Fagområdet barnesykdommer omfatter hele spekteret av tilstander og diagnoser i alderen 0 til 18 år. Den store variasjonen i størrelse, seksjonering og organisering av landets barne- og ungdomsavdelinger innebærer variasjon i hvilke tilstander barneleger og barneavdelinger tar hånd om. Barn som henvises til spesialist i barnesykdommer kan ha avklarte diagnoser, imidlertid henvises barn hyppigere for uavklarte tilstander. Henvisninger består gjerne av symptombeskrivelser, uten spesifikk mistanke om diagnose. Alle disse aspekter reflekteres i veilederens oppbygging og høye antall tilstander.

Spesielle forhold ved prioritering av barn

Sykdom og funksjonsnedsettelse i barneårene kan medføre store konsekvenser for livsløpet. I tillegg til komplikasjon av sykdommer direkte, kan tilstander påvirke utvikling i uheldig retning, i ytterste konsekvens irreversibelt. Barn skiller seg fra voksne ved at de er i konstant vekst, kontinuerlig på nytt sted i utviklingen mot å bli voksen. Prioritering innenfor fagområdet barnesykdommer må ta hensyn til at samme tilstand kan medføre ulik konsekvens ved ulik alder eller utviklingstrinn. Jo yngre barnet er, desto større betydning kan sykdom få for barnets framtidige utviklingsmuligheter.

Barns helsetilstand påvirker deres evne til å utvikle sosiale relasjoner, gjennomføre skolegang og får konsekvenser for deres psykiske utvikling. Videre kan helseproblem hos barn medføre negative ringvirkninger for foreldre og øvrig familie. I barneårene kan derfor mer enn 8-12 ukers ventetid være lenge, selv om sykdomstilstanden i seg selv ikke er livstruende eller av alvorlig karakter. Disse hensyn reflekteres i prioriteringsveilederen i form av relativt korte frister for helsehjelp.

Barn med medfødte misdannelser eller kroniske funksjonsforstyrrelser vil kunne ha behov for rask helsehjelp ved sykdommer som hos funksjonsfriske vil medføre et lite eller mindre medisinsk problem. Dette dreier seg for eksempel om uttørring ved gastroenteritt, manglende næringsinntak, feber og skade som gir blødningsfare. Prioriteringen vil i slike tilfeller være mer avhengig av grunntilstanden enn av selve sykdommen.

Dokumentasjon

• Akutt veileder pediatri
• Generell veileder i pediatri

Utdypende forklaring på tilstand

Påvirker funksjonsevne og allmenntilstand. Ikke oppnådd symptomkontroll. Inkluderer barn med mistenkt kumelkallergi under 2 års alder (på grunn av risiko for næringssvikt).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• invalidiserende symptomer
• veksthemning
• problematisk nattesøvn

Øyeblikkelig hjelp ved anafylaktiske reaksjoner.

Utdypende forklaring på tilstand

Symptomkontroll, normal vekst og utvikling er en forutsetning.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• familier som ikke mestrer situasjonen
• kroniske problemer der det er behov for second opinion eller støtte til tiltak

Barn under 2 år med mistenkt kumelkallergi  – se prioriteringsveileder for allergi – alvorlig.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder
• arvelighet
• etnisitet
• komorbiditet
• varighet
• ledsagende symptomer

Ved Hb under 8 g/dl er fristen 2 uker.

Øyeblikkelig hjelp ved

• annen cytopeni
• påvirket allmenntilstand
• mistanke om malign sykdom

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• gjentatte anfall
• anfallstype
• utbredelse av anfall
• lav alder
• tap av ferdigheter

Øyeblikkelig hjelp ved mistanke om infantile spasmer og i kombinasjon med andre nevrologiske symptomer eller funn.

