Hva er formålet med forløpskodene?

Formålet med koding av nasjonale pasientforløp er å kunne følge med på om målsetningene med forløpene nås, og å gi tjenestene mulighet til å følge med på egen utvikling for de indikatorene som måles.

Hvilke koder skal benyttes i koding av nasjonale pasientforløp? 

Aktivitetene i nasjonale pasientforløp kodes med administrative forløpskoder, og de finnes i fem kodeverk:  

• Ett kodeverk angir hvilken type forløp pasienten er i. 
• Ett kodeverk angir hendelser i forløpet. Hendelsene rapporteres med tidspunkt. 
• Tre kodeverk inneholder koder som angir utfall for, eller beskrivelse av hendelser.  

De aktuelle kodeverkene er 93xx OID for hvert kodeverk, kodeverkene er publisert på FinnKode - kodeverk i standarder: 

• 9321 – koder for type nasjonalt pasientforløp 
• 9322 – koder for typer hendelser i nasjonalt pasientforløp  
• 9323 – koder for utfall av klinisk beslutning 
• 9325 – koder for utfall av utførte aktiviteter 
• 9326 – koder for utfall av avslutning av nasjonalt pasientforløp

Ved rapportering fra system som ikke har forløpsmodul, rapporteres kodene på samme måte som prosedyrekoder. Kodene som rapporteres på samme måte som prosedyrekoder er satt sammen av koder for type forløp, hendelse og eventuelt utfall (9327 – nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus).

Hvordan er kodene beskrevet i nasjonalt pasientforløp? 

Forløpskodene (hendelser og utfall) er vist i tabeller nedenfor. Det er beskrevet når kodene skal benyttes. Noen koder registreres kun én gang, og andre er relevante å registrere flere ganger.

Hvordan skal man kode hvis pasienten er i flere nasjonale pasientforløp? 

Pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling vil som hovedregel være i ett nasjonalt pasientforløp innen psykisk helse og rus. Pasienter kan også være i forløp innen andre fagområder, som f.eks. pakkeforløp kreft eller nasjonalt forløp for barnevern samtidig som de er i et nasjonalt pasientforløp innen psykisk helse og rus. Når en pasient er i flere nasjonale forløp eller pakkeforløp samtidig, skal hvert forløp kodes som slik det er beskrevet for det enkelte forløp. 

Ved overføring fra ett nasjonalt pasientforløp for psykisk helse og rus, til et annet, f.eks. fra nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser barn- og unge til nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser voksne, avsluttes det første forløpet. Deretter kodes påfølgende forløp med alle koder fra og med start av det nye forløpet. 

Hvilke frister gjelder for hendelser i nasjonale pasientforløp?

Hvor lang tid som brukes på utredning og hyppighet av evalueringer, skal tilpasses den enkelte pasient. Det er en målsetning å unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging. De nasjonale forløpene gir anbefalinger om maksimum tid til utredning, og til evaluering. For enkelte pasienter eller pasientgrupper vil det være faglig forsvarlig å avvike fra disse tidene. 

Nasjonale indikatorer vil måle hvor lang tid utredningen tar (antall dager), involvering i utarbeidelse av behandlingsplan, og om det er gjort evalueringer av behandlingen i løpet av forløpet. 

Virksomhetsledelsen har ansvar for  

• å kontrollere at aktiviteter i nasjonale pasientforløp gjennomføres som planlagt  
• å følge med på lokal og nasjonal statistikk for de nasjonale pasientforløpene, samt kvalitetsindikatorer, og bruke dette som grunnlag for læring og forbedring  
• å systematisk evaluere kvalitet i behandlingen og målrette faglig forbedringsarbeid blant annet på bakgrunn av tilbakemelding fra pasienter, brukere og pårørende   
• å identifisere årsaker til manglende etterlevelse av aktivitetene i nasjonale pasientforløp  
• at korrigerende tiltak gjennomføres regelmessig, og evalueres på bakgrunn av indikatorer som inngår i de nasjonale pasientforløpene, tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende og fra ansatte og samarbeidspartnere  

[framhevetBudskap roundedBorders2="bl" title1="Fritak fra rapportering i 2025" roundedBorders1="tr" color1="blue-light" color2="blue-dark" disposition="background" text1="Helse- og omsorgsdepartementet har gitt fritak for rapportering av forløpskoder i 2025. Dette er for å gi helseforetakene og systemleverandørene tid til å tilrettelegge for forenklet koding og til å forbedre registreringssystemene. Rapportering skal være på plass igjen til fra 16. mai 2026. " _document="__macroDocument1" placement="rc"/]

