Hva er formålet med forløpskodene?

Formålet med koding av nasjonale pasientforløp er å kunne følge med på om målsetningene med forløpene nås, og å gi tjenestene mulighet til å følge med på egen utvikling for de indikatorene som måles.

Hvilke koder skal benyttes i koding av nasjonale pasientforløp? 

Aktivitetene i nasjonale pasientforløp kodes med administrative forløpskoder, og de finnes i fem kodeverk:  

• Ett kodeverk angir hvilken type forløp pasienten er i. 
• Ett kodeverk angir hendelser i forløpet. Hendelsene rapporteres med tidspunkt. 
• Tre kodeverk inneholder koder som angir utfall for, eller beskrivelse av hendelser.  

De aktuelle kodeverkene er 93xx OID for hvert kodeverk, kodeverkene er publisert på FinnKode - kodeverk i standarder: 

• 9321 – koder for type nasjonalt pasientforløp 
• 9322 – koder for typer hendelser i nasjonalt pasientforløp  
• 9323 – koder for utfall av klinisk beslutning 
• 9325 – koder for utfall av utførte aktiviteter 
• 9326 – koder for utfall av avslutning av nasjonalt pasientforløp

Ved rapportering fra system som ikke har forløpsmodul, rapporteres kodene på samme måte som prosedyrekoder. Kodene som rapporteres på samme måte som prosedyrekoder er satt sammen av koder for type forløp, hendelse og eventuelt utfall (9327 – nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus).

Hvordan er kodene beskrevet i nasjonalt pasientforløp? 

Forløpskodene (hendelser og utfall) er vist i tabeller nedenfor. Det er beskrevet når kodene skal benyttes. Noen koder registreres kun én gang, og andre er relevante å registrere flere ganger.

Hvordan skal man kode hvis pasienten er i flere nasjonale pasientforløp? 

Pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling vil som hovedregel være i ett nasjonalt pasientforløp innen psykisk helse og rus. Pasienter kan også være i forløp innen andre fagområder, som f.eks. pakkeforløp kreft eller nasjonalt forløp for barnevern samtidig som de er i et nasjonalt pasientforløp innen psykisk helse og rus. Når en pasient er i flere nasjonale forløp eller pakkeforløp samtidig, skal hvert forløp kodes som slik det er beskrevet for det enkelte forløp. 

Ved overføring fra ett nasjonalt pasientforløp for psykisk helse og rus, til et annet, f.eks. fra nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser barn- og unge til nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser voksne, avsluttes det første forløpet. Deretter kodes påfølgende forløp med alle koder fra og med start av det nye forløpet. 

Hvilke frister gjelder for hendelser i nasjonale pasientforløp?

Hvor lang tid som brukes på utredning og hyppighet av evalueringer, skal tilpasses den enkelte pasient. Det er en målsetning å unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging. De nasjonale forløpene gir anbefalinger om maksimum tid til utredning, og til evaluering. For enkelte pasienter eller pasientgrupper vil det være faglig forsvarlig å avvike fra disse tidene. 

Nasjonale indikatorer vil måle hvor lang tid utredningen tar (antall dager), involvering i utarbeidelse av behandlingsplan, og om det er gjort evalueringer av behandlingen i løpet av forløpet. 

Virksomhetsledelsen har ansvar for  

• å kontrollere at aktiviteter i nasjonale pasientforløp gjennomføres som planlagt  
• å følge med på lokal og nasjonal statistikk for de nasjonale pasientforløpene, samt kvalitetsindikatorer, og bruke dette som grunnlag for læring og forbedring  
• å systematisk evaluere kvalitet i behandlingen og målrette faglig forbedringsarbeid blant annet på bakgrunn av tilbakemelding fra pasienter, brukere og pårørende   
• å identifisere årsaker til manglende etterlevelse av aktivitetene i nasjonale pasientforløp  
• at korrigerende tiltak gjennomføres regelmessig, og evalueres på bakgrunn av indikatorer som inngår i de nasjonale pasientforløpene, tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende og fra ansatte og samarbeidspartnere  

Type forløp

Kode for type forløp skal registreres samtidig som koden «Nasjonalt pasientforløp start».