Utdypende forklaring på tilstand

Omfatter ikke ukomplisert vasovagalt-pregete synkoper.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• arvelige arytmisyndromer
• familiær sykehistorie på plutselig død
• synkope under fysisk aktivitet
• hyppige og alvorlige anfall

Ukompliserte vasovagale synkoper gir ikke rett til spesialisthelsetjenesten.

Utdypende forklaring på tilstand

Omfatter ikke ukompliserte feberkramper (i alderen 9 måneder til 6 år) eller ukompliserte og typiske affektanfall.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• hyppige og alvorlige anfall
• lav alder

Øyeblikkelig hjelp ved livløshetsanfall (ALTE) / pustestans og mistanke om Münchausen by proxy.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• sterke smerter
• feilstilling
• funksjonstap
• betydelig hevelse

Øyeblikkelig hjelp ved mistanke om bakteriell artritt og påvirket allmenntilstand.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

Barn under 2 år eller bruk av steroider i mer enn 2 år har rett til helsehjelp innen 12 uker.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• usikker diagnose
• grad av dyspné
• anfallsfrekvens
• behov for inhalasjoner
• komplisert allergi
• komorbide tilstander som gastroøsofageal refluks, tonsillehypertrofi og adenoide vegetasjoner

Praksis i henhold til GINA kriteriene.

Ved symptomer hyppigere enn hver 4. uke under pågående adekvat behandling er fristen 4 uker.

Alvorlig astma med daglige symptomer er fristen 1 uke.

Øyeblikkelig hjelp ved status asthmaticus.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• mistanke om syndromer
• alder

Øyeblikkelig hjelp ved:

• hjertesvikt
• cyanotiske anfall
• arytmier

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• mistanke om syndromer
• alder

Øyeblikkelig hjelp ved:

• hjertesvikt
• cyanotiske anfall
• arytmier

Utdypende forklaring på tilstand

Omfatter ikke bilyd under interkurrent sykdom.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• symptomer som kan gi mistanke om hjertesykdom
• grad og type symptom

Øyeblikkelig hjelp ved:

• symptomer på hjertesvikt
• cyanotiske anfall
• arytmi

Utdypende forklaring på tilstand

Tilfeldig oppdaget bilyd uten symptom på hjertesykdom.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• persisterende bilyd med organisk preg etter den interkurrente sykdommen (som ved barn eldre enn 1 år)

Øyeblikkelig hjelp ved mistanke om:

• endokarditt
• myokarditt
• febris rheumatica
• Kawasaki

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alvorlig blødningstendens, for eksempel med fall i Hb

Øyeblikkelig hjelp ved:

• slimhinneblødning (utover vanlig neseblødning)
• cytopeni
• mistanke om malign sykdom

Utdypende forklaring på tilstand

Sjelden uttrykk for alvorlig sykdom. Kardial årsak er uvanlig. Vanligste årsak er udiagnostisert astma og myalgier.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• familiehistorie med koronar sykdom i ung alder
• tidligere operativt korrigert hjertefeil
• kardiomyopati
• gjennomgått onkologisk behandling

Øyeblikkelig hjelp ved EKG forandringer eller mistanke om organisk hjertesykdom (perikarditt, koronar anomali, gjennomgått Kawasaki, arytmier).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

Hvis Raynaud fenomen, se systemisk bindevevssykdom/vaskulitter.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

Øyeblikkelig hjelp ved:

• alder under 1 måned
• andre symptomer på hjerte eller lungesykdom
• hypercyanotiske anfall

Utdypende forklaring på tilstand

Uavklart hyperglykemi med behov for glukosebelastningstest.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• arvelig disposisjon for diabetes/insulinresistens
• lav alder
• tilleggsfunn som hypo- eller hypertensjon

Øyeblikkelig hjelp ved:

• behov for oppstart av insulinbehandling
• tørste
• poly- og glukosuri

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder under 1 år eller over 5 år
• vekttap/vekststagnasjon
• arv med tanke på gastrointestinal sykdom
• blod/slim i avføringen og/eller patologiske blodprøver
• symptomer på dårlig allmenntilstand

Utdypende forklaring på tilstand

Oftest lunge/luftveier – se astma.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

Øyeblikkelig hjelp ved nyoppstått alvorlig dyspné eller ved mistanke om kardial årsak (klinisk, røntgen eller lab funn).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• samtidig symptomer på dårlig allmenntilstand eller funksjonssvikt.

