Generelt om kreft i nyren

Det diagnostiseres årlig rundt 850–900 nye tilfeller av nyrekreft i Norge. Av disse er rundt 750–800 kreft i selve nyren (nyrecellecarcinomer) og rundt 80–100 kreft i nyrebekken (uroteliale carcinomer). Pasienter med uroteliale carcinomer i nyrebekken og ureter følger opplegget beskrevet i Pakkeforløp for blærekreft.

Insidensen er økende både i Norge og internasjonalt. Nyresvulster er relativt symptomfattige. 60 prosent av svulstene påvises i dag tilfeldig i forbindelse med medisinsk bildeundersøkelse av annen årsak. Fem års overlevelse er i Norge nå rundt 70 prosent, på nivå med hva som er rapportert internasjonalt.

Nasjonalt handlingsprogram

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølgning av nyrekreft utgis av Helsedirektoratet.

Forløpskoordinering

Koordinering av pasientforløpet skal sikre et effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og spesialister. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasient og involverte instanser.

Det multidisiplinære/tverrfaglige team (MDT)

Utredning av urologiske kreftsykdommer ivaretas som hovedregel av de urologiske avdelingene. I MDT-møter vil beslutning om radikal behandling og vanskelige vurderinger av pasienter med spredning gjøres. I noen tilfeller vil beslutninger kunne tas utenom MDT-møtet.

Informasjon og dialog med pasienten

Målet er at pasient og pårørende opplever god informasjon, involvering, medvirkning og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om det videre forløpet. Hvis pasienten ikke er i stand til å medvirke, involveres pårørende eller utpekt verge.

Kommunikasjonen med pasient og pårørende skal i alle sammenhenger baseres på respekt og empati. Informasjon og dialog skal skje på en hensynsfull måte og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som for eksempel alder, sosiale situasjon, språk, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pårørende.

I den utstrekning pasienten ønsker det skal pårørende involveres gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pårørende også kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til.

Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og eventuelt pårørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. Tolketjeneste benyttes ved behov.

Sykehusene skal, i samarbeid med aktuelle pasientforeninger, legge til rette for samtaler med godkjente likepersoner dersom kreftpasienter og/eller deres pårørende ønsker dette.

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft

Pakkeforløp hjem består av et tilbud om samtaler for å avdekke pasientens behov for tjenester og oppfølging som går utover selve kreftbehandlingen. Alle som får en kreftdiagnose inkluderes i Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft innebærer en utdypning av hvordan pasientene bør følges opp etter klinisk beslutning og påbegynt kreftbehandling, og en utdyping av hvordan tjenestenivåene bør samhandle for å avdekke og følge opp pasientens behov for tjenester utover selve kreftbehandlingen. Alle kreftpasienter skal inkluderes i Pakkeforløp hjem når de har fått en kreftdiagnose, uavhengig av om de allerede er i et pakkeforløp for kreft eller ikke, og uavhengig av om behandlingsforløpet har en kurativ eller palliativ intensjon. Pasienter som får tilbakefall inkluderes i Pakkeforløp hjem, selv om de ikke inkluderes i pakkeforløpene for kreft.

Flytskjema

Røyking, overvekt og eksponering for organiske oppløsningsmidler er kjente risikofaktorer. To prosent av pasientene har arvelig disposisjon.

Klinisk mistanke om kreft i nyre oppstår ved følgende symptomer alene eller i kombinasjon:

• Blod i urinen
• Smerter i flankene
• Palpabel oppfylling i flanke

Blod i urinen er hovedsymptom ved nyrekreft. De fleste pasienter med hematuri vil imidlertid bli utredet i henhold til Pakkeforløp for blærekreft. Hvis det i denne utredningen ikke påvises blærekreft, men det foreligger mistanke om nyrekreft, vil pasienten bli videre utredet i henhold til Pakkeforløp for nyrekreft. Mer enn 20 prosent av pasienter med nyrekreft har synlig blod i urinen. Rundt 55-60 prosent får påvist tumor i nyren som tilfeldig funn i forbindelse med for eksempel CT-undersøkelse av annen årsak.

Pasienter med mistanke om nyrekreft kan utredes hos fastlegen i samarbeid med bildediagnostisk avdeling (CT av nyrer/abdomen) og eventuelt praktiserende spesialist i urologi eller på urologisk avdeling. Denne utredningen inngår da i filterfunksjonen før eventuelt inklusjon i pakkeforløp.

• Ved hematuri er det større sannsynlighet for blærekreft enn for nyrekreft. Pasienten bør derfor fortrinnsvis inkluderes i pakkeforløp for blærekreft
• Påvist malignitetssuspekt lesjon i nyre

Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft samt eventuelt biopsisvar.

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for nyrekreft» og sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller gjøres telefonisk (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post).

