Menstruasjon med store blødninger/menoragi


BMJ-logo

Kraftige menstruasjonsblødninger er sjelden tegn på alvorlig sykdom, men det kan være plagsomt. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Hva er en stor blødning?

Kraftige menstruasjonsblødninger kalles på fagspråket menoragi, og kan føre til slapphet, jern- og  blodmangel på grunn av blodtapet. Noen opplever også at det påvirker livskvaliteten, både sosialt og i arbeidslivet.  

Her er noen tegn som kan tyde på at du har unormalt store blødninger:

  • Du trenger ni eller flere tamponger eller bind på dagene med de kraftigste blødningene
  • Du må bruke både tampong og bind for å unngå gjennomblødning
  • Menstruasjonen varer mer enn seks dager
  • Du må stå opp om natten for å skifte bind eller tampong
  • Det kommer blodklumper
  • Det kommer blod på sengetøyet selv om du bruker bind og tampong
  • Du holder deg hjemme under menstruasjonen i frykt for uhell
  • Du føler deg sliten, spesielt under menstruasjonen. Dette kan bety at du har jern- og blodmangel, også kalt jernmangelanemi. Anemi oppstår når kroppen ikke klarer å lage nok røde blodlegemer til å veie opp for tapet du får ved blødningene. Hvis du har anemi og jernmangel kan du trenge tilskudd av jern. Det kan undersøkes med en blodprøve hos legen.

Menstruasjonsblødninger er ofte kraftige i korte perioder av gangen, for eksempel i puberteten eller i overgangsalderen. Er du i overgangsalderen og vet at menstruasjonen snart blir borte, kan du i samråd med lege se an situasjonen om du trenger behandling.

Årsaker

Hos mange kvinner finner man ingen spesiell årsak til kraftig menstruasjon. Likevel kan det være grunn til å sjekke seg hos legen dersom blødningsmønsteret forandrer seg. Det være seg blødninger etter sex, mellomblødninger eller plutselig kraftigere blødninger under menstruasjonen.

Du bør fortelle legen om du har andre plager i tillegg, som for eksempel smerter, vekttap, vektøkning og slapphet.

Man kan ha unormal blødning tidlig i svangerskapet, og noen kan ha blødning i forbindelse med svangerskap utenfor livmoren. Da vil man normalt ha smerter og oppfylling på en side ved gynekologisk undersøkelse. Legen vil vurdere om det er grunn til å ta en graviditetstest.

Blodprøver kan avdekke hormonforstyrrelser og anemi. Ved behov kan man gjøre ultralydundersøkelser eller målrettede undersøkelser som vevsprøve eller hysteroskopi.

Eksempler på medisinske tilstander som kan forårsake kraftig menstruasjoner er:

Uregelmessig menstruasjon (dysfunksjonelle uterinblødninger): Uregelmessig menstruasjon er vanlig, særlig hos jenter i puberteten og kvinner i overgangsalderen. Det skyldes hormonsvingninger.

Muskelknuter i livmoren (myomer): Myomer er vanlig hos kvinner fra 30-40 års alderen. Det er muskelknuter i livmoren som vanligvis ikke gir symptomer, men noen ganger gir de opphav til kraftige blødninger. En ultralydundersøkelse kan fastslå om du har livmorknuter.

Spontanabort: De fleste spontanaborter skjer før det har gått 12 uker. Vanligvis gir det blødning med smerter og klumper så de fleste skjønner selv at dette er en spontanabort. Hvis man er i tvil om man har abortert tidlig i svangerskapet, kan man måle HCG i blodet med to dagers mellomrom. Spontanabort med svært kraftig blødning kan føre til innleggelse på sykehus, men dette er sjelden. Ved blødning ut over tre dager bør man sjekke at aborten er komplett.

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS): Dersom du har PCOS kan du ha en ubalanse i hormonproduksjonen som påvirker menstruasjonene dine. Dette kan gi uregelmessige blødninger eller bortfall av menstruasjon.