Se også polyuri.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• lav alder
• søvnproblemer
• ernæringsproblemer
• sekundærinfeksjoner

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• lav alder
• betydelig vekttap

Ved alder under 3 måneder er fristen 1 uke.

Øyeblikkelig hjelp ved kombinasjon av vekttap og symptomer på dårlig allmenntilstand.

Utdypende forklaring på tilstand

Fallende kapasitet eller økende avvik sammenliknet med forventet fysisk kapasitet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• sannsynlig kardial årsak
• betydelig nedsatt lungefunksjon
• raskt progredierende tilstand
• arv eller symptom på nevromuskulær sykdom
• komorbiditet

Se også prioriteringsveilederen for kronisk utmattelsessyndrom/asteni.

Utdypende forklaring på tilstand

Hvis ikke tilfredsstillende behandlet i primærhelsetjenesten.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• mistanke om fremmedlegeme
• alvorlige symptom
• infeksjon som ikke responderer på vanlig behandling

Ved mistanke om overgrep vil sporsikring vanligvis være øyeblikkelig hjelp.

Utdypende forklaring på tilstand

Størrelse større enn 2 cm ved kjevevinkelen eller over 1,5 cm i lysken eller over 1 cm andre steder.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• rask vekst uten annen mistenkt årsak

Øyeblikkelig hjelp ved mistanke om malign sykdom og ved ledsagende symptomer eller funn.

Utdypende forklaring på tilstand

Flertallet av pasientene utgjøres av spedbarnsgynekomasti, normal vekst av brystkjertel/bryst i spedbarnsalder, rundt pubertet og ved fedme (pseudogynekomasti).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• mistanke om svulst

Utdypende forklaring på tilstand

Hemangiomer over 1,5 cm, i ansikt eller områder med risiko for blødning, eller ved funksjonsforstyrrelser.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• rask vekst
• lav alder
• ulcerasjoner
• sekundære infeksjoner
• risiko for betydelig funksjonsnedsettelse
• hjertesvikt

Øyeblikkelig hjelp ved

• manifest hjertesvikt
• risiko for indre blødninger
• alvorlige systemiske komplikasjoner

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• nyresykdom i familien
• proteinuri
• andre tilleggsfunn eller symptomer

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• proteinuri
• andre funn/symptomer

Lettgradig/forbigående hematuri ved infeksjon, feber eller fysisk aktivitet gir ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Utdypende forklaring på tilstand

Gjelder generell hjerteforstørrelse på røntgen thorax uten avsnittsforstørrelse / endring av spesifikke strukturer (atrier/aorta).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• unormal hjertefasong
• spesiell hjerteforstørrelse
• betydelig forstørret hjerte ("vegg til vegg hjerte")

Øyeblikkelig hjelp ved symptomer som indikerer hjertesykdom eller ved familiær forekomst / genetisk disposisjon for kardiomyopati.

Utdypende forklaring på tilstand

Omfatter ikke palpitasjoner alene uten ledsagende symptomer. Omfatter ikke tilfeldig påviste ventrikulære eller supraventrikulære ekstrasystoler hos ellers friske barn eldre enn 3 måneder. Disse gis ikke rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• arvelige forhold
• familiehistorie med brå hjertedød
• hyppige anfall
• medfødte hjertefeil
• alder under 2 uker

Øyeblikkelig hjelp ved alvorlige symptomer som for eksempel mistanke om kardial synkope, hjertesvikt og ved anfall som ikke går over.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• tilleggssymptomer som morgenhodepine, nakkestivhet, feber og kvalme

Øyeblikkelig hjelp ved nevrologiske utfall.

