For å forebygge hørselsskade ved langvarig eksponering for ikke-yrkesrelatert støy anbefales det at gjennomsnittlig årlig eksponering ikke overstiger L_Aeq,24t = 70 dB. Dette er i tråd med Verdens helseorganisasjons retningslinjer for miljøstøy (World Health Organization, 2018).

Ved bruk av likeenergiprinsippet betyr dette at en grenseverdi på L_{Aeq,30 min} = 99 dB tilsvarer en samlet daglig eksponering på 70 dB dersom man deltar som publikum på regelmessige arrangementer over året, i størrelsesorden én til to ganger per måned, med en varighet på rundt halvannen time.

Den foreslåtte grenseverdien er ment å gi god beskyttelse også for publikum som deltar på konserter og andre musikkarrangementer over tid, og er derfor strengere enn anbefalinger som primært er rettet mot sjeldnere eksponering, som større konserter og festivaler.

Grenseverdiene er også sammenlignbare eller lik de som benyttes i andre land. Sverige og Sveits har til sammenligning en grenseverdi på 100 dB, men med lavere grenseverdier for arrangement som er åpne for barn.

Folkehelseloven

Folkehelseloven § 8 (lovdata.no) og forskrift om miljørettet helsevern §§ 7 og 9 (lovdata.no) stiller krav til virksomheter og eiendommer om at de skal planlegges, tilrettelegges og drives på en helsemessig tilfredsstillende måte slik at de ikke medfører fare for helsemessig ulempe. Når det er grunn til å anta at planlagte eller eksisterende virksomheter og eiendommer kan medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe, skal den ansvarlige for virksomheten utføre de beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at slik virkning oppstår. Ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 9 bokstav a.

Virksomheter og eiendommer der allmennheten har adgang, eller som benyttes av mange mennesker, eller hvor mennesker oppholder seg over lengre perioder, skal i tillegg til bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern §§ 7 til 9 blant annet planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 10.

Den ansvarlige for en eiendom eller virksomhet som planlegger eller driver virksomhet som kan ha innvirkning på helsen skal av eget tiltak gi kommunen opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen etter folkehelseloven § 12 andre ledd og forskrift om miljørettet helsevern § 13 om opplysningsplikt. Denne plikten vil i utgangspunktet gjelde konserter og andre arrangementer der det er fare for at grenseverdiene for publikum, naboer eller omgivelser overskrides. Plikten gjelder allerede ved planlegging av arrangementet.

Helsedirektoratet skal innenfor sitt myndighetsområde gi ut faglig anbefalte normer eller standarder for hva som kan anses som eller bør være helsemessig forsvarlig, for eksempel når det gjelder lydnivå, jf. folkehelseloven § 24. Slike helsebegrunnede krav og normer kan legges til grunn ved den skjønnsutøvelsen som danner grunnlag for pålegg om retting, stansing mv.

Mer informasjon om helseeffekter av støy finnes i Folkehelserapporten som utgis av Folkehelseinstituttet, se kapittel om miljøstøy og helse i Norge (fhi.no).

For yrkesrelatert støy er Arbeidstilsynet rette myndighet, se sidene om støy hos Arbeidstilsynet.

Politiloven

Den som vil benytte offentlig sted til arrangement skal i god tid på forhånd melde fra til politiet om dette. Kommunen kan også ha fastsatt egne politivedtekter. Se politiets nettsider for nærmere veiledning om gjennomføring av arrangementer: Arrangementer (politiet.no).

Produktkontrolloven

Produktkontrolloven (lovdata.no) pålegger konsert- og festivalarrangører å sikre at arrangementet, herunder støy, ikke medfører helseskade for publikum. Aktsomhetsplikten innebærer å skaffe seg kunnskap om aktuelle helsefarer, iverksette nødvendige tiltak, og å informere om farene for helseskade. Se veiledning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Produktkontrolloven har som formål blant annet å forebygge at produkter og forbrukertjenester kan medføre helseskade. Produktkontrollovens regler for forbrukertjenester vil derfor gjelde for konserter og festivaler, mv. Produktkontrolloven pålegger den ansvarlige for et arrangement en aktsomhetsplikt, en plikt til å skaffe seg kunnskap om aktuelle helsefarer og til å sette i verk nødvendige tiltak. Det er også en informasjonsplikt om farene for helseskade mv. ved et arrangement.

Grannelova

Grannelova (lovdata.no) regulerer visse rettsforhold mellom naboer, og ulemper som kan omfatte støy fra naboeiendom.

