Rundskriv til folketrygdloven § 5-10 – logoped og audiopedagog
Innledning
Sist faglig oppdatert: 01.07.2022
Rundskrivet er utarbeidet av Helsedirektoratet 07. mars 2022.
Det ble sist oppdatert 1. juli 2022.
Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i de ulike bestemmelsene i gitt forskrifter om stønad til dekning av utgifter til helsetjenester.
Bestemmelser om formål og omfang ved stønad etter folketrygdloven kapittel 5 fremgår av og rundskriv til folketrygdloven § 5-1.
Det er som hovedregel et vilkår for stønad etter kapittel 5 at pasienten er medlem av folketrygden, jf. . Som hovedregel er alle som er bosatt i Norge medlem av folketrygden. Reglene om medlemskap reguleres av folketrygdloven kapittel 2. I dette rundskrivet vil medlemmet omtales som «pasienten».
Hvis utgifter til helsetjenester dekkes etter annen lovgiving, gis det ikke stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. § 5-1. Dette kan for eksempel gjelde når pasienter er innlagt i helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Se generelt rundskriv til kapittel 5 for utdypende informasjon.
Dette rundskrivet er Helsedirektoratets fortolkning av hvordan enkelte bestemmelser i folketrygdloven og tilhørende forskrifter skal forstås og praktiseres. Rundskrivet er ikke en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området, men gir utdypende merknader.
Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og forvalter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester.
Rammene for stønadsordningen for logoped- og audiopedagogbehandling
Sist faglig oppdatert: 07.03.2022
Folketrygdloven § 5-10 gir rammene for når det kan gis stønad til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog.
Fra 1. januar 2022 ble det gjort betydelige endringer i folketrygdens stønadsordning. Dette innebærer en modernisering og opprydning i lov- og forskriftsgrunnlaget for ordningen, og en betydelig forenkling av regelverket. Bakgrunn for endringene framgår av høringsnotatet om forslag til endring i lov om folketrygd § 5-10 og ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog.
Lovendringen innebærer at stønadsordningen ikke lenger er avgrenset til undersøkelse og behandling for språk- og taledefekter. Lov og forskrift definerer ikke hvilke diagnoser og vansker som gir rett til stønad, men stiller vilkår til
- behandlers kompetanse
- henvisning fra lege
- at behandlingen er nødvendig på grunn av sykdom, skade, lyte
- at behandlingen er av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne
Det fremgår av Prop 4 L (2021-22) at lov- og forskriftsendringene fra 1. januar 2022 er del av en større gjennomgang av refusjonsordningen for selvstendig næringsdrivende logopeder og audiopedagoger.
Pasienters rett til logoped- og audiopedagogtjenester er i hovedsak regulert i , og . Folketrygdloven gir ikke pasienten en rett til logoped- og audiopedagogbehandling, men en rett til å få dekket utgifter til slik behandling når vilkårene for dette er oppfylt.
Folketrygdloven kapittel 5 er sekundær til annen lovgivning. I den utstrekning det offentlige gir stønad etter annen lovgivning, gis det ikke stønad etter folketrygdloven § 5-10, jf. folketrygdloven § 5-1 tredje ledd.
Etter helse- og omsorgstjenesteloven har kommunene ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen. For å oppfylle ansvaret skal kommunen etter lovens § 3-2 nr. 4 og 5 tilby utredning, diagnostisering og behandling, og sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Logoped- og audiopedagogtjenester kan inngå som nødvendige tjenester i tilbudet om habilitering og rehabilitering.
Etter bestemmelsene i opplæringslova kapittel 4A, 5 og 13, og etter barnehageloven kapittel VII, har kommunen eller fylkeskommunen plikt til å gi spesialundervisning til barn, ungdom og voksne som fyller vilkårene for dette. For voksne gjelder retten ved grunnskoleopplæring og ved utvikling og vedlikehold av grunnleggende ferdigheter. Logopedhjelp kan inngå som en del av det spesialpedagogiske tilbudet, avhengig av hva som følger av enkeltvedtaket om spesialundervisning.
For å få rett til spesialundervisning er det elevens behov som er avgjørende, ikke kommunal økonomi og hvilket personale kommunen har ansatt. Hvis kommunen ikke har egen logopedtjeneste/audiopedagog, plikter kommunen å sørge for at eleven får tilbud om dette på annen måte, enten ved interkommunalt samarbeid eller ved å kjøpe tjenester av næringsdrivende logopeder/audiopedagoger som skal arbeide i tråd med enkeltvedtak og individuell opplæringsplan.
Folketrygdens stønadsordning gjelder ikke for behandling i helseforetak eller i private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetak. Ordningen gjelder heller ikke for behandling som gis av logoped eller audiopedagog hos godkjent fritt behandlingsvalg-leverandør.
Beboere i syke- og aldershjem har rett til stønad etter folketrygdloven § 5-10 hvis de fyller vilkårene for stønad og ikke får et tilbud om behandling gjennom kommunen.