Utdypende forklaring på tilstand

Over 6 måneders varighet og mer enn 4 anfall per måned uten tilleggssymptomer.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• stort skolefravær
• reduserte skoleprestasjoner
• nevrologiske tilleggssymptomer under anfall

Mindre enn 4 anfall per måned gir som hovedregel ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Øyeblikkelig hjelp ved nevrologiske tilleggssymptomer mellom anfall.

Utdypende forklaring på tilstand

Ved mange sykehus skal pasientene henvises til ortoped.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

Ved alder under 3 måneder er fristen 1 uke, jf. prioriteringsveileder i ortopedi.

Øyeblikkelig hjelp ved alder under 1 måned.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alvorlig og raskt økende hydronefrose
• lav alder
• hypertensjon
• redusert nyrefunksjon

For nyfødte og/eller bilateral hydronefrose er fristen 4 uker.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• proteinuri
• grad av hypertensjon

Ved mistanke om koarktasjon av aorta er fristen 4 uker.

Øyeblikkelig hjelp ved symptomer.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• grunntilstand
• kliniske funn

Øyeblikkelig hjelp ved påvirket allmenntilstand.

Utdypende forklaring på tilstand

Forventet slutthøyde betydelig utover gjennomsnittlig foreldrehøyde.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder nær pubertet

Utdypende forklaring på tilstand

Inkluderer mistanke om tuberkulose, hiv eller hepatitt.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• mistanke om smitteførende sykdom
• påvirket allmenntilstand
• fokale symptomer eller funn

Øyeblikkelig hjelp ved

• progredierende alvorlig forløp
• klinikk forenlig med aids
• annen alvorlig tilleggssykdom
• høy smitterisiko

Utdypende forklaring på tilstand

Innbefatter vanligvis ikke hyppige øvre luftveisinfeksjoner eller cystitter.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• høy alvorlighetsgrad
• atypiske / invasive bakterielle infeksjoner
• hyppighet
• komorbiditet

Utdypende forklaring på tilstand

Sannsynlig familiær disposisjon. Aktuell høyde mindre enn 2,5 percentilen, men normal tilvekst.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• krysset to lengdepercentiler etter første leveår

Utdypende forklaring på tilstand

Ikke mistanke om familiær kortvoksthet. Krysser 2 percentiler etter 1 års alder. Aktuell høyde under 2,5 percentilen og tilvekst under 25 percentilen.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• meget lav forventet slutthøyde

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• lav alder (under 12 uker)

Øyeblikkelig hjelp ved mistanke om økt intrakranielt trykk.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• kliniske funn som artritt eller patologiske funn
• skolefravær og betydelige psykososiale komplikasjoner

Ved subakutt ledd og muskelsmerte er fristen 4 uker.

Utdypende forklaring på tilstand

Omfatter typiske "voksesmerter".

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

Mistanke om annen sykdom som utløsende for voksesmerter kan gi rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Utdypende forklaring på tilstand

Må tilfredsstille diagnostiske krav til ME.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• patologi ved blodprøver
• EKG forandringer
• somatiske og psykiatriske funn som tilsier annen sykdom
• grad av nedsatt funksjonsevne
• høyt skolefravær

Utdypende forklaring på tilstand

Lettere funksjonelle plager uten andre symptomer gir ikke rett til vurdering av spesialisthelsetjenesten.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• redusert vekt/vekst
• lav alder (under 6 måneder)

Øyeblikkelig hjelp ved

• kliniske tegn på alvorlig uttørring
• blodig oppkast
• mistanke om pylorusstenose
• mistanke om økt intracranialt trykk

Utdypende forklaring på tilstand

Kroniske smerter. Omfatter ikke magesmerter med liten påvirkning av funksjonsevnen og uten progresjon i tilstanden.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• lav alder
• vekttap
• redusert allmenntilstand
• patologiske blodprøver
• stort skolefravær

Lette til moderate funksjonelle magesmerter gir ikke rett til vurdering i spesialisthelsetjenesten.

