Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten
Andre henvisere enn leger
Sist faglig oppdatert: 05.11.2015
Se hvem som kan henvise til spesialisthelsetjenesten
Det bør så langt som mulig, samarbeides med pasientens fastlege eller annen lege om henvisningen for å sikre at viktig informasjon om både somatisk og psykisk helsetilstand er beskrevet i henvisningen. Dette er viktig å sikre også ved henvisninger til TSB/BUP/PHV.
Fastlegen bør få kopi av henvisning under forutsetning av at pasienten ikke har motsatt seg dette.
Henvisningsskjema for de som ikke henviser elektronisk
Sist faglig oppdatert: 27.10.2015
Last ned henvisningsskjema (PDF)
Henvisningsskjema i PDF skal kun brukes når henvisning ikke kan sendes elektronisk.
Skjemaet har en disposisjon som samsvarer med veilederens anbefalinger til innhold i henvisningen.
Innholdet i henvisningen
Sist faglig oppdatert: 29.10.2015
I dette kapitelet gis det anbefalinger til disposisjon og hva en henvisning til spesialisthelsetjenesten bør inneholde. Hva som er relevant informasjon i henvisningen skal vurderes i forhold til den enkelte pasient.
Enhet/tjeneste som det henvises til
Sist faglig oppdatert: 06.08.2018
Navn på enhet/tjeneste:
- Hent fra adresseregisteret (nhn.no) for enhet/tjeneste som er tilgjengelig
- Skriv inn adresse for enhet/tjeneste som ikke er tilgjengelig
Tilkobling til Norsk helsenett er nødvendig for å kunne bruke adresseregisteret.
Enhet/tjeneste som det henvises til
Sist faglig oppdatert: 06.08.2018
Navn på enhet/tjeneste:
- Hent fra adresseregisteret (nhn.no) for enhet/tjeneste som er tilgjengelig
- Skriv inn adresse for enhet/tjeneste som ikke er tilgjengelig
Tilkobling til Norsk helsenett er nødvendig for å kunne bruke adresseregisteret.
Henviser
Sist faglig oppdatert: 23.10.2015
- Svaradresse. Skrives inn når denne ikke hentes automatisk fra adresseregisteret.
- Telefonnummer for kontakt om henvisningen
Ved elektronisk henvisning genereres HER-id/HPR-nummer automatisk.
Begrunnelse
Henviser
Sist faglig oppdatert: 23.10.2015
- Svaradresse. Skrives inn når denne ikke hentes automatisk fra adresseregisteret.
- Telefonnummer for kontakt om henvisningen
Ved elektronisk henvisning genereres HER-id/HPR-nummer automatisk.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Kopi av henvisningen
Sist faglig oppdatert: 29.10.2015
- Elektronisk henvisning til spesialisthelsetjenesten skal kun ha én mottaker.
- Kopi av henvisningen må formidles på annen måte.
- Pasienten bør få kopi av henvisningen.
Kopi av henvisningen
Sist faglig oppdatert: 29.10.2015
- Elektronisk henvisning til spesialisthelsetjenesten skal kun ha én mottaker.
- Kopi av henvisningen må formidles på annen måte.
- Pasienten bør få kopi av henvisningen.
Pasientopplysninger
Sist faglig oppdatert: 29.10.2015
- Navn
- Fødselsnummer
- Adresse
- Telefonnummer
- Nærmeste pårørende, oppgitt av pasienten
- Tolkebehov
- Språk
Helsepersonell skal tilrettelegge for god kommunikasjon med pasienter med ulik språklig bakgrunn. Det er derfor viktig å registrere informasjon om behov for tolk og hvilket språk dette gjelder i henvisningen.
