[Sist endret 01/26]

Det kan gis bidrag til

Elektrolysebehandling er en behandlingsform ved hårvekst som innebærer at vev blir ødelagt ved hjelp av elektrisk strøm. Hårfjerningen foregår ved at en strømførende nål stikkes ned i huden mot hver enkelt hårsekk og en svak, kortbølget strøm sendes gjennom vevet. Nedre del av hårsekken må ødelegges for at håret ikke skal komme igjen.

 for sterkt sjenerende hårvekst (epilasjon) i ansiktet hos kvinner. Kvinnen må ha patologisk hårvekst (hirsutisme) i ansiktet og være psykisk plaget av hårveksten. Behandlingen må være forskrevet av en relevant legespesialist. Hvis kvinnen bor langt fra spesialist, er det tilstrekkelig med en erklæring fra en allmennlege.

Helfo skal ha gitt forhåndstilsagn før behandlingen starter. Det gis ikke bidrag for behandlinger som er foretatt før et forhåndstilsagn er gitt.

Det kan ikke gis bidrag til

Diatermi og elektrolysebehandling har til felles at det dreier seg om behandling ved hjelp av elektrisk strøm, men diatermi er et begrep for behandling med høyfrekvent strøm ved lav spenning som gir dyp varmevirkning. "Diatermi" er derfor et vidt begrep som også omfatter elektrolysebehandling.

,

Mikrodynbehandling er en kortbølgebehandling som ikke kan sidestilles med elektrolysebehandling.

 og lignende. Gjelder søknaden diatermi, bør Helfo henvende seg til kosmetologen og be om nærmere redegjørelse for behandlingen.

Bidrag til elektrolysebehandling beregnes på grunnlag av maksimalt 115 kroner per behandling (2026). En behandling anses å vare i 15 minutter. Antall behandlinger per dag er ikke begrenset. Det kan imidlertid ikke gis bidrag til mer enn 100 behandlinger per kalenderår.

Folketrygden dekker 90 prosent av utgifter som overstiger minstebeløpet. Dette eksempelet viser utregning basert på 40 behandlinger, hvor folketrygden dekker 2076 kroner:

Voksbehandling etter organtransplantasjon

Etter organtransplantasjon kan det gis bidrag til voksbehandling i ansiktet og på andre steder på kroppen når sjenerende hårvekst hos kvinner skyldes bivirkning av medikament med virkestoffet ciklosporin.

Voksbehandling må skje innen 12 måneder etter transplantasjonen for at det skal kunne gis bidrag.

Det kan unntaksvis gis bidrag til voksbehandling når det er nødvendig å bruke relativt høy dose av medikamentet utover 12 måneder etter transplantasjonen. Dette må dokumenteres ved en legeerklæring som angir i hvilket tidsrom det er nødvendig med medikamentbehandling. Det kan da gis bidrag til voksbehandling innenfor det dokumenterte tidsrommet.

Hvis senere bruk av vedlikeholdsdose av ciklosporin også fører til generende hårvekst, kan det bare gis bidrag til elektrolysebehandling i ansiktet.

Utgifter som ikke dekkes

Det kan ikke gis bidrag til kremer eller andre hårfjerningsmetoder som brukes i forbindelse med, eller forsøkes i stedet for, noen av de ovennevnte behandlingsmetodene. Det kan heller ikke gis bidrag til laserbehandling. Helseforetaket vil i enkelte tilfeller ha ansvar for å dekke utgifter til nødvendig hårfjerning med laser.

Ved behov for kjønnsbekreftende tiltak, se Helsedirektoratets retningslinjer ved kjønnsinkongruens.

[Sist endret 10/25, 07/26]

Det kan gis bidrag til dekning av utgifter til ridefysioterapi hos fysioterapeut, herunder også reise til og fra behandlingen.

Målgruppen for bidragsordningen er personer som har behov for fysioterapi på grunn av én av følgende:

• en medfødt eller ervervet sykdom/funksjonshemming som gir bevegelses-, balanse- eller koordineringsvansker
• en fysisk eller psykisk funksjonshemming som medfører at vanlige aktiviteter ikke fører fram til en rimelig grad av fysisk utfoldelse

Personer som kan ha nytte av ridefysioterapi, kan være personer med cerebral parese, lammelser, hjerneskader etter slag og ulykker, psykisk utviklingshemming, psykisk sykdom, demens, blindhet eller hørselshemming.