Øyeblikkelig hjelp ved mistanke om akutt abdomen og ved ikterus.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• rask og økende vekst i forhold til percentilskjema

Øyeblikkelig hjelp ved ledsagende symptomer og/eller funn.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• vektstagnasjon
• skolefravær

Utdypende forklaring på tilstand

Før vanlig alder for lukning av suturer og fontanelle.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• lav alder
• symptomer eller funn på nevrologisk sykdom
• avflatende tilvekst i percentilskjema

Se også prioriteringsveileder for kraniosynostose.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• dårlig tilvekst
• tegn til hypofysesvikt eller annen endrokrin sykdom

Øyeblikkelig hjelp ved samtidig hypoglykemi.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

Kortere frist ved redusert nyrefunksjon.

Øyeblikkelig hjelp ved nyre- eller ureterstein med smerter, og ved hydronefrose.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• progresjon av symptomer
• kjent arv
• lav alder (under 1 år)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• hypertensjon
• hematuri

Øyeblikkelig hjelp ved proteinuri.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• lav alder
• sen mekoniumavgang
• dårlig trivsel
• mistanke om nevromuskulær sykdom
• mistanke om allergi eller cøliaki
• spisevansker
• vekststagnasjon
• grad av påvirkning av sosial funksjon, eventuelt skolefravær

Vurder å ikke gi rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten med tilbakemelding til fastlege dersom det ikke er prøvd mykgjørende behandling i primærhelsetjenesten og barnet ellers virker somatisk frisk.

Utdypende forklaring på tilstand

Sykelig overvekt med KMI større eller lik 30. Overvekt uten komplikasjoner gis ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• organpåvirkning

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Øyeblikkelig hjelp ved

• elektrolyttforstyrrelser
• nedsatt allmenntilstand
• hjernetrykksymptomer

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Øyeblikkelig hjelp ved

• nedsatt nyrefunksjon
• hypertensjon
• hematuri
• ødemer

Utdypende forklaring på tilstand

Gutter over 14,5 år. Jenter over 13,5 år.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• tegn til alvorlig sykdom

Utdypende forklaring på tilstand

Gutter under 9 år. Jenter under 8 år.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder langt under grensen for pubertet
• tegn til alvorlig sykdom

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• betydelige smerter
• uttalte røntgenfunn
• tegn til malabsorpsjon
• nyresvikt
• fosfatmangel

Øyeblikkelig hjelp ved hypokalsemi.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

Kortere frist ved alder under 1 år.

Øyeblikkelig hjelp ved symptomer på dårlig allmenntilstand.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

Øyeblikkelig hjelp ved alvorlig organmanifestasjon for eksempel CNS, nyre eller ved alvorlig cytopeni og ved mistanke om dermatomysositt, SLE, MCTD.

Utdypende forklaring på tilstand

Innbefatter utredning av søvnapné, sentral apné og syndromer. Polysomnografi.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• mistanke om alvorlig søvnapnésyndrom
• mistanke om alvorlige sentral søvnapné
• komorbide tilstander som forverres av søvnforstyrrelse

Parasomnitilstander gis som hovedregel ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Komplekse parasomnitilstander hos pasienter behandlet i psykisk helsevern gir rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Øyeblikkelig hjelp ved uttalte symptomer som for eksempel kardial eller nevrologisk påvirkning.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• uttalte symptomer
• biokjemisk åpenbar hypotyreose

Øyeblikkelig hjelp ved neonatal hypotyreose.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

16 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alvorlig nyresykdom
• diabetes insipidus
• polyuri
• høy alder

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alvorlig nyresykdom
• diabetes insipidus
• polyuri

Utdypende forklaring på tilstand

Alarmmatte og DDVAP skal være forsøkt før henvisning.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

16 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• polyuri
• alvorlig nyresykdom
• diabetes mellitus
• diabetes insipidus
• alder

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• kombinasjon med persisterende urininkontinens på dagtid

Utdypende forklaring på tilstand

Omfatter ikke ukomplisert urinveisinfeksjon med normal ultralyd av urinveiene.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• lav alder
• gjentatte pyelonefritter
• arv med hensyn til medfødt urinveismisdannelse
• påvist urinveispatologi
• andre mikrober enn E.coli.