Foreldresamtykke for barn under 16 år
For barn under 16 år må det fremgå at begge foreldrene med foreldreansvar eller andre med foreldreansvar har samtykket til henvisning, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første ledd (lovdata.no). Det er tilstrekkelig at en av foreldrene eller at andre med foreldreansvaret samtykker til henvisning for helsehjelp dersom den regnes som del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 andre ledd bokstav a (lovdata.no). Med helsehjelp som er ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet regnes alminnelige, dagligdagse og ukompliserte tilstander som det erfaringsmessig viser seg ikke å oppstå uenighet om nødvendigheten av å oppsøke helsetjenesten for.
Hvis helsehjelpen det henvises til ikke anses som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, må begge foreldre med foreldreansvar eller andre med foreldreansvaret for barnet samtykke. Enkelte ganger kan foreldrene være uenige om barnet skal henvises videre. Andre ganger er det ikke mulig å få avklart begge foreldrenes synspunkter for eksempel fordi den ene forelderen ikke er mulig å få tak i. I disse situasjoner kan den ene forelderen alene gi samtykke til helsehjelp dersom kvalifisert helsepersonell mener helsehjelpen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 andre ledd bokstav b (lovdata.no). Før slik helsehjelp besluttes skal begge foreldrene eller andre med foreldreansvar, så langt råd er, få si sin mening.
Se også rundskriv til pasient og brukerrettighetsloven og kommentarer til § 4-4 Samtykke på vegne av barn.
Veiledning
Pasientopplysninger
Sist faglig oppdatert: 29.10.2015
- Navn
- Fødselsnummer
- Adresse
- Telefonnummer
- Nærmeste pårørende, oppgitt av pasienten
- Tolkebehov
- Språk
Helsepersonell skal tilrettelegge for god kommunikasjon med pasienter med ulik språklig bakgrunn. Det er derfor viktig å registrere informasjon om behov for tolk og hvilket språk dette gjelder i henvisningen.
Foreldresamtykke for barn under 16 år
For barn under 16 år må det fremgå at begge foreldrene med foreldreansvar eller andre med foreldreansvar har samtykket til henvisning, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første ledd (lovdata.no). Det er tilstrekkelig at en av foreldrene eller at andre med foreldreansvaret samtykker til henvisning for helsehjelp dersom den regnes som del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 andre ledd bokstav a (lovdata.no). Med helsehjelp som er ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet regnes alminnelige, dagligdagse og ukompliserte tilstander som det erfaringsmessig viser seg ikke å oppstå uenighet om nødvendigheten av å oppsøke helsetjenesten for.
Hvis helsehjelpen det henvises til ikke anses som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, må begge foreldre med foreldreansvar eller andre med foreldreansvaret for barnet samtykke. Enkelte ganger kan foreldrene være uenige om barnet skal henvises videre. Andre ganger er det ikke mulig å få avklart begge foreldrenes synspunkter for eksempel fordi den ene forelderen ikke er mulig å få tak i. I disse situasjoner kan den ene forelderen alene gi samtykke til helsehjelp dersom kvalifisert helsepersonell mener helsehjelpen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 andre ledd bokstav b (lovdata.no). Før slik helsehjelp besluttes skal begge foreldrene eller andre med foreldreansvar, så langt råd er, få si sin mening.
Se også rundskriv til pasient og brukerrettighetsloven og kommentarer til § 4-4 Samtykke på vegne av barn.
Praktisk – slik kan rådet følges
Henvisningstype
Sist faglig oppdatert: 29.10.2015
Velg en av følgende henvisningstyper:
- Utredning /Behandling (Skal rettighetsvurderes)
- Råd til henviser (Skal ikke rettighetsvurderes)
- Øvrige henvisninger (Skal ikke rettighetsvurderes),
for eksempel:
o Spesialisterklæringer og attester
o Førerkortvurderinger
o Rituell omskjæring av gutter
Veiledning
Henvisningstype
Sist faglig oppdatert: 29.10.2015
Velg en av følgende henvisningstyper:
- Utredning /Behandling (Skal rettighetsvurderes)
- Råd til henviser (Skal ikke rettighetsvurderes)
- Øvrige henvisninger (Skal ikke rettighetsvurderes),
for eksempel:
o Spesialisterklæringer og attester
o Førerkortvurderinger
o Rituell omskjæring av gutter
Praktisk – slik kan rådet følges
Hastegrad
Sist faglig oppdatert: 29.10.2015
Velg en av følgende hastegrader:
- Øyeblikkelig hjelp
- Haster (elektiv)
- Pakkeforløp for kreft (elektiv)
- Elektiv/Ordinær
De tre elektive hastegradene rettighetsvurderes.