Grannelova regulerer visse rettsforhold mellom naboer. Lovens grunnleggende bestemmelse er § 2 første setning: «Ingen må gjera eller setje i verk noko som urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom». Dette presiseres i andre av lovens bestemmelser. Begrepet «granneeigedom» omfatter (etter teori og praksis) alle eiendommer som påvirkes av virksomheten eller tiltaket. Videre inneholder loven bestemmelser om nabovarsel, erstatning og retting. Loven håndheves av domstolene. Konkret vil det innebære at en nabotvist om støyforhold som ikke løses mellom partene kan bringes inn for forliksrådet og eventuelt videre i rettssystemet.

Forurensningsloven

Med forurensning forstås også støy, jf. forurensningsloven § 6 nr. 2 (lovdata.no). Den som har ansvaret for støykilden, har også ansvar for å følge opp og håndtere eget støyutslipp. Etter hovedregelen i § 7 må ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Unntak kan følge av lov, forskrift eller tillatelse. Vanlig forurensning fra hoteller, mv. er tillatt etter lovens § 8 (med forbehold om særlige forskrifter etter § 9).

Privatrettslige avtaler

Både kommunene og andre grunneiere vil ha anledning til å benytte grenseverdiene og andre anbefalinger i denne veilederen som kan innarbeides i husleieavtaler eller andre avtaler mellom grunneiere og arrangører.

Folkehelseloven

Kommunen er etter folkehelseloven (lovdata.no) og underliggende forskrifter tillagt et særskilt ansvar for å følge opp faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen. Dette omfatter også lyd. Lydforholdene ved konserter og andre arrangementer omfattes av §§ 7 til 10 i forskrift om miljørettet helsevern (lovdata.no).

I forskrift om miljørettet helsevern § 9 heter det blant annet:

Virksomheter og eiendommer skal planlegges, drives og avvikles, slik at følgende krav til miljøfaktorer overholdes når det gjelder den belastning omgivelsene påføres:

a) Ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå.

Også § 10 om helsemessige forhold i virksomheter og eiendommer i samme forskrift, vil være aktuell for mange av arrangementene:

Virksomheter og eiendommer der allmennheten har adgang, eller som benyttes av mange mennesker, eller hvor mennesker oppholder seg over lengre perioder, skal i tillegg til bestemmelsene i § 7 til § 9 blant annet oppfylle følgende krav:

a) Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima. Lydforhold og belysning skal ikke medføre helsemessig ulempe og skal være tilfredsstillende i forhold til det virksomheten brukes til.

e) Virksomheten skal planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges.

Kommunen skal iht. § 4 i folkehelseloven fremme befolkningens helse og livskvalitet og gode sosiale og miljømessige forhold. For enkelte kommuner, kanskje særlig de som ofte har arrangementer, kan det være aktuelt å utarbeide en standardinformasjon som arrangørene kan få i planleggingsfasen, eller som de kan finne på kommunenes nettsted.

Mer informasjon om helseeffekter av støy finnes på hjemmesidene til Folkehelseinstituttet. Se blant annet

• Støy, helseplager og hørselstap i Norge (fhi.no)
• Anbefalte faglige normer for inneklima, kapittel 19 om støy (fhi.no)

Begrensning av antall arrangementer

Om en begrensning av antall dager med arrangementer er et aktuelt virkemiddel, og i tilfelle hvor mange dager som skal tillates, er en vurdering lokale myndigheter bør gjøre basert på lokale forhold. Det er i denne sammenheng også viktig å se spørsmålet om antall dager med arrangement i sammenheng med hvor strenge lydkrav som stilles til arrangementet for øvrig, og i sammenheng med andre forebyggende eller lydreduserende tiltak som gjennomføres.

Regulering av tidsrom for arrangementer

Gjennomgangen av nasjonale og internasjonale retningslinjer viser også at de fleste kommuner har reguleringer av når arrangementer som medfører støyplager for naboer må være avsluttet. En typisk norm er at arrangementene avsluttes før kl. 22 eller kl. 23 søndag–torsdag, og kl. 23 eller kl. 24 fredag og lørdag. Det vil være opp til den enkelte kommune å fastsette slike grenser, og eventuelle unntak fra disse. Varigheten på arrangementet er et hensyn som bør veie med i vurderingen av dette.

I noen danske kommuner reguleres også tidspunktene for gjennomføringen av lydprøver, samt oppsetting og nedtaking av utstyr. I den grad dette er nødvendig å regulere, bør avgjøres etter en konkret vurdering av den enkelte lokaliteten. Det er vanligvis mer aktuelt å behandle oppsetting og nedtaking av utstyr som bygge- og anleggsvirksomhet. Når det gjelder lydprøver, bør disse inngå i vurderingen av samlet lydnivå og antall dager med arrangementer.