Øyeblikkelig hjelp ved akutt pyelonefritt hos barn under 1 år og/eller alvorlig forløp.

Utdypende forklaring på tilstand

Se også prioriteringsveileder for habilitering av barn og unge.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• lav alder

Utdypende forklaring på tilstand

Avflatet vektkurve - krysset 2 percentiler.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder under 1 år
• diaré
• magesmerter
• nedsatt allmenntilstand
• patologiske cøliaki- eller stoffskifteprøver

Øyeblikkelig hjelp ved tydelig påvirket allmenntilstand/dehydrering.

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.

Prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75–80 prosent av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.

Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. De gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».

Innhold og bruk av prioriteringsveilederne

Veilederen Om prioritering i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften informerer om pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederne er ment som beslutningsstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.

Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.

Prioriteringsveilederne har status som faglige veiledere og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederne gir imidlertid uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederne, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.

Om arbeidsprosessen ved utarbeiding av prioriteringsveilederne

De første prioriteringsveilederne ble publisert i desember 2008, og flere ble utviklet årene etter.

Prioriteringsveilederne ble utarbeidet av nasjonale arbeidsgrupper, med én gruppe for hvert av de fagområdene som inngikk i prosjektet. Hver arbeidsgruppe bestod av spesialister fra ulike typer sykehus, og alle helseregionene var representert. Fastleger, representant fra annet fagområde og brukerrepresentanter var også med.

I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene. Dette foregikk ved at anbefalinger om rett og frist for hver enkelt tilstand ble satt opp mot arbeidsgruppens gradering av prioriteringsvilkårene for denne tilstanden. Dette ble gjort for alle tilstandene i alle fagområdene. Arbeidsgruppene kunne dermed speile egne vurderinger og anbefalinger mot andres. Dette resulterte i revurdering av noen anbefalinger.

Tverrfaglighet ble ivaretatt gjennom innspillene innad i gruppene fra representantene fra annet fagområde og fra allmennlegerepresentanten, samt gjennom plenumsdiskusjoner med spesialistene fra de andre faggruppene.

Systematikk, åpenhet, refleksjon og dokumentasjon var grunnleggende i hele arbeidsprosessen.

Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de antok ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.

Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist)[1]. For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.

Biblioteket i Helsedirektoratet var tilgjengelig for hjelp med dokumentasjon i første utgave av prioriteringsveilederne. Prioriteringsvurderinger vil imidlertid alltid inneholde skjønnsmessige vurderinger basert på legens kunnskap om naturlig sykdomsutvikling, pasientens totale situasjon og om effekten av behandlingen. Kravet til dokumentasjon har derfor vært mindre strengt enn det som normalt vil gjelde for nasjonale faglige retningslinjer.

I samarbeidsprosjektet fulgte en prosjekt- og ekspertgruppe hele arbeidsprosessen. Medlemmene i gruppa bidro med vurderinger, ga råd om prosesser, og ga innspill til forståelse av prioriteringsforskriften og prioritering generelt.

Prioriteringsveilederne var på åpen høring der helsetjenesten og alle aktuelle fag- og brukermiljøer kunne gi innspill.

Om metode

Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF).
 

[1] Dimensjonene som gruppene vurderte er tatt fra prioriteringsforskriften § 2, merknadene til prioriteringsforskriften § 2 i rundskriv IS-12/2004 og fra NOU 1997:18 Prioriteringer på ny (Lønning II).