Utgifter til ridefysioterapi til en pasient som oppholder seg i en godkjent helseinstitusjon, kan ikke dekkes ved bidrag, men må eventuelt betales av institusjonen.

Vilkår for pasienten

Det er ikke krav om henvisning for å få bidrag til ridefysioterapi. Ved oppstart av behandling må ridefysioterapeuten vurdere om vilkårene for bidrag er oppfylt. Ridefysioterapeuten må deretter kontinuerlig vurdere effekt av behandlingen og pasientens behov for ytterligere ridefysioterapi.

Det gis bidrag etter takst T99, som fra 1. juli 2026 utgjør 414 kroner.

• Bidrag kan gis for maksimalt 30 behandlinger per kalenderår.
• Bidraget gis fra første behandling.
• Bidraget er begrenset til takst T99, men fysioterapeuten kan selv fastsette honorar innenfor konkurranselovens rammer, jf. .

Ridefysioterapi kan gis individuelt eller i gruppe. Det kan maksimalt være åtte personer i samme gruppe.

Takst T99 kan benyttes ved individuell undersøkelse på et egnet undersøkelsessted ved oppstart av behandling. Hvis pasienten mottar ridefysioterapi over flere år, kan T99 benyttes ved individuell undersøkelse én gang per kalenderår. Undersøkelsen inngår i de 30 behandlingene det kan gis bidrag til per kalenderår.

Det forutsettes at ridefysioterapien blir gitt i minst 30 minutter. Unntaket er hvis pasienten på grunn av sin helsetilstand ikke klarer å sitte på hesten så lenge. Tid til å hjelpe pasienten på og av hesten, og instruere og gi pasienten tid til å bli kjent med dyret, er ikke medregnet i behandlingstiden og kommer i tillegg. Fysioterapeuten og hjelper(e) må være til stede og veilede pasienten.

Det kan gis bidrag til inntil to behandlinger samme dag. Takst T99 kan ikke repeteres på samme regning. Hver behandling må føres på en egen regning med klokkeslett for oppstart av behandlingen. For hver gang taksten utløses, forutsettes det minst 30 minutter med ridefysioterapi. En dobbelttime forutsetter dermed minst 60 minutters ridefysioterapi.

To regninger på samme pasient samme dag teller som to behandlinger av de 30 behandlingene det kan gis bidrag til per kalenderår.

Bidrag til dekning av reiseutgifter forutsetter at det gis bidrag etter takst T99 til selve behandlingen.

Krav til fysioterapeuten

Ridefysioterapien må foregå under ledelse av en fysioterapeut. Det er et vilkår for å få bidrag til ridefysioterapi at behandlende fysioterapeut har gjennomgått og bestått Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) kurs i ridefysioterapi, trinn 1 og 2 á 40 timer, eller at vedkommende fysioterapeut kan dokumentere tilsvarende kompetanse. NFF behandler søknader om godkjenning av kompetanse tilsvarende NFFs kurs. Kursene er åpne for alle fysioterapeuter – de er ikke begrenset til medlemmer av NFF.

Ridefysioterapeuter må forholde seg til helsepersonellovens bestemmelser, herunder krav til journalføring.

Det er ikke et vilkår for å utløse bidrag at fysioterapeuten er fastlønnet av kommunen eller har avtale om driftstilskudd fra kommunen.

Krav til virksomheten

Før oppstart av en virksomhet som tilbyr ridefysioterapi, skal fysioterapeuten alltid melde virksomheten til kommunen og legge ved politiattest.

Det følger av helsepersonelloven § 18 at helsepersonell

• som har autorisasjon i privat virksomhet skal gi melding til kommunen når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven
• skal vedlegge politiattest hvis de skal yte tjenester til barn eller personer med utviklingshemming

Fysioterapeuter som tilbyr ridefysioterapi, er ansvarlig for at tilbudet som gis, er faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. Det innebærer også at ridestedet må være egnet til å gi et tilbud til brukere med fysiske og psykiske funksjonshemninger.

Det er fysioterapeutens ansvar å sikre

• tilgjengelighet til ridestedet for funksjonshemmede, for eksempel gjennom påstigningsrampe eller trapp
• at nødvendige sikkerhetstiltak og -utstyr er på plass, for eksempel sikkerhetshjelmer
• at medhjelpere får nødvendig opplæring
• at banen er trafikksikker
• at det er etablert nødvendige rutiner for internkontroll av hestens tilstand og utstyr

Krav til direkte oppgjør med Helfo

Det er et vilkår for å få bidrag til ridefysioterapi at fysioterapeuten har direkte oppgjør med Helfo. Det betyr at pasienten selv ikke kan få utbetalt bidrag fra Helfo. Vilkåret om direkte oppgjør er viktig for å sikre at ridefysioterapi gis av fysioterapeuter som fyller de fastsatte kompetansekravene, og for å unngå at både ridefysioterapeuten og pasienten fremmer krav overfor Helfo for samme behandling.

