet.
• Luftveishåndtering;
  • hakeløft 
  • kjevegrep
  • tiltak ved fremmedlegeme i luftveier 
  • sideleie
• Hjerte-lungeredning (HLR);
  • basal HLR 30:2 til voksne og barn
  • tilkobling og bruk av hjertestarter til voksne og barn
• Håndtering av større utvendige blødninger;
  • direkte kompresjon og komprimerende bandasje
  • pakking av større sårskader
• Tiltak for å hindre generell nedkjøling; 
  • fjerne vått tøy hvis aktuelt
  • konservere varme og hindre ytterligere varmetap

Bruk av oksygenutstyr eller turniké ligger utenfor det en ordinær akutthjelper skal håndtere.

Alle akutthjelpere bør kunne kommunisere med AMK-sentralen og andre relevante helseressurser. Ved bruk av nødnett må akutthjelpere ha nødvendig opplæring i bruken av nødnett, i tråd med veilederen Nødnett i helsetjenesten. Dersom det benyttes andre kommunikasjons- og posisjoneringsverktøy, f.eks. nettbrett eller dedikert applikasjon for mobiltelefon, må det gis nødvendig opplæring i dette.

For å ivareta egen sikkerhet ved hendelser som ulykke, voldelige handlinger, eller trusler og smitterisiko, skal akutthjelpere kunne gjøre en selvstendig sikkerhetsvurdering, og ved behov iverksette tiltak.

Kurs og opplæring:

Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Redningsselskapet har utviklet et standardisert kursopplegg for akutthjelpere i frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner. Tilsvarende har Stiftelsen Norsk Luftambulanse utviklet et standardisert kursopplegg for innsatspersonell fra brann- og redningstjenesten, som består av et e-læringskurs (1-2 timer) og oppmøtebasert undervisning/trening (8 timer).

For akutthjelpere fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp er kompetansekrav beskrevet i felles samarbeidsavtale mellom de regionale helseforetakene og organisasjonene. Alt personell som utfører oppdrag under avtale med helseforetakene, skal i Norsk Folkehjelp være "Autorisert sanitetsmannskap", og i Røde Kors være "Godkjent hjelpekorpser". Krav om tilleggskurs/-utdannelse utover det skal inngå i den lokale avtalen.

Akuttmedisinforskriftens § 5  beskriver at kommunene og de regionale helseforetakene kan, som del av sin akuttmedisinske beredskap, inngå avtale om bistand fra akutthjelpere. Virksomheter som inngår avtaler, plikter å tilrettelegge sine tjenester, slik at personell som utfører tjenestene som akutthjelper blir i stand til å utføre sine oppgaver i samsvar med god praksis.

Dersom virksomheter eller organisasjoner som deltar i akutthjelperordningen ønsker å lage aktivitetsstatistikk, må det gjøres uten å registrere personidentifiserbare helseopplysninger. 

Taushetsplikten gjelder pasientsensitive opplysninger som:

• Alle helseopplysninger.
• Pasientens fødested.
• Fødselsdato.
• Personnummer.
• Statsborgerforhold.
• Sivilstand.
• Yrke. 
• Bopel.
• Arbeidssted.

Akutthjelpere har ikke anledning til å videreformidle pasientopplysninger til andre enn samarbeidende helsepersonell, med mindre det er avtalt at unntak fra taushetsplikten etter helsepersonelloven skal gjelde tilsvarende. 

Forvaltningslovens §13 (lovdata.no) omhandler taushetsplikt ved at den som "utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite".

Bestemmelsen i helsepersonelloven §21 (lovdata.no) legges til grunn i avtalen slik at akutthjelper skal ha taushetsplikt tilsvarende som for helsepersonell.

Minimumsløsningen tar utgangspunkt i hvilket utstyr som er nødvendig for å iverksette livreddende førstehjelpstiltak, ved tilstandene beskrevet i anbefalingen "Akutthjelpere bør varsles ved oppdrag hvor deres snarlige tilstedeværelse og kompetanse kan bidra til å redde liv eller begrense alvorlig skade". Minimumsløsningen kan utvides lokalt, men da forutsettes det at det kommer frem i avtalen som er inngått om akutthjelperordningen.

Forslag til prosedyrer for akutthjelperordningen ligger her.

Turniké

Turniké inngår i utgangspunktet ikke i det som er definert som minimum av akutthjelperutstyr. Der akutthjelpere bruker turniké skal det foreligge skriftlig prosedyre som beskriver indikasjon, applikasjon, rapportering mm.

Oksygen

Oksygenutstyr inngår ikke i det som er definert som minimum av akutthjelperutstyr.

Veitrafikkloven § 3 (lovdata.no) sier at enhver fører av kjøretøy skal ferdes hensynsfullt, og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

§ 11 Unntak for utrykningskjøretøy m.m (lovdata.no). Kongen gir regler om adgang til å fravike det som er fastsatt i eller i medhold av §§ 4, 5, 6, 7, 8 og 9 for fører av utrykningskjøretøy, fører av kjøretøy i polititjeneste, og fører av vegarbeidsmaskin, eller annet kjøretøy som nyttes til arbeid på eller ved veg. Det samme gjelder for fører av kjøretøy i Statens vegvesens tjeneste og offentlig parkeringskontrolltjeneste.

Utrykningsforskriften (lovdata.no) regulerer krav til fører av utrykningskjøretøy under utrykning, opplæring og prøve. Den regulerer også krav til kompetansebevis for utrykningskompetanse, og vedlikehold av denne.