Tiltak hos arrangør eller på arrangementsstedet

Følgende tiltak kan være aktuelle:

• Konsertarrangøren bør ha kunnskap om lyd og lydnivåer, samt virkningen av høy lyd på hørselen.
• Scenen bør plasseres lengst mulig unna bebodde områder (dette avhenger selvsagt av topografien), det samme gjelder utstyr som genererer støy (kompressorer etc.). Slikt utstyr bør i tillegg plasseres langt unna scenen slik at støyen ikke forstyrrer konsertlyden (kan føre til at volumet blir høyere). Avhengig av type arrangement kan lyd utgjøre et problem for naboer i en avstand på 1000–1500 m.
• Er lydnivået lavt på scenen er det enklere å holde lydnivået ut til publikum og naboer på et akseptabelt nivå, derfor bør man gjøre tiltak på scenen for å holde lydnivået nede. For eksempel bør trommesettet stå på et teppe og aller helst skjermes med pleksiglasskjermer og absorberende materiale.
• Konsertområdet bør om mulig avgrenses og helst skjermes med materiale som hindrer lydlekkasjer ut til naboer.
• Av hensyn til både naboer og publikum anbefales det størst mulig bruk av delay-systemer i forlengelse av PA-lyden. Delay-systemer vil si høyttalere plassert blant publikum hvor lydsignalet er forsinket (delayed) for å passe med lyden fra høyttalerne ved scenen. PA står for public address og PA-lyden er fra høyttalere som henger på hver side av scenen.
• Løsninger for automatisk volumkontroll i forsterkeranlegget; dette gir muligheter for å styre effekten ned til akseptabelt nivå. Dette er særlig aktuelt for avspilling av lydopptak og der det mangler profesjonell lydkompetanse hos arrangøren. Det kan også være aktuelt med optisk lydnivåvisning på miksepult, med grønt, gult og rødt lys ved ulike lydnivåer.
• Egnet hørselvern bør være tilgjengelig for publikum.
• Det kan også vurderes om det er nødvendig å etablere områder på konsertstedet eller lignende, der det er mulig å trekke seg tilbake, og der lydnivået er lavere.

Tiltak rettet direkte mot naboer

I enkelte tilfeller vil lydreduserende tiltak alene ikke gi gode nok resultater, slik at grenseverdiene for lyd hos naboene fortsatt overskrides. Da vil det være aktuelt å gjennomføre tiltak som kan redusere støyplagene hos naboene, enten i form av skjerming av rom eller uteområde, eller for eksempel ved å tilby naboer alternativ overnatting. Andre kompenserende tiltak kan også være aktuelle.

Informasjon til naboer og omgivelsene

Et viktig tiltak for å redusere helseplager fra høy lyd, kan være å sikre at de som kan antas å bli berørt får god og tidlig informasjon om planlagte aktiviteter. Kjennskap til type arrangement og varighet (med start- og sluttidspunkt) vil kunne bidra til å redusere opplevd plage eller ulempe fra høy lyd. Dessuten gjør informasjonen det mulig å unngå lyd, for eksempel ved å reise bort under hele eller deler av arrangementet.

Her er noen forhold som det er vanlig å vurdere ved utforming av informasjon til naboer og omgivelsene. Disse punktene kan også inngå i kommunalt pålegg om opplysningsplikt om overfor arrangementsansvarlig etter § 12 tredje ledd i folkehelseloven om forhold som kan ha innvirkning på helsen. Plikten gjelder allerede ved planlegging av arrangementet:

• Hvordan skal orienteringen gis (brev, annonse i lokalavisa etc.)? Hvem skal få orientering?
• Hvor tidlig skal man orientere (når programmet er ferdig, senest to uker før osv.)? Start- og sluttidspunkt for musikken, inkl. rigging og lydprøver
• Type arrangement
• Informasjon om avbøtende tiltak (hva arrangøren har gjort for å begrense lyd i forhold til naboene, for eksempel ved plassering av høyttalere)
• Kompenserende tiltak (for eksempel gratis konsertbilletter eller lignende)
• Informasjon om målinger og måleresultater
• Kontaktperson og nettsider med mer informasjon

Folkehelseloven

Folkehelseloven § 4 (lovdata.no) beskriver kommunens generelle ansvar, der kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler den er tillagt. Kommunen skal blant annet bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, jf. § 4 første ledd bokstav e.

Kommunen er gjennom folkehelseloven også pålagt å arbeide for forebygging av psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse. I § 3 (forholdet til annet regelverk) i forskrift om miljørettet helsevern (lovdata.no) heter det:

«Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift, jf. kapittel 3, er oppfylt.»

