Introduksjon til pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft beskriver organisering av utredning og behandling i et standard pasientforløp, samt kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, ansvarsplassering og forløpstider.

Formålet med pakkeforløpet er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering.

Pakkeforløp for sarkom er faglig forankret i anbefalinger som fremkommer i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av sarkom.

Sarkom er en sjelden krefttype som oppstår i binde- og støttevev. Sarkom kan oppstå hos pasienter i alle aldersgrupper og i alle deler av kroppen, men forekommer oftest i bevegelsesapparatet og i buken. Pakkeforløp for sarkom omfatter sarkom i både ben og bløtvev.

Forløpskoordinering

Koordinering av pakkeforløpet skal sikre et effektivt og forutsigbart forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, og med tett samarbeid mellom involverte avdelinger og spesialister.

Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer.

Det tverrfaglige/multidisiplinære team (MDT)

Formålet med MDT-møter er at kliniske beslutninger i pakkeforløpet blir truffet på et best mulig tverrfaglig grunnlag med deltagelse av nødvendige fagprofesjoner. Det bør også diskuteres om pasienten kan være aktuell for inklusjon i klinisk studie.

Hvert sarkomsenter skal ha etablert en sarkomgruppe - et multidisiplinært team bestående av ortopeder, kirurger, onkologer, barneonkologer, radiologer og patologer som har sarkom som sitt spesialfelt. Andre spesialister, som thoraxkirurger, øre-nese-hals-leger og nevrokirurger, involveres ved behov.

Beslutninger om behandling skal som hovedregel fattes etter multidisiplinær diskusjoner med alle relevante spesialister til stede. 

Informasjon og dialog med pasienten

Målet er at pasient og pårørende får god informasjon og har mulighet for aktiv medvirkning og dialog gjennom hele forløpet. Ansvarlig lege tar beslutninger om det videre forløp i samråd med pasienten.

Informasjon og dialog skal være tilpasset den enkeltes individuelle forutsetninger, som alder, språk, uttrykte ønsker og behov. Tolketjeneste skal benyttes ved behov.

Pårørende involveres i pasientforløpet dersom pasienten ønsker det.

• Pårørendeveilederen
• Barn som pårørende

Sykehusene informerer om mulighet for kontakt og samtaler med likepersoner gjennom pasientforeningene, og kontakt med lærings- og mestringssentre, dersom pasienten ønsker dette.

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft

Alle som får en kreftdiagnose inkluderes i Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Pakkeforløpet består av et tilbud om samtaler for å avdekke behov for tjenester og oppfølging ut over selve kreftbehandlingen. Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten er viktig for å kunne bidra til god oppfølging.

Flytskjema

Flytskjema er under arbeid og legges ut så snart det er klart.

Sarkom oppstår oftest uten kjent utløsende årsak. Personer som tidligere har mottatt strålebehandling eller som har kronisk lymfødem, har noe økt risiko. Sarkomer kan også oppstå hos personer med arvelige genfeil. De hyppigst forekommende er mutasjoner i TP53 (Li-Fraumeni syndrom), RB1 (retinoblastom) og NF1 (nevrofibromatose type 1).

Bløtvevssarkomer i ekstremitet og trunkus debuterer som regel som en synlig eller palpabel – og oftest voksende – hevelse uten smerter. Bensarkomer debuterer derimot oftest med smerter, mens palpasjonsfunnene kan være sparsomme. Bensarkomer rammer ofte ungdom og unge voksne. Oppmerksomhet må utvises ved uvanlig klinisk symptombilde. Sarkom gir sjelden forandringer i vanlige laboratorieprøver. Siden sarkom er sjelden, vil symptomer fra muskel-skjelettsystemet i de aller fleste tilfeller ha en annen årsak. Sarkom i retroperitoneum og indre organer gir ofte ingen eller diffuse plager, og kan bli store før de oppdages.

Bensarkom

Ved smerter fra skjelettet, palpabel benet kul og/eller annen suspekt klinikk skal pasienten henvises til røntgenundersøkelse. De fleste bensarkom er synlig på vanlig røntgenbilde når tumor gir symptomer. Ved negativt røntgenfunn og persisterende symptomer må det gjøres ny klinisk vurdering. Røntgen bør gjentas og suppleres med MR.

Sarkom må mistenkes ved:

• Palpabel tumor i knokkel
• Patologisk fraktur
• Vedvarende dype murrende smerter og nattesmerter uten annen forklaring
• Nye symptomer hos tidligere sarkompasient

Bløtvevssarkom i ekstremiteter, trunkus eller ØNH-region

Ved bløtvevssarkom har pasienten oftest en smertefri kul eller hevelse. Det kan ofte mangle spesifikke funn ved klinisk undersøkelse. Sarkom må mistenkes ved:

• Alle dype svulster uansett størrelse, immobile mot kontrahert muskulatur
• Alle subkutane svulster over fem centimeter
• Alle malignitetssuspekte svulster, vekst, tilbakefall etter tidligere kirurgi uansett histologi, uvanlige smerter eller andre symptomer
• Mistanke om tilbakefall av sarkom

Ved klinisk malignitetsmistanke skal det gjøres MR med tumorprotokoll. I tillegg anbefales det oppmerksomhet ved svulster i spesielle anatomiske lokalisasjoner som lyske, knehase, ankel og fot, armhule, albue, hånd og øre-nese-hals-region. I disse lokalisasjoner bør MR tas selv ved mindre svulster.

