I Norge er det to ulike spesialiteter som dekker oral- og maxillofacial kirurgi. Spesialiteten oral kirurgi og oral medisin er en odontologisk spesialitet. Den andre spesialiteten er maxillofacial kirurgi (tidligere kjevekirurgi og munnhulesykdommer). Det er en medisinsk spesialitet, men per i dag har de fleste spesialister i maxillofacial kirurgi i Norge både medisinsk og odontologisk embetseksamen. De to spesialitetene utøver i relativt stor grad sammenfallende arbeidsoppgaver innenfor oral kirurgi og oral medisin. Ved kjeve- og ansiktskirurgiske avdelinger i Norge utøves både oralkirurgi og maxillofacial kirurgi alene og i samarbeid med andre spesialister. Craniofacial kirurgi er sentralisert til Oslo Universitetssykehus som har landsfunksjon for dette feltet i Norge.

Det er gjort små endringer i diagnosegruppene sammenliknet med den første utgaven av prioriteringsveileder for oral- og maxillofacial kirurgi.

Pasientgruppen med kjeveleddsbesvær (TMD) utgjør en betydelig andel av de kroniske smertepasientene. Denne pasientgruppen bør utredes av primærlege eller tannlege, og relevant konservativ behandling bør være forsøkt før henvisning til spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet arbeider med en nasjonal veileder for diagnostisering og behandling av kjeveleddsbesvær (TMD). Den planlegges å være ferdig i løpet av 2016 og vil da bli publisert på Helsedirektoratets nettside.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• bidiagnoser
• komorbiditet
• grad av smerte
• smertetype
• tilleggssymptomer
• alder
• psykisk belastning

Utdypende forklaring på tilstand

Myofasciale plager vurderes under tilstandsgruppen kjeveleddsrelaterte lidelser.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• bidiagnoser
• komorbiditet
• grad av smerte
• smertetype
• tilleggssymptomer
• alder
• psykisk belastning

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• klinisk bilde og symptomer
• varighet
• bildediagnostikk
• laboratoriefunn
• komorbiditet
• alder
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• avhengig av anomaliens alvorlighetsgrad
• funksjonsnedsettelse
• komorbiditet
• alder
• alvorlig kosmetiske plager
• psykisk belastning

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• symptomer
• varighet av lidelsen
• røntgenfunn
• komorbiditet
• alder
• psykisk belastning
• destruktive symptomgivende prosesser og/eller nevrologiske utfall

Utdypende forklaring på tilstand

Dentoalveolær kirurgi utføres i hovedsak i tannhelsetjenesten. (Endret 02.11.2016, se Om prioriteringsveilederen > Endringslogg).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• medisinsk grunnlidelse
• komorbiditet kan tilsi at pasienten bør få rett til helsehjelp (se tilstandsgruppe dentoalveolær kirurgi for medisinsk kompromitterte og blødere)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• medisinsk grunnlidelse
• komorbiditet
• stråling mot kjeve
• immunsupprimerte
• røntgenfunn
• symptomer
• alder
• psykisk belastning / alvorlige psykiske problemer
• barn som kan behandles i narkose

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• klinisk bilde og symptomer
• komorbiditet
• alder
• tilstandens alvorlighetsgrad
• røntgenfunn
• psykisk belastning

Utdypende forklaring på tilstand

Muskelsmerter og leddskiveforandringer.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• klinisk bilde og symptomer
• varighet
• bildediagnostikk
• laboratoriefunn
• komorbiditet
• alder
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet
• myofaciale symptomer

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

3 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• symptomer
• varighet av lidelsen
• røntgenfunn
• alder
• allmenntilstand
• vekttap

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• klinisk bilde og symptomer
• allmenntilstand
• laboratoriefunn
• komorbiditet
• vekttap
• alder
• tilstandens alvorlighetsgrad
• medikamentbivirkninger
• psykisk belastning

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• avhengig av defektens alvorlighetsgrad
• funksjonsnedsettelse
• komorbiditet
• alder
• kosmetisk sekvele
• psykisk belastning / alvorlige psykiske problemer

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• symptomer
• varighet av lidelsen
• røntgenfunn
• komorbiditet
• alder
• allmenntilstand
• vekttap
• destruktive symptomgivende prosesser og/eller nevrologiske utfall

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.

Prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75–80 prosent av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.

Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. De gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».

Innhold og bruk av prioriteringsveilederne

Veilederen Om prioritering i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften informerer om pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederne er ment som beslutningsstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.

Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.

Prioriteringsveilederne har status som faglige veiledere og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederne gir imidlertid uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederne, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.

Om arbeidsprosessen ved utarbeiding av prioriteringsveilederne

De første prioriteringsveilederne ble publisert i desember 2008, og flere ble utviklet årene etter.

Prioriteringsveilederne ble utarbeidet av nasjonale arbeidsgrupper, med én gruppe for hvert av de fagområdene som inngikk i prosjektet. Hver arbeidsgruppe bestod av spesialister fra ulike typer sykehus, og alle helseregionene var representert. Fastleger, representant fra annet fagområde og brukerrepresentanter var også med.

I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene. Dette foregikk ved at anbefalinger om rett og frist for hver enkelt tilstand ble satt opp mot arbeidsgruppens gradering av prioriteringsvilkårene for denne tilstanden. Dette ble gjort for alle tilstandene i alle fagområdene. Arbeidsgruppene kunne dermed speile egne vurderinger og anbefalinger mot andres. Dette resulterte i revurdering av noen anbefalinger.

Tverrfaglighet ble ivaretatt gjennom innspillene innad i gruppene fra representantene fra annet fagområde og fra allmennlegerepresentanten, samt gjennom plenumsdiskusjoner med spesialistene fra de andre faggruppene.

Systematikk, åpenhet, refleksjon og dokumentasjon var grunnleggende i hele arbeidsprosessen.

Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de antok ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.

Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist)[1]. For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.

Biblioteket i Helsedirektoratet var tilgjengelig for hjelp med dokumentasjon i første utgave av prioriteringsveilederne. Prioriteringsvurderinger vil imidlertid alltid inneholde skjønnsmessige vurderinger basert på legens kunnskap om naturlig sykdomsutvikling, pasientens totale situasjon og om effekten av behandlingen. Kravet til dokumentasjon har derfor vært mindre strengt enn det som normalt vil gjelde for nasjonale faglige retningslinjer.

I samarbeidsprosjektet fulgte en prosjekt- og ekspertgruppe hele arbeidsprosessen. Medlemmene i gruppa bidro med vurderinger, ga råd om prosesser, og ga innspill til forståelse av prioriteringsforskriften og prioritering generelt.

Prioriteringsveilederne var på åpen høring der helsetjenesten og alle aktuelle fag- og brukermiljøer kunne gi innspill.

Om metode

Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF).
 

[1] Dimensjonene som gruppene vurderte er tatt fra prioriteringsforskriften § 2, merknadene til prioriteringsforskriften § 2 i rundskriv IS-12/2004 og fra NOU 1997:18 Prioriteringer på ny (Lønning II).