Relevant regelverk for stønad til logoped- og audiopedagogbehandling
Sist faglig oppdatert: 07.03.2022
Hjemmelen for stønad til logoped- og audiopedagogbehandling er .
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt en forskrift med hjemmel i lovens § 5-10: . Videre har Helse- og omsorgsdepartementet gitt en forskrift med hjemmel i folketrygdloven 22-2 om direkte oppgjør: .
Helsedirektoratet har utarbeidet et rundskriv til folketrygdloven § 5-1 fjerde ledd og til forskrift om direkte oppgjør for stønad etter folketrygdloven kapittel 5: rundskriv til forskrift om direkte oppgjør for stønad etter folketrygdloven kapittel 5.
Andre relevante forskrifter
Formålet med stønadsordningen
Sist faglig oppdatert: 07.03.2022
Formålet med stønadsordningen til logoped- og audiopedagogbehandling er å gi dekning av utgifter til undersøkelse og behandling som er av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne.
Logopeder og audiopedagoger som omfattes av stønadsordningen
Sist faglig oppdatert: 07.03.2022
Det er et vilkår for stønad at logopeden eller audiopedagogen har direkte oppgjør med Helfo, jf. fjerde ledd. Logopeder og audiopedagoger som ikke vil ha direkte oppgjør med Helfo, må informere sine pasienter om at behandling hos dem ikke gir rett til trygderefusjon.
Stønadsordningen gjelder for logopeder og audiopedagoger med godkjent utdanning i logopedi og audiopedagogikk. Fra 2005 er denne utdanningen på mastergradsnivå.
Stønadsordningen gjelder for behandling hos selvstendig næringsdrivende logopeder og audiopedagoger. Ordningen omfatter ikke behandling hos logopeder og audiopedagoger som er ansatt i for eksempel helseforetak, rehabiliteringsinstitusjoner eller kommuner.
Helsedirektoratets kommentarer til paragrafene i forskriften
Sist faglig oppdatert: 07.03.2022
Her utdyper vi enkelte bestemmelser i .
§ 1
Sist faglig oppdatert: 07.03.2022
Lovtekst
§ 1. Stønad til undersøkelse og behandling
Helsedirektoratets kommentar
Det er en forutsetning for stønad at en lege har henvist til logoped eller audiopedagog. Legen må oppgi diagnose i henhold til ICPC-2 eller ICD-10.
Den enkelte logoped og audiopedagog må fortløpende vurdere om behandlingen er av vesentlig betydning for pasientens funksjonsevne, noe som innebærer å vurdere om behandlingen har ønsket eller hensiktsmessig effekt.
Logopedhjelp for dysleksi og dyskalkuli / spesifikke matematikkvansker faller utenfor trygdens stønadsplikt. Det er skolemyndighetenes ansvar å gi spesialundervisning ved lese- og skrivevansker.
§ 2
Sist faglig oppdatert: 07.03.2022
Lovtekst
§ 2. Logopedens og audiopedagogens kompetanse
har bestått eksamen i masterstudium i logopedi eller audiopedagogikk ved norsk utdanningsinstitusjon, eller har godkjent eksamen i logopedi eller audiopedagogikk etter tidligere regelverk (før 2005).
Helsedirektoratets kommentar
I Norge finnes mastergradsstudium i
- logopedi ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Nord Universitet (Bodø), NTNU i Trondheim og ved UiT Norges arktiske universitet (Tromsø)
- audiopedagogikk ved Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim
Logopeder og audiopedagoger med utdanning fra utlandet må overfor Helfo dokumentere vedtak fra NOKUT om at gjennomført utdanning fra utlandet er på samme nivå som utdanningen i Norge. NOKUT vurderer akademisk nivå og lengde på utdanningen.
§ 3
Sist faglig oppdatert: 07.03.2022
Lovtekst
§ 3. Stønaden
Helsedirektoratets kommentar
§ 3 første ledd fastslår at det gis stønad etter takstene i kapittel 2. Det gis bare stønad etter de refusjonstakstene som fremgår av forskriftens kapittel 2.
§ 3 annet ledd omhandler logopeden og audiopedagogens ansvar for å vurdere om pasienten har rett til stønad, jf. vilkårene i forskriftens § 1. Pasienten må være henvist fra lege i forbindelse med sykdom, skade eller lyte, og behandlingen må være av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne.
Om pasienten har rett til stønad avhenger også av om det gis stønad etter andre lover, jf. folketrygdloven § 5-1 tredje ledd. Folketrygdens stønadsordning er sekundær til annen lovgivning og må anses som et supplement til det offentlige tilbudet. Tjenester fra næringsdrivende logopeder og audiopedagoger skal ikke fortrenge kommunale/ fylkeskommunale logoped- og audiopedagogtilbud som er det primære offentlige tilbudet. Næringsdrivende logopeder og audiopedagoger bør derfor ha kunnskap om hvilke rettigheter pasienter har til kommunale/fylkeskommunale tilbud.