For barn: alle bløtvevssvulster på trunkus og ekstremiteter, uavhengig av størrelse, skal henvises til utredning ved barneavdeling.

Abdominalt, retroperitonealt, og gynekologisk sarkom

Sarkom i retroperitoneum og indre organer gir ofte langvarige og diffuse plager og kan bli store før de blir oppdaget. Symptomer er ofte ukarakteristiske og vanskelig å skille fra andre abdominale tilstander som smerter, anemi og abdominal oppfylling. Utredning med CT thorax/abdomen/bekken skal utføres snarlig ved eget sykehus før henvisning til sarkomsenter. Ved mistanke om sarkom i bekkenet skal det i tillegg utføres MR bekken. Ved mistanke om sarkom på bildediagnostisk undersøkelse er det ønskelig at pasienten henvises til pakkeforløp sarkom og ikke til annet organspesifikt pakkeforløp, for eksempel at det henvises til pakkeforløp sarkom ved mistanke om sarkom i livmor og ikke til pakkeforløp livmorkreft.

Første undersøkelse initieres oftest av fastlege eller lege på lokalt sykehus. Ved klinisk mistanke om sarkom skal det gjøres relevante bildediagnostiske undersøkelser før kontakt med sarkomsenter.

Tolkning av radiologiske funn ved mistanke om sarkom kan være krevende og trenge ekspertise som kun er tilgjengelig i høyspesialiserte miljøer på sarkomsentrene. I slike tilfeller vil et sarkomsenter også kunne inngå i filterfunksjonen før eventuelt henvisning til pakkeforløp.

Ved mistanke om sarkom skal det ikke utføres biopsi eller operasjon før henvising. Antatt godartet tumor skal alltid sendes til histologi etter operativ fjerning.

Sarkom er en sjelden tilstand, og de fleste leger har begrenset erfaring. Det skal være lav terskel for å henvise pasienter med påviste lesjoner i ben- eller bløtvev til vurdering ved sarkomsenter.

Beslutning om begrunnet mistanke om sarkom baseres på en samlet vurdering av symptomer, kliniske og radiologiske funn.

Begrunnet mistanke om sarkom i ben og bløtvev i ekstremiteter og trunkus oppstår ved:

• Malignitetssuspekt eller uavklart funn på røntgen av skjelett hos pasient uten tidligere kreftsykdom.
• Malignitetssuspekt funn i ben eller bløtvev på MR.
• Uventet sarkomdiagnose i kirurgisk preparat, biopsi eller cytologi.
• Klinisk mistanke om tilbakefall hos tidligere sarkompasient.

Begrunnet mistanke om abdominalt, retroperitonealt og gynekologisk sarkom oppstår ved:

• Påvist tumor eller mistanke om tumor ved CT- eller MR-undersøkelse.
• Uventet sarkomdiagnose ved histologisk undersøkelse.

Foreligger begrunnet mistanke, henvises pasienten til Pakkeforløp for sarkom ved ett av fire sarkomsentre i Norge: Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Ved begrunnet mistanke om sarkom hos barn skal ansvarlig lege ved sarkomsenter eller ved aktuell barneavdeling for pediatrisk onkologi kontaktes.

Henvisning må inneholde opplysninger om begrunnet mistanke om sarkom. I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon om pasienten, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for sarkom».

Ved henvisning til pakkeforløp for sarkom informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Fastlege, avtalespesialist, røntgeninstitutt eller annen lege i primær- eller spesialisthelsetjenesten kan henvise pasienter til Pakkeforløp for sarkom.

Kopi av henvisningen sendes fastlege. Henvisningen sendes offentlig sykehus med sarkomsenter.  

For alle pasienter som inkluderes i pakkeforløp for sarkom, skal kode for type forløp registreres samtidig som start pakkeforløp.

Les mer i Rapporteringsveileder – Pakkeforløp for kreft på fhi.no:

Pakkeforløp for kreft – start og type forløp (fhi.no)

Utredning av sarkom baseres på vevsprøve for å stille histologisk diagnose, samt bildediagnostikk for å kartlegge lokal sykdomsutbredelse og påvise eventuell metastasering. I enkelte tilfeller er det indikasjon for å rekvirere diagnostisk gentest.

Mer detaljert beskrivelse finnes i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av sarkom.

Det vises til i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av sarkom.

Samtidig med sykdomsutredning avklares behov for psykososial støtte eller andre hjelpetiltak. Nødvendige tiltak iverksettes og ivaretas gjennom hele pasientforløpet.

Beslutning om anbefalt behandling tas primært i et tverrfaglig møte/MDT-møte, men kan unntaksvis tas uten et slikt tverrfaglig møte. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.

Ansvaret for endelig beslutning om behandling tas av behandlende lege i samråd med pasienten.

Utredning og behandling av sarkom gjøres ved høyspesialiserte avdelinger på sarkomsentrene, som har ansvaret for hele utredningsforløpet. Er det hensiktsmessig, kan deler av utredningen og/eller behandlingen gjøres på annet sykehus og i tett samarbeid med sarkomsentrene.