Henvisninger merket «Haster» er informasjon til spesialisthelsetjenesten om at dette gjelder en alvorlig tilstand som må vurderes snarest i vurderingsperioden på 10 dager.
Hastegrad
Sist faglig oppdatert: 29.10.2015
Velg en av følgende hastegrader:
- Øyeblikkelig hjelp
- Haster (elektiv)
- Pakkeforløp for kreft (elektiv)
- Elektiv/Ordinær
De tre elektive hastegradene rettighetsvurderes.
Henvisninger merket «Haster» er informasjon til spesialisthelsetjenesten om at dette gjelder en alvorlig tilstand som må vurderes snarest i vurderingsperioden på 10 dager.
Henvisningsdiagnose
Sist faglig oppdatert: 29.10.2015
Bruk ett av følgende diagnosekodeverk:
Dersom ikke diagnosekodeverkene beskriver problemet tilfredsstillende, bruk i stedet den betegnelsen som passer best ut fra punktet Aktuell problemstilling.
Henvisningsdiagnose
Sist faglig oppdatert: 29.10.2015
Bruk ett av følgende diagnosekodeverk:
Dersom ikke diagnosekodeverkene beskriver problemet tilfredsstillende, bruk i stedet den betegnelsen som passer best ut fra punktet Aktuell problemstilling.
Kritisk informasjon
Sist faglig oppdatert: 23.10.2015
Skriv inn informasjon som det er særlig viktig at spesialisthelsetjenesten blir kjent med. Dette kan ha avgjørende betydning ved valg av videre utredning og behandling.
Listene til hvert punkt er ikke uttømmende.
Overfølsomhetsreaksjon
- Alvorlig legemiddelreaksjon: Hva pasienten reagerte på, type reaksjon og reaksjonens alvorlighetsgrad
Medisinsk tilstand
- Komplikasjoner ved anestesi
- Viktig tilstand som kan være vanskelig å oppdage i en akuttsituasjon
Pågående behandling
- Pågående viktig behandlingsforløp, f.eks. immunhemmende/-modulerende behandling, dialyse
- Implantater, for eksempel pacemaker, stenter, hjertestarter, metallimplantater, intrakranielle vaskulære klips
- Transplanterte organer
Endringer i vanlig behandlingsrutine
- Viktige forhold som kan ha betydning for valg av helsehjelp, for eksempel begrensning av livsforlengende behandling besluttet av pasienten selv.
Smitte
- Kjent MRSA
Kilde: Kritisk informasjon – Klinisk beskrivelse og kodeverk (nhn.no)
[knapp internalLink="687b6509-98cc-4ac1-830a-78b0b9bf9b84" variant="primary" _document="__macroDocument1" text="Se også temasider om Kritisk informasjon i kjernejournal" position="left"/]
Kritisk informasjon
Sist faglig oppdatert: 23.10.2015
Skriv inn informasjon som det er særlig viktig at spesialisthelsetjenesten blir kjent med. Dette kan ha avgjørende betydning ved valg av videre utredning og behandling.
Listene til hvert punkt er ikke uttømmende.