Forenklet rapportering fra 2026

Fra 2026 innføres forenklet rapportering i tråd med revidert kodeveileder. Endringene innebærer:

• redusert antall registreringspunkter
• endret tidspunkt for start av nasjonalt pasientforløp
• klinisk beslutning registreres kun én gang etter endt utredning
• målinger videreføres for generelle forløp innen psykisk helse og rus
• forenklede tilbakemeldinger og visninger i rapporteringssystemene

Redusert antall registreringspunkter

Som grunnlag for videre målinger beholdes følgende seks hendelser for rapportering:

• Nasjonalt pasientforløp start
• Første fremmøte i nasjonalt pasientforløp
• Klinisk beslutning
• Evalueringspunkt
• Utført aktivitet – Pasient og/eller foreldre og eventuelt pårørende er involvert i utarbeidelse av behandlingsplan
• Avslutning av nasjonalt pasientforløp

Tabell nederst i artikkelen viser disse hendelsene med tilhørende utfall. 

Startpunkt for pasientforløp endres

Fra 2026 starter nasjonale pasientforløp når henvisningen er vurdert, og pasienten er gitt rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Tidligere startet forløpet ved mottak av henvisning, uavhengig av om pasienten fikk rett til helsehjelp. Endringen gjør at man unngår å registrere forløp for pasienter som ikke skal ha videre oppfølging.

Klinisk beslutning registreres én gang

Klinisk beslutning registreres én gang, etter at utredningen er fullført. Det betyr at beslutninger om behov for utvidet utredning, som for eksempel ved ADHD, ikke lenger skal registreres separat.

Reduksjon i antall forløpstyper

Antall forløpstyper reduseres fra åtte til tre. De tre generelle forløpene beholdes, mens tilstandsspesifikke forløp tas ut av rapporteringen. 

Alle pasienter skal etter endringen kodes inn i ett av de generelle forløpene:

• Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
• Utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne
• Utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge

Fokusområder for monitorering

I videre monitorering prioriteres tid til oppstart av behandling, og brukermedvirkning i planlegging og evaluering av behandlingen. I de reviderte pasientforløpene videreføres tre indikatorer:

• Forløpstid for utredning
• Brukermedvirkning i planlegging av behandlingen
• Brukermedvirkning i evaluering av behandlingen

Forløpstid for utredning og involvering i evaluering

Tiden som trengs for å utrede en pasient varierer. Det vises gjennomsnittlig utredningstid, og ev. utredningstid gruppert, for å gi et bedre bilde av utredningstiden. I målingen er skillet mellom døgn og poliklinikk fjernet. Alle forløp med første fremmøte og klinisk beslutning inkluderes. 

Involvering ved evaluering måles med en aktivitetsindikator. Indikatoren viser om det er gjennomført evaluering i forløpet. 

Forløpene gir anbefalinger om hvor lang tid en maksimalt skal bruke på ulike faser av forløpet. Anbefalte forløpstider videreføres som veiledende, men det måles ikke lenger opp mot disse.

Involvering i planlegging av behandling

Måling av andel som har utarbeidet behandlingsplan i samråd med behandler videreføres. Indikatoren beregnes for pasienter hvor det er tatt klinisk beslutning om behov for behandling innen psykisk helsevern eller TSB. Målingen viser pasienter hvor det er registrert involvering i utarbeidelsen av behandlingsplan før, eller innen seks uker etter klinisk beslutning.

Tilbakemelding til rapporterende enheter

Forløpsdata hentes automatisk fra enhetenes journalsystemer og sendes til NPR hver måned. NPR sammenstiller og kontrollerer dataene, og sender tilbakemelding til enhetene. 

Tilbakemeldingene viser

• hvilke hendelser som er rapportert
• forløpstider og aktivitetsindikatorer for hvert forløp 
• indikatorer per institusjon

Tilbakemeldingene blir tilpasset indikatordefinisjoner for utredningstid, involvering i behandlingsplan og ved evaluering.

Dashboard

Et overordnet dashboard viser indikatorer for ulike forløp. Ny visning viser utredningstid, involvering i behandlingsplan og ved evaluering. Målinger kan vises for det enkelte helseforetak, og oppdateres tertialvis. 

Mer detaljerte styringsdata leveres ved behov. 

Tabell med oversikt over hendelser og utfall