Pasienten får tilpasset informasjon om utredning og aktuell behandling, slik at pasienten kan samtykke til behandling. Pasienten informeres om hvor man kan ta kontakt ved spørsmål.

Det gis informasjon om forberedende tiltak før behandlingsstart der dette er aktuelt. Slike tiltak kan for eksempel omfatte røykeslutt, tilrettelagt fysisk aktivitet og ernæring. Tilbud knyttet til disse tiltakene kan gis gjennom blant annet Pusterom, frisklivssentraler eller tilsvarende tjenester. Informasjon om fertilitetsbevarende behandling formidles til pasienter i fertil alder der dette vurderes aktuelt og der behandlingen kan påvirke reproduksjon.

Pasienten tilbys også en samtale med behovskartlegging som inneholder temaer som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft.

Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for sarkom skal registreres på dato for første konsultasjon. 

Les mer i Rapporteringsveileder – Pakkeforløp for kreft på fhi.no:

Start utredning (fhi.no)

Overføring til annet helseforetak/sykehus (fhi.no)

Klinisk beslutning (fhi.no)

 

Behandling av sarkom er kompleks og kan innebære kombinasjoner av kirurgi, medikamentell behandling og strålebehandling. Behandlingen er detaljert beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av sarkom.

Behandlingen kan ha kurativ, livsforlengende eller symptomlindrende/symptomforebyggende siktemål.

Primær behandling av sarkom følger oftest internasjonale behandlingsprotokoller. De fleste pasienter med høygradig malignt sarkom trenger multimodal behandling – en kombinasjon av to eller flere behandlingsmodaliteter som kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling.

For nærmere omtale, se nasjonalt handlingsprogram.

Multimodal behandling tar ofte flere måneder. I denne tiden kan pasienten ha mange sykehusopphold ved flere avdelinger og flere sykehus. Dette stiller store krav til kontinuiteten i støttebehandlingen. Før behandlingen iverksettes bør pasienten ha samtale med spesialsykepleier og fysioterapeut for informasjon om forberedelsestiltak, nødvendige prosedyrer, forventet forløp av behandlingen og mulige bivirkninger med fokus på praktisk informasjon. Smerteteamet kobles inn ved behov. Er nødvendig behandling forbundet med vesentlig funksjonstap, for eksempel ved planlagt ekstremitetsamputasjon, skal støtteapparatet i kommunen kontaktes.

Intensiv kjemoterapi kan påvirke fruktbarheten hos unge pasienter. Disse pasientene skal gis informasjon om mulighet for nedfrysning av sæd eller eggstokkvev, og alle nødvendige tiltak skal koordineres.

Kontinuiteten i støttebehandlingen ivaretas gjennom hele behandlingsforløpet. Arbeidet med kartlegging og iverksetting av psykososiale støttetiltak som ble startet under utredningen kontinueres og evalueres fortløpende. Kontinuiteten i støttebehandlingen ved overflytning av pasienter mellom sykehusavdelinger og mellom sykehus og primærhelsetjeneste sikres.

Pårørendes behov for informasjon imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Utredning og behandling av pasienter med sarkom gjøres på sarkomsentrene. Det er to sentre for bensarkomer, Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet, og fire sarkomsentre for bløtvevssarkomer:

• Universitetssykehuset i Nord Norge
• St. Olavs Hospital
• Haukeland universitetssykehus
• Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet

Sarkom i ben og i bløtvev på ekstremiteter og trunkus ivaretas primært av ortopediske avdelinger på sarkomsentre. Retroperitonealt, abdominalt og gynekologisk sarkom ivaretas av dedikerte gastrokirurgiske og gynekologiske avdelinger med organisasjon, kompetanse og fasiliteter som tilsvarer sarkomsentre. Ved behov for neoadjuvant/adjuvant behandling, eller ved utbredte metastaser, ivaretas pasienten av onkologer med spesiell kompetanse i sarkombehandling.

I enkelte spesielle tilfeller kan sarkompasienter bli ivaretatt av barne-, nevrokirurgiske- eller øre-/nese-/halsavdelinger i nært samarbeid med sarkomsentre.

Før behandlingsstart gjennomføres en samtale med pasienten og eventuelle pårørende om sykdommen, de planlagte undersøkelsene og behandling, mulige bivirkninger og hvilken risiko som foreligger for slike. Det gis informasjon om målet med behandlingen. Det informeres om eventuelle andre behandlingsmuligheter, og om konsekvensene om pasienten avslår den anbefalte behandlingen.

Mange sarkompasienter inngår i onkologiske behandlingsprotokoller eller studier. Samtykke til inkludering i klinisk studie må være skriftlig.

Bivirkninger og komplikasjoner oppstår oftest i hjemmet, og pasient og pårørende informeres om hvordan slike situasjoner skal håndteres. De bør kjenne til når de skal henvende seg til fastlegen eller lokalsykehuset, og når de skal kontakte sarkomsenteret. Ved tvil skal forløpskoordinator kontaktes.

Ved avslutning av primærbehandlingen informeres pasienten om hvilke rehabiliteringstiltak som er planlagt, når disse starter og hvem som er kontaktperson.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft.