Når kriteriene for henvisning til Pakkeforløp for nyrekreft er oppfylt henviser fastlege, praktiserende spesialist, annen helsefaglig person med henvisningsrett eller sykehusavdeling til relevant urologisk avdeling for videre utredning og eventuell behandling i pakkeforløp.

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

• Den begrunnede mistanken om nyrekreft
• Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Fastlege/primærhelsetjenesten, avtalespesialist, enheter/avdelinger i eget helseforetak/sykehus, annet helseforetak eller øvrige virksomheter kan henvise pasienter til Pakkeforløp for nyrekreft i spesialisthelsetjenesten. Alle henvisninger skal sendes offentlig sykehus.

Kode for start av Pakkeforløp for nyrekreft skal registreres på dato når:

1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten.
2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten.

Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for nyrekreft.

Det skal registreres:

Røyking, overvekt og eksponering for organiske oppløsningsmidler er kjente risikofaktorer. To prosent av pasientene har arvelig disposisjon.

Klinisk mistanke om kreft i nyre oppstår ved følgende symptomer alene eller i kombinasjon:

• Blod i urinen
• Smerter i flankene
• Palpabel oppfylling i flanke

Blod i urinen er hovedsymptom ved nyrekreft. De fleste pasienter med hematuri vil imidlertid bli utredet i henhold til Pakkeforløp for blærekreft. Hvis det i denne utredningen ikke påvises blærekreft, men det foreligger mistanke om nyrekreft, vil pasienten bli videre utredet i henhold til Pakkeforløp for nyrekreft. Mer enn 20 prosent av pasienter med nyrekreft har synlig blod i urinen. Rundt 55-60 prosent får påvist tumor i nyren som tilfeldig funn i forbindelse med for eksempel CT-undersøkelse av annen årsak.

Pasienter med mistanke om nyrekreft kan utredes hos fastlegen i samarbeid med bildediagnostisk avdeling (CT av nyrer/abdomen) og eventuelt praktiserende spesialist i urologi eller på urologisk avdeling. Denne utredningen inngår da i filterfunksjonen før eventuelt inklusjon i pakkeforløp.

• Ved hematuri er det større sannsynlighet for blærekreft enn for nyrekreft. Pasienten bør derfor fortrinnsvis inkluderes i pakkeforløp for blærekreft
• Påvist malignitetssuspekt lesjon i nyre

Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft samt eventuelt biopsisvar.

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for nyrekreft» og sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller gjøres telefonisk (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post).

Når kriteriene for henvisning til Pakkeforløp for nyrekreft er oppfylt henviser fastlege, praktiserende spesialist, annen helsefaglig person med henvisningsrett eller sykehusavdeling til relevant urologisk avdeling for videre utredning og eventuell behandling i pakkeforløp.

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

• Den begrunnede mistanken om nyrekreft
• Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Fastlege/primærhelsetjenesten, avtalespesialist, enheter/avdelinger i eget helseforetak/sykehus, annet helseforetak eller øvrige virksomheter kan henvise pasienter til Pakkeforløp for nyrekreft i spesialisthelsetjenesten. Alle henvisninger skal sendes offentlig sykehus.

Kode for start av Pakkeforløp for nyrekreft skal registreres på dato når:

1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten.
2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten.

Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for nyrekreft.

Det skal registreres:

Alle pasienter skal gjennomgå en klinisk undersøkelse og grundig anamnese.

Biopsi av påvist svulst tas i økende grad. Særlig er det viktig for å sikre diagnosen hos pasienter som oppfattes som inoperable. Det bør tilstrebes biopsi av metastaser før behandling iverksettes. Biopsi kan også være nyttig hos eldre og pasienter med annen sykdom for å finne ut om operasjon er påkrevet.

Er kirurgisk behandling aktuelt, skal det gjøres CT-undersøkelse av nyrene i 3(-4) faser, samt CT undersøkelse av thorax. Ved mistanke om nyrebekken/ureterkreft bør det gjøres cystoskopi og CT-urografi. I noen tilfeller skal det gjøres diagnostisk ureterrenoskopi. Ved mistanke om dårlig fungerende motsatt nyre, gjøres renografi.

Det er svært sjelden at det påvises metastaser ved standardiserte undersøkelser utover CT- av nyrer og thorax. Det er derfor kun på klinisk mistanke at det er nødvendig med utvidet metastaseutredning, som MR av skjelett, hjerne eller annet. Ved mistanke om trombe i vena cavae kan spesialdiagnostikk være aktuelt.

På bakgrunn av klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og eventuelt biopsisvar, foretas det en klinisk stadieinndeling etter TNM-systemet. Valg av behandling skal baseres på dette, men må nøye vurderes mot pasientens komorbiditet/allmenntilstand.