«Nasjonalt pasientforløp start» skal registreres:

• når henvisningen er vurdert, og pasienten er gitt rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dato for nasjonalt pasientforløp start er dato for ferdig vurdert henvisning. Dette gjelder også pasienter som får helsehjelp under tvungent psykisk helsevern. 
• etter en øyeblikkelig hjelp-vurdering, dersom det vurderes behov for videre utredning og behandling i psykisk helsevern. Nasjonalt pasientforløp starter altså først når øyeblikkelig hjelp-situasjonen vurderes som avsluttet. Beslutning om at pasienten skal inn i nasjonalt pasientforløp, skal som hovedregel gjøres senest innen to uker etter en øyeblikkelig hjelp- vurdering. Når beslutning om behov for videre utredning og behandling er tatt, settes koden på datoen for beslutningen. 
• når en pasient i nasjonalt pasientforløp blir overført fra et helseforetak eller privat institusjon (hf1) til nytt helseforetak eller institusjon (hf2). Dato for start nasjonalt pasientforløp skal da registreres ved hf2 ved vurdering av viderehenvisningen. Nasjonalt pasientforløp start skal registreres på tilsvarende måte ved alle eventuelle påfølgende helseforetak eller private institusjoner. 
• Noen pasienter kommer til enkeltstående timer for kontroll eller annen vurdering (f.eks. erklæringer, avtalte oppfølgingstimer etter avsluttet forløp, second opinion-vurderinger, oppfølging i et langvarig behandlingsforløp eller LAR-oppfølging). Slike enkeltstående timer kan unntas fra det nasjonale pasientforløpet. 

«Første fremmøte i nasjonalt pasientforløp» kodes på dato for første konsultasjon i poliklinikk eller for første innleggelsesdato ved døgnavdeling, etter at det er vurdert rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. 

Ved planlagt avrusning i oppstart av et forløp, skal koden for «Første fremmøte i nasjonalt pasientforløp» registreres ved første konsultasjon etter endt avrusning. Hvis avrusningen begynte som akutt avrusning, og pasienten ble kodet inn i forløpet mens pasienten var i avrusning, kodes første fremmøte på samme måte, det vil si etter endt avrusning. I begge tilfeller registreres koden på tidspunkt for oppstart av videre utredning eller behandling. 

Om avrusning og videre døgnbehandling skjer på samme sted, skal det likevel kodes for første fremmøte etter avslutning av avrusning.

Når nasjonalt pasientforløp startes etter en øyeblikkelig hjelp-vurdering, inkludert akutt avrusning, settes koden «Første fremmøte i nasjonalt pasientforløp» samtidig med koden «Nasjonalt pasientforløp start». 

Kode «Klinisk beslutning» registreres i disse tilfellene: 

• Utredningen er ferdig etter basis utredning, eller eventuelt utvidet utredning: Kode for tjenestebehov skal registreres.  
• Pasienten har en avklart tilstand, og skal ikke utredes: Kode for tjenestebehov skal registreres. 

Det skal registreres minst én kode for tjenestebehov når utredningen er ferdig. I de tilfeller der pasienten trenger hjelp fra flere tjenester samtidig, skal det registreres flere koder.  

Koden «Klinisk beslutning» skal kodes kun én gang per nasjonalt pasientforløp, etter at utredning er gjennomført.  Koden settes etter basis utredning for dem som kun skal ha basis utredning, og etter utvidet utredning for dem som skal ha både basis og utvidet utredning. Hvis pasienten har en avklart tilstand, og ikke skal utredes, registreres koden for klinisk beslutning, uten at verken basis- eller utvidet utredning er gjennomført. 

Tiden til utredning tilpasses pasientens tilstand og symptomer.  

• Forløp psykiske lidelser voksne, barn og unge: Basisutredning gjennomføres som hovedregel innen 6 uker (42 kalenderdager) etter første fremmøte. Basis- og utvidet utredning gjennomføres samlet innen 12 uker (84 kalenderdager). 
• Rusbehandling (TSB): Basisutredning gjennomføres som hovedregel innen 3 uker (21 kalenderdager) etter første fremmøte. Basis- og utvidet utredning gjennomføres samlet innen 9 uker (63 kalenderdager).