Rehabilitering begynner mens pasienten er i behandling. Fysioterapeuter og ergoterapeuter ved de respektive avdelinger har en sentral rolle. Pasienter med ekstremitetsamputasjoner starter med protesetilpasning mens de fortsatt er inneliggende. Pasienter som får stomi, har samtale med stomisykepleier før utskrivelse. Det settes opp en plan for hvordan daglige aktiviteter, arbeid og sportslige aktiviteter kan gjenopptas. Ved større ortopediske operasjoner eller ved amputasjoner, henvises pasienten til rehabiliteringssykehus eller rehabiliteringsavdeling.Det kan også være aktuelt med rehabiliteringsopphold for pasienter som har fått annen behandling.

Det planlegges nødvendige tiltak på pasientenes hjemsted før pasienter reiser hjem. Det gjelder spesielt pasienter med funksjonsnedsettelse som følge av behandling. Fysioterapeut og ergoterapeut i pasientenes hjemkommune kontaktes i god tid og nødvendige hjelpetiltak iverksettes. Behov for hjelpemidler kartlegges, og hjelpemidlene skal være på plass før pasientenes hjemreise.

Hvis det er påvist kreft og besluttet hvilken behandling pasienten skal ha, settes pasienten opp til behandling innen maksimalt anbefalte forløpstider. 

Les mer i Rapporteringsveileder – Pakkeforløp for kreft på fhi.no: 

Start behandling (fhi.no)

Pasientutsatt oppstart av behandling (fhi.no)

Hvis pakkeforløpet avsluttes direkte av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere hendelse X Avslutning av pakkeforløp.

Avslutte pakkeforløp (fhi.no)

Pasienten kontrolleres i henhold til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av sarkom.

Etter avsluttet behandling har mange sarkompasienter behov for langvarig, og noen ganger livslang støttebehandling. Ved behov skal pasienter ha en plan for støttebehandling i oppfølgingsperioden.

Relevante psykososiale tiltak iverksettes. Det kan være behov for tilleggsstøtte av psykolog, smertepoliklinikk, palliative team eller andre ikke rent medisinske tjenester. Pasienten skal veiledes om mulighet for bistand til sosiale støttefunksjoner slik som bolig eller diverse hjelpemidler. Det kan være behov for veiledning i for eksempel arbeidsmessige forhold.

Informasjon om mulige seneffekter gis både før, under og etter behandling.

Etter avsluttet behandling vil ofte ansvaret for støttebehandling flyttes til fastlege, kommunal helse- og omsorgstjeneste eller lokalsykehus.

Mange pasienter har nytte av å snakke med mennesker som har vært i samme situasjon. Pasienten bør informeres om tilbud fra Kreftforeningen og pasientorganisasjonen (støtteforening for alle berørt av sarkomer (sarkomer.no)). Pasienten bør informeres om pasientkurs, mestringskurs og andre lignende tiltak.

Beslutning om spesifikk sykepleie eller støttebehandling tas av aktørene i helsevesenet som har identifisert behovet.

Kommunal helse- og omsorgstjeneste, lokalsykehus eller fastlege har ansvar for at behovet for spesifikk sykepleie og støttetiltak blir ivaretatt.

Ved utskrivningssamtale forberedes pasienten på hva som kan forventes etter utskrivelsen, og hvor pasienten kan henvende seg ved behov for kontakt med helsetjenesten, inkludert hvor pasienten kan henvende seg for oppfølging i forbindelse med pakkeforløp hjem. Pasienten orienteres om videre kontrollopplegg i sykehuset og ev. hos fastlegen, og hva som er hensikten med kontrollene.

Fastlegen har en koordinerende rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold. Pasienten informeres om dette og informeres også om kreftkoordinator i kommunen, dersom kommunen har dette.

Ved tilbakefall av kreftsykdom etter tidligere avsluttet behandling (lokalt eller regionalt residiv, eller ved fjernmetastaser), henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som i pakkeforløpene.

Ved mistanke om nyoppstått kreft skal pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Er det usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere sarkom kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor.

Tilbud om oppfølging fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner vurderes individuelt.

I oppfølgingsperioden fortsetter rehabiliteringen etter planen som var påbegynt under behandling.

Det kan være spesifikk rehabilitering etter amputasjoner og ortopediske rekonstruksjoner, eller generell rehabilitering på grunn av svekkelse etter kjemoterapi eller fatigue. Ved høye benamputasjoner som høy femuramputasjon, hofteeksartikulasjon eller hemipelvectomi, eller ved overekstremitetsamputasjoner, henvises pasienten til rehabiliteringsavdelinger med høy spesialisert funksjon. Rehabilitering etter andre amputasjoner ivaretas på avdelinger med etablert protesetilpasningsfunksjon.

Pasienten gjøres kjent med hvilke opptreningsinstitusjoner som har relevant tilbud og opphold planlegges i samråd med pasienten. I oppfølgingsperioden vurderes behovet for rehabilitering kontinuerlig, og tiltak tilpasses pasientens behov og forventninger.

Koordineringsfunksjon på sarkomsenter har ansvar for kontinuiteten i rehabiliteringstiltak.

Beslutning om henvisning til rehabilitering gjøres av den som identifiserer behovet.

