Hva er formålet med forløpskodene?

Formålet med koding av nasjonale pasientforløp er å kunne følge med på om målsetningene med forløpene nås, og å gi tjenestene mulighet til å følge med på egen utvikling for de indikatorene som måles.

Hvilke koder skal benyttes i koding av nasjonale pasientforløp? 

Aktivitetene i nasjonale pasientforløp kodes med administrative forløpskoder, og de finnes i fem kodeverk:  

• Ett kodeverk angir hvilken type forløp pasienten er i. 
• Ett kodeverk angir hendelser i forløpet. Hendelsene rapporteres med tidspunkt. 
• Tre kodeverk inneholder koder som angir utfall for, eller beskrivelse av hendelser.  

De aktuelle kodeverkene er (93xx OID for hvert kodeverk, kodeverkene er publisert på FinnKode - kodeverk i standarder: 

• 9321 – koder for type nasjonalt pasientforløp 
• 9322 – koder for typer hendelser i nasjonalt pasientforløp  
• 9323 – koder for utfall av klinisk beslutning 
• 9325 – koder for utfall av utførte aktiviteter 
• 9326 – koder for utfall av avslutning av nasjonalt pasientforløp

Ved rapportering fra system som ikke har forløpsmodul, rapporteres kodene på samme måte som prosedyrekoder. Kodene som rapporteres på samme måte som prosedyrekoder er satt sammen av koder for type forløp, hendelse og eventuelt utfall (9327 – nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus).

Hvordan er kodene beskrevet i nasjonalt pasientforløp? 

Forløpskodene (hendelser og utfall) er vist i tabeller nedenfor. Det er beskrevet når kodene skal benyttes. Noen koder registreres kun én gang, og andre er relevante å registrere flere ganger.

Hvordan skal man kode hvis pasienten er i flere nasjonale pasientforløp? 

Pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling vil som hovedregel være i ett nasjonalt pasientforløp innen psykisk helse og rus. Pasienter kan også være i forløp innen andre fagområder, som f.eks. pakkeforløp kreft eller nasjonalt forløp for barnevern samtidig som de er i et nasjonalt pasientforløp innen psykisk helse og rus. Når en pasient er i flere nasjonale forløp eller pakkeforløp samtidig, skal hvert forløp kodes som slik det er beskrevet for det enkelte forløp. 

Ved overføring fra ett nasjonalt pasientforløp for psykisk helse og rus, til et annet, f.eks. fra nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser barn- og unge til nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser voksne, avsluttes det første forløpet. Deretter kodes påfølgende forløp med alle koder fra og med start av det nye forløpet. 

Hvilke frister gjelder for hendelser i nasjonale pasientforløp?

Hvor lang tid som brukes på utredning og hyppighet av evalueringer, skal tilpasses den enkelte pasient. Det er en målsetning å unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging. De nasjonale forløpene gir anbefalinger om maksimum tid til utredning, og til evaluering. For enkelte pasienter eller pasientgrupper vil det være faglig forsvarlig å avvike fra disse tidene. 

Nasjonale indikatorer vil måle hvor lang tid utredningen tar (antall dager), involvering i utarbeidelse av behandlingsplan, og om det er gjort evalueringer av behandlingen i løpet av forløpet. 

Virksomhetsledelsen har ansvar for  

• å kontrollere at aktiviteter i nasjonale pasientforløp gjennomføres som planlagt  
• å følge med på lokal og nasjonal statistikk for de nasjonale pasientforløpene, samt kvalitetsindikatorer, og bruke dette som grunnlag for læring og forbedring  
• å systematisk evaluere kvalitet i behandlingen og målrette faglig forbedringsarbeid blant annet på bakgrunn av tilbakemelding fra pasienter, brukere og pårørende   
• å identifisere årsaker til manglende etterlevelse av aktivitetene i nasjonale pasientforløp  
• at korrigerende tiltak gjennomføres regelmessig, og evalueres på bakgrunn av indikatorer som inngår i de nasjonale pasientforløpene, tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende og fra ansatte og samarbeidspartnere  

[framhevetBudskap roundedBorders2="bl" title1="Fritak fra rapportering i 2025" roundedBorders1="tr" color1="blue-light" color2="blue-dark" disposition="background" text1="Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at det skal gis midlertidig fritak for rapportering av forløpskoder i nasjonale pasientforløp fra 1. januar 2025. Helseforetakene gis ved dette tid til å tilrettelegge for å forenkle koding i tråd med revidert kodeveileder. " _document="__macroDocument1" placement="rc"/]

Oppsummering

Dette notatet omtaler endringer i monitorering av nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus som gjøres gjeldende fra 2025. I videre monitorering av forløpene måles tid til oppstart av behandling (utredningstid), og brukermedvirkning i planlegging og evaluering av behandling. Frister for utredningstid, og tid til og mellom evalueringer, inngår ikke i videre målinger (indikatorer).