Livmorbetennelse (sjelden): Man kan få infeksjon inne i livmoren etter en fødsel eller etter en spontanabort eller kirurgisk abort. Da blir man syk og får feber. Man kan i tillegg få underlivssmerter og blødninger. Ved mistanke om livmorbetennelse skal man søke legehjelp raskt.

Bekkeninfeksjon (sjelden): Bekkeninfeksjon er en annen infeksjon som vanligvis overføres gjennom sex. Det kan ramme både livmor, eggledere og eggstokker. Man føler seg syk og har underlivssmerter, unormal utflod og man kan også ha unormal blødning. Rask undersøkelse hos lege er nødvendig.

Andre sjeldne årsaker til kraftige blødninger kan være feil i levringsevnen i blodet. Dette kan være medfødt eller del av annen underliggende sykdom.

Dersom du får mellomblødninger eller dype smerter eller blødninger i forbindelse med sex, er det viktig at du oppsøker lege. Disse symptomene kan av og til tyde på mer alvorlige sykdommer.

Behandling

Det finnes flere gode behandlingsalternativer ved store menstruasjonsblødninger. Du og legen bør finne ut hva som passer best for deg. Dersom én behandling ikke fungerer, kan du forsøke en annen.

  • Traneksamsyre er et legemiddel som kan redusere blødningene. Rundt 6 av 10 kvinner får mindre blødninger. Studier har vist bedre livskvalitet ved bruk av dette middelet, men legemiddelet kan gi bivirkninger. Rundt en tredjedel blir kvalme og får leggkramper av traneksamsyre. Legemiddelet øker faren for blodpropp, og skal ikke gis til kvinner som fra før har økt blodpropprisiko.
  • Såkalte ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) kan være det beste valget hvis du har menstruasjonssmerter i tillegg.  Eksempler på NSAIDs er ibuprofen, diklofenak og naproksen. Omtrent halvparten sier de får mindre blødninger, og 7 av 10 oppgir mindre smerter. NSAIDs øker produksjonen av magesyre og kan irritere slimhinnen i magen, og bør derfor tas sammen med mat.
  • En hormonspiral frigjør hormonet progesteron i livmoren. Hormonspiralen er et prevensjonsmiddel, men den reduserer også blødninger hos de fleste. Hos noen kvinner opphører den fullstendig etter omtrent tolv måneder, men kan bli midlertidig kraftigere de første månedene etter innsetting. Spiralen kan også gi uregelmessige blødninger og mellomblødninger. Andre bivirkninger kan være oppblåsthet og ømme bryster.
  • P-piller inneholder to hormoner, både østrogen og progesteron. De kan fungere omtrent like godt som NSAIDs mot store blødninger. Du kan få lette bivirkninger som kvalme, hodepine og ømhet i brystene.
  • Minipiller og andre progesteronholdige piller brukes vanligvis ikke ved store menstruasjonsblødninger, men kan brukes hvis du har en svært kraftig eller langvarig blødning. Pillene kan i likhet med hormonspiralen hindre blødninger. Legen kan skrive ut disse for ti dager av gangen. Disse pillene kan også gjøre blødningene kraftigere. Mulige bivirkninger er hodepine, brystømhet, tretthet og oppblåsthet.

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling er sjelden hvis blødningene ikke er forårsaket av en bakenforliggende tilstand. Men ved svært kraftige blødninger der andre behandlinger ikke har hatt effekt, kan disse metodene være en løsning:   

  • Fjerning av slimhinnen i livmoren (endometriereduksjon) -  en operasjon der man fjerner slimhinnen i livmoren (utskrapning) kan redusere blødningene, og noen mister menstruasjonen helt. Rundt 2 av 10 kvinner må opereres på nytt fordi blødningene kommer tilbake. Operasjonen gjøres gjennom skjeden og livmorhalsen, og gir ingen arrdannelse. Det er usannsynlig at du kan bli gravid etter denne operasjonen, men du bør for sikkerhets skyld fortsette å bruke prevensjon.
  • Myomektomi - dersom du har livmorknuter, kan gynekologen utføre en myomektomi, det vil si en fjerning av knutene. Denne operasjonen kan utføres både gjennom buken og gjennom skjeden.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/gynekologi/menstruasjon-store-blodninger)