Opererende avdeling er ansvarlig for organisering av rehabilitering etter kirurgiske inngrep. Øvrig rehabilitering organiseres av kommunal helse- og omsorgstjeneste, lokalsykehus eller fastlege.

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter. Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.

Kan ikke pasienten tilbys ytterligere tumorrettet behandling kan det være aktuelt å overføre ansvaret til lokalsykehus eller lindrende avdeling i regionen.

Pasient og eventuelt pårørende involveres i beslutningsprosessen.  
Beslutning om å avslutte behandling drøftes ved den avdeling hvor pasienten er innlagt, og eventuelt med sarkomspesialist.

Mer om palliasjon i:

• Nasjonalt handlingsprogram
• Palliasjon til barn og unge
• Palliasjon i kreftomsorgen – handlingsprogram

Tabellen viser forløpstidene i pakkeforløpet.

Forløpstidene er normerende. Det lovmessige grunnlaget er Pasient- og brukerrettighetsloven §2-2 (lovdata.no) og forskrift om prioritering av helsetjenester (lovdata.no).

Aktivitetene i pakkeforløp for kreft kodes med administrative forløpskoder. Formålet er å kunne følge med på om målsetningene med forløpene nås, og å gi tjenesten mulighet til å følge med på egen utvikling.

Kodeverkene som brukes i rapporteringen ligger hos Folkehelseinstituttet (FHI).

Les mer og se kodene i Rapporteringsveileder – Pakkeforløp for kreft (fhi.no).

Pakkeforløpene for kreft ble innført i helsetjenesten i 2015. Per 2026 er det 24 organspesifikke pakkeforløp for kreft, samt ett for metastatisk kreft og ett diagnostisk pakkeforløp. Alle pakkeforløpene har tilhørende diagnoseveiledere utviklet for fastleger.  

Pakkeforløpene for kreft oppdateres jevnlig etter behov og innspill fra fagmiljøet. Innspill diskuteres i en nasjonal nettverksgruppe med representanter fra alle regionale helseforetak inkludert en representant for fastlegene. 

Revisjon av alle pakkeforløp for kreft i 2026

Høsten 2024 igangsatte Helsedirektoratet en revisjon av samtlige 26 pakkeforløp for kreft med tilhørende diagnoseveiledere. Utkast til reviderte pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere var på høring 23.01.26–06.03.26. Arbeidet ble ferdigstilt juni 2026, og reviderte pakkeforløp for kreft publisert på nettsidene til Helsedirektoratet 3. juli 2026. 

Alle pakkeforløpene for kreft er revidert etter samme overordnede mal, men hvert enkelt pakkeforløp er individuelt vurdert og faglig forankret med relevante faggrupper som oppdaterer de nasjonale handlingsprogrammene for kreft. Sammen med faggruppene har Helsedirektoratet gjennomgått innholdet for å sikre faglig oppdatering.  

Målet med revisjonen er at pakkeforløpene skal inneholde oppdatert og nødvendig faglig informasjon, være lett tilgjengelige og tydelige for de som bruker dem, og inneha faglig oppdaterte forløpstider.  

Endringer i forløpstider

Endringer i forløpstider er basert på faglige vurderinger. Følgende pakkeforløp for kreft har en eller flere endrede forløpstider: Blærekreft, Brystkreft, Bukspyttkjertelkreft, Diagnostisk pakkeforløp, Galleveiskreft, Hjernekreft, Metastaser, Myelomatose, Nyrekreft, Primær leverkreft, Prostatakreft, Skjoldbruskkjertelkreft og Tykk og endetarmskreft.  

FHI beregner forløpstider per pasient og pakkeforløp. De nye forløpstidene gjelder fra 1. september 2026. Frem til denne datoen vil FHI beregne forløpstidene etter dagens forløpstider. Det vil si at forløp som starter før 1. september, måles etter dagens forløpstider, mens forløp som starter 1. september eller senere, måles etter de nye forløpstidene.  

Hva er pakkeforløp for kreft?

Pakkeforløpene er nasjonale standardiserte pasientforløp som er faglig baserte og normgivende. Pakkeforløpene er basert på nasjonale faglige retningslinjer på kreftområdet. 

De regionale helseforetakene har det overordnede ansvaret for å sikre at pakkeforløpene blir fulgt opp. 

Målgruppen for beskrivelsene av pakkeforløp er primært helsepersonell, ledere/administratorer og beslutningstakere på ulike nivåer i helsetjenesten. 

Formålet med pakkeforløp er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. 

Måloppnåelsen for pakkeforløp for kreft er at 70 prosent av pakkeforløpene skal gjennomføres innen maksimal anbefalt forløpstid.  

Et pakkeforløp beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. 

Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp for hver enkelt pasient tilrettelegges. I tillegg til en konkret medisinskfaglig vurdering av behovet for utredning og behandling, skal det tas hensyn til pasientens ønsker og individuelle situasjon, som for eksempel alder og sårbarhet, og eventuell komorbiditet eller komplikasjoner. 

Pakkeforløpet starter ved mottak av en henvisning med begrunnet mistanke om kreft i offentlig sykehus.  

Pakkeforløpene for kreft omfatter utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging.  