Overfølsomhetsreaksjon
- Alvorlig legemiddelreaksjon: Hva pasienten reagerte på, type reaksjon og reaksjonens alvorlighetsgrad
Medisinsk tilstand
- Komplikasjoner ved anestesi
- Viktig tilstand som kan være vanskelig å oppdage i en akuttsituasjon
Pågående behandling
- Pågående viktig behandlingsforløp, f.eks. immunhemmende/-modulerende behandling, dialyse
- Implantater, for eksempel pacemaker, stenter, hjertestarter, metallimplantater, intrakranielle vaskulære klips
- Transplanterte organer
Endringer i vanlig behandlingsrutine
- Viktige forhold som kan ha betydning for valg av helsehjelp, for eksempel begrensning av livsforlengende behandling besluttet av pasienten selv.
Smitte
- Kjent MRSA
Kilde: Kritisk informasjon – Klinisk beskrivelse og kodeverk (nhn.no)
[knapp internalLink="687b6509-98cc-4ac1-830a-78b0b9bf9b84" variant="primary" _document="__macroDocument1" text="Se også temasider om Kritisk informasjon i kjernejournal" position="left"/]
Aktuell problemstilling
Sist faglig oppdatert: 23.10.2015
Skriv inn den aktuelle sykehistorien som er grunnlag for henvisningen. Opplysninger som er nødvendige for å vurdere om pasienten har behov for spesialisthelsetjeneste må fremkomme.
Aktuell problemstilling
Sist faglig oppdatert: 23.10.2015
Skriv inn den aktuelle sykehistorien som er grunnlag for henvisningen. Opplysninger som er nødvendige for å vurdere om pasienten har behov for spesialisthelsetjeneste må fremkomme.
Andre relevante tilstander
Sist faglig oppdatert: 06.08.2018
Beskriv andre relevante tilstander som bør være kjent ved vurderingen av henvisningen. Kun informasjon om psykiske lidelser og/eller somatiske tilstander som er relevant for henvisningen skal formidles, jamfør Helsepersonelloven kap. 5 - taushetsplikt og opplysningsrett (lovdata.no)
Eksempler:
- Tidligere sykdommer av betydning for problemstillingen
- Allergier og legemiddelreaksjoner som ikke faller inn under punktet Kritisk informasjon
- Smitte-/bærerstatus dersom kjent
Andre relevante tilstander
Sist faglig oppdatert: 06.08.2018
Beskriv andre relevante tilstander som bør være kjent ved vurderingen av henvisningen. Kun informasjon om psykiske lidelser og/eller somatiske tilstander som er relevant for henvisningen skal formidles, jamfør Helsepersonelloven kap. 5 - taushetsplikt og opplysningsrett (lovdata.no)
Eksempler:
- Tidligere sykdommer av betydning for problemstillingen
- Allergier og legemiddelreaksjoner som ikke faller inn under punktet Kritisk informasjon
- Smitte-/bærerstatus dersom kjent
Funn og resultater fra undersøkelser
Sist faglig oppdatert: 23.10.2015
- Kliniske funn
- Laboratoriesvar
- Billeddiagnostiske resultater
- Andre tester eller undersøkelser
- Høyde og vekt
- Iverksatt behandling og effekt av denne
Funn og resultater fra undersøkelser
Sist faglig oppdatert: 23.10.2015
- Kliniske funn
- Laboratoriesvar
- Billeddiagnostiske resultater
- Andre tester eller undersøkelser
- Høyde og vekt
- Iverksatt behandling og effekt av denne
Legemidler
Sist faglig oppdatert: 23.10.2015
Legemidler i bruk (LIB), inkludert informasjon om bruk av:
- reseptfrie legemidler
- naturpreparater
- alternativ behandling
- tidligere legemidler relevant for aktuell sykehistorie
Legemidler
Sist faglig oppdatert: 23.10.2015
Legemidler i bruk (LIB), inkludert informasjon om bruk av:
- reseptfrie legemidler
- naturpreparater
- alternativ behandling
- tidligere legemidler relevant for aktuell sykehistorie