Forebygging av trykksår

Logo Omsorgsbiblioteket

Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen er å oppsummere forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler forebygging av trykksår i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Klikk her for å lese oppsummeringen av kunnskap (pdf)

Sammendrag på nordsamisk   Sammendrag på engelsk

I tillegg er hensikten å gi en oversikt over sentrale offentlige reguleringer og føringer for trykksårforebyggende arbeid i kommunene. Oppsummeringen inkluderer 48 publikasjoner, deriblant 33 forskningspublikasjoner og 15 utviklingsprosjekter. I tillegg omtales 14 politiske, juridiske og faglige dokumenter med føringer og relevans for temaet.

Utfordringsbildet

Den rapporterte forekomsten av trykksår varierer mellom 5 og 48% i sykehjem og mellom 10 og 33% i hjemmesykepleien. Andelen pasienter som vurderes å være i risiko, er henholdsvis 26,1% i korttidsomsorg for eldre og 34,7% i sykehjem og demensomsorg. Utfordringsbildet må leses i lys av at de inkluderte studiene og prosjektene strekker seg over en periode på 14 år og har anvendt ulike metoder i kartleggingen. Trykksår lokaliseres oftest til korsbenet og hæler. Risiko kan ha sammenheng med pasientens alder, diagnose (spesielt diabetes), ernæringsstatus, omsorgsbehov, fysisk og psykologisk fungering, helsepersonells kompetanse og holdninger samt helsetjenestens system og ressurser. Konsekvensene av trykksår er smerter, nedsatt aktivitet og redusert opplevelseav psykologisk velvære og helse. Hos spesielt utsatte personer, som personer med diabetes, er trykksår også assosiert med amputasjoner og økt dødelighet. I tillegg til de menneskelige omkostningene medfører trykksår betydelig ressursbruk og økonomiske kostnader for helsetjenesten.

Tiltak og erfaringer fra forsknings- og utviklingsprosjekter

Tiltak for å forebygge trykksår er i denne oppsummeringen sortert i følgende kategorier:

  • Identifisering og redusering av risiko
  • Utstyr og teknologi
  • Kompetansehevende tiltak
  • Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke

Følgende erfaringer er beskrevet for tiltaksområdene:

Identifisering og redusering av risiko: Standardiserte verktøy for risikovurdering av trykksår har tradisjonelt vært lite brukt i Norge. Det er vanskelig å bedømme om det ene verktøyet er bedre enn det andre, eller bedre enn vurderinger basert på ansattes erfaringer og skjønn. Mer systematikk og bruk av verktøy kan gi fordeler med hensyn til både arbeidsmengde og kvalitet, men bør følges av kliniske vurderinger. Bradenskalaen er det mest brukte verktøyet i risikovurdering av trykksår i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Blant konkrete tiltak for å redusere risiko er trykkavlastning i form av madrasser og regimer for stillingsendring det mest grunnleggende og effektive tiltaket for å forebygge trykksår. Jevnlig inspeksjon av huden er viktig for risikopasienter, men det finnes lite evidens for at generell hudinspeksjon og hudpleie er effektivt. Mens PH-balansert såpevask kan ha forebyggende effekt, bør massasje for å stimulere blodsirkulasjonen unngås. Energi- og proteinrik kost virker gunstig på tilhelingsprosesser og kan også ha en forebyggende effekt. Personsentrering og helhetlig tilnærming er viktige prinsipper i tilbud som lykkes.

Utstyr og teknologi: Det finnes en rekke tekniske madrasser som enten former seg etter pasientens vekt og gir en jevn trykkfordeling, eller som gir trykkfordeling ved at trykket i ulike deler av madrassen hele tiden er i endring. Den nyeste oppfinnelsen er en vuggelignende madrass som gir stillingsendring uten at pasienten manuelt snus av en annen person. Eksempel på andre typer teknologi er kroppsnært tøy som gir trykkavlastning i rullestol, og lokal trykkammerbehandling. Bruk av telemedisin rapporteres å gi økt kompetanse i sårvurdering, bedre kvalitet på dokumentasjonen og mer strømlinjeformet kommunikasjon mellom tjenestenivåene. For pasientene framstår helsepersonells kompetanse, tjenestenes tilgjengelighet og kontinuitet som viktigere enn teknologien som brukes.

Kompetansehevende tiltak: Tiltak er utprøvd for å øke ansattes kompetanse i bruk av kartleggingsverktøy for å vurdere risiko for trykksår. Bruk av e-læringsprogram anbefales. En lommeversjon av Braden-skalaen anses som nyttig fordi den forenkler og effektiviserer kartlegging i sykehjem. Informasjon tilpasset pasienter og pårørende er også laget. Ulike typer av samarbeid mellom tjenestenivå eller profesjoner bidrar til bedre behandling for pasientene og økt oppmerksomhet og motivasjon blant klinikere. Samtidig framstår mange kompetanseutfordringer som uløste. Systematisk trykksårforebygging i kommunene påvirkes av deltidsproblematikk, muntlig informasjonsoverføring, mangelfull dokumentasjon og uklare rutiner for kunnskapsbasert praksis. Generelt gir sykepleiere uttrykk for interesse for forebygging av trykksår, men noen studier indikerer at kunnskapsnivået kan være mangelfullt.

Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke: «Forebygging av trykksår» er en av tiltakspakkene i Helsedirektoratets Pasientsikkerhetsprogram «I trygge hender 24–7». Det finnes imidlertid lite kunnskap om hvordan denne tiltakspakken er tatt imot og tatt i bruk i kommunene. Tiltakspakken består av syv tiltak som forener evidensbasert kunnskap fra et ekspertpanel med fagprosedyrer for forebygging og behandling av trykksår i sykehus og sykehjem. Det hevdes at tiltakspakken har bidratt til større oppmerksomhet på trykksårforebyggende arbeid i Norge, men det mangler dokumentasjon på dette.

Behov for mer kunnskap

Det er identifisert behov for mer kunnskap om følgende temaer:

  • Trykksårforebygging i hjemmetjenester
  • Pasienter og pårørendes erfaringer med trykksårforebygging
  • Pasienter og pårørendes medvirkning i trykksårforebygging
  • Organisering av trykksårforebygging som kunnskapsbasert praksis
  • Tverrfaglig samarbeid i forebygging av trykksår
  • Kommunenes bruk av og erfaring med tiltakspakken «Forebygging av trykksår»
(/omsorgsbiblioteket/pasientsikkerhet/forebygging-av-trykksar)