Kommunens arbeid med plan er omtalt i Veileder til systematisk folkehelsearbeid og i merknader til forskrift om miljørettet helsevern § 3. Når det gjelder midlertidige arrangementer, vil disse vanligvis ikke være plan- eller byggesaker. Da er det viktig at det tidlig etableres kontakt mellom arrangør og kommunen. Mange problemer kan forebygges med en god dialog i forkant av arrangementet.

Plan- og bygningsloven

Plan‑ og bygningsloven (lovdata.no) gir kommunene adgang til å fastsette hensynssoner og reguleringsbestemmelser om miljøforhold, herunder støy. I reguleringsplan for et område kan det fastsettes bestemmelser om tiltak og grenseverdier for støy, for eksempel der det planlegges utendørs konsertscene, med hjemmel i blant annet §§ 11‑8 og 12‑7. Ved fastsettelse av slike bestemmelser kan kommunen ta utgangspunkt i anbefalinger og grenseverdier i relevante faglige veiledere, men eventuelle bindende krav må fremgå av reguleringsbestemmelsene selv.

Byggteknisk forskrift – TEK 17 (lovdata.no) inneholder krav om universell utforming for publikums- og arbeidsbygninger. Dette kan innebære blant annet krav om lyd- og taleoverføringsutstyr, samt vurdering av romakustiske forhold. TEK-17 stiller krav om tilfredsstillende lydforhold for personer som oppholder seg i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Krav til lydforhold gjelder ut fra forutsatt bruk, og kan oppfylles ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk Standard NS 8175:2019 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper (standard.no).

Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen

Retningslinje T-1442 for behandling av støy i arealplanleggingen (regjeringen.no) fra Klima- og miljødepartementet skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gir klare anbefalinger om synliggjøring av støyutsatte områder, om anbefalt arealbruk i støyutsatte områder og støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet. Retningslinjen er begrenset til disse spesifikke støykildene; vei, bane, luftfart, industri, havner og terminaler, motorsport, skytebaner, vindturbiner og nærmiljøanlegg. I tillegg gis det anbefalinger for bygge- og anleggsvirksomhet. Utendørs bruk av forsterket lyd fra høyttalere er ikke omfattet av retningslinjen.

Retningslinje T-1442 har imidlertid klare anbefalinger om at kommunene bør kartlegge stille områder som må bevares som viktige ressurser for befolkningen. Det anbefales at områdene settes av til grønne soner på støykart eller i arealplaner med planbestemmelser som sikrer at stillheten bevares. I retningslinje T-1442 er det gitt anbefalinger om hvilke støygrenser som bør gjelde i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder.

Kulturlova

Kulturlova (lovdata.no) lovfester at offentlige myndigheter i stat, fylkeskommune og kommune har et ansvar for å tilby befolkningen et variert kunst- og kulturtilbud. Dette innebærer at kommunen og fylkeskommunen skal legge til rette for arrangører som ønsker å formidle et kulturtilbud.

Beregning og måling av lydforholdene

Det er nødvendig å sørge for at beregninger og målinger av lydforhold gjennomføres på en etterrettelig og reproduserbar måte. Det er utviklet flere systemer for å sikre dette. Det er angitt retningslinjer i forbindelse med de foreslåtte grenseverdiene. Etter hvert vil det for de ulike konsertstedene bygge seg opp erfaring med hvilke lydnivåer som kan være aktuelle, og hvilke naboer som vil være utsatt for lyd over grenseverdiene.

Arrangørens egne vurderinger og målinger

Arrangøren bør gjennomføre målinger dersom det er mistanke om at de anbefalte lydnivåene overskrides. Skulle det forekomme overskridelser, skal det iverksettes tiltak som senker lydnivået.

I internkontrollen bør rutiner for bevisstgjøring av alle involverte i et arrangement prioriteres. Ved å gjøre artist, ansatt og publikum bevisst på den eventuelle risikoen rundt høy lyd, kan den enkelte ta større ansvar for sin egen og andres hørsel.

Det er et overordnet krav i forskrift om miljørettet helsevern § 7 (lovdata.no) at den ansvarlige for et arrangement skal utføre de beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at fare for helseskade eller helsemessig ulempe oppstår, når det er grunn til å anta at planlagte eller eksisterende virksomheter kan medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe.

Gjennom § 12 om ansvar og internkontroll i samme forskrift, skal den ansvarlige for en virksomhet eller en eiendom sørge for at det innføres og utøves internkontroll for å påse at miljø- og helsekrav til virksomheten etterleves, herunder kravene om lyd i §§ 9 og 10. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.