Initial behandling dekker primærbehandling og planlagt etterbehandling, inkludert kirurgi, stråleterapi, medikamentell behandling, aktiv overvåkning, symptomlindrende behandling og eventuelt ingen behandling.  

Pakkeforløpet omtaler også: 

• sykdomsspesifikk rehabilitering 
• symptomlindrende behandling/palliasjon 
• støttebehandling 
• sykepleie 

Disse elementene kan inngå i flere ulike faser. Noen av dem kan være innholds- og tidsmessig overlappende, og de kan være organisert på forskjellig vis og beskrives kun når det er relevant i de respektive kapitler. 

Sentrale begreper og definisjoner 

Nedenfor beskrives begreper og områder som er viktige i arbeidet med pakkeforløp for kreft: 

Forløpstid 

Forløpstidene i et pakkeforløp beskriver den maksimale tid de ulike faser i forløpet bør ta. Forløpstidene angis i kalenderdager. 

I hvert pakkeforløp angis standard forløpstider for henvisnings- og utredningsfasen frem til oppstart behandling. Standard forløpstider fremgår av de enkelte avsnitt i pakkeforløpsbeskrivelsen. 

Forløpstidene er utarbeidet ut fra standard pasientforløp og tar ikke hensyn til eksisterende kapasitets- og ressursbegrensninger. I standardforløpet er det ikke angitt forløpstid til utredning og eventuell behandling av komorbiditet (annen sykdom) eller oppståtte komplikasjoner. Den faktiske forløpstid hos enkelte pasient kan derfor være lenger avhengig av blant annet allmenntilstand og komorbiditet. 

Et pakkeforløp består av faser med hver sin forløpstid. Disse forløpstidene legges til slutt sammen i én samlet forløpstid; Fra henvisning er mottatt til behandling er startet. 

De regionale helseforetakene er ansvarlig for å tilrettelegge for et godt pasientforløp uten unødvendig ventetid. 

Forløpstidene er ikke en ny pasientrettighet, men skal være normgivende. Det lovmessige grunnlaget er fortsatt Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester. 

Forløpstidene monitoreres ved at koder legges inn på definerte målepunkter i forløpet. Kalenderdager skal brukes ved beskrivelse av forløpstidene i pakkeforløpene.  

Mistanke og begrunnet mistanke 

Når det foreligger mistanke om en bestemt kreftsykdom beskrives i hvert enkelt pakkeforløp for kreft. For alle pakkeforløp er det også utarbeidet faglige kriterier for når det er begrunnet mistanke om en bestemt kreftsykdom, som skal medføre at pasienten henvises til et pakkeforløp.  

Når en pasient oppfyller kriteriene for begrunnet mistanke, henvises pasienten til pakkeforløp - uavhengig av hvilken lege som etablerer den begrunnede mistanken. Den som henviser, har ansvar for at pasienten informeres om at det foreligger begrunnet mistanke om kreft og hva henvisning til pakkeforløp innebærer. 

Filterfunksjon  

Filterfunksjon i pakkeforløp for kreft er undersøkelser som gjøres for å avklare om det foreligger en begrunnet mistanke om kreft før pasienten henvises til et pakkeforløp. 

Hvilken filterfunksjon som kan bekrefte eller avkrefte mistanken er beskrevet i pakkeforløpene. 

Diagnostisk pakkeforløp  

En del pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft, som for eksempel tretthet, vekttap eller anemi, oppfyller ikke kriteriene for henvisning til sykdomsspesifikke pakkeforløp. Disse pasientene henvises til et eget diagnostisk pakkeforløp. 

Henvisning 

Det er viktig å sikre rask og god informasjons- utveksling ved henvisning til pakkeforløp, enten dette skjer fra fastlegen, spesialistpraksis, et nasjonalt screeningprogram, en radiologisk enhet eller fra en klinisk sykehusavdeling. Rask utredning forutsetter at alle relevante opplysninger om pasienten er tilgjengelige. Dette omfatter i tillegg til medisinske opplysninger, informasjon om pasientens sosiale situasjon, eventuelle språklige barrierer, manglende leseferdigheter og eventuelle handikap. 

Henvisende lege er ansvarlig for at henvisningen til pakkeforløp er i overensstemmelse med de til enhver tid gjeldende standarder, og diagnoseveilederen for det aktuelle pakkeforløpet. Henvisningen skal inneholde beskrivelse av de kriterier som gir begrunnet mistanke om kreft, i tillegg til viktig informasjon om pasienten, som f.eks. medikamenter, komorbiditet og en skrøpelighetsvurdering.  

Lokalt bør det avtales hvor henvisningen skal sendes. Pasienten skal informeres om dette, og om når det kan forventes at pasienten får tid til første kontakt i spesialisthelsetjenesten ut fra de definerte forløpstidene. Henvisningen skal fortrinnsvis sendes elektronisk slik at den raskt kan mottas i spesialisthelsetjenesten, og inngang i pakkeforløp kan registreres og dokumenteres av utredende enhet. Kode registreres når henvisningen mottas. 

Fastlegen 

Fastlegen har flere sentrale oppgaver for pasienter i pakkeforløp: 

Fastlegen vurderer symptomer og funn opp mot begrunnet mistanke om kreft, ivaretar filterfunksjon eller henvise videre til dette i aktuelle tilfeller 

Fastlegen har også en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold 

Ved henvisning til Diagnostisk pakkeforløp for kreft informeres pasienten om at det er mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft, og om hva et diagnostisk pakkeforløp omfatter, inkludert første trinn i utredningsfasen. 