Forenklinger i publiserte forløp

• Redusert antall registreringspunkter
• Endret tidspunkt for start av nasjonalt pasientforløp
• Registrere  klinisk beslutning kun én gang
• Målinger videreføres for generelle forløp innen psykisk helse og rus
• Forenklede tilbakemeldinger til rapporterende enheter
• Forenklede visninger i dashboard

Redusere antall registreringspunkter

Fokusområder for monitorering

I videre monitorering av nasjonale pasientforløp prioriteres mer differensiert utredningstid og brukermedvirkning i planlegging og evaluering av behandling.

Redusert antall registreringspunkter

Tidligere nasjonale pasientforløp innen psykisk helse og rus inkluderte 16 ulike hendelser for rapportering:

Det var kun et utvalg av rapporterte hendelser som inngikk i indikatorberegninger. Som grunnlag for videre målinger beholdes følgende seks hendelser for registrering og rapportering.

Tabell 5 i vedlegg viser disse hendelsene med tilhørende utfall.

Endret tidspunkt for start av nasjonalt pasientforløp

Start av nasjonalt pasientforløp flyttes fra mottak av henvisning til når henvisningen er vurdert, og pasienten er gitt rett nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Tidligere ble det startet et nasjonalt pasientforløp for alle pasienter som var henvist til spesialisthelsetjenester innen psykisk helse og rusbehandling. Dette inkluderte også pasienter som ble vurdert til ikke å ha rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I endrede forløp startes pasientforløpet når henvisningen er vurdert, og pasienten er gitt rett nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Man unngår ved det å registrere koder for pasienter som ikke skal ha et videre forløp i spesialisthelsetjenesten.

Registrere klinisk beslutning kun én gang

I endrede forløp registreres klinisk beslutning én gang etter endt utredning. Det innebærer at klinisk beslutning om behov for utvidet utredning tas ut, inklusive utvidet utredning for ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser. Dette er mer i tråd med klinisk praksis, og det reduserer antall registreringer.

Redusere typer forløp

Tidligere var det åtte typer forløp i nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus. Disse rapporteres med kodeverk Type forløp (OID 9321, tabell 1). Informasjonen er delvis overlappende med kodeverk for Fagområde (OID=8451). Dette gjelder de generelle forløpene. Pasientgrupper kan også identifiseres gjennom tilstandskode etter ICD-10. Type forløp brukes i visning for å skille på ulike forløp.

Etter revisjon av de nasjonale pasientforløpene, beholdes koding og rapportering for de tre generelle forløpene innen psykisk helsevern og rus, mens koding og rapportering på tilstandsspesifikke forløp fjernes. Begrunnelse: Overgang mellom forløp og parallelle forløp gjør registrering og monitorering mer kompleks for tjenestene, og har bidratt til redusert datakvalitet. De aller fleste pasienter henvises per i dag til et av de generelle forløpene. I volum utgjør de tilstandsspesifikke forløpene om lag fire prosent av totalt antall forløp. Disse pasientene skal etter endringen kodes inn i et av de generelle forløpene og de tilstandsspesifikke forløpene avpubliseres.

Tilbakemelding til rapporterende enheter

Forløpsdata rapporteres månedlig som uttrekk fra rapporterende enheters elektroniske journal. Uttrekket er automatisert og sendes elektronisk til NPR for sammenstilling av forløp. Sammenstilte forløp kontrolleres for logiske brist i data. Feil eller mangler i data kan for eksempel ha som konsekvens at en indikator ikke kan beregnes.

Etter mottak, sammenstilling og beregning av indikatorer, sendes en tilbakemelding til rapporterende enheter. Hensikten med tilbakemeldingen er å forbedre kvalitet i data gjennom å gi tjenestene et grunnlag for å kvalitetssikre og korrigere data. Eventuelle korrigeringer av feil eller mangler i registreringene skal gjøres i enhetenes egne datasystem, og rapporteres til NPR ved neste innsending av data. Dette gir en kontinuerlig forbedring av kodingskvaliteten.

Tilbakemeldingene som rapporterende enhet mottar, viser

• hvilke hendelser som er rapportert for hver pasient og forløp
• beregnede forløpstider og aktivitetsindikatorer for hvert forløp
• beregnede indikatorer per institusjon

Tilbakemeldingene blir tilpasset, slik at de tilbakemelder på gjeldende indikatordefinisjoner for utredningstid, involvering i behandlingsplan, og evaluering.

Dashboard

Det er laget et overordnet dashboard for pakkeforløp og nasjonale pasientforløp med underområder for ulike forløp og indikatorer per forløp.

Ny visning vil bli noe forenklet og vil kun vise utredningstid, behandlingsplan og at det er gjennomført evaluering på et overordnet nivå. Det vil si at målinger kan vises for det enkelte helseforetak (ikke underenheter), og oppdateres tertialvis. Mer detaljerte styringsdata må gjøres tilgjengelig, som egne leveranser til regionale helseforetak og helseforetak etter behov.