Konkret vil det for en arrangør av en konsert eller et liknende arrangement, ofte følge av kravet om å føre internkontroll at det bør gjøres en forhåndsvurdering av lydforholdene. Det må eventuelt også føres løpende målinger av lydnivået om denne vurderingen viser risiko for overskridelse av aktuelle grenseverdier.

Oppbevaring av resultatene fra lydmålingene er også omfattet av internkontrollen. Det samme gjelder rutiner for pålagt informasjon til omgivelsene og til kommunale myndigheter.

Kommunale myndigheters målinger

Noen kommuner gjennomfører som en del av sitt tilsyn innen miljørettet helsevern målinger i egen regi, i andre tilfeller pålegges konsertarrangøren å gjennomføre lydmålinger. Det er først og fremst tre typer målemetoder som kan være aktuelle:

1. «Orienterende støymåling» – som kontroll av støyplage, gjerne hos naboer. Dette er en metode som er beheftet med vesentlig usikkerhet og som bare signaliserer om lydnivået kan være eller er et problem.
2. Norsk Standard NS 8172:2009 Lydforhold i bygninger. Måling av lydnivå utendørs fra tekniske installasjoner (standard.no). Dette er en metode som beskriver hvordan tidsmidlet og maksimalt lydtrykknivå kan måles utenfor bygningsfasader og på utendørs arealer. Metoden kan brukes på bygningstekniske kilder og til å måle støy fra stasjonære installasjoner og anlegg som ikke er knyttet til byggverk.
3. Norsk Standard NS-EN 16032:2004 Akustikk – Måling av lydtrykknivå fra tekniske installasjoner i bygninger – Teknisk metode (standard.no). Denne standarden beskriver en metode for måling av lydnivå fra tekniske installasjoner innendørs i bygninger. Metoden forutsettes også brukt for å beskrive lydnivå fra musikkaktiviteter i bygninger.

Kommunens tilsyn og virkemidler etter folkehelseloven

Kommunen er gjennom bestemmelsene om miljø og helse i folkehelseloven (lovdata.no) og underliggende forskrifter tillagt et særskilt ansvar for å følge opp faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen. Dette omfatter også lyd. Lydforholdene ved konserter og andre arrangementer omfattes av §§ 7 til 10 i forskrift om miljørettet helsevern.

Kommunen fører med hjemmel i folkehelseloven § 7 a og i forskrift om miljørettet helsevern § 4 tilsyn med at arrangøren overholder forskriften, herunder fører internkontroll. Ved manglende etterlevelse av dokumentasjonskravet vil kommunen ha en rekke virkemidler for å følge opp dette. Kommunen kan blant annet

• kreve beregning av lydforholdene før konsert gjennomføres (etter folkehelseloven § 11 om helsekonsekvensutredning)
• kreve utført måling av lydforholdene under et arrangement (etter folkehelseloven § 12 om opplysningsplikt
• selv gjennomføre målinger (etter folkehelseloven § 13 om granskning)

Kommunens pålegg kan påklages til statsforvalteren. For klage på beslutning om granskning gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven § 15; klage på granskning må fremsettes straks hvis vedkommende er til stede og ellers innen tre dager. Bestemmelsene om kommunens tilsyn fritar likevel ikke arrangøren for sitt ansvar.

Dersom kommunen vurderer et forhold til å kunne føre til helseskade, kan kommunen kreve forholdet rettet, jf. folkehelseloven § 14. Et pålegg om retting vil vanligvis angi hva som er ønsket situasjon etter at forholdet er rettet (for eksempel hvilke grenseverdier for lyd som må oppfylles), ikke hvordan den som mottar pålegget skal innrette seg for å oppfylle pålegget (enten det er å flytte arrangementet, skru ned lyden eller støyisolere hos naboene). Har noen bedt kommunen gi pålegg om konsekvensutredning, retting eller stansing av et arrangement, er avgjørelsen kommunen tar regnet som et enkeltvedtak, selv om pålegg ikke blir gitt. Som enkeltvedtak regnes altså også avgjørelser som gjelder avvisning av en sak. Slike enkeltvedtak kan også påklages.

Krav til internkontroll

Konkret vil det for en arrangør av en konsert eller et liknende arrangement, ofte følge av kravet om å føre internkontroll at det bør gjøres en forhåndsvurdering av lydforholdene. Det bør vurderes løpende målinger av lydnivået om denne vurderingen viser risiko for overskridelse av aktuelle grenseverdier. Oppbevaring av resultatene fra lydmålingene er også omfattet av internkontrollen. Det samme gjelder rutiner for pålagt informasjon til omgivelsene og til kommunale myndigheter.