Tilstander i prioriteringsveilederen

Fagfeltet øre-nese-halssykdommer, hode- og halskirurgi spenner over mange tilstander og sykdommer.

De fleste tilstander må utredes og diagnostiseres før en kan fastslå behandlingsforløpet. Prioriteringsveilederen inneholder derfor både tilstander som gir rett til utredning og rett til behandling.

Faget er differensiert med mange korte behandlingsforløp, men også lange forløp hos pasienter med kroniske sykdommer. Kreftsykdommer og kroniske øresykdommer er eksempler på tilstander som har behov for svært lang oppfølging. Mange av pasientene utredes for å utelukke alvorlig, behandlingskrevende sykdom. Eksempler på dette er søvnapné og malignitet.

Samarbeid med primær- og spesialisthelsetjenesten

En del pasienter er ferdig utredet av avtalespesialist før de henvises til sykehus. Behandlingen kan da bestemmes på bakgrunn av informasjonen i henvisningen.

Ved henvisning fra allmennlege vil det oftest være nødvendig med en undersøkelse før planlegging av behandlingen.

Utdypende forklaring på tilstand

Nesetetthet, nasal sekresjon, irritasjon i øyne, kløe.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• allmenntilstand
• komorbiditet
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet
• alder

Utdypende forklaring på tilstand

Sekresjon, gjentatte infeksjoner, smerte.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• smerte
• infeksjon
• redusert livskvalitet
• astma
• komorbiditet
• alder
• lukt
• ensidig bihulelidelse (underliggende tanninfeksjon eller malignitet er utelukket)
• radiologisk verifisert destruksjon

Utdypende forklaring på tilstand

Sekresjon, gjentatte infeksjoner, uavklarte smertetilstander.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• smerte
• infeksjon
• astma
• komorbiditet
• alder
• lukt
• ensidig bihulelidelse (utelukke underliggende tanninfeksjon eller malignitet)
• radiologisk verifisert destruksjon

Utdypende forklaring på tilstand

Kortere perioder med både sekresjon og smerter mer enn 4 ganger per år.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• astma
• komorbiditet
• alder
• smerter
• lukt

Utdypende forklaring på tilstand

Halscyster/-fistler, symptomgivende knuter i thyroidea, spyttkjertelsvulster.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• potensiell malignitetsutvikling
• infeksjon
• smerte
• allmenntilstand

Utdypende forklaring på tilstand

Halscyster/ -fistler, spyttkjertellidelser, forandringer i skjoldbruskkjertel, knuter på halsen.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• infeksjonshyppighet
• progresjon
• smerte
• allmenntilstand

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Utredning vil alltid prioriteres, men behandlingsalternativ vil variere med alder, allmenntilstand og komorbiditet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Utredning av denne pasientgruppen er høyt prioritert, men behandlingsalternativ vil variere med alder, allmenntilstand og komorbiditet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Utredning vil alltid prioriteres, men behandlingsalternativ vil variere med alder, allmenntilstand og komorbiditet.

Utdypende forklaring på tilstand

Benign/malign hudsvulst.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helshjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Immunsupprimerte pasienter prioriteres.

Utdypende forklaring på tilstand

For eksempel: Svulster med malignit potensial, kul på hals og i spyttkjertler med uklar årsak.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Behandlingsalternativ vil variere med allmenntilstand, komorbiditet, alder og stimulantia.

Utdypende forklaring på tilstand

Heshet i over 4 uker, obstruksjon med pustebesvær.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet
• komorbiditet (hjerte- og lungelidelse)
• vekttap

Utdypende forklaring på tilstand

Sangerknuter, reinkes ødem eller dysfonier.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet

Utdypende forklaring på tilstand

Skjev ytternese uten nesetetthet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

104 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• skjev ytternese
• posttraumatiske tilstander
• komorbiditet (for eksempel personlighetsforstyrrelser)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• smerter
• infeksjon
• søvnproblemer
• ernæring
• ensidig blødning (obs. malignitet)

Lav alder gir økt alvorlighetsgrad.

Utdypende forklaring på tilstand

Nesepolypper, skjev neseskillevegg, betydelig nesedeformitet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• CPAP-behandling
• komorbiditet
• smerte
• infeksjon
• søvnproblemer
• ensidig blødning
• ernæring

Lav alder øker alvorlighetsgrad.

Utdypende forklaring på tilstand

Nesepolypper, skjev neseskillevegg, betydelig nesedeformitet, kronisk infeksjon.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• CPAP-behandling
• komorbiditet
• smerte
• infeksjon
• søvnproblemer
• ensidig blødning
• ernæring

Lav alder øker alvorlighetsgrad.