Det er fastsatt en egen avtale som må inngås mellom ridefysioterapeuten og Helfo, se «Slik inngår eller endrer fysioterapeut avtale for ridefysioterapi» på helfo.no.

Ridefysioterapeuten må levere oppgjør på det formatet Helsedirektoratet bestemmer. Det kan enten være elektronisk over linje eller via en sikker opplastningstjeneste, se «Tjenesteportalen for helseaktører» på helfo.no.

[Sist endret 01/26]

Det kan gis bidrag til formålene som fremgår av dette rundskrivet.

Beregning av bidrag og bidragets størrelse varierer mellom de ulike bidragsformålene. Hvilke regler som gjelder, framgår av det enkelte bidragsformålet.

For noen bidragsformål gis det bidrag til dekning av 90 prosent av utgiftene som overstiger et minstebeløp. I 2026 utgjør dette beløpet 2293 kroner. I noen tilfeller dekkes utgiftene fullt ut, og i andre tilfeller gis det dekning etter fastsatte satser. For enkelte bidragsformål er det satt et tak på bidragets størrelse.

Bidrag skal vanligvis gis til delvis dekning av utgifter brukeren har hatt. Bidraget beregnes etter de retningslinjene som gjaldt på kjøpstidspunktet, eller på tidspunktet behandlingen fant sted.

Som hovedregel må brukeren selv betale utgiftene og deretter søke Helfo om refusjon. Brukeren må sende søknad om bidrag til Helfo innen seks måneder etter utløpet av det kalenderåret utgiftene påløp.

Ved søknad fra brukeren kan Helfo unntaksvis dekke høye utgifter direkte til apoteket/bandasjist etter avtale. Utbetalingen skal ikke inngå i oppgjørsordningen for blå resept mellom Helfo og apotekene.

Det er

Med direkte oppgjør menes at krav om stønad til helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5 fremsettes av og utbetales direkte til behandleren/tjenesteyteren.

 for enkelte bidragsformål. Dette gjelder for ridefysioterapi, opphold ved kurssentra, prevensjonsmidler og veiledningstjenester i apotek.

Som følge av omprioriteringer, flytting av hjemler og finansieringsansvar, har enkelte formål over tid utgått som bidragsformål. Her finner du en oversikt over bidragsformål som har bortfalt.

Aknebehandling hos kosmetolog

Bortfalt som bidragsformål fra 1. mai 1991.

Alarmapparat for sengevætere

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Kommunalt ansvarsområde.

Apnoemadrass/overvåkingsutstyr for spedbarn

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fylkeskommunalt ansvarsområde.

Blodtrykksapparat og stetoskop

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Briller

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2009. Dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7.

Brystpumpe

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985. Hjemmel for å yte bidrag til elektrisk brystpumpe ved leppe-/kjeve-/ganespalte er innført fra 1. juli 2003.

Båretransport

Hjemsendelse av båre etter dødsfall inntruffet i de nordiske land. Bortfalt som bidragsformål fra 1. mai 1997. Se forskrift av 26.10.2001 Nr. 1220 til § 7-4.

Cystisk fibrose - hjemmebehandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Dialysebehandling under ferieopphold i Spania

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Dialysebehandling under opphold i EØS-land dekkes etter EØS-avtalens artikkel 22 punkt 1 bokstav a.

Elektrostimulator for behandling av urininkontinens

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fra 1. juli 1992 godtgjøres utgifter etter legemiddelforskriftenes § 3 første ledd punkt 9. Fra 1. januar 2003 overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Epidermolysis bullosa

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2015. Fra denne dato ytes det stønad til medisinsk forbruksmateriell som benyttes i behandling ved epidermolysis bullosa etter blåreseptforskriften § 5 punkt 13 og legemidler etter blåreseptforskriften §§ 2 og 3.

Ergometersykkel og andre former for treningsutstyr

Ergometersykkel til voksne bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985 og for barn fra 1. januar 1996, jf. .