Forløpskoordinator 

Alle helseforetak som utreder og behandler kreft skal etablere forløpskoordinatorer som skal sikre sammenhengende aktiviteter i hele pakkeforløpet, det vil si utredning, initial behandling og oppfølging uten unødig ikke- medisinsk begrunnet ventetid. Samtidig sikres effektiv utnyttelse av tilgjengelig kapasitet. Forløpskoordinatoren er representert ved møter i tverrfaglige/multidisiplinære team (MDT-møter) for å sikre kontinuitet i pakkeforløpet. 

Tverrfaglige/multidisiplinære team (MDT) 

Formålet med MDT-møter er at kliniske beslutninger i pakkeforløpet blir truffet på best mulig tverrfaglig grunnlag med deltagelse av nødvendige fagprofesjoner. Slike møter er derfor klart å foretrekke i beslutningsprosessen. Spesielt gjelder dette for pasienter der det er påvist kreft og der ulike behandlingsmuligheter skal vurderes. 

Det tverrfaglige/multidisiplinære team treffer på sine møter beslutning om diagnose, sykdoms- stadium og valg av behandling basert på de undersøkelser som er gjort i utredningsforløpet. 

Det er vesentlig at relevante legespesialiteter med tilstrekkelig beslutningskompetanse og myndighet er representert og møter i MDT-møtet. Forløpskoordinator er representert i MDT- møtene for å sikre kontinuiteten i pakkeforløpet. Andre spesialiteter som er involvert i utredning og behandling av komorbiditet eller spesielle komplikasjoner deltar i MDT-møtene ved behov. Det samme gjelder annet helsepersonell hvis det er formålstjenlig, for eksempel sykepleiere ved komplekse sykepleiemessige utfordringer. Beslutninger som tas skal journalføres og kode registreres. Det besluttes og beskrives hvilken enhet som har ansvaret for videre informasjon og behandling av pasienten. 

Møtene kan eventuelt foregå som telefon- eller videokonferanser. Det er da viktig at det er utarbeidet beskrivelser av det enkelte møtes funksjon, inkludert ansvarsfordeling blant deltakerne. Andre møter med nødvendig personell avholdes ved behov. 

Beslutninger kan også tas utenom MDT-møtet hvis det anses hensiktsmessig. Også i slike tilfeller skal beslutningen journalføres og kode registreres på dato for beslutning. 

Informasjon og dialog med pasienten 

Informasjon og samtale med pasient og pårørende er en viktig del av det sammenhengende pakkeforløpet. Målet er at pasient og pårørende opplever god informasjon, involvering, medvirkning og dialog med helsetjenesten. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om det videre forløpet. Hvis pasienten ikke er i stand til å medvirke, involveres pårørende eller utpekt verge. 

Informasjon og dialog skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som for eksempel alder, sosial situasjon, språk, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pårørende. Medvirkning og kommunikasjon gir mulighet for et tilrettelagt pasientforløp med god kontinuitet. 

I den utstrekning pasienten ønsker det involveres pårørende gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pårørende også kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til, for eksempel gjelder dette barn som pårørende. 

Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen involveres pasient og pårørende løpende, og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. 

Tolketjeneste skal benyttes ved behov.  

Komorbiditet 

Komorbiditet (andre samtidige sykdommer) kan ha betydning for muligheten for å gjennomgå utredning, behandling og rehabilitering ved kreftsykdom. Det er derfor nødvendig å sikre at alle vesentlige og tilgjengelige opplysninger om komorbiditet gis videre av henvisende instans ved start på pakkeforløpet. Videre er det nødvendig at det lokalt er inngått avtaler som sikrer at relevante spesialister som skal bistå ved vurdering og eventuell behandling av pasientens komorbiditet kan bidra til dette uten unødig ventetid. 

Betydelig komorbiditet bør avdekkes tidligst mulig i pasientforløpet. En rask nødvendig behandling av pasientens andre sykdommer kan være en forutsetning for et godt forløp for kreftsykdommen. 

Rehabilitering 

Den enkelte pasients behov for rehabilitering og etterbehandling vurderes så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Dette inkluderer også temaer som røykeslutt, fysisk aktivitet og kosthold/ernæring. 

Formålet med rehabilitering er å oppnå og vedlikeholde best mulig funksjonsevne og livskvalitet. Det er viktig at tiltak iverksettes på rett tid i forløpet.  

Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling, vurderer behandlende lege sammen med pasienten aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen informeres om denne vurderingen.  

Palliasjon/Lindrende behandling 

Lindrende behandling har som mål å lindre pasientens ulike plager forbundet med kreftsykdommen, av både fysisk, psykisk, sosial og eksistensiell/åndelig art. Pårørende støttes og involveres. I Pakkeforløp for kreft beskrives dette der det er relevant for forløpet. Tiltakene tar utgangspunkt i den spesifikke diagnosen og behovsvurderingen som beskrevet over. 

