BMJ-logo

Graves’ sykdom er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til høyt stoffskifte blant yngre personer. Sykdommen kan gi uforklarlig vekttap, hjertebank, nervøsitet, rastløshet, varmeintoleranse og øyeproblemer. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Hva er Graves’ sykdom?

Graves’ sykdom er en autoimmun sykdom. Immunforsvaret beskytter oss vanligvis mot farlige bakterier og virus. Har du Graves’ sykdom, danner immunforsvaret uhensiktsmessige antistoffer som stimulerer skjoldbruskkjertelen til økt produksjon av hormonet tyroksin.

Kvinner rammes oftere av Graves’ sykdom enn menn. En annen risikofaktor er røyking. Øyeproblemer som ofte følger sykdommen forverres av røyking.

Symptomer

Du kan få følgende symptomer ved Graves’ sykdom:

  • Uforklarlig vektnedgang
  • Hjertebank og nervøsitet
  • Skjelvinger
  • Irritabilitet
  • Trøtthet
  • Søvnvansker
  • Varmeintoleranse, varme føles ubehagelig
  • Hevelse på halsen (struma)
  • Røde, utstående eller rennende øyne

Graves’ sykdom kan være farlig om det ikke behandles, spesielt hos eldre mennesker. Eksempler på dette kan være uregelmessig hjerterytme og muskelsvakhet.

I sjeldne tilfeller kan en overaktiv skjoldbruskkjertel føre til en alvorlig tilstand som kalles en tyreotoksisk krise. Dette fører til svært rask hjerterytme, feber, dehydrering, gulskjær i huden (gulsott), forvirring og hallusinasjoner.

Behandling

Det finnes flere gode behandlinger for Graves’ sykdom, og i samarbeid med lege kan du finne ut hvilken behandling som passer best for deg.

Målet med behandlingen er å regulere stoffskiftet til et normalt nivå. Det er flere måter å gjøre dette på. I første omgang vil legen anbefale betablokker eller kalsiumblokker for å dempe symptomene. Deretter vurderes måter å nedregulere aktiviteten i selve skjoldbruskkjertelen. Det kan gjøres med radioaktivt jod, legemidler eller kirurgi.

Behandling med radioaktivt jod

Dette er en engangsbehandling som du tar som en drink eller en kapsel. Mengden av stråling er svært liten, men denne behandlingen er ikke egnet for barn eller kvinner som er gravide eller ammer.

Skjoldbruskkjertelen absorberer radioaktivt jod, slik at strålingen vil ødelegge deler av kjertelen. Da synker produksjonen av stoffskiftehormoner. Hovedproblemet med denne behandling er at den ofte krymper skjoldbruskkjertelen for mye. Da blir hormonproduksjonen for lav. I de tilfellene dette skjer, må pasienten ta legemidler resten av livet for å holde hormonnivået på et normalt nivå. Behandlingen kan gi forbigående bivirkninger som irriterte øyne, sår hals eller utslett.

Legemidler

Legemidler (tyreostatika) hemmer produksjonen av hormoner i skjoldbruskkjertelen.

Legemiddelet som ofte blir brukt i denne behandlingen er karbimazol. Personer som er i tidlig fase i svangerskapet eller av andre grunner ikke kan ta legemiddelet, kan bruke propyltiouracil. Du må ta tablettene daglig i mellom 12 til 18 måneder. Dosen kan bli redusert etter de første ukene av behandlingen.

Tyreostatika kan ha bivirkninger som utslett og redusert immunforsvar. Det er viktig å informere legen din hvis du får infeksjoner, spesielt sår hals eller feber.

Om du får sjenerende øyeproblemer på grunn av Graves’ sykdom, kan du behandles med kortison.

Noen med Graves´sykdom får også uregelmessig hjerterytme, kalt atrieflimmer. Dette er mer sannsynlig hos eldre mennesker. Arterieflimmer vil behandles med legemidler som skal forhindre blodpropp og beskytte mot hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Kirurgi

Tredje alternativ er operasjon. Behandlingen blir gjerne anbefalt til kvinner i andre trimester av svangerskapet, barn og personer med struma (en hevelse på halsen). Ved kirurgisk behandling må du ta legemidler i ca en uke i forkant for å forberede skjoldbruskkjertelen.

Kirurgen vil trolig fjerne mesteparten eller hele skjoldbruskkjertelen. Det gjør at du må tilføre hormoner i tablettform (Levaxin) resten av livet.

Under operasjonen er det en liten risiko for skade på nervene som styrer stemmebåndene. Omtrent 1 av 100 kan oppleve dette. Stemmen blir da forandret, men du vil få hjelp med talen av en logoped.

Det er også en sjanse for å skade biskjoldbruskkjertlene som bidrar til å regulere kroppens kalsiumnivå. Skjer dette  må du ta kalsiumtilskudd resten av livet. Det er heldigvis sjelden med denne type komplikasjoner (omtrent 2 av 100 med erfaren kirurg).

Kirurgi øker også faren for blødning eller infeksjon.

Prognose

De fleste får god hjelp av behandlingen, men noen trenger ny behandling etter en tid.

Velger du radioaktivt jod eller kirurgi, vil skjoldbruskkjertelen sannsynligvis bli slått ut og du vil trenge tilskudd med skjoldbruskkjertelhormon (Levaxin) livet ut.

Hvis du velger behandling med tyreostatika, er det gode sjanser for normalisering av skjoldbruskkjertelen i løpet av ett eller to år. Men omtrent halvparten vil fortsatt ha overaktiv skjoldbruskkjertel og må ofte velge en annen form for behandling.

Rundt 8 av 10 personer som får øyeproblemer som følge av Graves’ sykdom, opplever at problemene forsvinner etter behandling. Men hos noen kan det bli mer alvorlig, og da trenger de tettere oppfølging av øyelege på sykehus.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/graves-sykdom)