Fellesformål

Det kan ikke ytes bidrag til fellesformål, eksempelvis fotpleie, oppvarming av svømmebasseng, transport av funksjonshemmede til svømmebasseng mv. Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985.

Forbruksmateriell ved følgende medisinske behandlinger

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2016. Fra denne dato ytes det stønad til måle- og administrasjonsutstyr som er nødvendig for å kunne bruke legemidler som refunderes etter blåreseptforskriften §§ 2 og 3.

Forbruksmateriell ved medisinsk behandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Fysioterapi i utlandet

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2011.

Fra 1.1.2011 iverksettes en ny refusjonsordning for pasienters utgifter til helsehjelp under midlertidig opphold i andre EØS-land, jf. folketrygdloven § 5-24a.

Hårvekst

Fjerning av sjenerende hårvekst hos kvinner andre steder enn i ansiktet bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Hva angår hårvekst som skyldes bivirkning av medikamentet Cyclosporin A, se HÅRVEKST.

Hjemreise

Bortfalt som bidragsformål fra 1. april 1990.

Høreapparat

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Dekkes etter .

Iktyose (tidligere dekt under Hudlidelser og Kroniske og alvorlige sår og fistler)

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2026. Fra denne dato ytes det stønad til medisinsk forbruksmateriell som benyttes ved moderat til alvorlig iktyose etter blåreseptforskriften § 5 punkt g og legemidler etter blåreseptforskriften §§ 2 og 3.

Implanterbare høreapparater

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996. Utgifter til implanterbare høreapparater til døvblitte og døvfødte dekkes av sykehusets budsjett.

Insulininjektor (nålefri)

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Insulinpumpe

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Irislinse/linse med farget iris

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2009. Dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7.

Kamuflasjekrem

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.

Kompresjonsplagg ved brannskader

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Kroniske sterke smerter

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel for stønad til legemidler ved kroniske sterke smerter ble fra samme dato lagt inn i § 5–14.

Lommespirometer

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Nervestimulator

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fylkeskommunalt ansvarsområde.

Næringsmidler

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel med tilsvarende omfang ble fra samme dato lagt inn i § 5–14.

Opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra m.m.

Bortfalt som bidragsformål fra og med 1. juli 2001. Fra og med samme dato hjemlet i folketrygdloven § 5-20. Ansvaret overført til de regionale helseforetakene fra 1.1.2006. Fra samme dato ble § 5-20 opphevet.

Ortoptisk behandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2001. Dekkes etter . Utbedring/behandling i offentlig poliklinikk dekkes etter Forskrifter og takster for offentlige poliklinikker.

Parykk

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1989. Dekkes etter folketrygdlovens § 10-7 bokstav i.

Pulsator m/mansjett

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Sprøytepumpe

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Støttebandasje og brokkbind

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Støttebandasjer (ortose), herunder støttekorsetter dekkes med hjemmel i  bokstav i.

Støttekontakt for funksjonshemmede barn

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Kommunalt ansvarsområde.

Tandemsykkel

Tandemsykkel til barn under 18 år bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996, jf. lovens § 10-7.

Surstoff (oksygen)

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Sykdom i livets sluttfase

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel for stønad til legemidler ved sykdom i livets sluttfase ble fra samme dato lagt inn i § 5–14.

Sykebehandling i utlandet

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004 da de regionale helseforetakene overtok ansvaret for behandling av pasienter som ikke får et tilbud i Norge på grunn av manglende kompetanse. Rikstrygdeverket administrerte ordningen fram til 1. september 2004 da endringer i pasientrettighetsloven trådte i kraft.

Søvnutstyr

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Tannlegehjelp

Bortfalt som bidragsformål 1. januar 2008. Formålet ble i all hovedsak overført til folketrygdloven § 5-6. Skade oppstått som følge av behandling/undersøkelse i sykehus, bidrag ved mage-/tarmreseksjon og bidrag til like alvorlige bittavvik (som ble listet opp i forskriften) ble ikke videreført.

Tinnitusmaskerer

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1998. Dekkes etter folketrygdlovens § 10-7.

Telefon til dialysepasienter

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.

Transport av medisin og prøver

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juni 1997.

Transport av pasient for pleie utenfor helseinstitusjon

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.

Transportutgifter ved obduksjon

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Fylkeskommunalt ansvarsområde.

Trykkammerbehandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996. Utgiftene dekkes av sykehusets budsjett.

Tubigrip og silikongelplater

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Øyeplaster ved behandling for skjeling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.