Støttebehandling 

Støttebehandling er forebygging og behandling av symptomer, komplikasjoner og bivirkninger av kreftbehandlingen. Behovet for slik støttebehandling varierer gjennom pasientforløpet og beskrives i pakkeforløpet der det er relevant. 

Sykepleie 

I pakkeforløp for kreft er sykepleie rettet mot den konkrete kreftsykdom og behandlingen av denne. Sentrale tiltak skal ivareta pasientens grunnleggende behov, informasjon, støtte og opplæring til å takle utredning, behandling og oppfølging av kreftsykdom og konsekvensene av denne. Beskrivelsene av relevante tiltak (intervensjoner) skal, så langt det er mulig, være basert på gjeldende retningslinjer i helse- og omsorgstjenesten. Psykososiale intervensjoner for personer som lever lenge med behandling, og oppfølging av pasientens pårørende, skal også være tuftet på oppdaterte retningslinjer og systematisk litteraturgjennomgang. 

Oppfølging, kontroll og seneffekter 

Ved start av oppfølgingen gis god informasjon om mål for oppfølging og hvilke tiltak som inngår. Det avklares hvem som har hovedansvar for oppfølgingen. Oppfølgingen kan skje både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Oppfølging og kontroll er beskrevet nærmere i relevante handlingsprogram. Fastlegen har en sentral rolle i oppfølging av pasienten. 

Pasienter kan oppleve seneffekter av ulik karakter etter kreftbehandling. Tiltak for eventuelle seneffekter ivaretas i oppfølgingsforløpet. Seneffekter kan innbefatte et bredt spekter av fysiske symptomer, psykiske, sosiale og eksistensielle problemer. Seneffekter kan være komplekse og vesentlige for pasient og pårørende. 

Tilbakefall (residiv) 

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp. 

Med tilbakefall/residiv menes tilbakefall (lokalt eller som fjernmetastaser) av en allerede diagnostisert og behandlet kreftsykdom. Tilbakefall kan oppstå på ulike tidspunkt i pasientforløpet. 

Monitorering 

Forløpstidene vil bli monitorert ved at definerte koder legges inn på ulike målepunkter: Pakkeforløp start, utredning start/fremmøte i spesialisthelsetjenesten, utredning slutt/beslutning og behandling start. Se rapporteringsveileder på fhi.no. 

Beskrivelse av det enkelte pakkeforløp 

Pakkeforløpene er bygget opp med følgende kapitler og har samme ramme for innholdet: 

Flytskjema 

Flytskjemaet for pakkeforløpet gir en enkel oversikt over pasientens vei gjennom det samlede forløp. Kommer i revidert utgave høsten 2026.  

Inngang til pakkeforløpet 

Kapitlet beskriver hvilke kriterier som skal være oppfylt for at pasienten skal henvises til pakkeforløp. Det skilles mellom mistanke og begrunnet mistanke, og det beskrives hvilken filterfunksjon som eventuelt skal gjennomføres før begrepet begrunnet mistanke skal brukes. Det er den begrunnede mistanken som initierer pakkeforløp. 

Det legges vekt på pasient- og pårørendeinvolvering og kommunikasjon når det foreligger begrunnet mistanke om kreft og pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten for videre utredning og eventuell behandling. Forløpstiden fra henvisning mottas til pasienten møter i spesialisthelsetjenesten beskrives. 

Utredning 

Kapitlet beskriver hvilken utredning en pasient skal gjennomgå i pakkeforløpet for å avklare tilstanden før en beslutning kan tas. De enkelte undersøkelser i en utredning bør foregå i den rekkefølge som gir mest effektive forløp. I noen situasjoner er det aktuelt at pasienten overføres til et annet sykehus/ helseforetak for å fullføre utredningen. Allerede i utredningsfasen kan det være aktuelt å behandle komorbiditet. 

Behandling 

I kapitlet beskrives hovedgruppene av behandling, de hyppigst forekommende komplikasjoner, spesifikk sykepleie, støttebehandling samt spesifikk rehabilitering. Det legges vekt på å tydeliggjøre hvem som er ansvarlig for å treffe beslutning om behandlingstilbud. 

Begrepet behandling dekker primærbehandling og planlagt etterbehandling, inkludert kirurgi, stråleterapi, medikamentell behandling, aktiv overvåkning, symptomlindrende behandling og eventuelt ingen behandling.. For mange pasienter vil hele behandlingsforløpet foregå ved samme sykehus/helseforetak, mens andre pasienter kan bli overført til et annet sykehus/helseforetak for deler av eller hele behandlingen. 

Oppfølging og etterbehandling 

I dette kapitlet beskrives tiltak etter den initiale behandling, inkludert kontroll, spesifikk sykepleie, støttebehandling, etterbehandling, rehabilitering og lindrende behandling, samt håndtering av seneffekter..  

Forløpstid 

I dette kapittelet angis forløpstiden fra henvisning er mottatt til første fremmøte ved utredende avdeling, fra første fremmøte ved utredende avdeling til avslutning av utredning (beslutning tas), fra avslutning av utredning til start av første behandling, samt fra henvisning er mottatt til start av første behandling.  

Registrering og monitorering 

I dette kapitteletangis i samlet form en oversikt over registreringskoder som brukes på ulike målepunkter i det enkelte pakkeforløp.