Koden under registreres på den datoen pasienten og/eller foreldre og eventuelt pårørende sammen med behandler har utarbeidet en behandlingsplan.  

Hver gang evaluering av behandlingsplan er gjennomført, slik det er beskrevet i nasjonalt pasientforløp, skal koden «Evalueringspunkt» registreres. Dato for evalueringspunktet skal være den datoen evalueringen skjer.  

Innholdet i og hyppighet av evalueringen tilpasses pasientens tilstand, symptomer og behandlingsform. Evaluer behandlingsplanen minimum hver 12. uke (84 kalenderdager), ved overganger mellom enheter og ved avslutning.

Nasjonalt pasientforløp kan avsluttes av flere årsaker. Når et nasjonalt pasientforløp avsluttes, skal hendelseskoden «Avslutning av nasjonalt pasientforløp» rapporteres sammen med en dato for når det nasjonale pasientforløpet ble avsluttet, og en kode som forklarer hvorfor forløpet ble avsluttet:

• Avslutning av gjennomført nasjonalt pasientforløp: Registrering av hendelseskode og koden «Avslutning av gjennomført nasjonalt pasientforløp» skal skje på datoen forløpet avsluttes. Kode for avslutning av gjennomført nasjonalt pasientforløp registreres når det er tatt en klinisk beslutning om at pasienten ikke trenger behandling i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling, eller når behandlingen i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling er gjennomført etter planen.  
• Avbrudd etter pasientens eget ønske: Når behandler ikke anser forløpet som fullført, men det brytes av etter pasientens og/eller foreldrenes eget ønske, skal hendelseskoden rapporteres sammen med kode for avbrudd etter pasientens/foreldrenes eget ønske («Avbrudd etter pasientens/foresattes eget ønske»). Kodene skal registreres på den datoen behandlingsstedet får informasjon om avbruddet. 
• Avbrudd fordi pasienten ikke har møtt: Når behandler ikke anser forløpet som fullført, men det brytes av etter at pasienten ikke har møtt til flere avtalte timer, skal hendelseskoden registreres sammen med denne koden: «Avbrudd fordi pasienten ikke har møtt». Dato skal være når beslutningen om avbrudd er tatt. Koden skal ikke benyttes før anbefalinger som står beskrevet under «Avbrudd i behandling» er gjennomført.
• Avslutning av andre årsaker: Hendelseskoden sammen med dato for avslutning av nasjonalt pasientforløp og koden «Avslutning av andre årsaker» registreres på den datoen behandlingsstedet får informasjon om avslutningen. Dette kan f.eks. være ved dødsfall. 
• Pasienten overføres til annet helseforetak eller privat institusjon for å videreføre nasjonalt pasientforløp: Hendelseskoden sammen med dato for avslutning av nasjonalt pasientforløp og koden «Overføring til annet helseforetak eller privat institusjon for videreføring av pågående nasjonalt pasientforløp», registreres på den dato overføringen skjer. 
• Overført til annet nasjonalt pasientforløp innen psykisk helse og rus: Hendelseskoden sammen med dato for avslutning av nasjonalt pasientforløp og koden «Overføring til annet nasjonalt pasientforløp innen psykisk helse og rus» registreres på dato for når overføringen til nytt nasjonalt pasientforløp skjer. 
• Pasienten overføres til avtalespesialist for videre behandling, og det nasjonale pasientforløpet avsluttes: Hendelseskoden sammen med dato for avslutning av det nasjonale pasientforløpet, og koden «Overført til avtalespesialist for ferdigbehandling», registreres på den datoen overføringen skjer. Denne koden avslutter målingene i det nasjonale pasientforløpet. 