Næringsdrivende logopeder og audiopedagoger kan ikke vurdere pasientens rett til logoped- eller audiopedagogtjenester etter opplæringsloven eller barnehageloven. Det er kommunen eller fylkeskommunen som avgjør rett til spesialundervisning basert på en konkret vurdering. Det er ikke et vilkår for stønad etter folketrygdloven at pasienten har søkt kommunen først, og logopeden og audiopedagogen trenger ikke å innhente informasjon fra kommunen eller fylkeskommunen om enkeltpasienters rettigheter.
Hvis en pasient mottar logoped- eller audiopedagogbehandling fra kommunen eller fylkeskommunen, gis det ikke stønad etter folketrygdloven, jf. folketrygdloven § 5-1 tredje ledd. Det kan gjøres unntak i tilfeller der vilkårene for stønad er oppfylt og det er et mangelfullt kommunalt tilbud. Eksempler på dette kan være lang ventetid når det er viktig med rask oppstart av behandling, for eksempel etter hjerneslag. Hvis det oppstår et lengre opphold i det kommunale behandlingstilbudet, for eksempel ved ferieavvikling eller sykdom, vil det kunne gis stønad etter folketrygdloven i denne perioden.
Av hensyn til pasientens behov for kontinuitet i behandlingen kan behandling som er startet opp hos næringsdrivende logoped eller audiopedagog, fortsette selv om det oppstår et kommunalt tilbud underveis i behandlingsperioden.
Nye regler fra 1. januar 2022 krever at pasienten må ha henvisning fra en lege ved oppstart av behandling, men det kreves ikke ny henvisning eller ny vurdering etter 25 behandlinger. Det er logopedens og audiopedagogens ansvar fortløpende å vurdere om behandlingen er nødvendig, og å avslutte behandling som ikke har ønsket eller hensiktsmessig effekt. Pasienten skal ha et definert behov for behandlingen, og type behandling, varighet og omfang av behandlingen må stå i forhold til pasientens behov. Hvis logopeden eller audiopedagogen har behov for mer informasjon om pasientens medisinske tilstand, må fastlegen kontaktes.
§ 3 tredje ledd omhandler kravene til dokumentasjon. Forskriften slår fast at logopeder og audiopedagoger som utløser refusjon fra Helfo, må dokumentere sine refusjonskrav og føre journal om hvilke undersøkelser som er utført, og hvilken behandling som er gitt. Pasientjournalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige for å kunne vurdere om vilkårene for å utløse refusjon er oppfylt.
Næringsdrivende logopeder og audiopedagoger er ikke helsepersonell og har ikke plikt til elektronisk journal (EPJ) etter forskrift om pasientjournal. Logopeder og audiopedagoger har imidlertid plikt til å dokumentere refusjonskrav. Pliktene til å dokumentere refusjonskrav og ivareta pasientens personvern ivaretas best gjennom bruk av EPJ. Helsedirektoratet anbefaler at logopeder og audiopedagoger som har oppgjør med Helfo, benytter EPJ-system.
§ 4
Sist faglig oppdatert: 07.03.2022
Lovtekst
§ 4. Reiseutgifter for logopeden og audiopedagogen
Helsedirektoratets kommentar
Helsedirektoratets kommentarer til takstene i kapittel 2
Sist faglig oppdatert: 01.07.2022
[Endret 7/22]
Her utdyper vi enkelte bestemmelser i .
Folketrygdens stønad gis i form av takster for utført aktivitet. Takstene er fastsatt i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos logoped og audiopedagog.
Vilkårene for bruk av takstene framgår av den enkelte takst og av merknad til taksten (se forskriften). Det kan ikke gis stønad utover de fastsatte takstene.
Det framgår av innledningen til forskriften kapittel 2 at "ugyldig takstkombinasjon betyr at takstene ikke kan kombineres i samme behandling / på samme regning". Det kan i noen tilfeller føres flere regninger på samme pasient samme dag, for eksempel hvis det gis en behandling som følges opp med faglig råd og veiledning av pårørende eller personell som følger opp pasient. Grunnen til at tidsbaserte takster ikke kan kombineres på samme regning, er hensynet til kontroll av tidsbruk og takstkombinasjoner knyttet til de enkelte takstene.
Takstsystemet gir en ramme for hvor lenge den enkelte behandlingstimen kan vare. Hvis en pasient unntaksvis har behov for mer enn én individuell behandling eller gruppebehandling samme dag, må det være et opphold mellom de to behandlingene, og behovet for to behandlinger må dokumenteres i journal.
Helsedirektoratets kommentarer til kapittel 3 Ikrafttredelse
Sist faglig oppdatert: 07.03.2022
Forskriften revideres normalt 1. juli hvert år som følge av takstoppgjøret for sammenlignbare grupper.