Hjerteposebetennelse (perikarditt)

Hva er hjerteposebetennelse (perikarditt)?

Hjertet ligger i en sekk som kalles perikard (hjerteposen). Hjerteposen bidrar til å beskytte hjertet. Den inneholder også en liten mengde væske som hjelper hjertet til å slå nesten uten friksjon.

Hvis hjerteposen blir betent, kalles det perikarditt. Det viktigste symptomet på denne betennelsen er brystsmerter.

Hjerteposebetennelse kan ofte behandles ganske enkelt, men hos noen få kan tilstanden bli mer alvorlig. Hvis det blir mye væske i hjerteposen, kan det være livstruende.

Det er ofte ikke mulig å si hva som har forårsaket hjerteposebetennelse, men det oppstår hyppigst etter en virusinfeksjon som en forkjølelse eller mageinfeksjon.

Hjerteposebetennelse kan også være forårsaket av tuberkulose eller andre typer bakterier eller soppinfeksjon. Men dette er sjeldne årsaker.

De fleste som blir rammet er mellom 20 og 50 år gamle.

Det er noen faktorer som øker risikoen for perikarditt, som for eksempel:

• Å være mann
• Et nylig hjerteinfarkt 
• Nylig gjennomgått hjertekirurgi 
• Kreftsykdom
• Under dialysebehandling for nyresykdom
• Autoimmun sykdom. Ved autoimmune sykdommer begynner kroppens immunsystem, som vanligvis beskytter oss mot infeksjon, å angripe noen av kroppens egne vev. Vanlige autoimmune sykdommer inkluderer reumatoid artritt (leddgikt) og inflammatoriske tarmsykdommer, som for eksempel Crohns sykdom.

Symptomer på hjerteposebetennelse (perikarditt)

Det viktigste symptomet på hjerteposebetennelse er smerter i midten av brystet. Hos mange brer smerten seg ut på begge sider og omfatter hele brystkassen.

Smerten kan enten være skarp eller mer som en pressende, verkende smerte. De fleste opplever at smerten blir verre når de legger seg ned og blir bedre når de sitter opp eller lener seg framover.

Du kan også få åndenød, feber og hoste, men dette er mindre vanlig.

Brystsmerter kan være et tegn på alvorlige problemer, inkludert hjerteinfarkt. Så det er viktig å gå til lege omgående hvis du har brystsmerter. Hvis du har alvorlige brystsmerter, eller hvis du tror du kan ha et hjerteinfarkt, bør du ringe 113 etter ambulanse.

Hvis legen din tror at du kan ha hjerteposebetennelse, vil hun spørre deg om symptomer, undersøke deg og lytte på brystet etter uvanlige lyder gjennom et stetoskop. Ved mistanke, henvises du til hjertespesialist raskt.

Hjertespesialisten vil ta blodprøver, røntgen av brystkassen (røntgen toraks) og et elektrokardiogram (EKG).

Hjerteposebetennelse er vanligvis ikke farlig, og betennelsen er ofte enkel å behandle, men noen ganger kan hjerteposen fylles med puss. Dette kalles purulent perikarditt. Purulent perikarditt er livstruende fordi den kan hindre hjertet i å slå ordentlig. Det krever umiddelbar behandling.

Purulent perikarditt er et tegn på alvorlig infeksjon. Legen vil trekke ut noe av væsken med en nål og sende det til analyse slik at du kan få korrekt behandling.

Behandling av hjerteposebetennelse (perikarditt)

Som oftest er det lett å behandle perikarditt. Men hvis væskeansamlingen i hjerteposen blir stor, kan tilstanden være farlig.

Behandlingen du trenger, avhenger av hva som forårsaket betennelsen i hjerteposen.

Du må kanskje bli på sykehuset til årsaken er funnet. Har du ingen komplikasjoner, som for eksempel feber eller væske i hjerteposen, kan du vanligvis dra hjem og bli behandlet som dagpasient.

Medisiner

Hovedbehandlingen for de fleste med perikarditt er legemidler som kalles betennelsesdempende legemidler for eksempel ibuprofen og naproxen. Du må nok ta disse i flere uker. I tillegg er det vanlig å gi kolkisin i noen måneder for å forebygge at betennelsen kommer tilbake.

Medisinene kan forårsake irritasjon i magesekken. Du kan derfor få forskrevet et legemiddel for å beskytte magen din mens du tar dem. Hvis brystsmertene er sterke, kan legen også forskrive et sterkere smertestillende middel.

Betennelsesdempende medisiner kan forverre Chrons sykdom og ulcerøs kolitt, og legen vil kanskje vurdere annen behandling for personer dette gjelder.

Hvis årsaken til hjerteposebetennelsen ikke er klar, eller hvis du ikke blir bedre innen to uker, kan legen forskrive sterkere antiinflammatoriske legemidler som inneholder kortison.

Legen vil også fraråde kraftig trening før man er sikker på at betennelsen er borte.

Dersom betennelsen i hjerteposen (perikarditt) kommer tilbake etter behandling, må du kanskje ta andre antiinflammatoriske legemidler i flere måneder. Mener legen at betennelsen kan være knyttet til et problem med immunforsvaret, kan du bli anbefalt legemidler som demper immunsystemet.

Kirurgi

Hvis medisinsk behandling ikke har gjort deg frisk, kan legen anbefale at du gjennomgår en operasjon kalt perikardektomi. Dette betyr at du fjerner en del av eller hele hjerteposen. Hjertet kan vanligvis fungere normalt uten den.

Har du puss i hjerteposen, må den tømmes. Du må da ta antibiotika dersom du har bakterieinfeksjon og betennelsesdempende medisiner for å redusere betennelsen i hjerteposen.

Prognose

De fleste med hjerteposebetennelse som er forårsaket av et virus, og som blir bedre med betennelsesdempende medisiner, trenger ikke noen langsiktig oppfølging.

Skyldes hjerteposebetennelsen andre årsaker, kan utsiktene være mer alvorlige. Dersom hjerteposebetennelse er forårsaket av tuberkulose eller annen bakteriell infeksjon, er komplikasjoner mer sannsynlige, og legen din vil sjekke deg regelmessig. Bakterinfeksjon i hjerteposen opptrer svært sjelden i Norge.

Mellom 15 og 30% kan få tilbakefall, og da må man oppsøke lege igjen (1).

1: 1: Klein A, Cremer P, Kontzias A, et al. Clinical burden and unmet need in recurrent pericarditis: a systematic literature review. Cardiol Rev. 2022 Mar-Apr 01;30(2):59-69.[Abstract][Full Text]

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.