Det finnes få publikasjoner om samarbeid mellom kommuner og forskningsinstitusjoner. De som finnes, beskriver gjerne innovasjonsarbeid angående velferdsteknologi. Denne oppsummeringen gir oversikt over relevante retningslinjer, forskningsprosjekter og erfaringer. Den synligjør potensialer og utfordringer når det gjelder samarbeid.

 Klikk her for å lese oppsummeringen av kunnskap.

Sammendrag på nordsamisk Sammendrag på engelsk

Sammendrag

Oppsummeringen inkluderer 24 empiriske publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid og 15 offentlige dokumenter relatert til emnet «Kommunal medvirkning og samarbeid med forskningsmiljøer om innovasjon og forskning i omsorgssektoren». De empiriske publikasjonene omhandler studier, erfaringer og resultater fra samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer om innovasjonsprosjekter i omsorgssektoren. Kun rapporter og artikler som handler om forsknings- og innovasjonssamarbeid med kommunene, er inkludert i oppsummeringen. Rapporter og artikler som kun handler om forskning innovasjon i kommunale omsorgstjenester, inkluderes ikke.

Hensikten med kunnskapsoppsummeringen

Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen er å gi oversikt over relevante retningslinjer, forskningsprosjekter og erfaringer angående kommunens rolle som tilrettelegger for og bidragsyter til forskning og innovasjon i omsorgssektoren i samarbeid med forskningsmiljøer. Et viktig moment er å synligjøre potensialer og utfordringer når det gjelder samarbeid om forskning og innovasjon i den kommunale omsorgssektoren.

Økt søkelys på kommunens rolle som tilrettelegger og medvirker til forskning og innovasjon i omsorgssektoren

Flere sentrale stortingsmeldinger og offentlige utredninger omtaler samarbeid mellom forskningsmiljøer og praksisfeltet om innovasjon og forskning som et vesentlig virkemiddel for å utvikle fremtidens helse- og omsorgstjeneste i kommunene.

Norges forskningsråd har de siste årene fokusert på innovasjon i offentlig sektor. Forskningsprogrammer og regionale forskningsfond krever i økende grad sterk kommunal deltakelse i forskningsprosjekter og at kommuner skal ha ansvar for søknader om forskningsfinansiering.

Kunnskapsoppsummeringens hovedfunn

  1. Vi finner svært få publikasjoner som omhandler selve forskningssamarbeidet mellom kommuner og forskningsinstitusjoner. 
  2. Publikasjonene beskriver resultater og erfaringer fra innovasjonen som er igangsatt, eksempelvis effekter og gevinster ved innføring av nye teknologiske løsninger 
  3. Det meste innovasjons- og forskningssamarbeidet i publikasjonene som inkluderes i oppsummeringen, handler om velferdsteknologi og nye modeller og metoder for tjenesteutvikling. 
  4. Innovasjons- og forskningssamarbeidet er tett knyttet opp til ekstern finansiering innvilget i forbindelse med store nasjonale innovasjonssatsinger, eksempelvis velferdsteknologiprogrammet.
  5. Følgeforskning fremstår som den mest brukte metodiske tilnærmingen i innovasjons- og forskningssamarbeidene i oppsummeringen.
  6.  Følgeforskning har noe ulik betydning når det gjelder kommuner og forskningsinstitusjonenes roller i samarbeidet. Gjennomgående for innovasjons- og forskningssamarbeidet er at forskerne gjør en tradisjonell evaluering mot slutten av prosjektet eller etter at prosjektet er avsluttet. Kommunene beskrives i større grad som tilretteleggere enn aktive medforskere.

 

Det er behov for mer kunnskap

Foreliggende litteratur om medvirkning i forsknings- og innovasjonssamarbeid viser ulike måter kommunene kan involveres på. Vi fant få publikasjoner om prosjekter som drøfter innovasjons- og forskningssamarbeidet, herunder barrierer og drivere. For å få kunnskap om forskningssamarbeid mellom kommuner og forskningsinstitusjoner om innovasjon er det behov for mer dokumentasjon på hvordan dette foregår. En mulig løsning er at Norges forskningsråd, regionale forskningsfond og andre finansiører av forskning på innovasjon i kommunene utlyser prosjekter som tar for seg problemstillingen. En annen løsning er at de forespør dokumentasjon på elementer i innovasjons-

og forskningssamarbeidet som skjer i prosjektene de finansierer. Slik dokumentasjon kan muliggjøre utvikling av mer kunnskap om hensiktsmessige rolleavklaringer, strukturer og organisering av innovasjons- og forskningssamarbeid i kommunene. I neste fase vil dette kunne bidra til økt innovasjons- og forskningskompetanse både i kommuner og i forskningsinstitusjoner.

(/omsorgsbiblioteket/offentlig-innovasjon/kommunal-medvirkning-i-forskning-og-innovasjon)