Helsedirektoratet anbefaler at arbeidet med videreutvikling av tekniske løsninger som understøtter enklere registrering/ automatisert datafangst styrkes. Helsedirektoratet ber regionale helseforetak samarbeide om videreutvikling av tekniske løsninger der det er hensiktsmessig.

Indikatorer

Tidligere målinger og publiseringer

Indikatorer i nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus beregnes og oppdateres månedlig i dashbord på helsedirektoratet.no. Noen indikatorer publiseres også tertialvis som Nasjonale kvalitetsindikatorer på Helsenorge.no. Per 2024 beregnes følgende indikatorer:

*PF02 - Forløpstid fra avsluttet avrusning til påbegynt behandling i TSB beregnes og tilbakemeldes til rapporterende enheter, men publiseres ikke på nett pga. usikkerhet om datakvalitet i målingen

**PF04 publiseres kun for forløp Psykoseutvikling og psykoselidelser (D06) og Spiseforstyrrelser hos barn og unge (D08).

Reduserte og forenklede målinger

I de reviderte nasjonale pasientforløpene beholdes tre fokusområder for videre monitorering av forløp: Tilpasset og differensiert tid til utredning, brukermedvirkning i planlegging og evaluering av behandling.

Dette innebærer videre monitorering på tre indikatorer.

Differensiert utredningstid

Forløpene gir anbefalinger om hvor lang tid en maksimalt skal bruke på ulike faser av forløpet. Dagens publisering av forløpsindikatorer viser andel som er utredet eller evaluert innen den anbefalte tiden. Målingen viser dikotomt hvorvidt man er innenfor eller utenfor den anbefalte forløpstiden.

Tiden som trengs for å utrede en pasient varierer. Mange vil trenge kortere tid enn anbefalt maksimaltid, noen trenger lengere tid. Det anbefales derfor å vise gjennomsnittlig utredningstid, og evt. utredningstid gruppert for å gi et mer differensiert bilde av utredningstiden.

Anbefalt forløpstid for utredning er ulik for ulike forløp og tilstander per i dag, og forskjellig avhengig av om pasienten mottar behandling i døgnbehandling eller i poliklinikk.

Forenkling av indikatorberegningen etter endring:

• Fjerne differensiering mellom døgn og poliklinikk ved måling av forløpstid for utredning.
  
  Begrunnelse: Det kan være utfordrende å vite hvilke tider som gjelder i tilfeller hvor pasienten går mellom omsorgsnivåer. Det kan også være risiko for feil knyttet til kobling av data omsorgsnivå og hendelser.
   
• Helsedirektoratet vil inkludere alle forløp med første fremmøte og klinisk beslutning ved beregning av forløpstid for utredning. Ved beregning av tid til utredning har pasienter som ved inntak er gitt rett til behandling vært ekskludert fra målingen.
  
  Begrunnelse: Det er usikkerhet knyttet til kobling av data i denne beregningen. Fra 2024 fjernes skillet mellom rett til utredning og rett til behandling i pasient- og brukerrettighetsloven.

Involvering i planlegging av behandling

Måling av andel som har utarbeidet behandlingsplan i samråd med behandler videreføres. Indikatoren beregnes for pasienter hvor det er tatt klinisk beslutning om behov for behandling innen psykisk helsevern eller TSB. Målingen viser pasienter som har registrert involvering i utarbeidelse av behandlingsplan før, eller innen seks uker etter klinisk beslutning.

Involvering i evaluering av behandlingen

Evaluering av behandling ble tidligere målt med forløpstid fra klinisk beslutning til første evaluering i poliklinikk, andel som har evaluert innen anbefalt forløpstid. Målingen viste dikotomt hvorvidt man var innenfor eller utenfor den anbefalte tiden.

Hvor lang tid det bør gå til første evaluering, og mellom evalueringer vil i praksis variere fra forløp til forløp. Noen trenger kortere tid enn anbefalt, noen trenger lengre tid.

Evaluering i forløp vil i endrede forløp måles med en aktivitetsindikator. Evaluering registreres på den eller de datoer den gjøres. Indikatoren vil vise om det er gjennomført evalueringer i forløpet eller ikke.

Begrunnelse: Det er behov for individuelt tilpassede evalueringer av behandlingen. Det er uhensiktsmessig med for kort tid til evaluering etter oppstart av behandling.

Anbefalte forløpstider

Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus gir anbefalinger om maksimale forløpstider for utredning, tid til første evaluering, og mellom evalueringer.

Forløpstidene er veiledende, og de kan være ulike for ulike forløp, og for døgnbehandling og poliklinikk. Det videreføres ikke monitorering opp mot anbefalte forløpstider. Indikatorene endres til å vise gjennomsnittlig tid for utredning, samt aktivitetsindikatorer for brukermedvirkning i planlegging og evaluering av forløpene.

Vedlegg