Forenklet rapportering fra 2026

Fra 2026 innføres forenklet rapportering i tråd med revidert kodeveileder. Endringene innebærer:

• redusert antall registreringspunkter
• endret tidspunkt for start av nasjonalt pasientforløp
• klinisk beslutning registreres kun én gang etter endt utredning
• målinger videreføres for generelle forløp innen psykisk helse og rus
• forenklede tilbakemeldinger og visninger i rapporteringssystemene

Redusert antall registreringspunkter

Som grunnlag for videre målinger beholdes følgende seks hendelser for rapportering:

• Nasjonalt pasientforløp start
• Første fremmøte i nasjonalt pasientforløp
• Klinisk beslutning
• Evalueringspunkt
• Utført aktivitet – Pasient og/eller foreldre og eventuelt pårørende er involvert i utarbeidelse av behandlingsplan
• Avslutning av nasjonalt pasientforløp

Tabell nederst i artikkelen viser disse hendelsene med tilhørende utfall. 

Startpunkt for pasientforløp endres

Fra 2026 starter nasjonale pasientforløp når henvisningen er vurdert, og pasienten er gitt rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Tidligere startet forløpet ved mottak av henvisning, uavhengig av om pasienten fikk rett til helsehjelp. Endringen gjør at man unngår å registrere forløp for pasienter som ikke skal ha videre oppfølging.

Klinisk beslutning registreres én gang

Klinisk beslutning registreres én gang, etter at utredningen er fullført. Det betyr at beslutninger om behov for utvidet utredning, som for eksempel ved ADHD, ikke lenger skal registreres separat.

Reduksjon i antall forløpstyper

Antall forløpstyper reduseres fra åtte til tre. De tre generelle forløpene beholdes, mens tilstandsspesifikke forløp tas ut av rapporteringen. 

Alle pasienter skal etter endringen kodes inn i ett av de generelle forløpene:

• Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
• Utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne
• Utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge

Fokusområder for monitorering

I videre monitorering prioriteres tid til oppstart av behandling, og brukermedvirkning i planlegging og evaluering av behandlingen. I de reviderte pasientforløpene videreføres tre indikatorer:

• Forløpstid for utredning
• Brukermedvirkning i planlegging av behandlingen
• Brukermedvirkning i evaluering av behandlingen

Forløpstid for utredning og involvering i evaluering

Tiden som trengs for å utrede en pasient varierer. Det vises gjennomsnittlig utredningstid, og ev. utredningstid gruppert, for å gi et bedre bilde av utredningstiden. I målingen er skillet mellom døgn og poliklinikk fjernet. Alle forløp med første fremmøte og klinisk beslutning inkluderes. 

Involvering ved evaluering måles med en aktivitetsindikator. Indikatoren viser om det er gjennomført evaluering i forløpet. 

Forløpene gir anbefalinger om hvor lang tid en maksimalt skal bruke på ulike faser av forløpet. Anbefalte forløpstider videreføres som veiledende, men det måles ikke lenger opp mot disse.

Involvering i planlegging av behandling

Måling av andel som har utarbeidet behandlingsplan i samråd med behandler videreføres. Indikatoren beregnes for pasienter hvor det er tatt klinisk beslutning om behov for behandling innen psykisk helsevern eller TSB. Målingen viser pasienter hvor det er registrert involvering i utarbeidelsen av behandlingsplan før, eller innen seks uker etter klinisk beslutning.

Tilbakemelding til rapporterende enheter

Forløpsdata hentes automatisk fra enhetenes journalsystemer og sendes til NPR hver måned. NPR sammenstiller og kontrollerer dataene, og sender tilbakemelding til enhetene. 

Tilbakemeldingene viser

• hvilke hendelser som er rapportert
• forløpstider og aktivitetsindikatorer for hvert forløp 
• indikatorer per institusjon

Tilbakemeldingene blir tilpasset indikatordefinisjoner for utredningstid, involvering i behandlingsplan og ved evaluering.

Dashboard

Et overordnet dashboard viser indikatorer for ulike forløp. Ny visning viser utredningstid, involvering i behandlingsplan og ved evaluering. Målinger kan vises for det enkelte helseforetak, og oppdateres tertialvis. 

Mer detaljerte styringsdata leveres ved behov. 

Tabell med oversikt over hendelser og utfall