Utdypende forklaring på tilstand

Snorking uten pustestopp eller andre tilleggssymptomer.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• livskvalitet
• psykososiale faktorer

Utdypende forklaring på tilstand

For eksempel: Zenkerdivertikkel, lammelser, spasmer.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder
• komorbiditet
• vekttap
• kreftmistanke
• psykisk tilstand

Utdypende forklaring på tilstand

For eksempel kronisk residiverende tonsilitt.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• barn
• komorbiditet
• ernæringsvansker
• kreftmistanke

Utdypende forklaring på tilstand

Smerter i svelg, residiverende infeksjoner, hoste, uavklart feber, slimhinnelidelser.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• allmenntilstand
• komorbiditet
• livskvalitet
• psykososiale faktorer

Utdypende forklaring på tilstand

Invalidiserende svimmelhet (for eksempel Mb Meniere med hyppige anfall, BPPV, vestibularisnevronitt).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• nedsatt syn
• dårlig sosialt nettverk
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet
• alder

Utdypende forklaring på tilstand

Ustøhet, vestbularisnevronitt, BPPV i restitusjonsfasen.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• nedsatt syn
• dårlig sosialt nettverk
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet
• alder

Utdypende forklaring på tilstand

Nattlig apné med økt dagtretthet, konsentrasjonsvansker.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• høy AHI-indeks
• komorbiditet
• psykososiale forhold som påvirker livskvalitet

Ved hjertelidelser er fristen 13 uker.

Utdypende forklaring på tilstand

For eksempel cholesteatom.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• barn
• lukt
• hørsel
• balanse
• smerte
• svimmelhet
• dacialispåvirkning
• bilateral sykdom

Utdypende forklaring på tilstand

Trommehinneperforasjon, tørt øre.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• sekresjon
• bading
• hørsel
• alder
• bruk av høreapparater
• bilateral sykdom

Utdypende forklaring på tilstand

For eksempel øregangseksostoser.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• høreapparatbruk
• svimmelhet
• residiverende infeksjoner
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

Vurdering før skolestart ved alder under 6 år og 52 uker ved barn mellom 6 til 18 år. Barn over 18 år har ikke rett.

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• psykososial funksjon

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.

Prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75–80 prosent av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.

Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. De gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».

Innhold og bruk av prioriteringsveilederne

Veilederen Om prioritering i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften informerer om pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederne er ment som beslutningsstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.

Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.

Prioriteringsveilederne har status som faglige veiledere og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederne gir imidlertid uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederne, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.

Om arbeidsprosessen ved utarbeiding av prioriteringsveilederne

De første prioriteringsveilederne ble publisert i desember 2008, og flere ble utviklet årene etter.

Prioriteringsveilederne ble utarbeidet av nasjonale arbeidsgrupper, med én gruppe for hvert av de fagområdene som inngikk i prosjektet. Hver arbeidsgruppe bestod av spesialister fra ulike typer sykehus, og alle helseregionene var representert. Fastleger, representant fra annet fagområde og brukerrepresentanter var også med.

I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene. Dette foregikk ved at anbefalinger om rett og frist for hver enkelt tilstand ble satt opp mot arbeidsgruppens gradering av prioriteringsvilkårene for denne tilstanden. Dette ble gjort for alle tilstandene i alle fagområdene. Arbeidsgruppene kunne dermed speile egne vurderinger og anbefalinger mot andres. Dette resulterte i revurdering av noen anbefalinger.

Tverrfaglighet ble ivaretatt gjennom innspillene innad i gruppene fra representantene fra annet fagområde og fra allmennlegerepresentanten, samt gjennom plenumsdiskusjoner med spesialistene fra de andre faggruppene.

Systematikk, åpenhet, refleksjon og dokumentasjon var grunnleggende i hele arbeidsprosessen.

Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de antok ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.

Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist)[1]. For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.

Biblioteket i Helsedirektoratet var tilgjengelig for hjelp med dokumentasjon i første utgave av prioriteringsveilederne. Prioriteringsvurderinger vil imidlertid alltid inneholde skjønnsmessige vurderinger basert på legens kunnskap om naturlig sykdomsutvikling, pasientens totale situasjon og om effekten av behandlingen. Kravet til dokumentasjon har derfor vært mindre strengt enn det som normalt vil gjelde for nasjonale faglige retningslinjer.

I samarbeidsprosjektet fulgte en prosjekt- og ekspertgruppe hele arbeidsprosessen. Medlemmene i gruppa bidro med vurderinger, ga råd om prosesser, og ga innspill til forståelse av prioriteringsforskriften og prioritering generelt.

Prioriteringsveilederne var på åpen høring der helsetjenesten og alle aktuelle fag- og brukermiljøer kunne gi innspill.

Om metode

Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF).
 

[1] Dimensjonene som gruppene vurderte er tatt fra prioriteringsforskriften § 2, merknadene til prioriteringsforskriften § 2 i rundskriv IS-12/2004 og fra NOU 1997:18 Prioriteringer på ny (Lønning II).